Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2018–2020)

Studiets oppbygging og innhold

  1. Studiet består av ett emne på 60 studiepoeng.

Det tar for seg alvorlige samspill- og atferdsproblemer i barnehage, skole og samfunn og omfatter spesialpedagogisk arbeid, med fokus på tidlig intervensjon, forebygging og tverrfaglig samarbeid. Det legges vekt på kritisk og etisk refleksjon og bevisstgjøring av egne holdninger og ulike perspektiv på fagfeltet. Visjonen om en inkluderende opplæring for alle står sentralt og det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis.

Temaer:

- Sosiale og emosjonelle vansker i barnehage, skole og samfunn
- Sosial og emosjonell kompetanse
- Spesialpedagogiske tiltak og tverrfaglig samarbeid
- Fagrelatert vitenskapsteori og -metode (spesialpedagogiske perspektiv)
- Rådgivning, veiledning og dialog/kommunikasjon
- Spesialpedagogikk i etisk, juridisk og forvaltningsmessig perspektiv
- Atferds- og lærevansker

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Studiet organiseres med undervisning fire helgesamlinger (fredag/lørdag) pr. semester, arbeid i basisgrupper ca. en gang pr. uke og individuelt arbeid. På samlingene veksler undervisningen mellom forelesning, veiledning, gruppearbeid og seminar med vekt på studentaktivitet og diskusjon.

Basisgruppen er en fast, studentdrevet arbeidsgruppe, bestående av inntil 4 studenter. Studentene har selv ansvar for innhold og fordeling av arbeid i basisgruppene. Det skal føres logg på deltakelse i gruppen og hva den har arbeidet med.
Studentene må forplikte seg til relativt stor grad av egenaktivitet; som arbeid med kartleggings- og testmateriell, evt. studiebesøk, fremme problemstillinger, søke informasjon og foreta faglige vurderinger. Prosjektarbeidsformen vil bli vektlagt i studiet.

Akademisk skriving er en viktig del av lærings- og veiledningsprosessen i studiet, både i forbindelse med oppgaveskriving og loggskriving underveis. Det vil bli gitt innføring i akademisk skriving og bruk av bibliotekets tjenester. Digitale undervisnings- læringsverktøy benyttes i studiet. Det vil bli gitt opplæring i bruken av biblioteket til studievirksomhet.

Studiet er praksisrettet og innbefatter allerede i 1. semester et oppgavebasert praksisrelatert prosjekt innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet. Fagansvarlig skal godkjenne prosjektoppgavens problemstilling og fremdriftsplan.

Arbeidskrav

Arbeidskrav, deltakelse

  • Det er obligatorisk (80 %) deltakelse i basisgruppearbeid og på annen organisert undervisning gjennom hele studiet. Fravær som skyldes sykdom eller andre forhold, må dokumenteres av sakkyndig og godkjennes av fagansvarlig.

Arbeidskrav, første semester:

  • Levere et sammendrag av relevant faglitteratur etter godkjenning av fagansvarlig på 3-4 sider (individuelt)
  • Presentere innlevert sammendrag i seminar (individuelt)
  • Levere praksisrapport etter godkjenning av fagansvarlig (basisgruppe)

Arbeidskrav, andre semester:

  • Levere en fagtekst i selvvalgt tema på 10 sider (individuelt)
  • Muntlig presentasjon av fagtekst i seminar

Arbeidskrav, tredje semester:

  • Levere en fagtekst i selvvalgt tema på 20 sider (basisgruppe)
  • Presentere innlevert fagtekst i seminar (basisgruppe)

Arbeidskrav, fjerde semester:

  • Utarbeide problemstilling og fremdriftsplan for eksamensprosjekt (gruppeoppgave) som skal godkjennes av fagansvarlig og/eller veileder.

Fagansvarlig gir basisgruppa som helhet kontinuerlig tilbakemelding på samlingene. I tillegg kan den enkelte student få tilbakemelding i basisgruppa og ved behov. Det gis tilbakemelding på innleverte arbeidskrav.

