Programmet er nedlagt

Fakta om programmet

Studiepoeng:
60
Studiets varighet:
2 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Høgskolen i Østfold

Studieplan for Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid (2007–2010)

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Oppbygging, sammensetning og introduksjon til studiet

Praktisk-pedagogisk utdanning utgjør tilsammen 60 studiepoeng og består av følgende studieenheter:

  • Pedagogikk
  • Didaktikk: Fagdidaktikk (normalt to skolefag) eller yrkesdidaktikk 
  • Praksisopplæring. Praksisopplæring inngår i ovennevnte studieenheter og studentene skal totalt ha 12 ukers praksis. Praksisopplæringen må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se egen omtale av praksis.

Pedagogikk er obligatorisk for alle studentene i PPU, mens den enkelte student velger enten to fagdidaktiske emner eller ett yrkesdidaktisk emne ut fra hvilken faglig bakgrunn vedkommende har.

Rammeplanen forutsetter en bred kompetanseutvikling og helhet og sammenheng i det praktisk-pedagogiske studium. Studiet er lagt opp som et integrert helhetlig studium, hvor pedagogikk, fag-/yrkesdidaktikk og praksisopplæring er nært knyttet sammen.

Ved studiestart informeres studentene om forhold som angår gjennomføring av studiet og gjeldende forpliktelser, blant annet valg av fag- og yrkesdidaktikk. Ved Høgskolen i Østfold finnes følgende portefølje av fagdidaktiske- og yrkesdidaktiske emner:

Fagdidaktikk

 Yrkesdidaktikk

Drama/teaterBygg- og anleggsteknikk
Kunst & Håndverk/formgivingElektro
FremmedspråkDesign og håndverk
InformatikkHelse- og sosialfag
Kroppsøving/idrettfagRestaurant- og matfag
MatematikkKjemi- og prosessfag
MusikkMekaniske fag
NaturfagNaturbruk
NorskTeknikk og industriell produksjon                 
Religion, kristendoms- og livssynskunnskap           Yrkesdidaktikk i trearbeidsfag                          
SamfunnsfagØkad/IT
Musikk, dans og dramaMedier og kommunikasjon
SpesialpedagogikkService og samferdsel
Fagdidaktikk i tospråklighet, opplæring

Det varierer hvilke emner som tilbys, for nærmere informasjon om didaktiske studietilbud, se www.hiof.no

Opplæring i læringsplattform og IKT
I studiet brukes en læringsplattform til organisering, arkivering, kommunikasjon og informasjon. Tilgang og ferdigheter i systemet er en forutsetning for deltakelse i studiet, det gis opplæring i starten av studiet. Studenten må delta i opplæringen for å kunne fortsette i studiet. Enkeltfag kan også operere med spesifikke krav til bruk av IKT.

Innhold

Temaer i 1. studiedel er:

-    Generell innføring i kunnskap og læring
-    Lærerprofesjonalitet og yrkesetikk
-    Pedagogikk, fag- og yrkesdidaktikk
-    Didaktikk og læreplanarbeid
-    Læringsmiljø og ledelse
-    Elevvurdering og veiledning
-    Skolen som organisasjon og skoleutvikling

Temaer i 2. studiedel er:

-    Kunnskap og læring, videreføring
-    Tilpasset opplæring og differensiering
-    Inkludering og elever med flerkulturell bakgrunn
-    Sosialisering og utvikling av sosial kompetanse
-    Skolehistorie, skolen i samfunnsperspektiv, opplæringens ide- og verdigrunnlag

Innhold i pedagogikkfaget
Pedagogikk er et dannelsesfag med et dobbelt formål. På den ene side skal studentene stimuleres til personlig vekst, utvikling og yrkesetisk bevissthet. På den andre side skal studentene settes i stand til å arbeide i et komplekst samfunn i stadig endring, sosialt, kulturelt og teknologisk. Pedagogikk i PPU har fokus på de grunnleggende spørsmålene om læring og undervisning, oppdragelse og sosialisering i skole og samfunn.

Pedagogikkstudiet skal skape innsikt i og forståelse av hvordan barn, unge og voksne tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom et samspill med sine omgivelser. Arbeidet med målområdene i pedagogikk skal åpne for en kritisk vurdering av verdier, kunnskaper og praksisformer i skolen, og gi grunnlag for utvikling av en analytisk og reflekterende holdning til egen praksis. Studiet skal gi studentene et grunnlag for å vurdere utdannings- og oppdragelsesspørsmål på et kvalifisert grunnlag, øke forståelsen for sammenhengen mellom lærerprofesjonen og skolens funksjon i samfunnet, inspirere til stadig utvikling og fornyelse av både egen praktisk-pedagogiske virksomhet, til kollegasamarbeid og til skoleutvikling i videre forstand.

