Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Espen Schjetne
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LRLE10221 Introduksjon til livssyn, etikk, filosofi, hinduisme, buddhisme og sikhisme (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Religion, livssyn og etikk, årsstudium.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om

  • hinduisme, buddhisme og sikhisme, hovedretninger og historie

  • humanisme og livssynshumanisme, hovedretninger og historie

  • tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i hinduisme, buddhisme, sikhisme og livssynshumanisme, og om arbeid med dette i faget 

  • filosofihistorie med vekt på eldre tid og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget 

  • grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå og kunne diskutere etiske og moralske problemstillinger 

Ferdigheter

Kandidaten kan

  • planlegge og gjennomføre KRLE-undervisning, og evaluere elevene i faget

  • bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene

  • benytte etisk grunnlagsteori på elevorientert områdeetikk og lede filosofiske samtaler og andre muntlige aktiviteter

  • identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og uenighet

  • samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Kandidaten kan

  • drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet

  • begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer

  • reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Innhold

I emnet 102 skal studentene utforske de sentrale østlige religiøse tradisjoner: hinduisme, buddhisme og sikhisme. Studentene skal både bli kjent med disse religionene fra et religionsvitenskapelig perspektiv og lære å undervise elever i grunnskolen om disse tradisjonene. Studentene vil utforske disse tradisjonene etter de samme prinsippene som i emne 101. Videre er arbeidet med livssynshumanismen og dens historie en viktig del av dette emnet. Også her skal studentene lære å anlegge ulike faglige perspektiver. Emnet omfatter i tillegg studie av filosofi og etikk, med særlig fokus på antikken og ulike etiske teorier.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, faglig og didaktisk refleksjon, arbeid i grupper og arbeid med oppgaver i klassen. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. Studenter må påregne noe utgifter til studietur.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Gruppearbeid med presentasjon. Tema for arbeidet knyttes til KRLE i skolen.

Eksamen

Individuell skoleeksamen, 5 timer.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene får utføre evaluering av emnet. 

Litteratur

Litteraturen er gjort tilgjengelig 22. november 2021.

 

Hinduisme og buddhisme (297 sider)

Jacobsen, K. & Thelle, N. R. (1999). Hinduismen og buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget (s. 33-136) 103 sider).
Cathy Cantwell. Buddhism: The Basics. Taylor and Francis, 2009. Intro og kapitler 1,2,4,5 (164 sider)

Brekke, T (red.) (2001) Buddhas Fortellinger, Oslo: De Norske Bokklubbene. Del 1, sider 3-78. (75 sider)

Jacobsen, Knut (red.). (2018). Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 2 og 3: Buddhismen og Hinduismen i Norge (ss. 32-132) (100 sider)

 

Livssynshumanisme

Aadnanes, P. M. (2012). Livssyn 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 20-28, 69-74, 130-160) (44 sider)

Lingås, L. G. (2008). Troen på livet vårt, menneskets verd. I O. Leirvik & Å. Røthing (red.), Verdier (s. 159-177). Oslo: Universitetsforlaget. (19 sider)

Kvaale, Y. & Pettersen, A. (2007). Humanistiske seremonier. Oslo: Humanist forlag. (s. 30-43)

Schjetne & Hansen (2019). Emplotting a privileged position. The construction of the history of secular humanism in Norwegian religious education textbooks, British Journal of Religious Education (p. 1-11)
https://doi.org/10.1080/01416200.2019.1652568

 

Etikk (206 sider)

Carlson, Siri G. & Kosberg, Norunn (2011). Etikk. Teori og praksis (200 sider)

Andreassen, B.O. (2016). Religionsdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 162-167.

 

Filosofihistorie (115 sider)

Bondevik, H. & Bolstad I. (2003). Tenkepauser. Filosofi og filosofisk refleksjon 1. Oslo: Akribe forlag. (s. 3-123)

Schjelderup, A., Olsholt, O. & Børresen B. (1999). Filosofi i skolen. Oslo: Tano Aschehoug. (Den filosofiske samtalen, s. 61-76) (15 sider)

 

Sikhisme

Breidlid, H. (2019). Sikher. Oslo: Universitetsforlaget. S. 68-101 og 105-114 (42 s.)

Jacobsen, K.A. (red.) (2004) Sanger fra Adi Granth (oversatt av Astri Ghosh) Oslo: De norske bokklubbene. S.1-30, 278-287 (39 s.)

Jacobsen, K.A. (2006). Sikhismen: historie, tradisjon og kultur. Oslo: Høyskoleforlaget. (135 s.)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 28. jan. 2022 06:17:54