Programmet tar ikke opp nye studenter

Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Fredrikstad

Studieplan for Bachelorstudium i bioingeniørfag, Y-veien (2014–2017)

Informasjon om studiet

Studiets organisering og innhold er utarbeidet i henhold til Rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt 1. desember 2005. Utdanningen reguleres også av følgende styringsdokumenter:

Vitnemålet etter avsluttet studium er grunnlag for søknad om autorisasjon, som utstedes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAHF). Grunnlaget for autorisasjonen finnes i Lov om helsepersonell med tilhørende forskrifter.

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i sykepleierutdanningen levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i bioingeniørfag.

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper:
Kandidaten kan

  • forklare prinsipper for analysemetoder, analyseinstrumenter og laboratorieutstyr som brukes i medisinske laboratorier, og kan beskrive deres muligheter, begrensninger og feilkilder
  • vurdere analyseresultaters pålitelighet ut fra medisinske, statistiske, metodologiske og laboratorietekniske kunnskaper og preanalytiske forhold
  • beskrive kvalitetssikring og dokumentasjon i alle ledd av bioingeniørfaglig arbeid
  • forklare hvordan komponenter i biologisk materiale kan være til hjelp for å stille diagnose og følge sykdomsforløp samt kontrollere effekten av medisinsk behandling og forbyggende helsearbeid

Ferdigheter:
Kandidaten kan

  • ta blodprøver, tappe blodgivere, behandle og analysere biologisk prøvemateriale strukturert, nøyaktig og etter gjeldende lover og forskrifter
  • bruke egnet laboratorieutstyr og analyseinstrumenter samt utforme, videreutvikle og følge laboratorieprosedyrer

Generell kompetanse:
Kandidaten kan

  • samarbeide med donorer, pasienter, pårørende, kollegaer og andre faggrupper med respekt og empati
  • reflektere over etiske og arbeidsmiljømessige problemstillinger, er kritisk til eget arbeid, egne holdninger og til yrkesgruppens oppgaver og ansvarsområde
  • beskrive bioingeniørens fagområde og de medisinske laboratorienes rolle i helsevesenet, kan delta i utviklings- og forskningsoppgaver, følger med i fagutviklingen, kan delta i opplæring og videreutvikling av laboratorietjenestene

Opptak

Relevant fag- / svennebrev fra Reform 94 eller kunnskapsløftet.
For søkere med fagbrev uten lærlingetid er det i tillegg et krav om minimum 12 måneders relevant praksis.

Følgende fag- / svennebrev og yrkesutdanninger anses som relevante:

  • Helsefagarbeider
  • Helsesekretær
  • Apotektekniker
  • Laboratoriefag
  • Kjemi- og prosessfag

Søkere med annen tilsvarende og relevant utdanning, kan bli individuelt vurdert for opptak.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

I Rammeplan for bioingeniørutdanning av 1. desember 2005 (Utdannings- og forskningsdepartementet), er studiet delt inn i tre hovedemner:

Hovedemne 1:Naturvitenskapelige emner75 studiepoeng
Hovedemne 2:Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner    15 studiepoeng
Hovedemne 3:Medisinske laboratorieemner90 studiepoeng

Rammeplanen deler hovedemnene inn i ulike delemner.
Med utgangspunkt i rammeplanens hoved- og delemner har studiet ved Høgskolen i Østfold følgende emner innenfor hvert hovedemne (studiepoeng = stp):

Hovedemne 1: Naturvitenskapelige emner - 75 stp 
Realfaglige emner:
- Generell kjemi (10 stp)
- Biokjemi (15 stp)
- Statistikk og analytisk kvalitetsovervåkning (10 stp)
- Biomedisinsk analyse (15 stp)

Humanbiologiske emner:
- Fysiologi, anatomi og histologi (10 stp)
- Cellebiologi (15 stp)

Elementer fra matematikk, fysikk og statistikk undervises integrert i emnene Generell kjemiBiomedisinsk analyse og Medisinske laboratorieemner.

Hovedemne 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner - 15 stp          
Undervises som tverrfaglig fellesundervisning for flere helsefagutdanninger:
- Innføring i profesjonell kommunikajson, tverrprofesjonell samhandling og etikk (10 stp)
- Vitenskapsteori og forskningsmetode (inngår med et omfang tilsvarende 5 stp i emnet Bacheloroppgave med vitenskapsteori og metode, tema A). 

