Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Kari-Mette Rudolph
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LSBV314 Småbarnsstudier (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Valgfritt fordypningsemne i Barnehagelærerutdanningen, både heltid og deltid.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksis i 2. studieår.

Undervisningssemester

Barnehagelærerutdanningen, heltid: 5. semester (høst). Barnehagelærerutdanningen, deltid: 7. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten har fordypet kunnskap om

  • ulike etiske og estetiske perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser, med utgangspunkt i krysningspunktet mellom barn som medskapere i barnehagen og det pedagogiske ansvar
  • ulike relasjonelle perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser, med utgangspunkt i ulike bevegelige relasjoner mellom subjekter (barn og voksne), materialiteter, (møbler, leker, redskaper etc.) og diskurser
  • ulike politiske perspektiver på de yngste barna i barnehage og samfunn, med utgangspunkt i krysningspunktet mellom dagens utdanningspolitikk og barns rettigheter

Ferdigheter

Studenten kan

  • drøfte og håndtere barns medskapende uttrykk samtidig som det pedagogiske ansvaret ivaretas
  • håndtere sammenvevde og bevegelige relasjoner mellom subjekter, materialiteter og diskurser
  • drøfte og forholde seg kritisk til ulike diskurser om små barn, barnehage og barnehagepolitikk

Generell kompetanse

Studenten

  • respekterer små barns integritet og verdighet
  • forholder seg adekvat til småbarnas uttrykk og lar disse gi avtrykk i pedagogiske prosesser
  • reflekterer kritisk og etisk over relasjoner mellom barn, voksne, materialiteter og diskurser
  • bidrar til kritiske og etiske diskusjoner om barns plass i barnehage og samfunn

Innhold

Emnet er delt inn i tre temaområder:

  • Etiske og estetiske perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser: uttrykk, inntrykk og avtrykk
  • Relasjonelle perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser: subjektiviteter, materialiteter og diskurser 
  • Kritiske og politiske perspektiver på de yngste barna i barnehage og samfunn: rettigheter, rettferdigheter og reguleringer

Undervisnings- og læringsformer

I emnet skal studenter og faglærere sammen skape ny kunnskap relatert til pedagogisk arbeid blant små barn i barnehagen. Arbeidet tar utgangspunkt i student- og lærerdefinerte problemstillinger innenfor de ulike temaene. Seminarrommet defineres som ett av mange åsteder for refleksjon, diskusjon og kunnskapsutvikling. Problemstillingene belyses og granskes på ulike måter og tradisjonell undervisning skal utfordres. Kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere både av faglig og administrativ art vil foregå via Canvas. Veiledning og arbeid i grupper. Hver studentgruppe får inntil to veiledninger knyttet til produksjon av en gruppefagtekst (se arbeidskrav). Hver studentgruppe danner et team som, med veiledning fra faglærere, skal ta ansvar for å planlegge, promotere, gjennomføre og evaluere læringsprosessene for medstudenter og faglærere i et studentledet seminar.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 800 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 dagers praksis i en av HiØs parnterbarnehager.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Bestått praksis

  2. Produksjon av en skriftlig fagtekst skrevet i gruppe. Omfang 7-10 sider, skrifttype Times New Roman, str. 12, linjeavstand 1 ½

  3. Deltakelse i team som skal ta medansvar for profesjonsrelevante læringsprosesser, der medstudenter og lærere involveres. Læringsprosessene blir organisert i studentledete temabaserte seminarer og innebærer bruk av digitale verktøy.

  4. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse. Ved tilstedeværelse under 70% må hele studiet tas på nytt neste studieår.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 4. 

Ved ikke godkjent arbeidskrav, må studenten vente til neste gang emnet undervises for å gjennomføre og få godkjent arbeidskrav, og dermed kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen 

Den muntlige eksamen består i en presentasjon (varighet ca. 10 minutter), med utgangspunkt i skriftlig gruppefagtekst (se arbeidskrav). Deretter skal kandidaten delta i en faglig samtale med sensorene (intern og ekstern). Tidsrammen for hele eksamen er ca. 30 minutter.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Kandidater som ikke består eksamen kan tidligst fremstille seg til eksamen ved neste ordinære gjennomføring.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Arbeidet i hvert tema som er behandlet i de studentledete seminarene evalueres av studenter og lærere i fellesskap

  • Sluttevaluering

Resultatene behandles av fagansvarlig og studieleder, og danner utgangspunkt for det videre arbeidet av emnet.

