Fakta om programmet

Studiepoeng:
90
Studiets varighet:
1½ år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad, og praksisinstitusjoner etter nærmere retningslinjer.

Studieplan for Operasjonssykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng) (2015–2016)

Informasjon om studiet

Studiet er basert på Rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, og forskrift til rammeplan.

Videre reguleres studiet av gjeldende forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Hensikten med videreutdanningen i operasjonssykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve operasjonssykepleie til en stor og kompleks pasientgruppe og ivareta deres pårørende. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i videreutdanning i operasjonssykepleie levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Operasjonssykepleier.

Studiets læringsutbytte

Kandidatens forventede læringsutbytte etter fullført og bestått utdanning er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper
Kandidaten:

  • har inngående kunnskap i operasjonssykepleiefaget, anatomi og kirurgi, samt mikrobiologi og infeksjonsforebyggelse
  • har inngående kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/eller kritisk syk pasient
  • har inngående kunnskap om ivaretakelse av pårørende til akutt og kritisk syk pasient, viser respekt for menneskelige reaksjoner i forbindelse med sykdom og død
  • har innsikt i etiske retningslinjer, juridiske lover og forskrifter og administrative rammefaktorer av spesiell relevans for utøvelsen av operasjonssykepleie
  • har grunnleggende kunnskap om metoder for forskning, forskningsetikk og kunnskapsutvikling

Ferdigheter
Kandidaten:

  • innehar handlingskompetanse og utøver operasjonssykepleie til akutt og kritisk syke pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og behandling i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag
  • anvender hygieniske prinsipper og tar ansvar for det infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene
  • mestrer kontroll, klargjøring og bruk av avansert medisinsk teknisk utstyr og kirurgiske instrumenter og kan vurdere muligheter, begrensninger og risikomomenter knyttet til bruken av dette
  • anvender relevant forskning og bidrar til fagutvikling innen eget fagområde
  • dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid
  • mestrer samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper
  • prioriterer og iverksetter forebyggende tiltak med mål om å forebygge komplikasjoner og bidra til et best mulig behandlingsforløp og resultat
  • underviser og veileder pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere

Generell kompetanse
Kandidaten:

  • formidler respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser
  • reflekterer kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig i forbindelse med yrkesutøvelsen

Opptak

Bachelor i sykepleierutdanning med offentlig godkjenning, og minst to år praksis som sykepleier.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Oppbygging
Videreutdanningen gjennomføres som heltidsstudium over tre semestre og studiet er organisert i tre emner som inneholder teoretiske og kliniske studier. Samtlige emner i studiet er obligatoriske og må tas i oppsatt rekkefølge. 

HSOPE10114 Grunnleggende operasjonssykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 stp.)
HSOPE10214 Operasjonssykepleie og samfunnsvitenskapelige temaer (30 stp.)
HSOPE10314 Fordypning i operasjonssykepleie, fag og yrkesutøvelse (30 stp.)

Det er praksis i alle tre semestrene. For mer informasjon, se pkt. Praksis.

Innhold
Operasjonssykepleie er et selvstendig fag med spesialisert kompetanse innen kirurgi, infeksjonsforebygging og hygiene, samt håndtering av instrumenter og utstyr. Operasjonssykepleier ivaretar omsorg for akutt og kritisk syke pasienter i alle aldre og deres pårørende. Videreutdanningen i operasjonssykepleie skal sikre de økte krav og behov den enkelte pasient og samfunnet har for spesialkompetanse knyttet til den avanserte og høyteknologiske behandlingen som gis ved ulike operasjons- og kirurgiske enheter. Studiet vektlegger et helhetlig menneskesyn hvor fokus er pasientens behov, respekt for liv og enkeltmenneskets egenverd, samt pasientens rett til medbestemmelse.

Studiet vil omfatte operasjonssykepleiers fag og funksjon, mikrobiologi og infeksjonsforebyggelse, anatomi, kirurgi, operasjonstekniske prinsipper og behandling. Operasjonssykepleie innebærer både administrativt, pedagogisk, faglig og terapeutisk ansvar relatert til forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon.

Operasjonssykepleierstudenten skal gjennom studiet tilegne seg inngående kunnskap og forståelse for den akutt kritisk syke operasjonspasients situasjon og behov, kirurgi og operasjonssykepleie som fag, ansvar og kompetanseområde.

Organisering og læringsformer

I tema som studiet har felles med videreutdanning i anestesi-, intensiv- og akuttsykepleie, vil undervisningen foregå felles. I de fagspesifikke emnene er undervisningen separat. Det er gjennom hele studiet satt av dager for selvstudier.

Arbeids og undervisningsformer
Studiet legger til rette for ulike lærings- og undervisningsformer som forelesninger, seminar, skriftlige oppgaver, gruppearbeid og selvstudium.

Læringsformene er basert på studentaktive læringsprinsipper, det forventes at studentene engasjerer seg og tar medansvar for egen læring og bidrar til medstudenters faglige utvikling gjennom aktiv deltakelse og ved å arbeide med fagstoff både før og etter forelesning, gruppearbeid og veiledning. Målet er å styrke den enkelte students selvstendighet og faglige engasjement, utfordre til ansvarlig fagutvikling og stimulere studenten til å bli en endringsdyktig aktør i sitt arbeid.