Hovedemne 3: Medisinske laboratorieemner - 90 stp          
- Medisinske laboratorieemner 1
  immunologi, transfusjonsmedisin, hematologi og kvalitetesutvikling (15 stp)
- Medisinske laboratorieemner 2 
  patologi og medisinsk biokjemi (20 stp)
- Medisinske laboratorieemner 3 
  medisinsk mikrobiologi og cytologi (10 stp)
- Medisinske laboratorieemner 4 
  medisinsk biokjemi og nukleærmedisin (20 stp)
- Profesjonspraksis (10 stp)
- Bacheloroppgave med vitenskapsteori og metode (tema A + tema B = 20 stp)

Alle emner i studiet er obligatoriske.

Rammeplanen bruker følgende betegnelser på deler av bioingeniørfaget:

Medisinske laboratorieemner, med delemnene laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi. Kvalitetsutvikling og internkontroll skal inngå som en sentral del av undervisningen i medisinske laboratorieemner. I det følgende beskrives hva betegnelsene omfatter og hvilken forståelse som legges i ord og begreper.

Laboratoriemedisin er kunnskap om hvorfor og hvordan komponenter i biologisk materiale kan være til hjelp for å stille diagnose og følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid.

Med medisinsk laboratorieteknologi forstås laboratorieteknisk arbeid og de hovedprinsippene som inngår i analyse av komponenter i biologisk materiale.

Analyse av komponenter omfatter både det å måle eller påvise analytter, telle blodceller, påvise, identifisere og følsomhetsteste mikroorganismer, fremstille preparater av celler og vev for mikroskopisk vurdering og påvisning av patologiske forandringer.

Med laboratorieteknisk arbeid forstås alt teknisk arbeid fra prøvetaking til analysesvar, vevspreparat eller blodprodukt foreligger. I dette inngår alt fra organisering av arbeidsdagen, valg av utstyr og bruken av dette, tillaging og bruk av reagenser, kalibratorer, kontroller og prøvemateriale, til forståelse og anvendelse av analyseinstrumenter. I tillegg inngår hvordan analysemetodenes beskrivelser og andre laboratorieprosedyrer utformes, forstås, følges og revideres. Smitteforebygging, avfallshåndtering og sikkerhet i laboratoriene er viktige deler av det laboratorietekniske arbeidet. I tillegg inngår fremstilling av blodkomponenter.

Kvalitetsutvikling og internkontroll inngår som en integrert del av medisinsk laboratorieteknologi og laboratoriemedisin. Kvaliteten av analyseresultatene er avhengig av hele prosessen fra rekvirering av prøver til resultat foreligger - preanalytiske, analytiske og postanalytiske variabler. I kvalitetsarbeidet inngår å etablere, vedlikeholde og videreutvikle et kvalitetssystem.

Spesielt for  Y-veien For studenter med opptak via Y-veien, legges det til rette for å tilegne seg de nødvendige kvalifikasjonene i allmenfaglige grunnlagsemner på videregående nivå i matematikk, fysikk og norsk. Dette skjer gjennom et 6 ukers sommerkurs før oppstart av 1. studieår og videre undervisning parallelt med ordinært studium i 1. studieår. Kvalifikasjonskravene i de allmennfaglige grunnlagsemnene må dokumenteres i løpet av 1. studieår og danner, sammen med de ingeniørfaglige emnene, grunnlag for videre studier i 2. år. For å kunne påbegynne 2 studieår må fagene matematikk Y-vei bioingeniør, fysikk Y-vei bioingeniør og norsk for Y-vei være bestått.

Organisering og læringsformer

Studiet har noe fellesundervisning med ingeniørutdanningen i naturvitenskaplige emner og tverrfaglig undervisning med andre helse- og sosialfagstudier i samfunnsfaglige emner, vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk.

Praksisstudiene gjennomføres internt i høgskolens laboratorier og i samarbeid med Sykehuset Østfold eller andre institusjoner i eller utenfor Østfold. 

Arbeids- og undervisningsformer
Valg av arbeids- og undervisningsformer avhenger av emnets innhold, læringsutbytte og rammefaktorer.

