Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Kari-Mette Rudolph
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LBLHLSU13 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksis i 2. studieår.

Bestått emnene LBLHBUL116 (BULL1) og LBLHBUL219 (BULL2).

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om:

  • barnehagens historie, kultur og egenart, lover, styringsdokumenter og internasjonale konvensjoner

  • relevant forsking, metoder og verktøy som grunnlag for ledelses- og utviklingsarbeid

  • medvirkning, mangfold og likeverd i demokratiske prosesser i barnehagen

  • samarbeid med interne og eksterne aktører

  • kooperative læringsprosesser

Ferdigheter

Kandidaten kan:

  • vise selvstendighet i å lede veilednings- og samarbeidsprosesser i utviklingsarbeid og pedagogisk arbeid med barn, personale og foresatte

  • anvende relevant profesjonsforsking i utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen

  • selvstendig, og i samarbeid med andre, planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid

  • ta i bruk egnede metoder og verktøy i arbeidet med utviklings- og læringsprosesser

  • reflektere over egen og barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av barnehagelærerrollen og med profesjonsetikk

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan lede og ta ansvar for pedagogisk arbeid

  • har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med barn, foresatte og personale

  • kan reflektere over hvordan strukturelle og kulturelle forhold legger rammer for ledelse og utviklingsarbeid

  • kan identifisere områder som krever utviklingsarbeid og kan vurdere hvilke ledelseshandlinger som er nødvendige for å realisere en ønsket utvikling

Innhold

Emnet er delt inn i tre hoveddeler.

Del 1: Ledelse

Makt og politikk

  • Barnehagepolitikk i et historisk-, samtids- og framtidsperspektiv

  • Barnehagelæreren som politisk aktør

  • Makt og kommunikasjon

  • Barnehagen som organisasjon, organisasjonsutvikling, organisasjonskultur, internasjonale perspektiver på barnehagen

Barnehagelæreren som leder

  • Lederen i en lærende organisasjon

  • Ledelse av det faglige innholdet

  • Leder som veileder og rollemodell

  • Ledelse av kooperative læringsprosesser

  • Profesjonsutøvelse, ansvar og yrkesetiske forpliktelser

  • Pedagogisk ledelse i et profesjonsperspektiv

  • Den skrivende barnehagelæreren

Del 2: Samarbeid

Samarbeid i barnehagen

  • Personalsamarbeid og personalledelse

  • Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning

  • Kompetanseutvikling, veiledning og læring

  • Kooperative læringsprosesser

Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere

  • Barnevern, Pedagogisk Psykologisk tjeneste, Helsevern for barn og unge

  • Grunnskolen

  • Oppvekst seksjonen i kommunen 

Del 3: Endrings- og utviklingsarbeid

  • Pedagogisk dokumentasjon

  • Kooperative læringsprosesser

  • Utviklingsprosjekter som arbeidsform

  • Didaktiske tilnærminger til utviklingsarbeid

Undervisnings- og læringsformer

Læringsaktivitetene vil variere og veksle mellom å ivareta individuelle og kollektive læringsprosesser gjennom:

  • forelesninger

  • gruppearbeid

  • studentpresentasjoner/framlegg og erfaringslæring

  • skriftlige innleveringer/produksjon av egne tekster

  • veiledning i grupper

  • muntlige, skriftlige og digitale kommunikasjonsformer

  • selvstudium

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

10 dagers praksis i en av HiØs partnerbarnehager.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse.Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.

  2. Gjennomføre et utviklingsprosjekt i gruppe. Dette godkjennes individuelt.

  3. Gjennomført og bestått praksis

  4. Godkjent individuell fagtekst

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 1 og 2.

Ved ikke godkjent arbeidskrav, må studenten vente til neste gang emnet undervises for å gjennomføre og få godkjent arbeidskrav, og dermed kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Presentasjon av utviklingsprosjekt i gruppe; varighet ca. 45 minutter

Kandidatene skal presentere og reflektere kritisk over det gjennomførte utviklingsarbeidet i barnehagen. Fokus på presentasjonen skal være på ledelse. Kandidatene kan bli stilt spørsmål fra alle læringsmål i emnet. Det gis en samlet karakter for gruppen.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

En intern og en ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Studenter som ikke har bestått eksamen kan presenteres på nytt i samme gruppe. Eksamen gjennomføres med de samme gruppene som for arbeidskrav 2 (gjennomføre et utviklingsprosjekt). Dersom en student ikke går opp til planlagt eksamen med sin gruppe, må arbeidskrav 2 tas på nytt neste gang emnet går med ny eksamensgruppe for å kunne fremstille seg til eksamen.

Studenter som ønsker å forbedre bestått karakter må ta emnet på nytt med nytt prosjekt (arbeidskrav) i ny gruppe.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres pfortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering.

Resultatene behandles av

  • trinnleder på trinnledermøte

  • av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 2. desember 2021.

*= canvas, ** = bok

----------------------------------------------

** Larsen, A.s., Luthen, G. & Ulla B. (Red). Tillit, tenkning og trøbbel. Cappelen Damm. (Kap.2, 3, 6, 9)

*Bergersen, A., Nornes-Nymark, M., Finreite, H. (2021). «Vi blander alt sammen» - barnehagelærerstudenters forståelse av begrepet pedagogisk ledelse. I Sigrid Bøyum og Hilde Christine Hofslundsengen (red.). Barnehagelærerrollen. Mangfold, mestring og likeverd. (s.187-204). Universitetsforlaget.

**Blaafalk, H., Solheim, M. & Aaserud, G. (2017). Barnehagelæreren som politisk aktør. Fagbokforlaget. (Kap.1, 4 og 11)

*Bølgan, N.B. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget. (Kap.2 og 3).

