Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Kari-Mette Rudolph
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LBLDLSU13 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid.

Absolutte forkunnskaper

  • Bestått praksis i 1., 2. og 3. studieår.

  • Bestått emnene LBLDBUL116 (BULL1) og LBLDBUL219 (BULL2)

Undervisningssemester

8. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om

  • barnehagens historie, kultur og egenart, lover, styringsdokumenter og internasjonale konvensjoner

  • relevant forskning, metoder og verktøy som grunnlag for ledelses- og utviklingsarbeid

  • ledelse og veiledning av mennesker med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger

  • makt, medvirkning, mangfold og likeverd i demokratiske prosesser i barnehagen

  • samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personale

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • vise selvstendighet i å lede veilednings- og samarbeidsprosesser i utviklingsarbeid og pedagogisk arbeid med barn, personale og foresatte

  • anvende relevant profesjonsforsking i utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen

  • selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid

  • ta i bruk egnede metoder og verktøy i arbeidet med utviklings- og læringsprosesser

  • reflektere over egen og barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av barnehagelærerrollen og med profesjonsetikk

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan lede pedagogisk arbeid og ta beslutninger som fører til utvikling av barnehagens praksis

  • har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med barn, foresatte og personale

  • kan være i konstruktiv dialog med hjemmet og eksterne samarbeidspartnere

  • kan se hvordan strukturelle og kulturelle forhold legger rammer for ledelse og utviklingsarbeid

  • kan identifisere områder som krever utviklingsarbeid og kan vurdere hvilke ledelseshandlinger som er nødvendige for å realisere en ønsket utvikling

Tekst i kursiv vil ha særlig fokus i praksis.

Innhold

Emnet er delt inn i tre hoveddeler.

Del 1: Ledelse

Makt og politikk

  • Barnehagepolitikk i et historisk-, samtids- og framtidsperspektiv

  • Barnehagelæreren som politisk aktør

  • Makt og kommunikasjon

  • Barnehagen som organisasjon, organisasjonsutvikling, organisasjonskultur, internasjonale perspektiver på barnehagen

Barnehagelæreren som leder

  • Lederen i en lærende organisasjon

  • Ledelse av det faglige innholdet

  • Leder som veileder og rollemodell

  • Ledelse av kooperative læringsprosesser

  • Profesjonsutøvelse, ansvar og yrkesetiske forpliktelser

  • Pedagogisk ledelse i et profesjonsperspektiv

  • Den skrivende barnehagelæreren

Del 2: Samarbeid 

Samarbeid i barnehagen

  • Personalsamarbeid og personalledelse

  • Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning

  • Kompetanseutvikling, veiledning og læring

  • Kooperative læringsprosesser

Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere

  • Barnevern, Pedagogisk Psykologisk tjeneste, Helsevern for barn og unge

  • Grunnskolen

  • Oppvekst-seksjonen i kommunen 

Del 3: Endrings- og utviklingsarbeid

  • Pedagogisk dokumentasjon

  • Kooperative læringsprosesser

  • Utviklingsprosjekter som arbeidsform

  • Didaktiske tilnærminger til utviklingsarbeid

Undervisnings- og læringsformer

Læringsaktivitetene vil variere og veksle mellom å ivareta individuelle og kollektive læringsprosesser gjennom

  • forelesninger

  • gruppearbeid

  • studentpresentasjoner/framlegg og erfaringslæring

  • skriftlige innleveringer/produksjon av egne tekster

  • veiledning i grupper

  • muntlige, skriftlige og digitale kommunikasjonsformer

  • selvstudium

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 dagers praksis i en av HiØs partnerbarnehager.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse. Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår

  2. Gjennomført og bestått praksis

  3. Gjennomføre et utviklingsprosjekt i gruppe. Individuell godkjenning.

  4. Godkjent individuell fagtekst

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke er godkjent, får studenten en mulighet til å rette opp dette. Unntak er arbeidskrav nr. 1.

Ved ikke godkjent arbeidskrav, må studenten vente til neste gang emnet undervises for å gjennomføre og få godkjent arbeidskrav, og dermed kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Presentasjon av utviklingsprosjekt i gruppe; varighet ca. 45 minutter.

Kandidatene skal presentere og reflektere kritisk over det gjennomførte utviklingsarbeidet i barnehagen. Fokus på presentasjonen skal være på ledelse. Kandidatene kan bli stilt spørsmål fra alle læringsmål i emnet. Det gis en samlet karakter for gruppen.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Studenter som ikke har bestått eksamen kan presenteres på nytt i samme gruppe. Eksamen gjennomføres med de samme gruppene som for arbeidskrav 3 (gjennomføre et utviklingsprosjekt). Dersom en student ikke går opp til planlagt eksamen med sin gruppe, må arbeidskrav 3 tas på nytt neste gang emnet går med ny eksamensgruppe for å kunne fremstille seg til eksamen.

Studenter som ønsker å forbedre bestått karakter må ta emnet på nytt med nytt prosjekt (arbeidskrav) i ny gruppe.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering.

Resultatene behandles av

  • trinnleder på trinnledermøte

  • av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 2. desember 2021.

*= canvas, ** = bok

----------------------------------------------

** Larsen, A.s., Luthen, G. & Ulla B. (Red). Tillit, tenkning og trøbbel. Cappelen Damm. (Kap.2, 3, 6, 9)

*Bergersen, A., Nornes-Nymark, M., Finreite, H. (2021). «Vi blander alt sammen» - barnehagelærerstudenters forståelse av begrepet pedagogisk ledelse. I Sigrid Bøyum og Hilde Christine Hofslundsengen (red.). Barnehagelærerrollen. Mangfold, mestring og likeverd. (s.187-204). Universitetsforlaget.

