Programmet er nedlagt

Oppbygging og gjennomføring (2015–2018)

Studiets oppbygging og innhold

Praktisk-pedagogisk utdanning utgjør til sammen 60 studiepoeng og består av følgende emner:

  • Praktisk pedagogikk (omfang tilsvarende 30 studiepoeng)
  • Didaktikk 1 (omfang tilsvarende 15 studiepoeng)
  • Didaktikk 2 (omfang tilsvarende 15 studiepoeng)
  • Praksisopplæring (totalt 12 uker)

Studiet er bygget opp som et integrert studium hvor emnene til sammen gir uttelling for 60 studiepoeng.

Praktisk pedagogikk tas sammenhengende gjennom studiets to år, og gis som separat emne for henholdsvis heltids- og deltidsstudenter.

Didaktikkemner er organisert som fellesundervisning for heltids- og deltidsstudenter, med samlinger tre ganger per semester. Studentene har til vanlig didaktikk i to fag. For deltidssutdanningen undervises didaktikk 1 i 1. semester (høst) med avsluttende arbeidskrav til jul, og didaktikk 2 i 4. semester (vår) med avsluttende arbeidskrav i april/mai. For studenter med ett skolefag i sin utdanning (80 studiepoeng eller mer), vil didaktikktilbudet ett av semestrene kunne gis som veiledning. Dette avhenger av antallet ett-fagsstudenter tilknyttet den aktuelle fagdidaktikken.

Didaktikk 1 knyttes til første praksisperiode og didaktikk 2 til andre praksisperiode. Så langt det er mulig skal studentene som har to fag i didaktikk undervise i begge fag i begge praksisperiodene.

Det er utarbeidet egne emnebeskrivelser for emnet Praktisk pedagogikk og de ulike didaktiske emnene. Alle emner avsluttes med arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Praksisopplæring inngår i emnene og studentene skal totalt ha 12 ukers praksis. Det er utarbeidet emnebeskrivelser uten studiepoeng for praksisopplæringen. Praksisopplæringen må være bestått før studenten kan fremstille seg til avsluttende eksamen (se pkt. Vurdering).

Organisering og læringsformer

Organisering
Deltidsstudiet er organisert med tre samlinger pr. semester. Hver samling har en varighet på ca en uke. Totalt er det lagt opp til 12 samlinger gjennom to studieår. For studieåret 2015-2016 er samlingene lagt til uke 37, 42 og 49 i høstsemesteret, og uke 2, 11 og 17 i vårsemesteret. Deltidsutdanningen har også en eller to dager oppstartssamling i uke 33, hvor studentene informeres om forhold som angår gjennomføring av studiet og gjeldende forpliktelser. Studenter med to fag vil også bli informert om hvilket av deres fag som vil utgjøre henholdsvis fagdidaktikk 1 og fagdidaktikk 2. Informasjon om samlinger i 2016-2017 annonseres i løpet av studiet.

Eksamensperiodene og praksisperioder kommer i tillegg til samlinger. Det forventes at studentene gjennomfører praksisperiodene som en tilsvarende fulltidsansatt lærer i disse periodene.

Læringsformer; helhet og sammenheng
Rammeplanen for praktisk-pedagogisk utdanning legger vekt på sammenheng og helhet i studiet. Et bidrag i dette arbeidet er at det settes av noen dager til felles undervisning mellom pedagogikk og fag gitt i samarbeid mellom didaktikk- og pedagogikklærerne. Dette vil fremkomme av semesterplanen som blir tilgjengelig ved studiestart. Samtlige studenter, lærere og praksislærere inviteres til disse fellesdagene. Eksempler på slike felles temaer kan være:

  • IKT i undervisningen, lovgiving, åndsverksloven, bruk av sosiale medier, muligheter/begrensninger
  • grunnleggende ferdigheter i alle fag
  • flerkulturelle perspektiv, herunder forståelse for samisk kultur
  • frafall og bortvalg i videregående opplæring
  • holdningsskapende arbeid i skolen, tiltak mot mobbing, etc
  • skolen i samfunnet

Undervisning i pedagogikk og didaktikk foregår parallelt og inngår i hele studieforløpet for både heltids- og deltidsstudiet. Arbeidsformene legges opp slik at studentene:

- arbeider med praksisbaserte og problemorienterte oppgaver
- regelmessig fører logg i praksisopplæringen
- nyttiggjør seg oppgitte kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
- deltar i evaluering av utdanningen
- framfører og formidler stoff for hverandre
- arbeider variert med ulike læremidler (analoge og digitale) og vurderer bruk av læremidlene kritisk
- integrerer IKT i sitt daglige studiearbeid, både i undervisningssituasjoner og i sammenheng med selvstudium.