*Børhaug, K. & Moen, K.H. (2014). Politisk administrative rammer for barnehageledelse. Universitetsforlaget. (Kap5).

Børhaug, K. og Lotsberg D.Ø. (2014). Fra kollegafellesskap til ledelseshierarki? De pedagogiske lederne i barnehagens ledelsesprosess. Nordisk barnehageforskning, 7(13), 1-17 DOI: https://doi.org/10.7577/nbf.628

*Crisostomo, Anita Tvedt (2019). Bærekraftige barnehagepraksiser – eksperimenterende posthumane utforskninger. I Lotta Johansson og Ann Merete Otterstad (red.) Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft. Posthumane teorier i barnehagen. Universitetsforlaget.

*Eik, L.T., Steinnes, G.S. og Ødegård, E. (2020). Fra intensjon til handling i barnehagen. Dilemmaer som omdreiningspunkt for kompetansebygging. Fagbokforlaget. (Kap.1 og 6)

**Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid. (2 utg.) Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Universitetsforlaget. (Kap.5, 6, 7 og 8).

*Lundestad, M., Hannevig, Lise og Skogen, E. (2020): Pedagogisk leder i barnehagen. Samhandling, organisering og dialog. Fagbokforlaget. (Kap.1)

*Hogsnes, H. D (2019). Barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Samarbeid for sammenheng. Fagbokforlaget. (Kap.4 og 5)

*Hognestad, K. & Bøe, M. (2017b). Skygging som metode i lederutvikling i praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen I: L. Frers, K. Hognestad & M. Bøe (Red.) Metode mellom forskning og læring. Refleksjon i praksis (s. 59-75). Cappelen Akademisk.

*Hwang, P. og Nilsson B. (2015). Gruppepsykologi. En innføring i gruppepsykologiske prosesser i barnehage, skole og fritid. Fagbokforlaget. (Kap.3 og 11)

*Jæger, H. og Sandvik, M. (2019). Barnehagens digitale univers. I H. Jæger, M. Sandvik og A-H. L. Waterhouse (Red). Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter (s.11-26). Cappelen Damm Akademisk.

Knaben, Å. D & Abrahamsen, G. (2021). Mannlige pedagogiske lederes syn på sin profesjonelle identitet og yrkesrolle i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2(105), s.118-130, DOI: .18261/issn.1504-2987-2021-02-02

**Tora Korsvold (2016). Perspektiver på barndommens historie. Fagbokforlaget. (Utvalgte kapitler)

*Lafton, T. (2019). Å lede digitale danningsprosesser i barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M. og Waterhouse A-H. L. (Red). Digitale barnehagepraksiser. Teknologier, medier og muligheter (s.31-45). Cappelen Damm Akademisk.

*Lauvås, P., Lycke, K.H. & Handal, G. (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Cappelen Damm. (Kap.2 og 11)

*Larsen, A.K. og Slåtten, M.V. (2020). Nye tider. Nye barnehageorganisasjoner. Fagbokforlaget. (Kap. 5)

Larsen, A.K. og Slåtten, M.V. (2017). Jeg er en sånn hverdagspedagog. Barnehagestyrerens profesjonelle handlingsrom for å styrke barnehagelæreres anvendelse av fagspråk. Nordisk Barnehageforskning, 4(8), 1-18.
https://hdl.handle.net/10642/5413 

**Lundestad, M. (2012). Barnehagen som arbeidsplass. Å vare som pedagog og leder. Fagbokforlaget. (Kap. 1, 4, 6 og 9)

**Myran, M. K. (2021). Foreldresamtalen. Kommunikasjon og relasjon mellom hjem og barnehage. Cappelen Damm Akademisk

*Nilsen, H. F. (2022). Demokratisk medborgerskap: Et republikansk perspektiv. I Håvard Friis Nilsen (red), Myndig medborgerskap: Demokrati i lærerutdanningen. Universitetsforlaget.

*Otterstad, A.M. (2018). Kritiske perspektiver og barnehagepedagogikk(er). I T. Lafton & A.M. Otterstad (red.) Barnehagepedagogiske linjeskift. Fagbokforlaget.

*Pettersvold, M. og Østrem, S. (2018). Profesjonell uro. Barnehagelæreres ansvar, integritet og motstand. Fagbokforlaget. (Kap.10 og 12).

*Pettersvold, M. og Østrem, S. (2018). Problembarna og programinvasjon. I M. Pettersvold og S. Østrem (Red.) Problembarna. Manualer og metoder i barnehage, skole og barnevern. Cappelen Damm.

*Sandvik, N. (red). (2016). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner - læring møter filosofi. Fagbokforlaget. (Kap.1)

**Steinsholt, K. og Ness, S.A. (2016). Motstrøms. Åpninger i retning av en levende pedagogikk. Fagbokforlaget. (Kap.2, 6 og 7)

*Thoresen, I. T & Aukland, S. (2020). Eldst i barnehagen og yngst i skolen – om lek, læring og overganger. Cappelen Damm. (Kap.3 og 4)

**Østrem, S. (red.) (2018). Barnehagen som samfunnsinstitusjon. Cappelen Akademisk. (Kap. 1, 2, 6, 8, 9 og 10)

Wolf, K. D. (2019). Samarbeid i barnehagen –«Like barn leker best»? Perspektiver på samarbeid fra foreldre med ulik bakgrunn. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 103(nr), 172-183 (12 s) DOI:
https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2019-02-03-04

Inspirasjoner til videre lesninger:

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 4. des. 2021 14:24:03