Programmet tar ikke opp nye studenter

Fakta om programmet

Studiepoeng:
15
Studiets varighet:
1 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Delvis nettbasert med webinarer og fysiske samlinger på Høgskolen i Østfold og eksterne studiesteder

Kontakt

Studieprogramansvarlig
Fellestjenesten

Studieplan for Studium i praktisk høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer (2017–2018)

Informasjon om studiet

Studiet tilbyr høgskolens fagansatte pedagogisk basiskvalifisering og formell utdanning som kreves for fast ansettelse i høgskolen. Studiets formål er å styrke studentenes pedagogiske og didaktiske kompetanse for å løse undervisningsoppgavene de står overfor; pedagogiske utfordringer knyttet til så vel campusbaserte studier som fleksible og nettbaserte studieformer.

Høgskolepedagogisk arbeid og virksomhet dreier seg om å handle pedagogisk og reflektere over begrunnelser for handlingene. Studiet sikter på å bidra til studentenes innsikt i og refleksjon over egen tenkning og rolle i arbeidet med egen undervisning og egne studenters læreprosesser i høyere utdanning. 

Målgruppen for studiet er ansatte i fagstilling ved Høgskolen i Østfold. Ansatte ved andre høgskoler kan søke om opptak etter avtale med HiØ. Studiet har studieavgift for eksterne deltakere.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten kan:

  • analysere, forklare og vurdere hvordan ulike undervisnings- og læringsmiljøer bidrar til å støtte og fremme studenters læring, basert på didaktisk teori og erfaring
  • analysere samspillet mellom undervisningsmetoder, fagets egenart, vurderingsordninger og studenters læringsaktiviteter for å legge til rette for dybdeorientert og varig læring
  • forklare og vurdere hvordan digitale verktøy og medier kan anvendes for å utvikle fleksible undervisnings- og læringsmiljøer - med særlig vekt på videoskjermopptak, samt nettbaserte møterom
  • forklare og anvende sentrale veiledningsmetoder og strategier i veiledning med kollegaer og studenter, både individuelt og i grupper
  • anvende sentrale læreplanteoretiske prinsipper i utforming og utvikling av læreplaner på ulike nivåer: Studie- og emneplaner og undervisningsplaner (course design)
  • vurdere hvordan læreplanprinsipper best kan tilpasses og anvendes i digitale læringsomgivelser som for eksempel den aktuelle læringsplattformer (LMS)

Ferdigheter
Kandidaten kan:

  • analysere, planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning ut fra didaktisk teori for å legge til rette for dybdeorienterte læringsaktiviteter
  • anvende varierte undervisningsmetoder i egen undervisning, herunder forelesning, seminar, gruppeundervisning og individuell tilbakemelding
  • anvende videoskjermopptak til fagformidling og som tilbakemeldingsverktøy på studentbesvarelser - både i campusbaserte og fleksible studier
  • opprette og anvende nettbaserte møterom til fagformidling, veiledning, webinarer og  tilbakemelding
  • delta i og gjennomføre veiledning med kollegaer med tanke på kompetanseutvikling i tråd med prinsipper for kollegaveiledning
  • veilede studenter og kollegaer individuelt og i gruppe
  • utforme emne- og undervisningsplaner i samsvar med læreplanteoretiske prinsipper og tilpasse planene til digitale læringsomgivelser som for eksempel den aktuelle læringsplattform (LMS)

Generell kompetanse
Kandidaten kan:

  • vurdere og begrunne spesielle didaktiske utfordringer som knytter seg til eget fag og dets særtrekk
  • vurdere og drøfte egen rolle og faglig forankring i kollegialt samarbeid om pedagogiske problemstillinger og utfordringer
  • vurdere og drøfte yrkesetiske problemstillinger knyttet til rollen som lærer og pedagog i høyere utdanning

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne på 15 studiepoeng, og tar opp følgende temaer:

- Sentrale plandokumenter, nasjonalt og lokalt, som styrer utdanningen
- Høgskolepedagogisk basiskompetanse og kompetanseutvikling
- Didaktiske modeller og perspektiver
- Bruk av digitale verktøy og medier i undervisning og læring
- Forholdet mellom undervisning og studenters læring
- Ulike undervisningsformer og ulik organisering av undervisningsforløp
- Studentevaluering av undervisning
- Perspektiver på ulike vurderingsordninger
- Formativ og summativ vurdering
- Studie- og emneplanlegging og undervisnignsplanlegging (course design)
- Veiledning som strategi og metode
- Oppgaveveiledning: Akademisk skriving, plagiering og fusk
- Kollegaveiledning

Organisering og læringsformer

Studiet er fleksibelt organisert med fire fysiske samlinger (tilsammen 8 dager) og fire webinarer. I periodene mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver/oppdrag knyttet til egen undervisning og pedagogiske virksomhet.

Studiet har en induktiv innretning. Undervisningen tar utgangspunkt i studentenes aktuelle, praktiske problemstillinger og eksempler fra deres pedagogiske hverdag. Hver samling sentreres om to-tre av studiets kjernetemaer. På studiesamlingene knyttes studentenes praktisk-pedagogiske utfordringer til pedagogisk teori og didaktiske perspektiver. Studentenes arbeid med oppgaver/oppdrag og studielitteratur i mellomperiodene sikter også på å integrere teoretiske og praktiske perspektiver på undervisning og pedagogisk virksomhet.

