Fakta om emnet

Studiepoeng:
20
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Sigrid Hoveid
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
1 år

LBLHBUL219 Barns utvikling, lek og læring (Høst 2021–Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid.

Absolutte forkunnskaper

  • Bestått praksis i 1. studieår (gjelder kull 2020 og kull 2021)

  • Bestått emnet BULL1 Barns utvikling, lek og læring intro (gjelder kull 2021)

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om aktuelle teorier og forsking om barns utvikling, lek, læring og danning, og om sammenhengen mellom dem.

  • har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for barnehagepedagogisk arbeid

  • har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk

  • har kunnskap om barns medvirkning i lys av læring og danning

  • har kunnskap om barns ulike væremåter og uttrykksformer og egen rolle og påvirkning i barns mulighet til å uttrykke seg

  • har kunnskap om barns væremåter, læringslyst og danningsprosesser og hvordan dette har sammenheng med deres interesser, forutsetninger og livserfaringer

  • har kunnskap om barns forskjellige livsfaser deriblant overgang til barnehage, overganger innad i barnehagen og overgangen barnehage - skole/skolefritidsordning

  • har kunnskap om samiske perspektiver på barndom

  • har kunnskap om den offentlige barnehagedebatten

  • har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner

  • har innsikt i filosofiske og pedagogiske temaer og begreper, og kan benytte disse inn i en barnehagehagepedagogisk kontekst, gjennom refleksjon, kritisk tenkning og drøfting av pedagogisk praksis.

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, grunngi, samarbeide om og reflektere over pedagogisk arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forskning, og inkludere barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning i dette arbeidet

  • kan analysere og reflektere over barnehagens verdigrunnlag og spørsmål som gjelder mangfold

  • kan lede pedagogiske prosesser med barn og ansatte, og bidra til trivsel og glede i et trygt, og samtidig, utfordrende leke- og læringsmiljø

  • kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger kan kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

  • analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning

  • kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid i barnehagen

  • viser evne til å formidle fagkunnskap gjennom en akademisk skrivemåte

Generell kompetanse

Studenten

  • er bevisst sitt profesjonelle ansvar og kan reflektere rundt egne handlinger i lys av aktuelle pedagogiske teorier og forskning

  • kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger

  • kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barn uavhengig av alder, kjønnsidentitet, etnisitet, utseende, funksjonsevne, seksuell orientering, sosial, kulturell-, religiøs- eller livssynsbasert tilhørighet

  • kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling

  • kan formulere og formidle barnehagefaglig kunnskap muntlig og skriftlig

  • er bevisst på og kan reflektere kritisk over maktforhold som har innvirkning på pedagogisk praksis og egen rolle i disse

  • kan analysere og reflektere kritisk over egen profesjonsutøvelse i samspill med barn, personale og foresatte

Innhold

Kunnskapsområdet skal gi innsikt i pedagogisk kunnskap med en barnehagepedagogisk tilnærming. Det overordnede temaet for emne er profesjon, og kunnskapsområdet skal bidra til studenten sin danningsprosess gjennom evne til kritisk tenkning og etisk refleksjon rundt sin egen rolle som fremtidig barnehagelærer og leder.

Studenten skal tilegne seg kunnskap om forholdet mellom teori og praksis og få innsikt i vitenskapelig tenkemåte. Kunnskapsområdet skal gi forståelse og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne legge til rette for og lede lærings- og danningsprosesser med barn og ansatte. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på emner i lærerutdanningsfaget pedagogikk. Den generelle pedagogikken og den profesjonsrettede barnehagepedagogikken henter temaer, teorier og begreper fra tilstøtende vitenskapsfag som filosofi, didaktikk, psykologi, sosiologi og sosialantropologi. Mangfoldperspektiver og pedagogisk ledelse ligger til grunn i alle kunnskapsområder.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet legger opp til varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer med stor grad av samarbeid mellom studentene. Det er forventet at studentene arbeider mye selvstendig utenom forelesning og at de bruker arbeidsgruppene sine aktivt til å drøfte, diskutere, reflektere og utfordre tankesett og perspektiver.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 533 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

40 dagers praksis i en av HiØs partnerbarnehager, som ivaretar praksis i dette kunnskapsområdet sammen med kunnskapsområdene Språk, tekst og matematikk og Kunst, kultur og kreativitet, fordelt på 3. og 4. semester. 5 av disse dagene skal knyttes til tema overgang barnehage-skole. 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse. Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.

  2. Godkjent og bestått praksis

  3. Faglig skriftlig tekst som leveres digitalt i Canvas i Wordformat.

  4. Faglig muntlig fremføring.

Studenten vil få tilbakemelding fra faglærer om godkjent/ikke godkjent. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 1.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Ved ikke godkjent arbeidskrav, må studenten vente til neste gang emnet undervises for å gjennomføre og få godkjent arbeidskrav, og dermed kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Muntlig gruppeeksamen. Varighet ca. 45 minutter.

Hovedfokuset i vurderingen vil ligge på gruppeprestasjonen som helhet og vil vurderes ut fra følgende hovedkriterier:

  • Faglig innhold: Det vektlegges at gruppa svarer på oppgaven og at studentene viser profesjonsetisk bevissthet og respekt for barn, barnehageansatte, foreldre/foresatte og barnehagen som institusjon. Se også emnets læringsutbyttebeskrivelser.

  • Samarbeid: Det vektlegges hvorvidt gruppa fremstår som en helhet, at alles bidrag synliggjøres og på hvilke måter gruppa klarer å «gjøre hverandre gode».

  • Muntlig formidling: Det vektlegges at gruppa mestrer å formidle sine faglige bidrag muntlig, på en måte som synliggjør koblingen mellom teori og praksis og egen refleksjon.