Undervisningsformene er valgt slik at kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det benyttes forelesninger, litteraturstudier, laboratoriearbeid, demonstrasjoner, praksisstudier i yrkesfeltet, loggskriving, gruppearbeid, diskusjoner, veiledningssamtaler, prosjektarbeid, seminarer, muntlig og skriftlig presentasjon av eget arbeid. Undervisningen veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse og skal bidra til fagintegrering og evne til problemløsning. Studentens ansvar for egen læring skal fremmes - sette han/henne i stand til faglig nytenkning - utvikle et kritisk og reflektert forhold til kunnskap og innlæring - utvikle evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Arbeidsformene skal også fremme studentens personlige utvikling, slik at selvstendighet, samarbeidsevne, kvalitetsatferd og ansvarsfølelse økes. Studentaktive arbeidsformer fremmer den sosiale kompetansen og problemløsningsevnen, og benyttes i økende grad utover i studiet.

Det fokuseres på akademisk skriving gjennom hele studiet, knyttet til laboratorierapporter, andre skriftlige innleveringsoppgaver og bachelorprosjektet. Krav til akademisk skriving er nærmere beskrevet i emnenes undervisningsplaner.

Bruk av bibliotek
Biblioteket bidrar til å utvikle studentens informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studenten tilbud om biblioteksundervsining, der målet er at man skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det undervises også i referanseteknikk. Omfang og forventet læringsutbytte av bibliotekets undervisning finner man i de aktuelle emnebeskrivelsene, knyttet til emnets læringsutbytte.

Ved bioingeniørutdanningen får studenten følgende biblioteksopplæring:

1. studieår: Innføring i informasjonssøking/Grunnleggende informasjonskompetanse

Modul 1: Finne bøker
Modul 2: Finne artikler
Modul 3: Kildekritikk
Modul 4: Referanseteknikk

2. studieår: Spesialisert informasjonssøking relatert til en oppgave.

3. studieår: Spesialisert informasjonssøking relatert til bacheloroppgaven.

Bruk av IKT
Høgskolen har egne rom med datamaskiner som studenten kan benytte. Det forventes at studenten har ferdigheter i tekstbehandling før han/hun starter på utdanningen. Høgskolen tilbyr kun et kort innføringskurs i høgskolens bruk av læringsplattform m.m. Høgskolen bruker Fronter som elektronisk læringsplattform, og forventer at studenten selv tar ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til undervisningsmateriell og informasjon som legges ut på nettet. Forøvrig må studentene også forholde seg til ulike dataprogram knyttet til instrument- og analysearbeid.

Egenaktivitet
Ordinært studieløp forutsetter at studenten arbeider med studiene minimum 40 timer pr. uke, med tilrettelagt undervisning, gruppearbeid og selvstudier.

Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at han/hun i økende grad kan ta ansvar for og styre egen læring.

Det forventes at studenten tar aktivt del i alle former for gruppearbeid. Når gruppearbeid er en del av et arbeidskrav vil aktiviteten i gruppen bli gjenstand for vurdering.

Gjennom veiledning og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i denne prosessen.

Arbeidskrav
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon. 
Alle emnene i studiet har arbeidskrav. Arbeidskravenes form og antall i hvert enkelt emne er avhengig av hvilke kunnskaper og ferdigheter studenten skal tilegne seg. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Arbeidskrav som ikke er utført eller innlevert til den tiden som er fastsatt i undervisningsplanen eller avtalt med lærer, vil ikke bli godkjent.

Ved sykdom plikter studenten å melde fravær til emneansvarlig lærer/veileder ved høgskolen eller praksisstedet snarest mulig. Fraværet skal registreres. Hvordan fraværet kan tas igjen skal fremgå av undervisningsplanen eller avtales med faglærer/veileder.

Dersom studenten uteblir fra obligatorisk undervisning av annen grunn enn sykdom, uten på forhånd å ha fått tillatelse av studieleder, vil studenten ikke kunne gå opp til eksamen.

Praksis

I løpet av studiets tre år skal studenten gjennomføre 60 stp praksisstudier, og minimum 20 stp skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier. De øvrige praksisstudiene gjennomføres i høgskolens laboratorier. Praksisstudier kan være integrert i alle hovedemner.

HiØ har samarbeidsavtale med Sykehuset Østfold og Norges Idrettshøgskole hvor eksterne praksisstudier kan gjennomføres, i tillegg finnes det avtaler som gjør det mulig for studenten å ta deler av de eksterne praksisstudiene i utlandet. Se avsnittet om internasjonalisering.

Studenten skal gjennomføre eksterne praksisstudier innen følgende laboratoriespesialiteter og semester:
2. semester - 1 uke i primærhelsetjenesten eller poliklinikk
4. semester - 1 uke i blodbank og 1 uke hematologi
5. semester - 1 uke mikrobiologi eller patologi, 1 uke automasjon og 1 dag nukleærmedisin
6. semester - 5 uker profesjonspraksis på ett medisinsk laboratorium
I tillegg skal studenten gjennomføre blodprøvetaking på sykehus, i et bestemt omfang etter egen plan satt opp av praksisstedet.

