Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2012–2016)

Studiets oppbygging og innhold

Utdanningen gis som et breddestudium i henhold til gjeldende Rammeplan for førskolelærerutdanning. Breddestudiet omfatter en obligatorisk del på 150 studiepoeng og en valgbar del på 30 studiepoeng.

Obligatoriske hovedemner:

  • Pedagogikk: 45 studiepoeng
  • Norsk: 15 studiepoeng
  • Matematikk: 10 studiepoeng
  • Samfunnsfag: 15 studiepoeng
  • Religion, livssyn og etikk: 10 studiepoeng
  • Musikk: 10 studiepoeng
  • Drama: 10 studiepoeng
  • Forming: 10 studiepoeng
  • Kropp og natur: 25 studiepoeng
  • Praksisopplæring integrert i studieenhetene: 20 uker

Alle emnene går over to semester, høst og vår. Unntak er emnet Pedagogikk, del 3, som går over tre semester i deltidssutdanningen.

Valgbare fordypningsområder (se egne studieplaner for nærmere beskrivelse):

  • Utefag: 30 studiepoeng
  • Småbarnsstudier: 30 studiepoeng
  • Interkulturelle studier: 30 studiepoeng
  • Tekstkultur og formidling: 30 studiepoeng

Fordypningsområdene er hovedsakelig lagt over ett semester. Deltidsstudenter får nærmere orientering om organisering av fordypningsområdene senere i studiet.

Oversikt:

1. år2. år3. år4. år
50 studiepoeng50 studiepoeng50 studiepoeng30 studiepoeng
Pedagogikk
del 1
15

Pedagogikk
del 2
 

10

Pedagogikk
del 3
 

(15)

20

Ett fordypningsfag
- undervises hovedsakelig i høstsemesteret
30
Samfunnsfag
 
15Pedagogikk
del 3 (starter)

(5)

Norsk
 
15
Forming
 
10RLE
 
10Matematikk
10
Drama10Kropp og natur25Musikk10
Praksis
4 uker i barnehage
Praksis
4 uker i barnehage
Praksis
6 uker i barnehage
2 uker i skole
Praksis
4 uker i barnehage

 

Krav til studieprogresjon:
For å kunne starte i 3. studieår må studenten oppfylle følgende krav:

  1. Studenten må ha bestått praksis i 1. og 2. trinn
  2. Studenten må ha bestått emnet pedagogikk, del 1
  3. Studenten må ha produsert minst 70 studiepoeng

Organisering og læringsformer

Deltidsstudiet følger heltidsutdanningens pensum og tematiske innhold. Deltidsstudiet går over 3 1/2 år, med ca. 9-10 ukesamlinger pr. år i de tre første studieårene (kan variere). I det 4. studieåret må studentene følge et fordypningsområde med undervisning hver uke i høstsemesteret. I tillegg gjennomfører studentene 2 - 4 uker veiledet praksis/studiesamlinger i vårsemesteret før studiet er fullført, avhengig av fordypningsområde studenten har valgt. Måten studiet er organisert på gjør det mulig for studentene å være i jobb under studietiden, erfaringer tilsier at det passer med en deltidsstilling.

Studiesamlinger
Hver studiesamling i 1. - 3. studieår går vanligvis over 5 ukedager. Studiesamlingene blir lagt primært til Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning i Halden. Det kan også legges studiesamlinger til andre avdelinger ved høyskolen. Mellom hver studiesamling organiseres studentene i basisgrupper. Studentene må beregne en del arbeid, individuelt og i basisgruppe, mellom hver studiesamling. Tidspunkt for studiesamlingene får studentene informasjon om i løpet av vårsemesteret før nytt studieår.

Arbeids- og undervisningsformer
Førskolelærerutdanningen skal ha fokus på at studentene får erfaring med yrkesrelevante arbeids- og undervisningsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer skal integrere fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at det oppnås helhet og sammenheng i studiet. I deltidsstudiets tre første år vil mye av innholdet bli organisert i fler- og tverrfaglige blokker og/eller temaer. Hensikten er å synliggjøre relasjonen mellom fag og målgruppe, samt å aktivisere studentene og å stimulere til økende refleksjon.

