Fakta om programmet
- Studiepoeng:
- 30
- Studiets varighet:
- 1 år
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Studiested:
- Halden
Studieplan for Matematikk 2 for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng) (2015–2016)
Informasjon om studiet
Studiet er en påbygging til det obligatoriske faget Matematikk 1 (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanningen 1-7.
Det er krav om politiattest og tuberkulinkontroll til studiet, se nærmere informasjon i studieplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 (240 studiepoeng).
Hva lærer du?
Studiets læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har
- inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse og regning, overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
- kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
- kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
- undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
- kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
- kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
- kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
- kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
- kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
- kunnskap i algebra, geometri, funksjner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
- kunnskap om vanlige interasksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
- kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
- har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elever
- kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
Generell kompetanse
Studenten har
- forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
- innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn
Opptak
Ingen krav ut over opptakskravet til Grunnskolelærerutdanningen 1-7 (240 studiepoeng).
Oppbygging og gjennomføring
Studiets oppbygging og innhold
Studiet består av to emner, hver på 15 studiepoeng; LBMAT10311 Måling, tall og algebra og funksjoner og LBMAT10411 Geometri, statistikk og sannsynlighet.
Innholdet i begge emnene bygger på tilsvarende hovedtemaer i Kunnskapsløftet og på Nasjonale retningslinjer for fag i GLU 1- 7.
I emnet Måling, tall og algebra og funksjoner vil følgende tema bli gjennomgått:
Måling, tall og algebra:
- Videreføring av tallteori, som for eksempel prioritering av regneoperasjoner, faktorisering, minste felles multiplum, største felles divisor, Euklid algoritme, delelighetsreglene
- Videreføring av algebra, for eksempel regning med tall og variabler i de fire regneartene og kvadratsetningene
- Videreføring av tallrekker og figurtall med rekursive og eksplisitte formler
- Enkle bevis, for eksempel induksjonsbeviset
- Sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent
- Anvendelser av matematikk: målestokk, vei, fart, tid, prosentregning med fokus på sparing og lån
- Videre arbeid med regneark
- Omgjøring og regning med enheter: enkle og sammensatte enheter
Funksjoner og likninger:
- Ligninger/ulikheter: Annengradsligning, Likningssett med både 2 og 3 ukjente
- Funksjonsbegrepet, definisjonsmengde og løsningsmengde
- Ulike representasjonsmåter for funksjoner
- Annengradsfunksjonen: funksjonsdrøfting, enkel integrasjon og beregning av areal under kurver, praktisk tolkning av den deriverte
- Digitalt arbeid med funksjoner
Til de matematikkfaglige temaene ovenfor skal det knyttes fagdidaktikk, og det skal relateres til arbeidet på trinnene 1-7. Det betyr også at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, får kjennskap til hjelpemidler og konkretiseringsarbeid og får erfaring med kartleggingsmateriell, eventuelt ved oppgaver i praksis og i selve studiet. Innholdet bygger på kompetansemålene for hovedområdene tall og algebra og måling i Kunnskapsløftet etter 7. trinn.
Innenfor matematikkdidaktikken berøres disse temaene:
- Matematikkvansker: Årsaker og kartlegging, forebygging, tester og utarbeiding av undervisningsopplegg
- Vurdering for og av læring
- Matematikkdidaktisk forskning blant annet innenfor tilpasset opplæring
- Varierte undervisningsformer
- Ulike læringsarenaer
- Flerkulturelle perspektiv
- Matematisk språk og begreper for fremmedspråklige elever
I emnet Geometri, statistikk og sannsynlighet vil følgende tema bli gjennomgått:
Geometri:
- Konstruksjoner, både med passer, linjal og digitale verktøy, herunder litt om umulige konstruksjoner
- Geometriske steder
- Det gylne snitt
- Romfigurer; også de platonske. Eulers polyederstning
- Arbeid med digitalt geometriprogram
- Trigonometri, med sinussetningen og/eller cosinussetningen
- Symmetri og mønster med eksempler fra andre kulturer samt samisk kultur
Statistikk:
- Drøfte betydningen av sentralmål og spredningsmål
- Drøfte ulike datapresentasjoner
- Arbeid med regneark
Sannsynlighet:
- Utvalg med/uten ordning/tilbakelegging.
- Binomiske forsøk
- Hypergeometriske forsøk
Til de matematikkfaglige temaene ovenfor skal det knyttes fagdidaktikk, og det skal relateres til arbeidet på trinnene 1-7. Det betyr at også at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, får kjennskap til hjelpemidler og konkretiseringsarbeid og får erfaring med kartleggingsmateriell, eventuelt ved oppgaver i praksis og i selve studiet
Innenfor matematikkdidaktikken berøres disse temaer:
- Læreplanarbeid
- Utforming av oppgaver og aktiviteter
- Lage åpne, lukkede og rike oppgaver
- Lage oppgaver med realistiske kontekster
- Matematikkdidaktisk forskning; inkludert kvantitative og kvalitative forskningsmetoder
Gjennom arbeidet med de ulike faglige temaene i studiet skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på trinn 1-7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking, forståelse, og de skal fremme kreativitet og undring hos elever.
Studentene skal fordype seg innenfor ett av temaene i emne 103. Temaet er valgfritt og er et arbeidskrav.
Organisering og læringsformer
I Matematikk 2 arbeider studentene med de matematikkfaglige hovedtemaene måling, tall og algebra og funksjoner i emne 103, og geometri, statistikk og sannsynlighet i emne 104. Innholdet bygger på tilsvarende hovedtemaer i Kunnskapsløftet og på Nasjonale retningslinjer for fag i GLU 1- 7.
Til de matematikkfaglige temaene skal det knyttes fagdidaktikk, og det skal relateres til arbeidet på trinnene 1-7. Det betyr også at studentene oppdager elevenes tenkemåter og feilmønstre, får kjennskap til hjelpemidler og konkretiseringsarbeid og får erfaring med kartleggingsmateriell, eventuelt ved oppgaver i praksis og i selve studiet. Innholdet bygger på kompetansemålene for hovedområdene tall og algebra og måling i Kunnskapsløftet etter 7. trinn.
Gjennom arbeidet med de ulike faglige temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på trinn 1-7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking, forståelse, og de skal fremme kreativitet og undring hos elever. Undervisningen er bygget på oppdatert forskningsbasert kunnskap. Sentrale områder i matematikkopplæringen er begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, flerkulturelle perspektiver, samiske forhold, tilpasset opplæring, vurdering, praksis og forskning.
Praksis
Praksis inngår i studiet og det gis oppgaver i matemtikk knyttet til praksis. Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i studieplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7, generell del, og i Plan for praksis (1-7).
Forsknings- og utviklingsarbeid
Studentene skal gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med en fordypningsoppgave innen matematikkdidaktikk og/eller matematikk som er relevant for 1. - 7. trinn. Se mer informasjon om FoU for grunnskolelærerstudenter i studieplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7, generell del.
Internasjonalisering
Se studieplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7, generell del.
Evaluering av studiet
For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:
- HiØs utvalg for utdanningskvalitet gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolen sine studieprogrammer (kalt EVA2)
- Utdanningens trinnvise studentevaluering hvert semester (EVA3)
- Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).
Tilbakemelding underveis
Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav underveis i studiet. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.
Vurdering
Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.
Det benyttes både skriftlig og muntlig vurderingsform i studiet, se den enkelte emneskrivelse for mer informasjon.
Det gis bokstavkarakterer fra A-F, der A er beste og E dårligste ståkarakter. F er ikke bestått.