Innhold i fag-/yrkesdidaktikk
Studiet i fag-/yrkesdidaktikk skal gi studentene innsikt i fagets/yrkets egenart, utvikling og legitimering. Studiet skal gi studentene en innføring i relevante didaktiske teorier, trening i didaktisk refleksjon og ferdigheter for å kunne undervise i grunnskole/videregående opplæring. Gjennom studiet i fag-/yrkesdidaktikk skal studentene utvikle en analytisk og fagkritisk holdning til de læreplaner som styrer opplæringen og bevisstgjøres om sin egen rolle som fag-/yrkeslærer. De skal utvikle fag-/yrkesdidaktiske kunnskaper for å kunne legge til rette læringsforløp for ulike grupper elever med ulike læringsforutsetninger og fra ulike kulturer, herunder kjønns- og likestillingsspørsmål. Studentene skal kunne begrunne valg av arbeidsformer og hjelpemidler, også bruk av IKT. Videre skal de gis muligheter til å reflektere over den rollen faget/yrket har i opplæringssystemet og utvikle handlingskompetanse for å kunne ta aktivt del i endringsprosesser i faget/yrket i fremtiden.

Organisering og læringsformer

Heltidsstudiet er organisert med undervisning tre hele dager pr. uke gjennom hele studieåret, med unntak av praksisopplæringsperiodene på henholdsvis 5 uker (høst) og 7 uker (vår).

Deltidsstudiet er organisert med 12 studiesamlinger over fire semestre (to år). Studiesamlingene har en ukes varighet. Deltidsstudentene følger vanligvis ett fag-/yrkesdidaktikk-kurs hvert år, slik at en av samlingsdagene kan benyttes som studiedag. Hvilke uker som brukes til samlinger, kunngjøres i god tid på studiets websider. Praksisopplæringen skjer på våren i andre semester og på høsten i tredje semester.

Arbeids- og undervisningsformer
Undervisning i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk foregår parallelt. Undervisning i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk inngår i hele studieforløpet. Valg av temaer i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk skal tilpasses hverandre. Noen av fagområdene i fag-/yrkesdidaktikk som består av beslektede skolefag, er organisert både som felleskurs og spesifikke studietilbud. Det er utarbeidet en egen plan for praksisopplæringen som viser hvordan denne har tilknytning til helheten. I tillegg utarbeides det egne årsplaner for faget pedagogikk og de enkelte fag-/yrkesdidaktiske emner.

I praktisk-pedagogisk utdanning skal studentene få erfaring med profesjonsrelevante (lærerrelaterte) arbeidsoppgaver. Arbeidsmåtene i studiet skal speile de arbeidsformer og den variasjonsbredden som studentene er forpliktet på i de skoleslag det utdannes for. De vil derfor møte et variert utvalg av arbeidsformer som både skal bidra til et allsidig metoderepertoar og til å møte og videreutvikle studentenes læringsvaner. Det legges stor vekt på fordypning og refleksjon i faglige og tverrfaglige grupper. I teoriøktene vil deltakerne arbeide med konkrete undervisningsopplegg, case og andre praksisbaserte tekster for å konkretisere og yrkesrette teoretiske perspektiver.

Arbeidsformene legges opp slik at studentene:

  • arbeider med praksisbaserte og problemorienterte oppgaver
  • kan fortolke og ta stilling til skolens verdier, mål, innhold, kunnskaps- og læringssyn og de motsetninger og dilemmaer som ligger i og mellom disse
  • henter kunnskap fra ulike kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
  • deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike delene av utdanningen
  • gjør seg kjent med og analyserer forskning, kartlegging og utvikling av undervisning
  • bearbeider yrkesetiske spørsmål
  • framfører og formidler stoff for medstudenter
  • arbeider variert med ulike læremidler (analoge og digitale) og vurderer bruk av læremidlene kritisk
  • får anledning til å integrere IKT i sitt daglige studiearbeid, både i undervisningssituasjoner og i sammenheng med selvstudium.

