Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2019–2020)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne på 30 studiepoeng. Studiet har tre hovedbolker:

- En teoretisk del der ulike hovedretninger innenfor byutvikling og folkehelsearbeid blir gjennomgått. Samfunnsvitenskapelige perspektiver blir tillagt stor vekt, og vi fokuserer i hovedsak på hvordan sosiale strukturer er sentrale for å forstå både byutviklingen og folkehelsen. Den teoretiske delen har sin hovedforankring i forelesningene og i selvstudier av litteraturen.

- En metode- og verktøydel der studentene får prøve seg på forskningsdesign, litteratursøk og ulike former for kvantitativ og kvalitativ metode. De får også prøve ut ulike verktøy for å involvere befolkning eller brukergrupper, ulike programmer for fremstilling og analyse av data, og trene seg på å lage bestillinger av forsknings- og utredningsrapporter. Metode- og verktøydelen har sin hovedforankring i praktiske gruppeoppgaver med veiledning og i forelesninger. Studentene bør for best mulig utbytte også prøve ut verktøy og metoder på egenhånd mellom samlingene.

- En praktisk del organisert rundt et prosjektarbeid. Prosjektarbeidet er organisert rundt arbeidskravet, som er en skriftlig prosjektoppgave og en muntlig presentasjon. I den praktiske delen skal studentene benytte kunnskapen fra den teoretiske delen og ferdighetene fra den metode- og verktøydelen til å gjøre en analyse av faktorer som påvirker folkehelsen til befolkningen i en bydel, et tettsted, en by eller en region. Prosjektoppgaven skal fortrinnsvis fokusere på helsefremmende kvaliteter ved de urbane strukturene.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Studiet er på deltid og er samlingsbasert. Det er omtrent en samling i måneden. Samlingene består av forelesninger, gruppeoppgaver og praktiske oppgaver. Forelesningene er i stor grad dialogbasert, og det forventes deltakelse fra studentene.

Mellom samlingene må studentene både lese faglitteraturen og gjøre øvelser med utvalgte verktøy. Studentene oppfordres selv til å organisere seg i grupper for å gjøre øvelser sammen, og det vil bli tilrettelagt for at dette skal kunne gjøres nettbasert via høgskolens digitale læringsplattform.

Studiet har et arbeidskrav i form av et prosjektarbeid i gruppe (se arbeidskrav). Studentene må også arbeide med prosjektarbeidet mellom samlingene, og dette arbeidet foregår gjennom hele studietiden. Studentene vil motta veiledning på prosjektoppgaven enten gjennom personlig møte med veileder, eller møte med veileder gjennom høgskolens digitale læringsplattform.

Studiet er tverrfaglig, og utvikling av samarbeidskompetanse mellom yrkesgruppene er et uttalt mål. Studieformene som benyttes skal bidra til at studentene får økt kunnskap om hverandres kompetanse, at de blir øvet i å utvikle gode samarbeidsrelasjoner, og at de blir i stand til å benytte andres fagkompetanse til å belyse eget fag og arbeidsområder på nye måter.

Det gis muntlig veiledning på gruppearbeider under samlingene.


Arbeidskrav og vurderingsformer

Arbeidskrav:

Studentene skal utføre et prosjektarbeid i grupper. Studentene får muntlig veiledning og tilbakemeldinger underveis i prosjektet. Prosjektarbeidet skal resultere i en skriftlig rapport på maks 3000 ord, samt en muntlig gruppepresentasjon. Både den skriftlige rapporten og den muntlige gruppepresentasjonen må være godkjent av faglærer for at arbeidskravet skal være bestått og for at studentene kan fremstille seg til eksamen.

 

Eksamen:

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager.
Omfang: Maks. 4000 ord.
Eksamenen vurderes av en ekstern og en intern sensor.
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til F.


Plagiatkontroll/fusk
Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskfrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis i studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Flere av underviserne og veilederne knyttet til studiet er aktive forskere og praktikere innenfor både folkehelseområdet og byutviklingsområdet. Eksempler fra både forsknings- og utredningsarbeid og konkrete prosjekter som underviserne har vært med på å utvikle blir brukt i undervisningen.

Som del av arbeidskravet skal studentene gjøre litteratursøk og orientere seg om oppdatert forskning på området de har valgt. De får også grunnleggende innføring i forskningsdesign, samt kunnskap om det å bestille forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Studiet bruker både norsk og internasjonal litteratur. Studiet inneholder en egen samling om byutvikling i sør, der et case fra Nairobi, Kenya blir brukt.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Etter fullført studium evaluerer studentene studiet på elektronisk skjema fra HiØ VIDERE.

Litteratur

Litteraturlisten er siste oppdatert 17.06.2019

Bryman, Alan (2016). Social research methods (5th edition). Oxford University Press (687 sider).

Førde, A., Krarmvig, B., Gunnerud, N., & Dale, B. (Eds.). (2012). Å finne sted. Metodologiske perspektiver i stedsanalyser. Oslo: Akademika forlag (234 sider).

Harding, A., & Blokland, T. (2014). Urban theory: a critical introduction to power, cities and urbanism in the 21st century: Sage (232 sider).

Ljunggren, J. (Ed.) (2017). Oslo. Ulikhetenes by. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (376 sider).

Paddison, R., & McCann, E. (Eds.). (2014). Cities and social change: Encounters with contemporary urbanism: Sage (225 sider).

Sletteland, N., & Donovan, R. M. (2016). Helsefremmende lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal (219 sider).

Tjora, A., Henriksen, I. M., Fjærli, T., & Grønning, I. (2012). Sammen i byen. En sosiologisk analyse av urbane naboskap, nærmiljø og boligens betydning. Trondheim: Tapir akademisk forlag (160 sider).

Ward, K. (Ed.) (2013). Researching the city. London: Sage (161 sider).

Totalt: 1918 sider

 

I tillegg vil det bli utdelt materiell/artikler/tekster i forkant av/under samlingene som også er pensum.

 

 

Studiemodell

Høst 2019

Vår 2020

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 27. nov. 2021 03:25:27