Oppbygging og gjennomføring (2019–2022)

Studiets oppbygging og innhold

Med utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen er det treårige bachelorstudiet i barnevern organisert i tverrfaglige emner der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som studentene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør barnevernspedagogkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hentes både fra teori og praksis.

Den nasjonale rammeplanen framhever at høgskolen skal:

  • legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som barnevernspedagoger, basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap
  • tilby et læringsmiljø som fremmer studentenes faglige engasjement, deltaking og personlige utvikling
  • fremme studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, egen yrkesrolle og samfunn
  • motivere og legge grunnlaget for studentenes integrering av kunnskap og videre faglige utvikling
  • være i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder

Alle emner i studiet er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i oppsatt rekkefølge, slik at emner i første semester tas før emner i andre semester osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Styringsdokumenter

Bachelorstudium i barnevern er regulert av bl.a. følgende styringsdokumenter:

 

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i barnevernsutdanningen levere politiattest.

Les mer om politiattest: https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/

 

Turbekulosekontroll / medisinsk testing

Alle studenter som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan, har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll før de kan delta i praksis, jf. forskrift om tuberkulosekontroll § 3.

Les mer om krav til medisinsk testing: https://www.hiof.no/studier/praksis/medisinsk-testing/

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:   

  • Undervisning i samlet kull er i hovedsak en formidlende undervisningsform, f.eks. forelesninger.

  • Undervisning i seminargrupper er diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentenes arbeid, både i grupper og individuelt.

  • Arbeid i basisgrupper med og uten veileder.

  • Ferdighetstrening (i seminargruppe) er obligatorisk.

  • Praksisstudier (tre perioder)

Tidsbruk

  • Høgskolen legger til rette for teoriundervisning i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Fordelingen mellom de ulike undervisningsformene spesifiseres i undervisningsplanen.

  • Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet i emnebeskrivelsen. Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.

  • Antall timer ferdighetstrening er beskrevet i timeplanen for det enkelte emnet.

  • Praksisstudier gjennomføres med 30 timers innsats pr uke.

Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke.

Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke, fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Arbeidsformer og obligatorisk deltakelse

  • Undervisning i basisgrupper, seminargrupper, ferdighetstrening og praksisstudier er obligatorisk

  • Det kreves at den enkelte student utvikler sin kompetanse i å ta ansvar for egen læring i løpet av studiet, og at studenten selv tar styringen i sitt studiearbeid. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.

  • Gruppevirksomhet og prosjektarbeid - obligatorisk deltakelse: Studentene organiseres i ulike former for grupper. Gruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling.  Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.

  • Gruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.

  • Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer.  Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 

  • Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder.  Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.

Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene.

Ferdighetstrening

Gjennom hele studiet er det avsatt tid til ferdighetstrening. Ferdighetstrening gjennom studiet er beregnet til minimum 12 studiepoeng og omfatter aktivitetsfag, samtaler med barn, tverrfaglig samarbeid, saksbehandling i barnevernet, håndtering av vold og aggresjon, rollespill m.m. for å trene på kommunikasjon og vanskelige situasjoner. Se nærmere beskrivelse under det enkelte emne.

Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper. Ferdighetstreningen er obligatorisk. Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening.

Studiesamtaler 

Basisgruppeveileder gjennomfører individuelle studiesamtaler med studentene i første studieår. Studiesamtalene er obligatorisk. Studenten skriver et kort referat fra samtalene som skal leveres på læringsplattformen.

Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon. Den gir den enkelte student anledning til å reflektere over egen studiesituasjon og studieprogresjon. Samtalen tar utgangspunkt i følgende områder:

  • Studieplanen og studieprogresjon

  • Trivsel i studiesituasjonen

  • Egen faglig utvikling

  • Eksamensinnsats og resultat

  • Egen studieinnsats

  • Arbeid i basisgruppen og veiledning

  • Internasjonalisering

  • Andre forhold studenten ønsker å ta opp

  • Hva er viktige utfordringer for meg fremover med tanke på bl.a. studiesituasjon og faglig utvikling?

Bibliotek

Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Bruk av IKT

Høgskolen i Østfold benytter læringsplattform, som er et viktig verktøy for kommunikasjon, samarbeid, oppgaveinnlevering og nettstøttede aktiviteter.

Akademisk skriving og lesing 

Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til lese og forstå engelsk faglitteratur.

Vurderingsformer:

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Arbeidskrav

Det er knyttet arbeidskrav til hvert av de ulike emnene, disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

  • Arbeidskrav kan blant annet være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver.

  • Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene.

  • Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav. Disse kan gis som skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i basisgruppen, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

  • Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent, resultatet inngår ikke i endelig karakter.

  • Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon. 

  • Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Vurderingskriterier ved eksamener

Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt.

Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides får det innvirkning på karakteren.

Plagiatkontroll/fusk

Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Karaktersystem

Det benyttes bokstavkarakterer A til F. For enkelte av emnene benyttes karakterregel Bestått / Ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Praksis

Overordnede mål for praksisstudiene

Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan knyttes til alle hovedemner. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid.

Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med brukere og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes.

Studentene skal i praksisstudiene:

  • få erfaring med ferdigheter i barnevernfaglig arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
  • praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning
  • tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
  • reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse
  • innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering  
  • samarbeide med ulike yrkesgrupper
  • samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring
  • krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier, er beskrevet under den enkelte emnebeskrivelse.

Bachelorstudiet i barnevern har tre perioder med praksisstudier:

1. Første praksisperiode strekker seg over første og andre semester ved at hver student er mentor for et barn i alderen 8-12 år og har kontakt med barnet ca. 2 timer pr. uke. Nærmere informasjon om mentorordningen finnes i emnebeskrivelsen.

2. Andre praksis er i 3. semester og har en varighet på 8 uker.

3. Tredje periode med praksisstudier er i 6. semester og har en varighet på 12+1 uker (dvs. 13 uker for studenter som velger internasjonal praksis).

Ved alle veiledede praksisperioder gjelder:

For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende evaluering i forhold til målene for praksisperioden. Evalueringen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Sluttevalueringsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige evalueringen. For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen være vurdert til godkjent. I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer.  

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert undervisning. Utdanningen legger til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter deltar i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Utdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som en del av pensum.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk, men enkelte emner eller deler av emner kan også undervises på engelsk, se emnebeskrivelse for ABSV30118 Kunnskapsbasert praksis i spenningsfeltet mellom individ og samfunn. 

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, utfordringer profesjonelle står overfor i møte med etniske minoritetsgrupper og hvordan omsorg utøves i ulike kulturer. Studentene får gjennom utdanningen kjennskap til begreper og prosesser relatert til arbeid med innvandrere og minoriteter. Utdanningen vektlegger globale perspektiver på folkevandring og innvandringspolitikk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
  • Teoriemner evalueres skriftlig.
  • Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig.
  • Referansegrupper brukes i enkelte emner.
  • Se emnebeskrivelser for detaljer.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 17. nov. 2019 10:26:43