Fakta om programmet
- Studiepoeng:
- 30
- Studiets varighet:
- ½ år
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Studiested:
- Halden
Studieplan for Statsvitenskap, påbyggingsstudium (30 studiepoeng) (Høst 2008)
Opptak
Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Studiet bygger på statsvitenskap årsstudium eller tilsvarende.
Oppbygging og gjennomføring
Studiets oppbygging og innhold
Statsvitenskap påbygging er en fordypning i emner som er tatt opp i årsstudiet.
Det vil bli lagt vekt på anvendelse av kunnskapsstoffet. Dette skjer i første rekke ved at studentene skriver en semestersoppgave. Det vil dessuten bli lagt mer vekt på det komparative aspekt, særlig i forhold til andre europeiske land. Det vil også bli fordypning i sentrale politiske begrep som stat, styring, makt og samspillet mellom politikken og administrasjon på flere felt. Innenfor komparativ politikk gis en innføring i vesteuropeisk politikk og moderniserings- og utviklingsteori. I offentlig politikk og administrasjon tas opp temaer som organisasjonsanalyse og styringsapparat samt offentlig politikk og styring.
Forelesningene i internasjonal politikk gir en innføring i viktige teoriretninger og den tilhørende debatten. Området politisk teori vil følge opp årsstudiets innføring i fagets grunnlagsproblemer og ulike politikkoppfatninger.
Studiet inneholder tre emner som alle er obligatoriske:
SFS20107 Internasjonal politikk og offentlig politikk og administrasjon (10 studiepoeng)
SFS20207 Komparativ politikk/Politisk teori (Comparative Politics/Political Theory) (10 studiepoeng) (på engelsk)
SFS20307 Semesteroppgave (10 studiepoeng)
Internasjonalisering
Emnet SFS20207 Comparative Politics/Political Theory undervises på engelsk og tilbys også utenlandske studenter.
Gjennom det komparative fokus i alle tre emner ivaretas det internasjonale aspektet. Dette gjelder særlig emnene i internasjonal politikk og komparativ politikk.
Ta kontakt med internasjonal koordinator eller internasjonalt kontor for informasjon vedrørende utveksling.
Likestillingsaspekt
Både ved utvalg av pensumlitteratur, bruk av cases og eksempler søker man å ivareta likestillingsaspektet på beste måte. I alle statsvitenskapelige emner blir det lagt spesiell vekt på å formidle et perspektiv som bygger på forståelse av etnisk og kulturelt mangfold.
Organisering og læringsformer
Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og plenumsdiskusjoner. I tilknytning til hovedforelesningene holdes det seminarer. Seminarene kan være nettbaserte, f eks ved bruk av Blackboard. Studentene forutsettes å delta aktivt i disse seminarene, også med oppgaveskrivning.
Det settes av tid til kollokvier. Kollokvievirksomheten forutsettes organisert og drevet av studentene selv.
I tillegg til hovedforelesningene kan det bli gitt supplerende gjesteforelesninger. Disse vil kunne dekke annet stoff enn det som inngår i det obligatoriske pensum, være integrerende i den forstand at de kan behandle temaer som går på tvers av hovedområdene, eller ta opp til grundigere gjennomgåelse spesielle temaer som det ikke er tid til å gi så inngående behandling i hovedforelesningene.
Semesteroppgaven er et selvstendig skriftlig arbeid. Semesteroppgaven kan skrives på norsk eller engelsk. Veiledning gis underveis.
Gjennom prosjektoppgaver, gruppearbeid og innleveringer blir studentene stimulert til aktivt å søke etter fagstoff og empiriske data både i bibliotek og på internett. Høgskolens bibliotek bidrar til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon.
Arbeidskrav
Det kan være knyttet arbeidskrav til de enkelte emnene. Arbeidskrav kan bl.a. være innleveringer o.l. som må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Se den enkelte emnbeskrivelse for mer informasjon.
Tilbakemelding underveis
Studenten vil bli fulgt opp gjennom studiet både med obligatoriske og frivillige innleveringer. De får også tilbakemelding underveis i studiet om faglig fremgang gjennom veiledningstimer. Det er på denne måten ønskelig å motivere studentene til selv å ta initiativ for å få god kvalitet på sine studier.
Vurdering
Vurderingsformene som benyttes i studiet er mappevurdering. Det benyttes en karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. I emner der vurderingen består av flere elementer og det settes en samlet helhetlig karakter, må kandidaten ved ikke bestått eksamen ta alle deler på nytt.
Se for øvrig emnebeskrivelsene.