Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (Høst 2015)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne og er delt inn i tre temaområder:

  • Etiske og estetiske perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser: uttrykk, inntrykk og avtrykk
  • Relasjonelle perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser: subjektiviteter, materialiteter og diskurser 
  • Kritiske og politiske perspektiver på de yngste barna i barnehage og samfunn: rettigheter, rettferdigheter og retorikker

Organisering og læringsformer

I studiet skal studenter og faglærere sammen skape ny kunnskap relatert til pedagogisk arbeid blant små barn i barnehagen. Arbeidet tar utgangspunkt i student- og lærerdefinerte problemstillinger innenfor de ulike temaene. Seminarrommet defineres som ett av mange åsteder for refleksjon, diskusjon og kunnskapsutvikling. Problemstillingene belyses og granskes på ulike måter og tradisjonell undervisning skal utfordres.

Kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere både av faglig og administrativ art vil foregå via Fronter. Studentene må derfor ha tilgang til pc. Studentene får egen e-postadresse ved registrering til studiet.

Det er knyttet arbeidskrav til studiet, se pkt. Tilbakemelding underveis.

Veiledning og arbeid i basisgrupper
Hver studentgruppe får inntil to veiledninger knyttet til produksjon av en gruppefagtekst (se arbeidskrav).
Hver studentgruppe danner et team som, med veiledning fra faglærere, skal ta ansvar for å planlegge, promotere, gjennomføre og evaluere læringsprosessene for medstudenter og faglærere.

Praksis

Praksis vil bli gjennomført i samsvar med praksisplanen for den profesjonsutdanningen som Småbarnsstudier skal gå inn i. De temaene som blir tatt opp i undervisningen, er praksisrelevante og vil rettes mot den respektive lærerprofesjonen.

Førskolelærer- og barnehagelærerstudenter har obligatorisk praksis med varighet på 10 dager for barnehagelærerstudenter og 20 dager for førskolelærerstudenter i deltidsutdanningen.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studiet vektlegger at studenter og lærere sammen utvikler profesjonsrelevant kunnskap.

Evaluering av studiet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette studiet evalueres på følgende måte:
- Arbeidet i hvert tema som er behandlet i de studentledete seminarene evalueres av studenter og lærere i fellesskap
- Sluttevaluering
Resultatene behandles av fagansvarlig og danner utgangspunkt for det videre arbeidet.

Tilbakemelding underveis

Studentene vil få tilbakemelding om faglig utvikling gjennom deltakelse på de ulike læringsøktene og ved tilbakemelding på arbeidskrav.

Arbeidskrav:
1. Deltakelse i og bestått veiledet praksis (gjelder for studenter som tar studiet som en del av en profesjonsutdanning)
2. Produksjon av en skriftlig fagtekst skrevet i profesjonsteamet. Omfang 7-10 sider, skrifttype Times New Roman, str. 12, linjeavstand 1 ½
3. Deltakelse i team som skal ta medansvar for profesjonsrelevante læringsprosesser, der medstudenter og lærere involveres. Læringsprosessene blir organisert i studentledete temabaserte seminarer
4. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse. 
Ved tilstedeværelse under 70% må hele studiet tas på nytt neste studieår.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studenten én mulighet til å rette opp dette gjennom oppgaver definert av faglærer, med unntak av arbeidskrav 4.

Vurdering

Individuell muntlig eksamen
Den muntlige eksamen består i en presentasjon (varighet ca. 10 minutter), med utgangspunkt i skriftlig gruppefagtekst (se arbeidskrav). Deretter skal kandidaten delta i en faglig samtale med sensorene (intern og ekstern). Tidsrammen for hele eksamen er ca. 45 minutter.
Det gis bokstavkarakter etter karakterskala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste bestått-karakter. F er ikke bestått.

Kandidater som ikke består eksamen kan tidligst fremstille seg til eksamen ved neste ordinære gjennomføring med utgangspunkt i allerede godkjent arbeidskrav.