**Blaafalk, H., Solheim, M. & Aaserud, G. (2017). Barnehagelæreren som politisk aktør. Fagbokforlaget. (Kap.1, 4 og 11)

*Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget. (Kap.2 og 3).

*Børhaug, K. & Moen, K.H. (2014). Politisk administrative rammer for barnehageledelse. Universitetsforlaget. (Kap5).

Børhaug, K. og Lotsberg D.Ø. (2014). Fra kollegafellesskap til ledelseshierarki? De pedagogiske lederne i barnehagens ledelsesprosess. Nordisk barnehageforskning, 7(13), 1-17 DOI: https://doi.org/10.7577/nbf.628

*Crisostomo, Anita Tvedt (2019). Bærekraftige barnehagepraksiser – eksperimenterende posthumane utforskninger. I Lotta Johansson og Ann Merete Otterstad (red.) Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft. Posthumane teorier i barnehagen. Universitetsforlaget.

*Eik, L.T., Steinnes, G.S. og Ødegård, E. (2020). Fra intensjon til handling i barnehagen. Dilemmaer som omdreiningspunkt for kompetansebygging. Fagbokforlaget. (Kap.1 og 6)

**Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid. (2 utg.) Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Universitetsforlaget. (Kap.5, 6, 7 og 8).

*Lundestad, M., Hannevig, Lise og Skogen, E. (2020): Pedagogisk leder i barnehagen. Samhandling, organisering og dialog. Fagbokforlaget. (Kap.1)

*Hogsnes, H. D (2019). Barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Samarbeid for sammenheng. Fagbokforlaget. (Kap.4 og 5)

*Hognestad, K. & Bøe, M. (2017b). Skygging som metode i lederutvikling i praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen I: L. Frers, K. Hognestad & M. Bøe (Red.) Metode mellom forskning og læring. Refleksjon i praksis (s. 59-75). Cappelen Akademisk.

*Hwang, P. og Nilsson B. (2015). Gruppepsykologi. En innføring i gruppepsykologiske prosesser i barnehage, skole og fritid. Fagbokforlaget. (Kap.3 og 11)

*Jæger, H. og Sandvik, M. (2019). Barnehagens digitale univers. I H. Jæger, M. Sandvik og A-H. L. Waterhouse (Red). Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter (s.11-26). Cappelen Damm Akademisk.

Knaben, Å. D & Abrahamsen, G. (2021). Mannlige pedagogiske lederes syn på sin profesjonelle identitet og yrkesrolle i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2(105), s.118-130, DOI: .18261/issn.1504-2987-2021-02-02

**Tora Korsvold (2016). Perspektiver på barndommens historie. Fagbokforlaget. (Utvalgte kapitler)

*Lafton, T. (2019). Å lede digitale danningsprosesser i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M. og Waterhouse A-H. L. (Red). Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter (s.31-45). Cappelen Damm Akademisk.

*Lauvås, P., Lycke, K.H. & Handal, G. (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Cappelen Damm. (Kap.2 og 11)

*Larsen, A.K. og Slåtten, M.V. (2020). Nye tider. Nye barnehageorganisasjoner. Fagbokforlaget. (Kap. 5)

Larsen, A.K. og Slåtten, M.V. (2017). Jeg er en sånn hverdagspedagog. Barnehagestyrerens profesjonelle handlingsrom for å styrke barnehagelæreres anvendelse av fagspråk. Nordisk Barnehageforskning, 4(8), 1-18.
https://hdl.handle.net/10642/5413 

**Lundestad, M. (2012). Barnehagen som arbeidsplass. Å vare som pedagog og leder. Fagbokforlaget. (Kap. 1, 4, 6 og 9)

**Myran, M. K. (2021). Foreldresamtalen. Kommunikasjon og relasjon mellom hjem og barnehage. Cappelen Damm Akademisk

*Nilsen, H. F. (2022). Demokratisk medborgerskap: Et republikansk perspektiv. I Håvard Friis Nilsen (red), Myndig medborgerskap: Demokrati i lærerutdanningen. Universitetsforlaget.

*Otterstad, A.M. (2018). Kritiske perspektiver og barnehagepedagogikk(er). I T. Lafton & A.M. Otterstad (red.) Barnehagepedagogiske linjeskift. Fagbokforlaget.

*Pettersvold, M. og Østrem, S. (2018). Profesjonell uro. Barnehagelæreres ansvar, integritet og motstand. Fagbokforlaget. (Kap.10 og 12).

*Pettersvold, M. og Østrem, S. (2018). Problembarna og programinvasjon. I M. Pettersvold og S. Østrem (Red.) Problembarna. Manualer og metoder i barnehage, skole og barnevern. Cappelen Damm.

*Sandvik, N. (red). (2016). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner - læring møter filosofi. Fagbokforlaget. (Kap.1)

**Steinsholt, K. og Ness, S.A. (2016). Motstrøms. Åpninger i retning av en levende pedagogikk. Fagbokforlaget. (Kap.2, 6 og 7)

*Thoresen, I. T & Aukland, S. (2020). Eldst i barnehagen og yngst i skolen – om lek, læring og overganger. Cappelen Damm. (Kap.3 og 4)

**Østrem, S. (red.) (2018). Barnehagen som samfunnsinstitusjon. Cappelen Akademisk. (Kap. 1, 2, 6, 8, 9 og 10)

Wolf, K. D. (2019). Samarbeid i barnehagen –«Like barn leker best»? Perspektiver på samarbeid fra foreldre med ulik bakgrunn. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 103(nr), 172-183 (12 s) DOI:
https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2019-02-03-04

Inspirasjoner til videre lesninger:

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 4. des. 2021 15:22:19