Forventet læringsutbytte og innhold i de eksterne praksisstudier er formulert i samarbeid med praksisfeltet.

Av pedagogiske grunner, og med hensyn til progresjon i praksisstudiene, tilstrebes en vekselvirkning mellom praksis internt i høgskolen og eksternt i yrkesfelt.

Praksis i studiet vurderes til bestått/ikke bestått.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Avdeling for ingeniørfag har følgende definerte satsningsområder for forskning og utvikling (FoU):

  • Energi og miljø
  • Materialteknologi
  • Innovasjonsprosesser

Studenters deltagelse i ansattes FoU-prosjekter kan gjennomføres ved oppgaver knyttet til aktuelle tema i studiet og / eller i studiets bacheloroppgave (20 stp) i 6. semester.

Internasjonalisering

Bioingeniørutdanningen har avtaler med internasjonale samarbeidspartnere hvor det er mulig å gjennomføre praksisstudier og bachelorprosjekt (12 uker/3mnd) i siste del av 6. semester: 

Østerrike:
FH Campus Wien, University of Applied Sciences.

Norden:
NORDPLUS-samarbeid med universitet og høgskoler i Sverige, Danmark, Finland og Island.

I Østerrike og Finland vil undervisningsspråket være engelsk.

Studenter som ønsker å ta deler av studiet i utlandet, må søke i god tid, det vil si tidlig i semesteret før det semesteret man ønsker å reise.

Bioingeniørutdanningen kan ta imot studenter fra samarbeidspartnerne til praksisstudier og/eller bachelorprosjekt.

Internasjonal koordinator ved Avdeling for ingeniørfag vil være behjelpelig med informasjon og forberedelser for både utreisende og innkommende studenter.

Samarbeidsavtalene omfatter også utveksling av lærere mellom institusjonene.  Ved lærerutveksling fra/til Finland og Østerrike vil studentene bli veiledet på engelsk.

Store deler av litteraturen som brukes i studiet er engelsk. I noen tema brukes det svensk og dansk litteratur.

Evaluering av studiet

Studiemiljø, studiet som helhet og emner evalueres (EVA) jevnlig i henhold til høgskolens kvalitetssystem og avdelingens prosedyrer.

  • Evaluering av studiemiljø (EVA 1); iverksettes av Læringsmiljøutvalget
  • Evaluering av erfaringer med studiet (EVA 2); iverksettes av Utdanningskvalitetsutvalget
  • Evaluering av emner og undervisning (EVA 3); iverksettes av program-/emnekoordinator

Tilbakemelding underveis

Gjennom hele studiet legges det til rette for tilbakemeldinger og vurderinger underveis, med mål om å:

  • gi studenten informasjon om egne kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i forhold til læringsutbytte for hvert enkelt emne
  • bidra til at studentene deltar aktivt i egen og medstudenters læringsprosess
  • sikre at studenten er skikket og har de kvalifikasjoner som kreves for yrkesutøvelse og autorisasjon som bioingeniør

Særskilt skikkethetsvurdering i henhold til Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan benyttes i spesielle tilfeller, når tilbakemelding og veiledning ikke har ført til nødvendig endring.

Tilbakemeldingene studenten får underveis i studiet, gis i forhold til undervisnings- og arbeidsform for hvert enkelt emne, og hva som er tilbakemeldingens siktemål.

Tilbakemeldingene kan gis ved:

  • vurdering av laboratoriearbeid med vurdering av ferdigheter og holdninger, samt evnen til å integrere teoretiske kunnskaper i praktisk laboratoriearbeid
  • vurderingssamtaler med den enkelte student eller gruppe av studenter
  • studentens egenvurdering ved samtale eller loggskriving
  • vurdering av ulike typer laboratorieoppgaver og andre obligatoriske oppgaver med skriftlig rapport eller muntlig fremlegg; individuelt eller i gruppe
  • nettbaserte tester med direkte tilbakemelding

Vurdering

Alle emner har en avsluttende vurdering, se den enkelte emnebeskrivelse for detaljert informasjon.

Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Alle skriftlige eksamener vurderes av enten en intern og ekstern sensor eller to interne sensorer. Det benyttes bokstavkarakterer der A er beste beståtte karakter, E er dårligst beståtte karakter, mens F betyr ikke bestått. I noen grad benyttes også karakterne bestått/ikke bestått. Karakteruttrykkene følger Universitets- og høgskolerådets generelle, kvalitative beskrivelser.