Organisering av studentsamarbeid:
Studentene har tilhørighet i en basisgruppe. Basisgruppa er tverrfaglig sammensatt, består av 4-7 studenter og har fast veileder. Basisgruppa skal utarbeide en gruppeavtale og en avtale om gjensidige forpliktelser på arbeidsmåten i basisgruppa. Gruppeavtalen skal godkjennes av basisgruppeveileder. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon, og være en forberedelse for framtidig arbeid i lærerteam. Det stilles store krav til læreres evne til samarbeid med både elever, kollegaer, ledelse og foreldre, og det er vesentlig at lærerstudentene prøves i dette. Studentenes samarbeidsevne vurderes gjennom hele studiet i forhold til den løpende skikkethetsvurdering (jf egen skikkethetsforskrift).

Det legges opp til en fleksibel praktisering av gruppeaktiviteter der fordelingen mellom basis- og seminargrupper vil avhenge av teoriøktenes innhold og intensjoner, men også i forhold til studentenes ønsker, behov og egendefinerte problemstillinger. På deltidsstudiet skal noen av gruppeaktivitetene foregå via læringsplattformen.

Studentene skal, både i fagdidaktikk, i pedagogikk og i praksisopplæringen samarbeide med medstudenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av læringsoppgaver, til framlegg i undervisningen, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Videre vil basisgruppene bli brukt til gruppeveiledning og presentasjoner av studentenes arbeider med respons fra de andre deltakerne i gruppa. Basisgruppene skal også forberede lærestoff/innlegg til seminargruppe. Seminargruppen vil bestå av flere basisgrupper eller hele studentgruppen. I seminargruppen presenteres prosjekter og gruppearbeid som drøftes gjennom respons fra medstudenter og faglærer.

Egenaktivitet:
Den enkelte student er ansvarlig for å sette seg inn i studiets og skoleverkets planer og sørge for å gjennomføre, få godkjent (av veileder) og arkivere obligatoriske, skriftlige arbeider. Studenten er også ansvarlig for forberedelser i praksis og til seminarene ved høgskolen. Studentene skal holde seg orientert om studiet ved hjelp av læringsplattformen, arbeide med anbefalt litteratur og andre kunnskapskilder.

Bruk av bibliotek:
Biblioteket skal bidra til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer, en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk i forkant av utviklingsarbeidet.

Bruk av IKT:
Bruk av IKT i grunnopplæringen som en av de fem grunnleggende ferdighetene, vil også kreve at lærerutdanningen i stor grad tar i bruk IKT i sin undervisning og i studentenes arbeid. Kommunikasjon mellom lærere og studenter og mellom studenter vil i stor grad foregå ved hjelp av læringsplattformen Blackboard. De obligatoriske skriftlige arbeidene skal også leveres inn i digital form på denne læringsplattformen. Mye av kommunikasjonen mellom lærere og studentene skjer ved hjelp av læringsplattformen.

Arbeidskrav:
Det er knyttet arbeidskrav til praktisk-pedagogisk utdanning. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen de til enhver tid gitte tidsfrister før studenten kan fremstille seg til eksamen. Arbeidskravene består av:

  1. Obligatorisk undervisning
  2. To didaktiske kurs
  3. Obligatorisk veiledning
  4. To utviklingssamtaler
  5. Fem obligatoriske, skriftlige oppgaver
  6. Refleksjonsnotat - forutsetning for å fremstille seg til muntlig eksamen

Presisering av arbeidskravene

Obligatorisk undervisning i pedagogikk og fag- /yrkesdidaktikk:
Seminargruppearbeidet i pedagogikk er obligatorisk gjennom hele studiet. Undervisningen i seminargruppe bygger på forberedt arbeid i basisgrupper. I tillegg kommer noen obligatoriske kurs. Fag- og yrkesdidaktikkundervisningen er obligatorisk i samsvar med planer for det enkelte fag.

Studenten kan ha inntil 20 % fravær fra obligatorisk undervisning (fag/yrkesdidaktikk, seminargruppe i pedagogikk, kurs og avtalt basisgruppearbeid). Fraværet regnes for hvert enkelt fag for hvert semester/studiedel.

To didaktiske kurs:

    1. Mikroundervisning med videoopptak som gjennomføres i fag-/yrkesdidaktikk
    2. Skriveseminar i forbindelse med utviklingsoppgave

Studenten må ha gjennomført kursene for å kunne fremstille seg til eksamen.

Obligatorisk veiledning
Studentene får tildelt veileder i tilknytning til obligatoriske oppgaver og eksamensarbeidet (utviklingsoppgaven). Studenten må gjennomføre avtalt veiledning før han/hun kan fremstille seg til eksamen.

To utviklingssamtaler:
Hver student gjennomfører to utviklingssamtaler med basisgruppeveileder. Utviklingssamtalene gjennomføres av basisgruppeveileder og er først og fremst en studiefaglig samtale.