Undervisningen veksler mellom formidlingspreget undervisning og veiledet studentaktivitet.
Studentene skal arbeide aktivt gjennom studiet med arbeidsoppgaver i de ulike emnene innen de frister som blir oppgitt. Lærerne har ansvar for at det gis tilbakemelding og at arbeidene blir evaluert innen frister som blir oppgitt.

Skolen tilbyr kurs i studieteknikk.

Det er et mål at årsplaner, semesterplaner, timeplaner, arbeidsmåter og oversikt over oppgaver som skal utføres blir klart og oversiktlig presentert for studentene i starten av studieåret. Samtidig skal studentene kunne påvirke studieløpet, gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre og til lærere og være medaktører i undervisnings- og læringsprosesser. Planene for studieåret må derfor være fleksible nok til å kunne endres som resultat av et slikt samspill. 

Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene utvikler

-          faglig kompetanse
-          didaktisk kompetanse
-          sosial kompetanse
-          endrings- og utviklingskompetanse
-          yrkesetisk kompetanse 

Organisering av studentgruppa
Studentene er organisert i basisgrupper på 5-7 studenter. Basisgruppa er den sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid om oppgaver og studiearbeid. Hensikten er å sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon og trening for framtidig samarbeid i barnehagen. I hvert studieår får basisgruppa tildelt en fast veileder. Arbeid i basisgruppa er knyttet til arbeidskrav i de ulike emnene, men bør også benyttes som studiegrupper etter eget initiativ.

I noen emner settes 2-3 basisgrupper sammen til storbasisgrupper. Dette er særlig aktuelt i praktiske emner som forming, musikk, drama og kropp og natur.

I emner der det er variasjon mellom studentaktive læringsformer og forelesninger, kan trinnet deles opp i seminargrupper. Dette kan være aktuelt i norsk, RLE, pedagogikk og matematikk. 

Teoriforelesninger gis oftest for hele kull/årstrinn.


Bruk av bibliotek
Biblioteket organiserer og bidrar til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer, en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk i forkant av prosjektskriving.

Bruk av IKT
Studentene skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid, praksisopplæring og i fritid i tråd med forventningene til en IKT-basert utdannings- og yrkesvirkelighet. Det blir gitt opplæring i programvarer som studentene bør ha kjennskap til og i andre tilfeller ta i bruk. Opplæringen er dels integrert i studieemnene og dels gitt som separate kurs. Studentene skal utvikle ferdigheter innen følgende:

-          Tekstbehandling
-          Filbehandling
-          Læringsplattform
-          Bibliotektjenesten BIBSYS
-          Lese og sende e-post
-          Regneark
-          Internett som informasjonskilde
-          Redigere egne nettsider
-          Presentasjonsprogram
-          Enkel bildebehandling
-          Pedagogisk bruk av IKT i barnehagen

Egenaktivitet
Førskolelærerutdanningen er et krevende profesjonsstudium som innebærer at studentene må ta aktivt ansvar for egen læring. Studentene må søke konstruktivt samarbeid med medstudenter og lærere, bidra aktivt til et godt læringsmiljø og være konstruktive i organiserte og uorganiserte læringssituasjoner.

Studentene må ha en jevn progresjon knyttet til for- og etterarbeid relatert til undervisning og obligatoriske oppgaver som fremgår av emnebeskrivelsene.

Studentene har ansvar for å forberede seg til undervisningen som gis og skaffe seg informasjon som gjøres tilgjengelig.

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet
Det er obligatorisk deltakelse i aktiviteter når de er knyttet til arbeidskrav i emnene og på veiledningsmøter med basisgruppenes veiledere. Følgende virksomhet er obligatorisk:

  • datakurs/undervisning på alle trinn
  • profesjonsdager når det arrangeres for deltidsstudenter
  • skrivekurs på 1. - 3. trinn (akademisk skriving)
  • kurs i metode og vitenskapsteori 

Informasjon
Hvert trinn har egne nettsider der semesterplan og annen informasjon legges ut. Trinnleder har ansvar for å legge ut og oppdatere sidene. Faglærerne på trinnet har ansvar for innholdet på fagsidene. I hvert fordypningsfag er det en fagansvarlig som bl.a. er ansvarlig for fagets innhold, organisering og nettside.