  • Selvstendighet: Det vektlegges at gruppa viser selvstendighet gjennom kritisk refleksjon og kritisk tenkning. Studentenes stemmer som fremtidige profesjonsutøvere må synliggjøres gjennom formidling av faglige og profesjonsetiske vurderinger og begrunnelser for disse.

Eksamen vurderes i gruppe, men det gis individuelle karakterer etter karakterregel A-F. Muligheten til å differensiere karakter mellom kandidatene skal kun brukes der det er så markant forskjell i faglig prestasjon mellom gruppemedlemmene at prestasjonen til én deltager bidrar til at hele gruppas vurdering går ned en karakter eller mer. Hvis dette blir tilfelle skal sensor kunne gi kandidatene ulik karakter fremfor at hele gruppa skal trekkes ned.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Studenter som ikke består eller ikke tar gruppeeksamen til ordinær tid, kan ta ny/utsatt gruppeeksamen først året etter i ny eksamensgruppe.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering. Resultatene behandles av studieleder, emneansvarlig og faglærere.

Resultatene behandles av:

  • trinnleder på trinnledermøte
  • av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 10. juni 2021.

Andenæs, A. (2012): Hvilket barn? Om barn, barndom og barnehage. Nordisk barnehageforskning, 5 (1): 1-14.

Arnesen, A. (2012). Perspektiver i barnehagefaglige praksiser- en innledning. I Arnesen (red.) Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser (s.19 – 32). Oslo: Universitetsforlaget (13 sider)

Askland, L. (2015). Rom for jenter og gutter. I Askland, L. Større rom for jenter og gutter. Å utvikle en kjønnssensitiv pedagogikk i barnehagen (s.10 – 35). Kommuneforlaget (25 sider)

Bae, B. (2018). Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange kanter. Bergen: Fagbokforlaget. (200 sider)

Borchgrevink, T. & Brochmann, G. (2008). Mangfold uten grenser. Samtiden, 117(3), s. 22-31.

Bølgan, N.B. (2018). Digital dømmekraft. I Bølgan, N.B. Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. (s.79 – 93). Oslo: Fagbokforlaget (14 sider)

Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2009). Fra kvalitet til meningsskaping. Morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 2, 4 og 5) (103 sider)

Dingstad, P. (2018). Makt og medvirkning – en problematisering I Wolf, K. D. og Svenning, S.B. (red). Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen (s.101 – 122). Oslo: Universitetsforlaget (11 sider)

Doseth, M. (2013). Å fremme danning. Hvilken form for praktisk kunnskap kreves? I Steinsholt, K. og Øksnes, M. (red.). Danning i barnehagen. Perspektiver og muligheter. Cappelen Damm Akademisk. (s. 150 – 168) (18 sider).

Døving, C. A. (2019). Antirasistisk kreativitet- Om ZombieLars, third culture kids og empatisk antirasisme. Nytt Norsk Tidsskrift, 36(4), s. 333-343. [10 sider]

Eik, L.T., Steinnes, G.S. & Ødegård, E. (2015). Barnehagelæreres profesjonslæring. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 2 og 7) (54 sider)

Elle, Ø. og Røe Nyhus, M. (red.) (2021). Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna (0-3 år). Bergen: Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler

Fønnebø, B., Johnsen-Swart, A.L. og Jernberg, U. (red.) (2021). Samiske stemmer i barnehagen. Cappelen Damm (264 sider)

Hogsnes, H.D. (Red.) (2019). Barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Bergen: Fagbokforlaget (160 sider)

Johannesen, N. & Sandvik, N. (2008). Små barn og medvirkning. Noen perspektiver. Cappelen Akademisk Forlag. (100 sider)

Kolle, T., Larsen, A.S. & Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjon til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget. (129 sider)

Løkken, G. (2004) Toddlerkultur. Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Cappelen Akademisk Forlag. 7 opplag 2015. (160 sider)

Molander, A. og Terum, L. I. (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler

Sandvik, N. (red) (2016). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 4, 6 og 7) (66 sider)

Skreland, L. L. (2015). Regler i barnehagen – en demokratisk blindflekk? (s.85 – 98). I Jansen, K. E., Kaurel, J. og Pålerud, T. (red). Demokratiske praksiser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget (13 sider)

Åmot, I. (2018). Barnehagens spesialpedagogiske virksomhet. Om bruk av grupper i en inkluderende praksis. I S. Østrem (red.), Barnehagen som institusjon (s. 124-142). Oslo: Cappelen Damm (20 sider)

Anbefalt litteratur

Fodstad, C.D. (red.), Glaser, V. (red.) og Sæther, M. (red.). (2021). Lekens frie vilkår. Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 2 og 6) (35 sider)

Kristoffersen, A. E., & Simonsen, E. (2013). Et løfte om inkludering: Barnehagens rammer for samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn i barnehagen. Tidsskrift for Nordisk Barnehageforskning, 6 https://doi.org/10.7577/nbf.341

Nutti, Y.J. og Joks, S. (2018): En barnehages praktiske engasjement former stedets karakter. I Myrstad, A., Sverdrup, T. og Helgesen, M.B. (red.). Barn skaper sted. Sted skaper barn. Bergen: Fagbokforlaget (s.189 – 201) (12 sider)

Reimers, E., Bengtsson, J. & Hellman, A. (2021). Innledning – förskolan som produckt och producent av normer i förskolan.. I Reimers, E., Bengtsson, J. & Hellman, A. (red.). Gleerups (s.9 – 28) (19 sider)

Seland, M.: «Nei, jeg vil ikke» Hvordan forstå barns motstand i barnehagen som en del av deres danning til demokratiet? (2013). I Greve, A., Mørreaunet, Winger, N (red.). Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.163 – 174) (11 sider)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 29. nov. 2021 19:21:49