Studentsamarbeid
Studentene har tilhørighet i en basisgruppe i pedagogikk og i arbeidsgrupper i didaktikkundervisningen. Studentsamarbeid er en viktig del av studiet. Nærmere retningslinjer for arbeid i basisgruppene vil bli gitt ved studietstart.

Opplæring i læringsplattform og IKT som grunnleggende ferdighet
I studiet brukes læringsplattformen Fronter til organisering, arkivering og kommunikasjon. Tilgang til og ferdigheter i systemet er en forutsetning for deltakelse i studiet, det gis opplæring i starten av studiet. Bruk av IKT i grunnopplæringen inngår som en av skoleverkets fem grunnleggende ferdigheter. Dette krever at lærerutdanningen aktivt bruker IKT i sin undervisning og i studentenes arbeid. Kommunikasjon mellom lærere og studenter og mellom studenter vil i stor grad foregå gjennom læringsplattformen. Enkelte emner kan også operere med spesifikke krav til bruk av IKT. Studentene skal også i de enkelte emner gjøres kjent med hvordan de kan arbeide med de øvrige grunnleggende ferdigheter.

Ansvar og plikter
Den enkelte student er ansvarlig for å sette seg inn i studiets og skoleverkets planer. Studentene skal til en hver tid holde seg orientert om studiet ved hjelp av læringsplattformen Fronter. Det forventes regelmessig innsats i forhold til å sette seg inn i den oppgitte og aktuelle litteratur/kilder og arbeide med pålagte arbeidsoppgaver.

Bruk av bibliotek
Biblioteket skal bidra til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekpersonalet gir nødvendig opplæring i dette.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet, se emnebeskrivelser for mer informasjon. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen de til enhver tid gitte tidsfrister og før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Obligatorisk undervisning
Undervisningen er obligatorisk og det føres fravær. Studenten kan ha inntil 20 % fravær. Fraværet regnes for hvert enkelt emne. Deltidsstudenter kan unntas fra obligatorikk i noe av fellesundervisningen (se pkt Læringsformer ovenfor). Fellestemaer er planlagt for heltidsstudiet, og dermed har deltidsstudenten mulighet til å følge fellestemaer i både 1. og 2. studieår. 

Veiledning
Studentene får tildelt veileder i tilknytning til obligatoriske oppgaver og utviklingsoppgaven. Studenten er ansvarlig for å søke veiledning.

Praksis

Studentene skal totalt ha 12 ukers veiledet praksisopplæring (jfr. rammeplanen for studiet).

  • Praksisopplæringen er organisert i to perioder, hver på 6 uker. Eventuell veiledet skoleovertakelse kommer i fradrag.
  • Deltidsstudentene har praksisopplæring i første semester og fjerde semester.
  • I begge praksisperioder skal studentene ha 8-12 timer undervisning pr. uke og 2-3 timer skal i tillegg brukes til før-, underveis- og etterveiledning.
  • Det er utarbeidet egen plan for praksisopplæringen, se de enkelte emnebeskrivelsene.
  • Det er praksisskolen som vurderer studenten i praksis, mens faglærere fra HiØ følger opp studenten i praksisperiodene gjennom kontakt med student og praksislærer.

Normalt har studentene individuell praksis, men kan også organiseres i par eller i grupper på inntil tre. Det må imidlertid sikres et individuelt minimumstimetall hvor den enkelte student er ansvarlig for gjennomføringen. Ved gruppeveiledning øker veiledningstimetallet.

Praksisopplæringen knyttes til de undervisningsfag som studenten har i didaktikk i studiet. Så langt det er mulig skal studentene som har to fag i didaktikk undervise i begge fag i begge praksisperiodene. 

Deltidsstudenter som er i jobb i en undervisningsstilling kan søke om å få ha praksis i eget arbeid som en av praksisperiodene. Den andre praksisperioden må være ved en annen skole.