Studentene må daglig sjekke e-post og nettsidene for sitt trinn.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til alle emnene i førskolelærerutdanningen. Arbeidskrav er obligatoriske. Arbeidskravene må være utført til fastsatte frister og godkjennes av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Praksis må også være bestått for at studenten skal kunne ta eksamen i pedagogikkemnene. 

  1. Emnebeskrivelsen inneholder detaljerte beskrivelser av obligatoriske arbeidskrav/oppgaver studentene skal utføre i gruppe eller enkeltvis, og det vil framgå hva slags veiledning og tilbakemelding studentene skal få på disse arbeidene
  2. Det gjøres tilgjengelig en samlet beskrivelse av arbeidskrav på hvert studietrinn, slik at innleveringsfrister og arbeidsbelastning koordineres
  3. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studenten èn mulighet til å rette opp dette. Avvik fra denne regelen blir beskrevet i emnebeskrivelsen.

Den detaljerte informasjonen om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse.

Se forøvrig også krav til studieprogresjon under pkt Studiets oppbygging og innhold (ovenfor).

Praksis

Formålet med praksisopplæring i førskolelærerutdanningen er å forberede studenten til arbeid som førskolelærer. Samspillet mellom teori og praksis skal danne grunnlag for utvikling av den yrkeskompetanse studenten skal tilegne seg. Praksis skal være en integrert del av de ulike emnene i studiet.

Studentene bør ha mulighet for kontakt med praksisfeltet i mange sammenhenger i studiet, ikke bare i de obligatoriske praksisperiodene. Praksis er en viktig del av fagstudiene, og faglærers involvering er viktig for et godt utbytte. Læringen som foregår på høgskolen og i barnehagen betraktes som likeverdig. Det er likevel ikke lik læring som skjer på de to ulike læringsarenaene. Teorikunnskap hjelper til å forstå og oppdage sammenhenger i praksis og gir begreper å reflektere over. I praksisperioden vil fokus for læring være knyttet til de handlinger studenten selv utfører og de iakttakelser og observasjoner studenten gjør. Det er praksislærer som vurderer studenten i praksis etter karaktersystemet bestått/ikke bestått.

Pedagogikkfaget har et overordnet ansvar for helheten og yrkesretting i utdanningen, og det har en særlig kopling til praksisopplæringen.

Studentene skal få erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer må inkludere praksiserfaringer, fag og didaktikk, slik at en oppnår helhet og sammenheng i utdanningen. Praksisfeltet skal også brukes i fagstudiet ved at en bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Studentene skal kunne drøfte praksiserfaringer og aktuelle problemstillinger fra fagstudiet med representanter for fagene og for praksisfeltet.

Arbeid med målområder innen de ulike emnene i studiet skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaringer, studentens eget arbeid, faglige oppgaver og didaktisk refleksjon.

For nærmere beskrivelse, se egen plan for praksis.

Organisering av praksisopplæringen 
Praksisopplæringen organiseres slik at viktige prinsipp som kontinuitet, sammenheng og progresjon blir ivaretatt. Praksisopplæringen har et omfang på 20 uker fordelt over 3 ¾ år. Praksis knyttet til fordypningsområdet deles opp i to deler, hvorav to uker legges til høstsemesteret og to uker legges til vårsemesteret. Det er også mulighet for å gjennomføre sammenhengende 4 uker praksis i vårsemesteret.

Deltidsutdanning

  • 1. studieår: 4 uker i barnehage
  • 2. studieår: 4 uker i barnehage
  • 3. studieår: 6 uker praksis i barnehage 2 uker praksis i skole, hvorav èn uke i grunnskolens første trinn og èn uke prosjektarbeid
  • 4. studieår: 4 uker praksis knyttet til fordypningsfag; 2 uker i høstsemesteret og 2 uker i vårsemesteret (januar/februar)  

Praksis må være bestått for at studenten kan ta eksamen i hhv emnene Pedagogikk, del 1, Pedagogikk, del 2 og Pedagogikk, del 3.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Førskolelærerutdanningen er forskningsbasert og profesjonsrettet. Det gjennomføres arena for utforskning med studentene og barnehager i pedagogikk 2. trinn. Studentene skriver bacheloroppgave på 3. trinn som er forskningsbasert og utviklingsrettet, basert på praksis i barnehage og aksjonslæring.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studentene deltar i evalueringen av studiet:

  • HiØs utvalg for utdanningskvalitet gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2), og hvert studieår blir ett til to kull trukket ut til å delta i høyskolens studentavaluering av undervisning og læringsmiljø.
  • I forkant av hver studiesamling i løpet av de tre første studieårene møter lærerne med undervisningsansvar på trinnet til trinnmøter for å planlegge og evaluere arbeidet. Koordinator/trinnledere for de tre trinnene i deltidsstudiet har ansvaret for å kalle inn til møter, lede møtene og sørge for informasjon til studentene. Tillitsvalgte, trinnledere og studieleder har et programutvalgsmøte 1 - 2 ganger i løpet av studieåret. På hvert trinn og i hvert fag, 30 studiepoeng eller mer, skal det gjennomføres elektronisk studentevaluering 1 - 2 ganger i løpet av studieåret.

  • Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå  (kalt EVA3). Se emnebeskrivelser for detaljer.

Tilbakemelding underveis

Førskolelærerutdanningen ved HiØ omfatter følgende tiltak for vurdering underveis i studiet:

    • Studentene får tilbakemelding om egen utvikling underveis i studieløpet. I emnebeskrivelsene presiseres arbeidskrav og hvordan tilbakemelding skal gis.
    • Studentene er selv ansvarlig for å godkjenne utdanningsplanen. Dette gjøres på studentenes studweb. Studentene har også krav på en utdanningssamtale. 
    • Studenter som ønsker veiledning får tilbud om samtale med studieveileder, studieleder eller trinnleder.
    • Basisgruppene får gruppeveiledning av sin basisgruppeveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav (minst fire ganger i studieåret).
    • Studenten får tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen. Det skjer både i form av veiledning underveis i praksisperioden og med vurderingsrapport fra praksisbarnehagen/skolen. 

    Vurdering

    Hvert emne avsluttes med en eksamen i vårsemesteret, dersom annet ikke er angitt i emnebeskrivelsen. Vurderingsformene er lagt opp slik at studentene:

    • opplever varierte vurderingsformer, tilpasset målet, innholdet og arbeidsformene i studiet
    • møter vurdering både underveis og til slutt i studieenhetene
    • ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag
    • får veiledning og støtte til læring og personlig utvikling

    I de fleste emner i førskolelærerutdanningen benyttes en gradert karakterskala med bokstavkarakterene A-F, der A er beste og E er laveste ståkarakter. F betyr Ikke bestått.

    I enkelte emner brukes også karaktersystemet Bestått/Ikke bestått. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

    Litteratur

    Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

    Studiemodell

    Obligatoriske emner

    Studiepoeng: 150

    Høst 2012

    Høst 2013

    Vår 2014

    Høst 2014

    Fordypningsemner

    Studiepoeng: 30

    Formidling og pedagogisk ledelse

    Studiepoeng: 30
    Høst 2015

    Kunst, kultur og kreativitet

    Studiepoeng: 30
    Høst 2015

    Natur, helse og bevegelse

    Studiepoeng: 30
    Høst 2015–Vår 2016

    Mangfold og fellesskap

    Studiepoeng: 30
    Høst 2015

    Småbarnsstudier

    Studiepoeng: 30
    Høst 2015

    Praksisemner kull 2012 deltid

    Studiepoeng: 0

    Høst 2012

    • LFDPRAKSIS08 Barnehagepraksis 1. trinn, 4 uker (0 studiepoeng)

    Vår 2014

    • LFDPRAKSIS08 Barnehagepraksis 2. trinn, 4 uker (0 studiepoeng)

    Høst 2014

    • LFDPRAKSIS08 Skolepraksis 3. trinn, 2 uker (0 studiepoeng)

    Vår 2015

    • LFDPRAKSIS08 Barnehagepraksis 3. trinn, 6 uker (0 studiepoeng)

    Vår 2016

    • LFDPRAKSIS08 Barnehagepraksis 4. trinn, 4 uker (0 studiepoeng)
    Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 17. aug. 2019 10:40:49