Utviklingssamtalene skjer vanligvis etter henholdsvis første og andre praksisperiode. Med bakgrunn i egen refleksjonslogg, tilbakemeldinger og samtaler med medstudenter og lærere/veiledere, skal studentene reflektere over egen utvikling og sette opp lærings-/utviklingsmål for arbeidet i studiet. I utviklingssamtalen er oppfølging av arbeidskrav en integrert del av samtalen.

Fem obligatoriske, skriftlige oppgaver:
(Det er også utarbeidet egne Retningslinjer for oppgavene)

1. Elev og læringsmiljø.
Gruppeoppgave (inntil tre studenter)
Omfang: 5 - 7 sider
Godkjenning: basisgruppeveileder

Studentene skal utforske elevroller og læringsmiljø, og deretter skrive en caseoppgave. Målet med oppgaven er:

  • å oppøve evne til å reflektere over læringsmiljø og læringsvilkår
  • å gi hjelp til å analysere læringsmiljø i lys av aktuell pedagogisk litteratur
  • å gi innsikt i arbeids- og undervisningsformer som er tilpasset elevens faglige og kulturelle læreforutsetninger

2. Lærer som veileder/leder
Gruppeoppgave (inntil tre studenter)
Omfang: 5 - 7 sider
Godkjenning: basisgruppeveileder

Studentene skal utforske veilederrollen gjennom egen undersøkelse i praksisfeltet. Oppgaven skal fokusere på et aspekt av veilederrollen og undersøke det i dybden i et teoretisk-praktisk perspektiv. Oppgaven skal bevisstgjøre egen veilederrolle.

3. Fag-/yrkesdidaktisk oppgave
Individuell eller par-oppgave (gjelder ved par-praksis)
Omfang: ca. 15 sider
Godkjenning: fag- eller yrkesdidaktikklærer

Den fag-/yrkesdidaktiske oppgaven er lagt til første praksisperiode og skal bygge på et gjennomført undervisningsopplegg i praksisopplæringen. Fag-/yrkesdidaktikk handler om faget/yrket, læreren og undervisningen i skolen/lærebedrift og oppgaven skal vise didaktisk refleksjon knyttet til emner/problemstillinger i faget. Oppgaven må være basert på læreplanen i faget og vise bruk av IKT. Det sentrale fokuset for den fag-/yrkesdidaktiske refleksjonen skal være hvordan læreren kan legge til rette for læring og undervisning slik at produktive læreprosesser skapes. Valg av tema skal begrunnes og godkjennes av fag-/yrkesdidaktikklærer.

4. Refleksjonsnotat etter første praksisopplæringsperiode
Individuell oppgave
Omfang: ca. 5 sider
Godkjenning: basisgruppeveileder

Gjennom dette arbeidet skal studenten oppsummere sin egen skolepraksis. Oppsummeringen skal munne ut i konkrete utviklingsmål for studenten i neste praksisperiode. Målsettingen er først og fremst å sikre god progresjon og utvikling i praksisopplæringen studiet.

Studenten skal i refleksjonsnotatet også reflektere over sin egen utvikling som lærer i praksisopplæringen. Studenten skal sette mål og summere opp og peke på de utfordringer han/hun står overfor i sin videre utvikling.

5. Elevcase om tilpasset opplæring
Individuell oppgave eller i par/gruppe (inntil tre studenter)
Omfang: ca. 8 sider
Godkjenning: basisgruppeveileder

Denne caseoppgaven skal gi studenten innsikt i hvordan han/hun kan hjelpe enkeltelever til å fungere godt faglig og sosialt, og hvordan eleven kan forbedre sine læringsmuligheter i undervisningen. Gjennom observasjon i praksisklassen skal studenten skaffe seg kunnskap om elevens bakgrunn, læreforutsetninger og utviklingsmuligheter. Arbeidet skal munne ut i en beskrivelse som forteller hvordan læreren/studenten vil skape en best mulig tilpasset opplæring for eleven.

Målet med caseoppgaven er:

  • å oppøve evne til å observere, kartlegge og vurdere elevers faglige og sosiale læreforutsetninger
  • å øke forståelsen for hvordan du som lærer kan tilpasse undervisningen til den enkelte elevs forutsetninger og muligheter
  • å gi hjelp til å forstå hvordan pedagogisk og fag-/yrkesdidaktiske perspektiver kan anvendes på praktiske utfordringer i undervisningen

Refleksjonsnotat om studiet og studentens egen læring:
Individuell oppgave
Omfang: 3 - 4 sider
Godkjenning: basisgruppeveileder

Refleksjonsnotatet er en oppsummering over studieprosessen og skal konkretisere hvilken pedagogisk og didaktisk bevissthet studenten har utviklet i studiet på grunnlag av arbeidskravene, praksisopplæring, utviklingsoppgaven (sluttvurdering) og studiet for øvrig (litteratur, kilder, forelesninger).