Studiet forutsetter stor grad av selvstendighet og egeninnsats knyttet til bruk av det sosiale og faglige miljøet i egen læringsprosess. Det vektlegges kritisk analytisk tenkning og faglig begrunnet handling. Arbeidsformen skal stimulere studenten til fortsatt kunnskapsøking og refleksjon, og til å være fagkritisk både i nye og i ukjente situasjoner.

Veiledning i kliniske studier foregår kontinuerlig, hvor lærere og praksisveiledere i samarbeid følger operasjonsstudentene i deres utvikling.

Bruk av bibliotek
Biblioteket tilbyr en mediesamling som er aktuell og oppdatert for å dekke studentenes behov, og studentene har tilgang til en rekke elektroniske databaser. Studentene får informasjon og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester. Målet med bibliotekopplæringen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

Bruk av IKT
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det
forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen
tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Fronter som
elektronisk læringsplattform, hvor studentene blant annet leverer inn oppgaver.
Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via Fronter.

Arbeidskrav
Det er utformet ulike arbeidskrav som har som mål å sørge for kontinuitet, kvalitetssikring og nødvendig progresjon i studiet. Det vil bli gitt veiledning ved skriftlige arbeider.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen, starte i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter.

Obligatorisk deltagelse
Det er obligatorisk deltakelse gjennom hele studiet. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved lengre fravær enn 10 % i klinikken vil høgskolen avgjøre ut fra studentens funksjonsnivå om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i klinikken meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 20 % gir ikke bestått vurderingsresultat. Se for øvrig de enkelte emnebeskrivelser.

Praksis

Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse/holdninger skal operasjonaliseres og utvikles gjennom de kliniske studiene og sikre at studenten utvikler nødvendige praktiske ferdigheter og handlingskompetanse for å utøve faglig forsvarlig operasjonssykepleie. Teoretisk kunnskap skal benyttes , integreres og videreutvikles i de kliniske studiene.

Det er totalt 30 uker veiledet praksis. De kliniske studiene utgjør tilsvarende 45 studiepoeng av studiets 90 studiepoeng og gjennomføres i hovedsak i klinikken. Den praktiske delen finner primært sted ved Sykehuset Østfold. En begrenset del av de kliniske studiene gjennomføres i ferdighetssenteret i høgskolens lokaler.

Kliniske studier gjennomføres i studiets alle tre emner og har et omfang per emne på tilsvarende 15 studiepoeng. Se emnebeskrivelser og undervisningsplan i Fronter for mer informasjon.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Litteratur i studiet representerer det siste innenfor forskning på fagområdet.  Undervisnings- og forskningspersonalet ved studiet forsker både på problemstillinger innen fagområdet og på fagdidaktiske spørsmål.

I tråd med rammeplanen skal studentene gjennomføre et fordypningsarbeid som er lagt til emne 3.

Internasjonalisering

Studenten kan benytte tre uker av fordypningspraksis i 3. semester til studier i utlandet, etter nærmere avtale.

Hjelp og informasjon gis av studieleder ved videreutdanningen.

Videreutdanningens internasjonale aspekt vil i all hovedsak dreie seg om Norge som et flerkulturelt samfunn, og de utfordringer dette representerer ved ivaretakelse av pasient og pårørende med annen religiøs og kulturell bakgrunn. Pensum inneholder både skandinavisk- og engelskspråklig litteratur.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (EVA2)
  • det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner

Tilbakemelding underveis

Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

  • i utdanningssamtaler, både i teori- og kliniske studier
  • på oppgaveinnleveringer
  • ved refleksjonssamtaler med praksisveiledere og lærere
  • på arbeidskrav i det enkelte emne i form av vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent

Vurdering

Studiet benytter varierte vurderingsformer som for eksempel skoleeksamen, fordypningsoppgave og vurdering av kliniske ferdigheter, i tillegg til ulike arbeidskrav.

Det blir benyttes karakterregel A-F, der A er beste beståtte karakter, E er dårligste beståtte karakter og F er ikke bestått, samt karakterregel Bestått/Ikke bestått. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent.

Vurderingsordninger og karakterregel står nærmere omtalt i den enkelte emnebeskrivelse.

Litteratur

Anbefalt minimumspensum er på ca. 6500 sider,  dette omfatter også selvvalgt litteratur til blant annet oppgaver (arbeidskrav) og eksamener.

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Jobb og videre studier

Operasjonssykepleiere er kvalifisert til å arbeide i operasjonsavdelinger, dagkirurgiske enheter/ kirurgisk poliklinikk, akuttmottak/skadestuer, legevakt, katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofe- og krigsområder.

Bestått videreutdanning kan gi grunnlag for innpassing i mastergradsstudier. Kontakt studieleder for veiledning.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten 24.05.2013

Studieplanen er revidert

Studieleder Tove Gulbrandsen 25.09.2014

Studieplanen gjelder for

Kull 2015, oppstart vår 2015.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon

Studiemodell

Vår 2015

Høst 2015

Videreutdanning i operasjonssykepleie- obligatoriske emner

Vår 2016

Videreutdanning i operasjonssykepleie- obligatoriske emner

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 21. jan. 2022 03:04:26