Programmet tar ikke opp nye studenter

Fakta om programmet

Studiepoeng:
120
Studiets varighet:
4 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad.

Studieplan for Masterstudium i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren, deltid (120 studiepoeng) (2015–2019)

Informasjon om studiet

Studiet handler om tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren. Tverrfaglig samarbeid skiller seg fra andre arbeidsformer ved at tjenesteytere med forskjellig faglig utgangspunkt tar et felles ansvar for et helhetlig tjenestetilbud til brukeren. Tjenesteyterne har ansvar for en helhet som alle parter skal bidra til.

Studier av offentlig tjenesteyting viser at det er mangel på både samarbeid og samordning mellom ulike aktører og instanser. Slike problemer kan knyttes til arbeidsdeling i oppgaveløsning hvor det kan oppstå gråsoner eller dobbeltarbeid. Det knyttes også til mangel på ivaretakelse av brukerperspektiver. Det er derfor sterke og entydige krav om å ivareta og utvikle samarbeid og samordning for en helhetlig organisert tjeneste i offentlig sektor.

Studentene blir presentert for organisasjonsteoretiske perspektiver som analyserer hvordan ulike samordningsformer oppstår og forvitrer. Gjennom en bred faglig tilnærming får studentene kunnskap om løsningsstrategier som skaper godt tverrfaglig samarbeid i yrkesutøvelsen. Studiet har som mål å utvikle denne kunnskapen slik at studentene kan ta i bruk og videreformidle tverrfaglig samarbeid i praksis og bidra til nytenkning og innovative organisasjonsprosesser i helse- og sosialsektoren.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Mastergrad i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren.

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten har

  • kunnskap om teoretiske perspektiver på tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren
  • bred oversikt over aktuelle problemstillinger knyttet til tverrfaglig samarbeid
  • innsikt i samfunnsmessige, organisatoriske og relasjonelle forhold som virker inn på tverrfaglig samarbeid
  • evne til kritisk refleksjon over organiseringen og tjenesteytingen i helse- og sosialsektoren
  • kompetanse til å igangsette og videreutvikle helhetlige tjenestetilbud
  • kunnskap om ulike informasjonskilder

Ferdigheter
Kandidaten kan

  • analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger vedrørende tverrfaglig samarbeid
  • initiere og videreutvikle helhetlige tjenester i samarbeid med andre
  • gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsarbeid
  • forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende dem i arbeidet med faglige problemstillinger på feltet
  • anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å styrke det tverrfaglige samarbeidet i helse- og sosialsektoren

Generelle kunnskaper
Kandidaten kan

  • kommunisere og diskutere problemstillinger om tverrfaglig samarbeid med aktørene i helse- og sosialsektoren
  • anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder
  • bidra aktivt til nytenkning og innovasjonsprosesser innen helse- og omsorgssektoren

Opptak

Minstekrav for opptak er ett av følgende:

1) Bachelorutdanning eller tilsvarende utdanning med minst 180 studiepoeng innenfor helse- og sosialfag,
og minst to års relevant praksis etter fullført utdanning

eller

2) Bestått grunnskole- / allmennlærerutdanning, eller annen lærerutdanning på minimum 180 studiepoeng,
og minst to års relevant praksis etter fullført utdanning.

eller

3) Annen relevant bachelor eller tilsvarende utdanning med minst 180 studiepoeng
og minimum fire års yrkeserfaring etter fullført utdanning.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Alle emner er i utgangspunktet obligatoriske, men emnet Ledelse og organisering av lokalt folkehelsearbeid i et tverrfaglig perspektiv (15 studiepoeng) kan byttes ut med andre emner som er relevante for studiet (se "Fritak og innpasning" under).