Studenten skal på bakgrunn av formulerte mål (jf. blant annet utviklingssamtalene) reflektere over sin utvikling og summere opp og peke på de utfordringer han/hun står overfor i sin videre utvikling. Notatet sammen med utviklingsoppgaven er viktige utgangspunkt for muntlig eksamen. 

Praksis

All praksisopplæring er veiledet og har et omfang på totalt 12 uker. Praksisopplæringen er knyttet til fag som studenten har undervisningskompetanse i. I begge praksisperioder har studenten praksisopplæring i hvert av de undervisningsfagene som studenten tar fag-/yrkesdidaktikk i om lag like stort omfang. Studenter med ett undervisningsfag har all praksisopplæring i dette faget.

Gjennom praksisopplæringen skal studentene få erfaringer med å planlegge, gjennomføre, vurdere og kritisk analysere opplæring og undervisning. Videre skal studentene bli kjent med øvrig lærerarbeid knyttet til skolen som organisasjon, samarbeidsrutiner, foreldresamarbeid, elevenes aktiviteter og lignende. De skal gjøre seg kjent med og anvende lovverk og læreplaner for skoleslaget, og reflektere over yrkesetiske problemstillinger. Hovedtyngden skal være individuell praksisopplæring, men studentene kan også praktisere i pargrupper. Det er utarbeidet egen plan for praksisopplæringen. Dersom en av praksisopplæringsperiodene blir vurdert til "Ikke bestått", kan samme periode bare gjennomføres en gang til.

Studenter med særskilt omfattende undervisningserfaring kan søke om fritak for deler av praksisopplæringen.

Praksisopplæringsdelens varighet og hvor i studiet den er plassert

1. Heltidsstudiet:
Første praksisopplæringsperiode gjennomføres over 5 uker sent i høstsemesteret og andre praksisopplæringsperiode over 7 uker tidlig i vårsemesteret.

2. Deltidsstudiet:
Første praksisopplæringsperiode på 5 uker legges i vårsemesteret i første studieår og andre praksisopplæringsperiode gjennomføres 7 uker på slutten av første semester i andre studieår.

Studenter som er tilsatt i skolen, kan benytte denne skolen i praksisopplæringen i første praksisperiode - under forutsetning av godkjent veiledning. I andre praksisperiode må studentene gjennomføre praksisopplæringen ved en annen opplæringsinstitusjon/skole.

3. Generelt:
Alle studenter er underlagt taushetsplikt om forhold de blir kjent med i skolen under praksisopplæringsperiodene.

Alle studenter skal levere en underskrevet taushetserklæring som gjelder for alle semestrene. Det er krav om at studentene må levere politiattest som viser merknad om Siktelse, tiltale eller dom for overtredelse av straffeloven §§ 195, 196, 200 andre ledd, 201 bokstav c (seksuelle overgrep mot barn). Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Attesten skal leveres ved studiestart, og studenter som ikke har levert slik attest, kan ikke delta i praksisopplæringen. Studenten kan dermed ikke fortsette på studiet.

Studentene skal til vanlig ha praksisopplæring på en barne-/ungdoms- eller videregående skole, voksenopplæring eller høyere utdanning som høgskolen har godkjent som øvingsskole. Studenter kan etter søknad få permisjon i inntil 3 dager i hver praksisperiode. Det er studieleder som behandler slike søknader. Permisjon er inkludert i totalfraværet. Ved fravær kan studenten pålegges å forlenge praksisopplæringen med tilsvarende antall dager som fraværet utgjør.

Innholdet i praksisopplæringen er nærmere beskrevet i egen Plan for praksisopplæringen.

 

Tilbakemelding underveis

Vurderingsformene er lagt opp slik at studentene gis vurdering både underveis og til slutt i studiet, ser sammenheng mellom praksis og teori, opplever varierte vurderingsformer og får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling.

