Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2013–2016)

Studiets oppbygging og innhold

Mastergradsstudiet utgjør 120 studiepoeng, som tilsvarer et toårig heltidsstudium.

Studiet er emnebasert og består av seks obligatoriske emner. For å starte på emne LUMMI40611 Masteroppgave må de andre emnene være bestått. Emnene er:

1. Mangfold og inkludering som politikk og forskningsfelt (15 studiepoeng).
2. Inkluderings- og ekskluderingsprosesser i pedagogisk virksomhet (15 studiepoeng).
3. Identitet, Språk og Læring (15 studiepoeng).
4. Mangfold, Konflikt og Fellesskap (15 studiepoeng).
5. Vitenskapsteori og forskningsmetode (20 studiepoeng).
6. Masteroppgave (40 studiepoeng).

Planen er breddeorientert og angir progresjon gjennom de krav som stilles om forhåndskunnskap til emnene og fordypning i forbindelse med krav ved oppgaveskriving. Mangfolds- og inkluderingsperspektivet går som en rød tråd gjennom hele studiet. Det innledende overordnete perspektivet, emne 1, utdypes og konkretiseres gjennom emne 2, som tar opp aktuelle praksiser og prosesser i pedagogisk virksomhet. Dette utdypes og spesifiseres videre gjennom de mer selvstendige emnene 3 og 4. De behandler imidlertid om mangfold og inkludering på to områder som er definert som sentrale i utdanningspolitisk sammenheng, og er områder der grenser for mangfold og inkludering utfordres. Disse emnene krever ikke forkunnskaper på samme måte som emnene 1, 2 og 5, men ansees som viktige deler av forutsetningene for masteroppgavearbeidet (emne 6). De forutsettes gjennomført og bestått før studentene tillates å starte på masteroppgaven.

Vitenskapsteoretiske og etiske spørsmål vil tas opp gjennom hele studiet, men de får en inngående behandling under emne 5. Vitenskapsteori og metode utgjør grunnlaget for arbeidet med masteroppgaven. Gjennom oppgaveseminarer oppmuntres studentene til å tenke på hva de ønsker å fordype seg i. Arbeidet med masteroppgaven forutsetter at alle emnene i studiet er gjennomført og gir grunnlag for faglig spesifisering og fordypning.

Organisering og læringsformer

Studiet legger i stor grad opp til undersøkende og problembaserte læringsformer, der interaksjon med lærerne og andre studenter står sentralt. Det er aktuelt med forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og bruk av IKT-baserte arbeidsformer. Studentene vil bli inndelt i basisgrupper som vil være en sentral arbeidsenhet.

Igangsetting av arbeidet med mastergradsoppgaven krever at studentene har bestått eksamen i de øvrige emnene. Studentene får tildelt veileder med en ramme på 15 timer pr. student.

Undervisningsspråket er norsk. Dersom studiet tar opp engelskspråklige studenter, vil undervisning/veiledning foregå på engelsk.

Bruk av bibliotek:
Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og fagliginformasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norskeinformasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Omfang og forventet læringsutbytte av bibliotekets undervisning finner man under de aktuelle emnebeskrivelsene, knyttet til emnets læringsutbytte.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet, ved de enkelte emnene. Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studentene kan fremstille seg til eksamen. Arbeidskravene varierer fra emne til emne, men er blant annet basert på obligatorisk deltakelse i undervisning, presentasjoner og skriftlige innleveringer. Nærmere informasjon finnes i den enkelte emnebeskrivelse.

Praksis

Studiets arbeidsoppgaver er konsentrert om å utforske praksisfeltet og utvikle et kritisk perspektiv på forholdet teori og praksis. Det er ingen krav om praksis som del av studiet. Det vil framgå av arbeidskrav i de ulike emner om det kreves praksisrelaterte arbeids- eller øvingsoppgaver.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene lærer å gjennomføre og rapportere et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende faglige standarder og forskningsetiske normer.

Evaluering av studiet

Det vil bli gjennomført jevnlige evalueringer i henhold til høgskolens kvalitetssystem (EVA2 og EVA3).

Tilbakemelding underveis

Det vil bli gjennomført studentsamtaler underveis i studiet slik at den enkelte student får tilbakemelding på sine muligheter til å nå læringsmålet i de ulike emnene. Tilbakemeldingen underveis knyttes til gjennomføring av arbeidskravene i det enkelte emnet.

Vurdering

Vurderingsformene vil variere fra emne til emne. Det vil bli benyttet bl.a. skriftlig eksamen, hjemmeeksamen, presentasjoner av gruppearbeid, essay, muntlig høring og mastergradsoppgave.

Mastergradsoppgaven med tilhørende muntlig eksamen vil bli vurdert av en eksamenskommisjon der det inngår en ekstern sensor.

I studiet benyttes karakterskala A-F der A er beste karakter, E er dårligste beståtte karakter og F betyr 'ikke bestått'.

Se for øvrig de enkelte emnebeskrivelsene for nærmere informasjon om arbeidskrav, vurderingsformer og karakterregel.

Eksamensarbeidene sensureres etter regler i gjeldende Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Se den enkelte emnebeskrivelse.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. nov. 2021 03:19:28