Emner
Tverrfaglig samarbeid 1 – kunnskapsgrunnlaget (15 studiepoeng)
Tverrfaglig samarbeid 2 – organisasjon og ledelse (15 studiepoeng)
Ledelse og organisering av lokalt folkehelsearbeid i et tverrfaglig perspektiv (15 studiepoeng)

Tverrfaglig samarbeid 3 – forskningsbasert praksis (15 studiepoeng)
Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) 
Masteroppgave (45 studiepoeng)

Fritak og innpasning
Emnet Ledelse og organisering av lokalt folkehelsearbeid i et tverrfaglig perspektiv (15 studiepoeng) kan etter søknad erstattes av andre emner på samme nivå og omfang avlagt ved Høgskolen i Østfold eller en annen institusjon i Norge eller utlandet. Dette kan være emner som studenten har avlagt tidligere (som master- eller videreutdanning), eller som blir tilbudt ved Høgskolen i Østfold eller en annen institusjon der studenten har fått opptak. Emnet kan ikke overlappe innholdsmessig med andre emner på studiet.

Studenter som har avlagt videreutdanning i helse- og sosialadministrasjon ved Høgskolen i Østfold kan søke om fritak for emnene Tverrfaglig samarbeid 1 – kunnskapsgrunnlaget (15 studiepoeng) og Tverrfaglig samarbeid 2 – organisasjon og ledelse (15 studiepoeng).

Progresjon
Emnene Tverrfaglig samarbeid 1 – kunnskapsgrunnlaget og Tverrfaglig samarbeid 2 - organisasjon og ledelse gjennomføres i 1. og 2. semester. Emnene Tverrfaglig samarbeid 1 – kunnskapsgrunnlaget  må være bestått for å kunne gjennomføre emnet Tverrfaglig samarbeid 3 – forskningsbasert praksis i 4. semester. Dette emnet må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

I 3. semester er det lagt til rette for å gjennomføre emnet Ledelse og organisering av lokalt folkehelsearbeid i et tverrfaglig perspektiv. Dette emnet, eller annet emne som innpasses i studiet, må være bestått for å kunne levere masteroppgave.

I 5. semester gjennomføres emnet Vitenskapsteori og metode. Dette emnet må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven.

Se studiemodell nedenfor.

Organisering og læringsformer

Studiet er bygget opp som et deltidsstudium som kan kombineres med arbeid.

  • Studiet er samlingsbasert. En samling er på 2-4 dager, nærmere orientering gis ved studiestart.
  • Emner på 15 studiepoeng består av til sammen 12 undervisningsdager. En dag varer ca. 6 timer.

Det er obligatorisk deltakelse på alle undervisningsdager. Fravær inntil 20 % godkjennes. Fravær på 20 % til 30 % kan kompenseres ved at studenten utfører et skriftlig arbeidskrav som er relevant for fraværet. Ved fravær over 30 prosent i et emne gis studenten ingen anledning til å bli vurdert i emnet.

Undervisningsformene er forelesninger, gruppearbeid, seminargrupper, lesegrupper og individuell veiledning. Det forutsettes også en stor grad av egeninnsats i forbindelse med masteroppgaven. Mellom samlingene blir det tilbudt IKT-basert veiledning og faglige diskusjonsgrupper. Det vil bli gitt opplæring i IKT-basert læring slik at studentene skal kunne delta i denne type veiledning og diskusjoner. Studentene skal arbeide i grupper i og mellom samlingene.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet. Arbeidskravene må være godkjent av faglærer innen bestemte frister før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se den enkelte emnebeskrivelsen for mer informasjon.

Praksis

Det er ingen praksis knyttet til studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studiet tilrettelegges slik at studentene får tilgang til nyere nasjonal og internasjonal forskning.
Studentene vil løpende bli presentert for relevante perspektiver på forskning innen fagfeltet. Studentene vil få tilgang på eksterne og nyere forskningsresultater, blant annet gjennom gjesteforelesere.

Det gjennomføres nasjonal og internasjonal forskning knyttet til studiet og studenter kan etter nærmere avtale være med på prosjekter i tilknytning til dette når de arbeider med masteroppgaven.