Studentene får tilbakemelding underveis i studiet i forbindelse med arbeidskrav, praksis, i basisgruppearbeidet og avtalefestede utviklingssamtaler. Formålet med utviklingssamtalene er:

  • å gi studenten mulighet til å delta i en forberedt og målrettet samtale for å drøfte sin studiefaglige arbeidsinnsats, sine arbeidsvilkår, sin trivsel og engasjement i relasjon til lærerutdanningens krav og pedagogiske målsetting, slik disse kommer til uttrykk i studieordning, studieplaner, planer i fag-/yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring for å kunne fremme lærerstudentens faglige utvikling i en profesjonsrettet utdanning.
  • å gi studenten forutsetninger for senere i sitt profesjonelle virke, å kunne delta i forskjellige typer utviklingssamtaler
  • å gi studenten erfaring med et undervisnings-, lærings- og utviklingsarena som er parallell til utviklingssamtaler i grunnskolen og videregående opplæring, for dermed å etablere en sammenheng mellom skolen og lærerutdanningens form og innhold

Skikkethetsvurdering
Høgskolen har ansvar for å vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Departementet har fastsatt kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering (jf. Forskrift om skikkethet). Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for læreryrket.

Vurdering

For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må han/hun ha fått godkjent alle arbeidskrav og bestått praksisopplæring.

Avsluttende vurdering bygger på:

  • de krav til akademisk standard som gjelder på universitets- og høgskolenivå
  • de generelle mål som er gitt i rammeplan for utdanningen
  • de generelle målene i studieplanen

Sluttvurderingen består av to deleksamener.
Vurderingsform: Utviklingsoppgave + muntlig eksamen

1. Utviklingsoppgave (dybdekomponent), teller 50 % av total karakter

Utviklingsoppgaven er individuell og skrives i form av en rapport. Omfang: ca 25 sider. Rapporten skal leveres inn 4 uker før muntlig eksamen etter nærmere angitt frist. Rapporten skal leveres inn i tre trykte eksemplarer og som elektronisk versjon.

Veiledning: det gis obligatorisk veiledning på utviklingsoppgaven av oppnevnte veiledere (se arbeidskrav). Veileder skal godkjenne beskrivelse og problemstilling for oppgaven.

2. Individuell muntlig eksamen (breddekomponent), teller 50 % av total karakter

Varighet: ca 40 minutter.

Den muntlige eksaminasjonen tar utgangspunkt i utviklingsoppgaven, refleksjonsnotatet og de skriftlige, obligatoriske oppgavene. Muntlig eksamen skal også prøve studenten i hele studiets kunnskapsområder (studielitteratur/kilder og undervisningstemaer) og målområdene fra pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk.

Karaktersystem og sensur
Eksamensbesvarelsene vurderes av ekstern og intern sensor. For å få godkjent studiet må begge deleksamener være bestått, og praksisopplæring må være bestått. Det gis en samlet karakter for hele emnet og det benyttes en gradert karakterskala fra A til F, hvor A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter og F betyr 'ikke bestått'. Det føres to karakterer på vitnemålet:
1. Felles karakter for muntlig og skriftlig del av eksamen i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk (bokstavkarakter).
2. Karakter for praksisopplæringen (Bestått)

I tillegg føres fag-/yrkesdidaktisk spesialisering opp på vitnemålet, angitt som godkjent.

Ny eksamen
Dersom en av deleksamenene vurderes til F (ikke bestått), eller studenten ønsker å forbedre karakteren, må studenten ta begge deleksamener på nytt. Ved eventuell ny eksamen må studenten skrive ny utviklingsoppgave.

Litteratur

OVERSIKT OVER STUDIELITTERATUR OG ANDRE KUNNSKAPSKILDER, PPU 2007/2008 (2009 deltid)

Forbehold om tillegg/endringer (litteraturlisten er sist oppdatert 23. august 2007).

Felles pedagogikk, fag- og yrkesdidaktikk:

Bjørndal, C.R.P. 2002: Det vurderende øye. Gyldendal. 130 sider

Børhaug, Fenner, Aase (red). 2005: Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. Fagbokforlaget.  Innledningen og del 4 samt aktuelle kapitler samsvarende med den enkelte students fag-portefølje.                                 

Hauge, An-Magritt. 2004: Den felleskulturelle skolen. Universitetsforlaget  

Hiim/Hippe. 1998: Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Universitetsforlaget. 150 sider

Engelsen, Brit Ulstrup. 2006: Kan læring planlegges? : arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor?
Gyldendal akademisk

Pedagogikk:
Kompendium:
- Dysthe, Olga: 'Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring'. I Dysthe, Olga (red.) 2002: Dialog, samspell og læring. Abstrakt forlag AS. Del 1, s. 33-73.