Litteratur

Litteraturen er oppdatert 2. juni 2015.

Bae, Berit (red.) (2011). Medvirkning i barnehagen – potensialer i det uforutsette Bergen: Fagbokforlaget

Bjørnestad, Elisabeth & Samuelsson, Ingrid Pramling (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år?: En forskningsoversikt. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/rapport-hva-betyr-livet-i-barnehagen-for.html?id=681150

Glaser, Vibeke (2011). Barns behov – forstått og definert av hvem? I: Vibeke Glaser, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet & Frode Søbstad (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: universitetsforlaget

Greve, Anne (2009) Vennskap mellom små barn i barnehagen. Pedagogisk Forum

Hansson, Hege (2011). Romlige og materielle provokasjoner. Barnehagefolk nr.2 2011. s 45-49.

Hennum.B.A, Pettersvold, M.& Østrem ,S (red) (2015). Profesjon og kritikk. Bergen: Fagbokforlaget

Hernes, Leif, Os, Ellen og Selmer-Olsen, Ivar (2010). Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under 3 år. Oslo: Cappelen Damm Akademiske forlag (11-39).

Jansen, Kirsten Elisabeth (2013). På sporet av medvirkning og læring. De yngste barna og spenningsfeltet mellom det planlagte og det spontane. Bergen: Fagbokforlaget.

Johannesen, Nina (2013). Tvil som drivkraft. Nordisk barnehageforskning

Kjørholt, Anne Trine (2010). Barnehagen som lekegrind for autonomi og valgfrihet? I: Anne
Trine Kjørholt (red). Barn som samfunnsborgere – til barns beste? S. 152 – 171. Oslo: Universitetsforlaget.

Larsen, Ann Sofi (2010). Potensialer i ubestemmelige øyeblikk. Nordisk barnehageforskning. 8(4), 1-13.

Nyhus, Mette Røe (2013). "Ventebølger" – En bok om de yngste barna i barnehagen; med venting som omdreiningspunkt. Bergen: Fagbokforlaget

Odegard, Nina (2015). Gjenbruk som kreativ kraft. Oslo: Pedagogisk Forum, (kap 8 og4).

Rossholt, Nina (2010). Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education. Vol 30., 102-115.

Sandvik, N (2015). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner i et sammenvevd og uoversiktlig psykologisk, pedagogisk, politisk og økonomisk felt. I: N.Sandvik (red). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner – læring møter filosofi. (Boken er under produksjon så sidetallet er pr. i dag ikke klart)

Sandvik, Ninni (2007). De yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn, nr. 1 s. 27-43.

Sverdrup, Toril & Myrstad, Anne (2010). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I: Marte Sverdrup Liset, Anne Myrstad & Toril Sverdrup (red.) Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen Fagbokforlaget.

Steinsholt, Kjetil (2006). På den andre siden av ingensteds. I: Kjetil Steinsholt & Henning Sommerro (red.). Improvisasjon – kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: DAMM & SØN. (23-43).

Ulla, Bente (2011). Auget som arrangement – om blikk, makt og skjønn i profesjonsutøvingen til barnehagelæraren. Nordisk barnehageforskning. 8(5), 1-16.

Waterhouse, Ann Hege (2013). I materialenes verden: perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget

Winger,N &Eide, B.J (2015). «Nytråkk» i gamle spor. Retrospektivt blikk på hverdagslivet i en småbarnsgruppe. Nordisk Barnehageforskning 9(4), 1-22

Wolf, Kristin Danielsen (2014). Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Ødegaard, Elin Eriksen (2012). Meningsskaping i bruk av artefakter. I: E.E. Ødegaard (red.). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget.

Øksnes, Maria og Brønstad, Eva Stai (2011). "Vi snik oss te å leik!" Om å anerkjenne barndommen og lekens egenverdi. I: Vibeke Glaser, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet & Frode Søbstad (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Studiemodell

Obligatorisk emne

Studiepoeng: 30

Høst 2015

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 12. des. 2019 16:27:31