Praksisopplæringen må være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen. Det er bare adgang til å ta hver praksisperiode om igjen en gang ved ikke bestått praksisperiode. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Praksisskolen er, i samarbeid med høgskolen, ansvarlig for at praksisopplæringen skjer i samsvar med praksisplan og retningslinjer for praksis. Didaktikklærere og pedagogikklærere ved studiet har et felles ansvar for å holde kontakt med studentene mens de gjennomfører praksisopplæringen og rapportere hvordan den fungerer. Høgskolens fagpersonale organiseres med ansvar for bestemte studenter for hver periode. Praksisskolene har ansvar for å vurdere studenten i praksisopplæringen og skal skrive rapport fra perioden. Høgskolens faglærere kan veilede i denne prosessen.

Deltidsstudenter som er i jobb i en undervisningsstilling i relevant skoleslag for utdanningen kan søke om å få ha praksisopplæring  på sitt arbeidssted som en av praksisperiodene. Den andre praksisperioden må være ved en annen skole.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen på studiet skal være forskningsbasert og dreie seg om nyere og aktuell forskning i læringsarbeid og undervisning. Studentene inviteres til medvirkning i fagpersonalets forskning. Studentene skal også gjennomføre et eget utviklingsprosjekt i løpet av studiet (se pkt. Vurdering).

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at de deltar i evaluering av studiet og emnene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet. HiØ gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (EVA2).

Fastsatt evaluering av studiet finner sted elektronisk etter første halvdel av studiet og like før eksamen. Ellers føres en løpende dialog mellom tillitsvalgte og fagansvarlige.
Det forutsettes også at det enkelte emne i studiet blir evaluert (EVA3).

Tilbakemelding underveis

Vurderingsformene er lagt opp slik at studentene gis vurdering både underveis og til slutt i hvert emne. Studentene får tilbakemelding underveis i studiet i forbindelse med arbeidskrav og praksisopplæring. De skal se sammenhenger mellom praksis og teori, oppleve varierte vurderingsformer og få veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling.

Tilbakemelding kan gis i både skriftlig, muntlig og i medvirkende form.

Skikkethetsvurdering
Høgskolen i Østfold har ansvar for å vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, men med fokus etter hvert semester. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studieledelsen skal varsles så raskt som mulig dersom det er tvil om en students skikkethet, slik at eventuelle tiltak raskt kan iverksettes.

Departementet har fastsatt kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering (jfr. forskrift om skikkethet i høyere utdanning). Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for læreryrket.

Se også HiØs nettsider om skikkethetsvurdering.

Vurdering

Vurdering av praksis
Praksisopplæringen vurderes etter henholdsvis første og andre praksisperiode med bestått/ikke bestått. Praksisskolene (praksislærer og hovedkontakt) er ansvarlig for karaktersettingen.

For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må han/hun ha fått godkjent alle arbeidskrav og bestått praksisopplæring. Se også pkt. Praksis for mer informasjon.

Vurdering av fagdidaktiske emner
Fagdidaktiske emner har ingen egen sluttvurdering, sluttvurderingen er inkludert i den den totale vurderingen i emnet Praktisk pedagogikk. For å kunne fremstille seg til eksamen i Praktisk pedagogikk, må studenten ha fått godkjent alle arbeidskrav knyttet til sine fagdidaktiske emner. Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Sluttvurdering
Sluttvurderingen består av to deleksamener:
Individuelt utviklingsprosjekt (hjemmeoppgave) og muntlig eksamen.
Før studenten kan fremstille seg til eksamen må også alle arbeidskrav i didaktiske emner være godkjent. Sluttvurderingen, og dermed uttelling i form av studiepoeng, er knyttet til emnet Praktisk pedagogikk. Sluttvurderingen vurderes med bokstavkarakterer A - F. Se emnebeskrivelsen for detaljer om vurdering. 

Avsluttende vurdering bygger på:

- de krav til akademisk standard som gjelder på universitets- og høgskolenivå
- de generelle mål som er gitt i rammeplan for utdanningen
- forventet læringsutbytte beskrevet i studieplanen og emnebeskrivelsene

Plagiatkontroll
Utviklingsprosjekt (hjemmeoppgave) skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig gjeldende forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Vitnemål
Det føres to karakterer på vitnemålet:
1. Felles karakter for pedagogikk og fagdidaktikk (bokstavkarakter)
2. Karakter for praksisopplæringen (Bestått)

I tillegg føres fagdidaktisk spesialisering opp på vitnemålet, angitt som godkjent.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 19. mars 2024 03:18:21