Litteratur

Litteraturliste sist oppdatert 2. juni 2021

Abrahamsen, Gerd (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget.

Bae, Berit (Red.) (2011). Medvirkning i barnehagen – potensialer i det uforutsette Fagbokforlaget. Kap.1-4.

Bigum, Harald (2019). Tilvenningsrasjonaliteter. I L. Johansson & A. M. Otterstad (Red.), Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft. Posthumane teorier i barnehagen. (s.61-72) Universitetsforlaget.

Birkeland, Johanna (2021). Primærkontaktsystemet i den flerkulturelle barnehagen. I S. Bøyum & H.C. Hofslundsengen (Red.), Barnehagelærerrollen. Mangfold, mestring og likeverd (s. 101-116). Universitetsforlaget.

Dahlberg, Gunilla, Olsson, Liselott og Theorell, Ebba (2013). Det Magiska Språket – små barns relationer till språket, läsande och skrivande i en globaliserad värld. Resultatdialog 2013 Vitenskapsrådets rapportserie 4. (s.59-79).

Elle, Øystein og Nyhus, Mette (Red.) (2021). Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna (0-3 år). Fagbokforlaget. (Utvalgte kapitler)

Giæver, Katrine (2018). Språklig samhandling med de yngste barna i barnehagen- et pedagogisk perspektiv. I T. Lafton & A.M. Otterstad (Red.), Barnehagepedagogiske linjeskift (s.107-120). Fagbokforlaget.

Glaser, Vibeke (2011). Barns behov – forstått og definert av hvem? I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s.51-58). Universitetsforlaget.

Greve, Anne (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 2(2), 91-98. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.348

Hansson, Hege (2015). En barnehage til begjær. Fagbokforlaget. (Utvalgte kapitler)

Hovik, Lise og Nagel, Lisa (Red.) (2017). Deltakelse og interaktivitet i scenekunst for barn. Fagbokforlaget. (Utvalgte kapitler)

Johannesen, Nina (2013). Tvil som drivkraft. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 6(6), 1-17. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.592

Larsen, Ann Sofi (2014). Potensialer i ubestemmelige øyeblikk. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning. 8, 1-13. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.888

Larsen, Gro (2019). Kroppsrytmer, tung, tung, lett. I L. Johansson og A. M. Otterstad (Red.), Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft. Posthumane teorier i barnehagen (s. 91-100). Universitetsforlaget.

Nilsen, Malin (2018). Nettbrett og de yngste barna i barnehagen. I I. P. Samuelsson & A. Johnsson (Red.), Barnehagens yngste barn. Perspektiver på omsorg, læring og lek (s.160-172). Fagbokforlaget.

Nyhus, Mette Røe (2013). "Ventebølger" – En bok om de yngste barna i barnehagen; med venting som omdreiningspunkt. Fagbokforlaget.

Nyhus, Mette Røe (2018). Produksjoner av medvirkning. Materielle møter i småbarnspedagogiske praksiser. I K.D. Wolf & S.B. Svenning (Red.), Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen (s.125-140). Universitetsforlaget.

Os, Ellen og Eide, Brit J. (2013). Småbarn og fellesskap i samlingsstunder og under måltid. I A. Greve, S. Mørreaunet & N. Winger (Red.), Ytringer om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen (s.209-226). Universitetsforlaget.

Otterstad, Ann Merete (2018). Kritiske perspektiver og barnehagepedagogikk(er). I T. Lafton & A.M. Otterstad (Red.), Barnehagepedagogiske linjeskift (s.247-266). Fagbokforlaget.