Studenten arbeider med masteroppgaver som er relatert til tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren.

Internasjonalisering

Internasjonale aspekter og sammenligning vil inngå i de fleste emner i masterstudiet, enten via ren tematikk som interkulturelle utfordringer i helse- og sosialsektoren, sammenligning med helse- og sosialsektoren i andre land (fortrinnsvis Norden), eller gjennom bruk av gjesteforelesere, veiledere fra andre nordiske land (IKT-basert) dersom problemstillingene er av internasjonal karakter og via presentasjon av forskningsmateriale.

Pensumlitteraturen ved masterstudiet er av internasjonal karakter, både engelskspråklig og skandinavisk.

Det kan være faglig relevant å foreta datainnsamling i utlandet for de som ønsker det. Ta kontakt med studieleder for mer informasjon om muligheter og faglige krav.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiet. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).

Tilbakemelding underveis

Underveis i studiet får studenten tilbakemeldinger på sin innsats i flere kanaler. Den samlingsbaserte læringen gir rom for god dialog mellom student og lærer. Det er knyttet arbeidskrav til emnene som gjør at studenten må holde en progresjon og derigjennom får tilbakemeldinger fra faglærer, samtidig som det er lagt opp til gruppearbeid og individuelle presentasjoner hvor studentene må gi hverandre tilbakemelding i tillegg til den tilbakemelding som faglærer gir. I tilknytning til masteroppgaven får studenten 20 individuelle veiledningstimer.

Vurdering

Alle obligatoriske aktiviteter/arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen i emnet.

Den enkelte student blir vurdert både på individuelt grunnlag og i grupper. Ved sluttvurderingen benyttes ulike vurderingsformer som skriftlig innlevering (hjemmeeksamen), muntlig eksaminasjon og masteroppgave. Både gradert karakterskala fra A - F, hvor A er beste karakter, E er dårligste beståtte karakter og F betyr "Ikke bestått" og vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått benyttes. Se emnebeskrivelser for mer informasjon. Eksamensarbeidene sensureres etter regler i gjeldende Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 17.06.2013. Litteraturlisten gjelder hele studiet, og kan dermed også bli oppdatert underveis i studieløpet. Det kan også angis litteratur i den enkelte emnebeskrivelse.

Abbott, A. (1988). The system of professions: An essay on the division of expert labor. Chicago: University of Chicago Press. 33-58*

Dahle, R. og Thorsen, K. (2004). Nye vilkår for velferdstjenestene. I Dahle, R. og K. Thorsen: Velferdstjenesten i endring: Når politikk blir praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 11-27)*

Donaldson, L.P. (2005). Collaboration strategies. International Journal of Mental Health. 34(1), Spring 2005, 90-102 * 

Esping-Andersen, G. (2002). Towards the good society, Once Again? I Gösta Esping-Andersen, Duncan Gallie, Anton Hemerijck og John Myles (red.): Why we need a New Welfare State. Oxford: Oxford University Press. (s. 1-25).
Dette er en bok biblioteket har i sin samling trykt og/eller elektronisk- søk den opp i Bibys

Fauske, H. (2008). Profesjonsforskningens faser og stridsspørsmål. I Molander, A og Terum, L.I. (red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.*

Fimreite, A.L. og Lægreid, P. (2008). Byråkrati og partnerskap hånd i hånd? Om samordningsutfordringer i NAV. Bergen: Stein Rokkan Centre for Social Studies

Fineide, M.J. (2012). Controlled by knowledge: A study of two clinical pathways in mental healthcare. Karlstad: Karlstad University. (Kapittel 2, s. 21-36)*

Glouberman, S. og Mintzberg, H. (2001). Managing the Care of Health and the Cure of Diseases - Part I & Part II. Health Care Management Review. 26(1), s. 56-92*