Ved ikke bestått resultat etter ny/utsatt eksamen, må studenten normalt vente til neste ordinære eksamen for å fremstille seg til eksamen for tredje gang. Studenten vil dermed få forlenget sitt studieløp.

Vurdering av praksisstudier:
Studenten blir gjort kjent med vurderingskriteriene for hver praksisperiode.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige egnethet for å arbeide som bioingeniør. Se også beskrivelse i avsnittet "Tilbakemeding underveis".

Praksisstudier omfatter laboratorieundervisning i høgskolens laboratorier, praksisrelaterte obligatoriske oppgaver og ekstern praksis i medisinske laboratorier. Studenten får veiledning og vurdering underveis i praksisstudiene. Vurderingen tar utgangspunkt i studiets totale læringsutbytte og de vurderingskriterier som er satt for den enkelte praksisperiode.

Hensikten med vurderingen er:

  • Gi studenten tilbakemelding på hvordan laboratoriearbeidet utføres, slik at eventuelle svakheter kan forbedres.
  • Studenten skal kunne utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gjør studenten skikket til bioingeniørfaglig ansvar og arbeid.

Faglærer/veileder fra høgskolen eller veileder fra eksterne laboratorier skal umiddelbart melde fra til studieleder dersom det oppstår tvil om bestått praksis.

Dersom en student står i fare for ikke å få bestått praksis, gis studenten skriftlig melding om dette halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode.

Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling / atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten få praksisperioden vurdert til ikke bestått selv om melding ikke er gitt.

I vurderingen av studenten legges det vekt på:

  • Pålitelighet og punktlighet
  • Hvordan analysearbeidet utføres; planlegging, konsentrasjon, orden, nøyaktighet og utholdenhet
  • Overholdelse av kontroll- og sikkerhetsrutiner
  • Kommunikasjons- og samarbeidsevner

Ved tvil om bestått praksis skal saken behandles av et praksisutvalg, som består av studieleder og aktuelle faglærere/praksisveiledere.

Praksisutvalget fastsetter tidspunkt for et avsluttende vurderingsmøte med studenten. Det skal utarbeides protokoll fra vurderingsmøtet innen tre virkedager. Partene har anledning til å kommentere innen en uke fra protokollen foreligger. 

Praksisutvalget avgjør deretter om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger før det fattes endelig vedtak om ikke bestått praksis. Vedtaket kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil.

Litteratur

Se emnebeskrivelse.

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Jobb og videre studier

Bioingeniører har ansvar for bioingeniørfaglig arbeid i medisinske laboratorier.

Bioingeniørfaglig kompetanse er grunnlaget for å utføre laboratoriearbeid i medisinske laboratorier og ivareta vurderinger i alle trinn i arbeidsprosessen - fra prøvetaking, tapping av blodgivere og kvalitetskontroll til endelig analyseresultat eller blodprodukt foreligger.

Gjennom naturvitenskaplig og helsefaglig forankring gir studiet medisinsk, teknologisk og metodisk kunnskap om hvorfor og hvordan man fremskaffer informasjon om biologiske prosesser og sykdom gjennom analyse av forskjellige typer prøvemateriale - et nødvendig grunnlag for å stille pasienters diagnose, følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling eller som ledd i forebyggende helsearbeid. Bioingeniørfaglig kompetanse er også nødvendig for tapping av blodgivere, fremstilling av blodprodukter, vedlikehold og feilsøking av analyseinstrumenter.

Studiet gir grunnleggende kompetanse for bioingeniørfaglig arbeid og å kunne oppdatere egen kunnskap gjennom å følge utviklingen i medisinsk forskning, spesielt innen laboratoriemedisin og laboratorieteknologi.

Bachelor i bioingeniørfag gir grunnlag for master- og dr.gradsstudier ved flere institusjoner i inn- og utland.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Kamil Dursun, 11.06.2013

Studieplanen er revidert

Studieleder Helge Mordt 20.06.2014

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2014 - 2017 (dvs. studenter som starter sommer/høst 2014).

Studieprogramansvarlig

Avdeling for ingeniørfag

Studiemodell

Høst 2014

Vår 2015

BIO y-veiemner 14H-15V

Høst 2015

Vår 2016

Høst 2016

Vår 2017

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 28. mars 2024 03:09:50