- Ludvigsen, Sten R.: 'Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, læring og klasserommet'. I Ludvigsen/Østerud (red) 2002: Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk. Forskning- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) 

- Lave, Jean: "Læring, mesterlære, sosial praksis". I Nielsen og Kvale (red.) 1999: Mesterlære - Læring som sosial praksis. Gyldendal Akademisk. s. 37-51

- Imsen, Gunn. 2006: "Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk". Del II Lærerens arbeid i samfunnsperspektiv. s. 117-188.

Dale og Wærness, 2004: Differensiering og tilpasset opplæring i grunnopplæringen. Cappelen. Kap. 2, 4, 7, 8. 150 sider.

Dahl, Øivind. 2001: Møter mellom mennesker, Interkulturell kommunikasjon.Gyldendal Akademisk. 250 sider. 

Ekeberg, Torill Rønsen og Holmberg, Jorun Buli. 2002: Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle. Tano-Aschehoug. 255 sider.

Inglar, Tron. 1997: Lærer og veileder. Universitetsbiblioteket. 190 sider.

Ogden, Terje. 2004: Kvalitetskolen. Gyldendal Akademisk. 220 sider.

Skaalvik & Skaalvik. 2005: Skolen som læringsarena. Universitetsforlaget. 270 sider.

Solerød, Erling. 2005: Pedagogiske grunnproblemer. TANO. 250 sider


Fag- og yrkesdidaktikk:
Fag-, yrkesdidaktisk litteratur, ca 500 sider for hvert fag.

Felles litteratur:
Børhaug, Fenner, Aase (red). 2005: Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. Fagbokforlaget.  Innledningen, del 4 og aktuelle kapitler for det enkelte fag.

Litteratur for øvrig:
Jf. emneplanen for fagdidaktikk på egen hjemmeside for fag- og yrkesdidaktikk PPU i Blackboard)


Selvvalgt litteratur:
Den enkelte student dokumenterer selvvalgt litteratur i forbindelse med utviklingsoppgaven. Ca 500 sider.


Styringsdokument:
Læreplaner Kunnskapsløftet
http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103

Opplæringsloven m/ forskrifter, oppdatert versjon:
http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html

Rammeplan for PPU:
http://odin.dep.no/ufd/norsk/utdanning/hogreutdanning/regelverk/045061-140003/index-dok000-b-n-a.html

Plan for praksis, HiØ. Legges i Blackboard

Emnebeskrivelsene for pedagogikk og det enkelte fag-/yrkesdidaktikktilbud.
Legges inn i Blackboard

Offentlige utredninger:

NOU 1996: 22 Lærerutdanning. Mellom krav og ideal (Kap.5.)     
http://odin.dep.no/kuf/norsk/publ/utredninger/NOU/014005-020005/index-dok000-b-n-a.html

UFD: Stortingsmelding 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om ny lærerutdanning. Mangfoldig - krevende - relevant
kap. 3: http://odin.dep.no/ufd/norsk/publ/stmeld/045001-040003/index-hov003-b-n-a.html
       
kap. 5: http://odin.dep.no/ufd/norsk/publ/stmeld/045001-040003/index-hov005-b-n-a.html

UFD: St.meld. nr. 30 (2003 - 2004) Kultur for læring.
http://odin.dep.no/ufd/norsk/publ/stmeld/045001-040013/dok-bn.html

Håndbøker:

Aarnes, Arne. 2000: iop. Håndbok om individuelle opplæringsplaner. Pedlex. 90 sider

Kolbjørnsen, Elisabeth O. 2001: Tilpasset og differensiert opplæring i videregående skole. Pedlex. 72 sider.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Eystein Arntzen 31. mai 2007