Hudson, B., Hardy, B., Henwood, M. og Wistow, G. (1997). Working across Professional Boundaries: Primary Health Care and Social Care. Public Money and Management. 17(4), 25-30.*

Hudson, B., Hardy, B., Henwood, M. og Wistow, G. (1999). In Pursuit of Inter-Agency Collaboration in the Public Sector. What is the Contribution of Theory and Research? Public Management: An International Journal of Research and Theory. 1(2), 235-260.*

Jacobsen, D.I. og Thorsvik, J. (2002). Hvordan organisasjoner fungerer: Innføring i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. (Kapittel 2-5, 10-11)

Knudsen, H. (2004). Samarbeid på tvers av organisasjonsgrenser I P. Repstad (red): Dugnadsånd og forsvarsverker: tverretatlig samarbeid i teori og praksis. Oslo: Tano.

Nylehn, B. og Støkken, A.M. (2002). De Profesjonelle: relasjoner, identitet og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget, Oslo. (Kapittel 1-7)

Molander, A. og Terum L. I. (red.) (2008). Profesjonsstudier - Introduksjon. I Molander, A. og Terum, L.I. (red.). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.*

Ramsdal, H. (2012). From hierarchical steering to dialogic governance? An analysis of four welfare state reforms in Norway.InA. Van Zanten, H. Ramsdal, J. Barroso, L. Miguel Carvalho og R. Freeman: "Knowledge, policy and regulation - public action in health and education", EDUCA - Associate Editor to the Institute of Education, University of Lisbon, a collection directed by António Nóvoa.*

Reeves, S., Lewin, S., Espin, S., og Zwarenstein, M. (2010). Interprofessional teamwork for health and social care. Chichester: Wiley-Blackwell.

San Martin-Rodriguez, L., M-D. Beaulieu, D. D'Amour, M. Ferrada-Videla (2005). The determinants of successful collaboration: A review of theoretical and empirical studies. Journal of Interprofessional Care. 19(Supplement 1), 132-147. *

Willumsen, E. (red.) (2009). Tverrprofesjonelt arbeid i praksis og utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kapittel 1-10)

Offentlige dokumenter:

St.meld. nr. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.**

St.meld. nr. 16 (2010-2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.**

Anbefalt litteratur knyttet til oppfølging av Samhandlingsreformen:

Prop. 1 S (2009-2001). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2010. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.**

Prop. 1 S (2010-2011). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) for budsjettåret 2011. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. **

*Artikler og kapitler vil være tilgjengelig som pdf-filer i Fronter

**Artikler er tilgjengelig på regjeringen.no eller gjennom HIØs elektroniske abonnementer og kan lastes ned via biblioteket gjennom oppkobling til HiØ.

Sist endret av: studieseksjonen, 17.06.2013 12:16

Jobb og videre studier

Masterstudiet Tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren passer for mennesker som jobber, eller skal jobbe, i helse- og sosialsektoren. Dette inkluderer også skole- og kultursektoren som i noen tilfelle er viktige medspillere i utarbeidelse av et helhetlig tjenestetilbud, særlig i forhold til forebyggende og helsefremmende arbeid. Mastergraden retter seg mot mennesker som har en bachelorgrad eller tilsvarende, og i tillegg har relevant praksis/yrkesbakgrunn, men som også ønsker videre utdanning med fokus på samordning og samarbeid innenfor de ulike felt i helse- og sosialsektoren.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Studiet er akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) 16.05.2008. Studieplanen er sist godkjent av dekan Mona J. Fineide, 03.04.2014.

Studieplanen er revidert

Revisjon for kull 2015 er foretatt av studieleder Finn Samuelsen, 19.12.2014. Tilleggsrevisjon 16.02.2016 av studieleder Sigurd Roger Nilsen; endret progresjonskrav.

Studieplanen gjelder for

Perioden 2015-2019, dvs. kull som starter høst 2015, deltid.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 19. mars 2024 03:17:35