Rossholt, Nina (2010). Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education, 30, 102-115. Hentet fra https://www.idunn.no/np/2010/02/art03

Rudolph, Kari-Mette (2015) Tilvenning En teoretisk og empirisk utforsking av fenomenet tilvenning i barnehagen. (Mastergradsavhandling, Høyskolen i Oslo og Akershus). Hentet fra http://hdl.handle.net/10642/2726

Sandvik, Ninni (2014). Når gode intensjoner spenner ben på praksis. I G. Afdal, Å. Røtning & E. Schjetne (Red.), Empiriske etikk i pedagogiske praksiser. Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon (s.52-69). Cappelen Damm.

Sandvik, Ninni (Red.) (2016). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner – læring møter filosofi. Fagbokforlaget. Kap.1 og 3.

Sennerud, Hege C. (2018). Invitere inn. Etikk som førstefilosofi i barnehagen. (Mastergradsavhandling, Høgskolen i Østfold). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2503866  

Skjerdal, Lena og Engsæter, Mari (2021). «Det gjør godt i hjarta» Å møte dei minste med musikk. I S. Bøyum & H.C. Hofslundsengen (Red.), Barnehagelærerrollen. Mangfold, mestring og likeverd (s. 15-31). Universitetsforlaget.

Stordal, Gjertrud (2015). Er kjønn noe man er, blir eller gjør? Om ulike tilnærminger til barn og kjønn. I K. Emilsen (Red.), Likestilling og likeverd i barnehagen (s. 71-85). Fagbokforlaget.

Strand, Johanna (2018). Pendler i bevegelse. I I. P. Samuelsson, I. & A. Johnsson (Red.), Barnehagens yngste barn. Perspektiver på omsorg, læring og lek (s.135-146). Fagbokforlaget.

Ulla, Bente (2011). Omsorgens omfattende områder – kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I A.M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (Red.), Barnehagepedagogiske diskurser (s. 70-83). Universitetsforlaget.

Ulla, Bente (2014). Auget som arrangement – om blikk, makt og skjønn i profesjonsutøvingen til barnehagelæraren. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 8, 1-16. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.774

Wiklund, Calla, Petrusson-Nahlin, Ingela og Schönbäck Hedda (2011). Språkande som vägvisare i förskolan. Pedagogers språkbruk - en genuspedagogisk fräga om hur vi gør skillnad gennom vårt språkliga bemötande. I H.L. Taguchi, L. Bodin & K. Ohrlander (Red.), En rosa pedagogikk - jämställdhetspedagogiska utmaningar (s.90 – 112). Liber.

Wolf, Kristin (2015). Oppfordringer til små barns lekende samspill i barnehagen. Personalets medvirkning og omgivelsenes muligheter. Barn, 33 (1). Hentet fra https://doi.org/10.5324/barn.v33i1.3435

Selvvalgt litteratur: 350 sider

Tilleggslitteratur/Litteratur til inspirasjon (ikke obligatorisk):

Bjørnestad, Elisabeth & Samuelsson, Ingrid Pramling (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/rapport-hva-betyr-livet-i-barnehagen-for.html?id=681150

Eide, Brit J og Winger, Nina (2018) «…være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil»? Medvirkningens kår i dagens barnehage. I K.D. Wolf & S.B. Svenning (Red.), (s.27-42). Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2019). Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv- et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppen om barnehagelærerrollen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/barnehagelarerrollen-i-et-profesjonsperspektiv--et-kunnskapsgrunnlag/id2621274/

Månsson, Annika (2011). Becoming a Preschool Child: Subjectificationin Toddlers During Their Introduction to Preschool, from a Gender Perspective. International Journal of Early Childhood, 43 (1), 7-22. Hentet fra https://link.springer.com/article/10.1007/s13158-010-0022-6

Rossholt, Nina (2012). Food as Touch/Touching the Food: The body in-place and out-of-place in preschool. Educational Philosophy and Theory, 44 (3), 323-334. Hentet fra https://doi.org/10.1111/j.1469-5812.2010.00677.x

Waterhouse, Ann-Hege Lorvik (2013). I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Fagbokforlaget.

Wolf, Eide & Winger (2019) Alt henger sammen-Hverdagslogistikk og små barns muligheter for tilhørighet i barnehagen. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 18, 1-15. Hentet fra https://doi.org/10.7577/nbf.2688

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 4. des. 2021 14:23:58