Studieprogramansvarlig

Avdeling for lærerutdanning

Studiemodell

Høst 2007

Pedagogisk emne

  • LPDPED06 Del 1 av 4 Pedagogikk og fag og yrkesdidaktikk, skriftlig og muntlig

Emner i fag- og yrkesdidaktikk

  • LPFDDR06 Del 1 av 2 Drama/teater
  • LPFDKH06 Del 1 av 2 Kunst og Håndverk/formgiving
  • LPFDFR06 Del 1 av 2 Fremmedspråk
  • LPFDKI06 Del 1 av 2 Kroppsøving/idrettsfag
  • LPFDMA06 Del 1 av 2 Matematikk
  • LPFDMUS06 Del 1 av 2 Musikk
  • LPFDNA06 Del 1 av 2 Naturfag
  • LPFDNOR06 Del 1 av 2 Norsk
  • LPFDREL06 Del 1 av 2 Religion, kristendoms- og livssynskunnskap og filosofi
  • LPFDSAM06 Del 1 av 2 Samfunnsfag
  • LPYDBY06 Del 1 av 2 Bygg- og anleggsteknikk
  • LPYDELE06 Del 1 av 2 Elektro
  • LPYDFORM06 Del 1 av 2 Design og håndverk
  • LPYDHSF06 Del 1 av 2 Helse- og sosialfag
  • LPYDHT06 Del 1 av 2 Restaurant- og matfag
  • LPYDKP06 Del 1 av 2 Kjemi- og prosessfag
  • LPYDMF06 Del 1 av 2 Mekaniske fag
  • LPYDNAT06 Del 1 av 2 Naturbruk
  • LPYDTBY06 Del 1 av 2 Teknikk og industriell produksjon
  • LPYDTRE06 Del 1 av 2 Yrkesdidaktikk i trearbeidsfag
  • LPFDMK06 Del 1 av 2 Medier og kommunikasjon
  • LPYDMD06 Del 1 av 2 Musikk, dans og drama
  • LPFDSPE06 Del 1 av 2 Spesialpedagogikk
  • LPFD25006 Del 1 av 2 Fagdidaktikk i tospråklighet, opplæring
  • LPFDIT06 Del 1 av 2 Informatikk
  • LPFYØA06 Del 1 av 2 Økad/IT
  • LPYDSS06 Del 1 av 2 Service og samferdsel

Vår 2008

Pedagogisk emne

  • LPDPED06 Del 2 av 4 Pedagogikk og fag og yrkesdidaktikk, skriftlig og muntlig

Undervisningspraksis, 12 uker

  • LPDPRFØY Del 1 av 2 Undervisningspraksis

Emner i fag- og yrkesdidaktikk

  • LPFDDR06 Del 2 av 2 Drama/teater 0 stp
  • LPFDKH06 Del 2 av 2 Kunst og Håndverk/formgiving 0 stp
  • LPFDFR06 Del 2 av 2 Fremmedspråk 0 stp
  • LPFDKI06 Del 2 av 2 Kroppsøving/idrettsfag 0 stp
  • LPFDMA06 Del 2 av 2 Matematikk 0 stp
  • LPFDMUS06 Del 2 av 2 Musikk 0 stp
  • LPFDNA06 Del 2 av 2 Naturfag 0 stp
  • LPFDNOR06 Del 2 av 2 Norsk 0 stp
  • LPFDREL06 Del 2 av 2 Religion, kristendoms- og livssynskunnskap og filosofi 0 stp
  • LPFDSAM06 Del 2 av 2 Samfunnsfag 0 stp
  • LPYDBY06 Del 2 av 2 Bygg- og anleggsteknikk 0 stp
  • LPYDELE06 Del 2 av 2 Elektro 0 stp
  • LPYDFORM06 Del 2 av 2 Design og håndverk 0 stp
  • LPYDHSF06 Del 2 av 2 Helse- og sosialfag 0 stp
  • LPYDHT06 Del 2 av 2 Restaurant- og matfag 0 stp
  • LPYDKP06 Del 2 av 2 Kjemi- og prosessfag 0 stp
  • LPYDMF06 Del 2 av 2 Mekaniske fag 0 stp
  • LPYDNAT06 Del 2 av 2 Naturbruk 0 stp
  • LPYDTBY06 Del 2 av 2 Teknikk og industriell produksjon 0 stp
  • LPYDTRE06 Del 2 av 2 Yrkesdidaktikk i trearbeidsfag 0 stp
  • LPFDMK06 Del 2 av 2 Medier og kommunikasjon 0 stp
  • LPYDMD06 Del 2 av 2 Musikk, dans og drama 0 stp
  • LPFDSPE06 Del 2 av 2 Spesialpedagogikk 0 stp
  • LPFD25006 Del 2 av 2 Fagdidaktikk i tospråklighet, opplæring 0 stp
  • LPFDIT06 Del 2 av 2 Informatikk 0 stp
  • LPFYØA06 Del 2 av 2 Økad/IT 0 stp
  • LPYDSS06 Del 2 av 2 Service og samferdsel 0 stp

Høst 2008

Pedagogisk emne

  • LPDPED06 Del 3 av 4 Pedagogikk og fag og yrkesdidaktikk, skriftlig og muntlig

Undervisningspraksis, 12 uker

  • LPDPRFØY Del 2 av 2 Undervisningspraksis 0 stp

Vår 2009

Pedagogisk emne

  • LPDPED06 Del 4 av 4 Pedagogikk og fag og yrkesdidaktikk, skriftlig og muntlig 60 stp
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 21. jan. 2022 03:08:09