Studiet er bygget opp etter prinsippet om det omvendte klasserom med økt vekt på studentaktive læringsformer. Bruk av digitale verktøy og medier som understøtter lærernes undervisningsaktiviteter har stor vekt i studiet. Dette gjelder både knyttet til forelesning, veiledning og feedback, men også hvordan digitale læringsomgivelser kan tilrettelegges på en eksemplarisk måte for å understøtte studentenes læringsprosesser. Her handler det i særlig grad om bruk av høgskolens aktuelle læringsplattform (LMS).

På studiesamlingene veksler undervisningen mellom forelesninger, gruppearbeid og seminarer, med vekt på studentaktivitet og diskusjoner. Studiet benytter høgskolens aktuelle læringsplattform.

Arbeidskrav

  • Deltakelse på minimum 80 % av samlet undervisningstid.
  • Lage to videoskjermopptak som tilbakemelding på medstudenters utkast til individuell fagoppgave (mappebidrag 1).
  • Lage ett undervisningsopptak / instruksjonsvideo (Varighet: 10 min)

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Evaluering av studiet

Studentene evaluerer hver studiesamling (muntlig og/eller skriftlig). Hele studiet evalueres på siste samling.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemeldinger og kommentarer på innleverte oppgaver både individuelt og i grupper/ plenum på studiesamlingene og i webinarene. Studentene får veiledning på utviklingsprosjektet.

Vurdering

Mappevurdering

Eksamensmappen består av tre mappebidrag:

Mappebidrag 1: Individuell fagoppgave
Enten:
Fagoppgave med utgangspunkt i hvordan studentenes egne studenter studerer og lærer, hva som et typisk for deres studie- og læringsstrategier, ca. 3 500 ord.
Eller: Fagoppgave med utgangspunkt i gjennomført studentevaluering av egen undervisning, ca. 3 500 ord.

Mappebidrag 2: Gruppeoppgave - Kollegaveiledning
Oppgaven baseres på logger fra gruppemedlemmenes erfaringer med kollegaveiledning (førveiledning, observasjon, etterveiledning). Gruppen oppsummerer erfaringene med å gi og få veiledning på egen undervisning i en felles oppgave. Omfang er ca. 5000 ord.
Gruppestørrelsen er 3-4 deltakere.

Mappebidrag 3. Gruppeoppgave - Pedagogisk utviklingsprosjekt
Pedagogisk utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en fritt valgt praksisrelatert problemstilling fra egen undervisningspraksis. 7000 - 9000 ord, samt vitenskapelig poster (forskningsplakat).
Gruppestørrelsen er 2-4 deltakere.

Alle tre mappebidragene er gjenstand for vurdering. Det settes en samlet individuell karakter Bestått/Ikke bestått på eksamensmappen.

Ved ny eksamen eller utsatt eksamen må alle mappens elementer (eksamensmappen) leveres på nytt.

Litteratur

1. Kjernepensum, [forslag] ca. 1000 sider

Fossland, T. (2015). Digitale læringsformer i høyere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (222 sider)

Jons, J. (2015). Seminaret i högre utbildning. Erfarenheter och reflektioner. Stockholm: Studentlitteratur. (Kapittel 1, 2, 3, 4, 6, 7, 11 og 12: 160 sider)

Lauvås, P., K. H. Lycke & G. Handal (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. Oslo

Cappelen Damm Akademisk. (Kapittel 1, 2, 3, 4 og 11: 125 sider)

Pettersen, R. C. (2005). Kvalitetslæring. Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Oslo:Universitetsforlaget, (354 sider).

Raaheim, A. (2016). Eksamensrevolusjonen Råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer. Oslo: Gyldendal. (144 sider)

Video: Prof. John Biggs: Teaching Teaching & Understanding Understanding (University of Aarhus, 2006)
https://www.youtube.com/watch?v=6Ngc9ihb35g   (del 1)
https://www.youtube.com/watch?v=SfloUd3eO_M  (del 2)
https://www.youtube.com/watch?v=w6rx-GBBwVg  (del 3)

Litteratur samlet, 1300 sider

2. Valgfritt pensum, 300 sider, som inkluderer faglitteratur knyttet til arbeidet med notater/essays og pedagogisk utviklingsprosjekt.

Oversikt over aktuell ressurslitteratur vil bli delt ut ved studiets oppstart.

Fagansvarlige;
Hanne Schou Røising. E-post:hanne.s.roising@hiof.no
Anne M. Skumsnes.    E-post:anne.m.skumsnes@hiof.no

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Rektor Hans Blom, 6. mars 2017

Studieplanen gjelder for

2017-2018

Studiemodell

Høst 2017

Praktisk høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer

  • FEHPDIG17 Del 1 av 2 Høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer

Vår 2018

Praktisk høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer

  • FEHPDIG17 Del 2 av 2 Høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer 15 stp
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 27. nov. 2021 03:15:46