Arbeidskrav må være godkjent senest 3 uker før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen:

Eksamen blir avholdt i studiets siste (4. semester) og består av to deleksamener:

1. Eksamensprosjekt (gruppeoppgave) - vektes 50 %:

Eksamensgruppen skal bestå av inntil 4 studenter som gjennomfører et prosjektarbeid og utarbeider en rapport på ca. 30 sider.

Eksamensprosjektet skal være av praktisk/teoretisk karakter innenfor et av temaene i studiet. Tidsrammen for veiledning er 5 timer pr. prosjekt pr. gruppe.
Prosjektets problemstilling og framdriftsplan skal godkjennes av studiets fagansvarlige og/eller veileder.
Prosjektarbeidet må være bestått for at man skal kunne fremstille seg til muntlig eksamen.

2. Individuell muntlig eksamen av ca. 30 minutters varighet - vektes 50 %:

Den muntlige eksaminasjonen tar utgangspunkt i rapporten fra prosjektarbeidet og tar også opp spørsmål fra annet pensumstoff.

Begge deleksamener vurderes av ekstern og intern sensor.
Det gis karakterer fra A til F, der A er beste og E dårligste beståtte karakter. F betyr 'ikke bestått'. Det settes en samlet karakter på grunnlag av begge deleksamenene.
Dersom deleksamen 1 gis 'ikke bestått', kan eksamensprosjektet forbedres 2 ganger, og ny muntlig eksamen må gjennomføres.
Dersom deleksamen 2 gis 'ikke bestått', må kun ny muntlig eksamen gjennomføres.

Plagiatkontroll:
Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Det er ikke veiledet praksis i studiet, men det forutsettes at studentene til daglig er engasjert i spesialpedagogisk/pedagogisk virksomhet på hel - eller deltid. Det legges stor vekt på at studentene skal utnytte muligheten til å utvikle egen arbeidssituasjon. Praksis sees på i et utviklings- og innovasjonsperspektiv. Studiet tar sikte på at studie- og praksisvirksomhet knyttes sammen, slik at den enkelte student gis en systematisk og målrettet kompetanseoppbygging til beste for utviklingen av eget arbeidssted. Dersom studenten ikke er engasjert i pedagogisk virksomhet, vil det måtte gjøres særskilte avtaler om praksistilknytning.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Deler av undervisningen i studiet vil være forskningsbasert og gi oppdatert kunnskap innen fagområdet. I løpet av studiet gjennomfører studenten arbeidskrav og får veiledning og tilegner seg på den måten innsikt i faglitteratur, teori, metode, akademisk skriving og kildebruk.

Internasjonalisering

Internasjonale perspektiver på faget vil bli ivaretatt gjennom faglitteraturen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. 
Etter hvert semester evaluerer studentene studiet på elektronisk skjema fra HiØ VIDERE.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 14.05.2018

Litteraturlisten er obligatorisk og utgjør om lag 4 000 sider. Studenten skal selv velge tilleggslitteratur på om lag 1 000 sider.

Det tas forbehold om endringer i litteraturlisten.

Litteraturlisten

Brandtzæg, I., Torsteinson, S., & Øiestad, G. (2016). Se eleven innenfra relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bru, E., Ildsøe, E. C., Øverland, K., & Just Andersen, B. (2016). Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Bø, I. (2018). Barnet og de andre. Oslo: Universitetsforlaget.

Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev avgjørende for elevenes læring og trivsel. Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforlag.

Drugli, M. B. (2013). Atferdsvansker hos barn: evidensbasert kunnskap og praksis. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Elliott, S. N., Gresham, F. M., & Elliott, S. N. (2002). Undervisning i sosiale ferdigheter: en håndbok. Oslo: Kommuneforlaget.

Elvén, B. H., Veje, H., & Bejer, H. (2012). Utviklingsforstyrrelser: sårbarhet og tiltak. Oslo: SPISS forlag.

Hausstätter, R. S., & Reindal, S. M. (2016). Spesialpedagogikk fagidentitet og samfunnsnytte. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Killén, K. (2013). Barndommen varer i generasjoner forebygging er alles ansvar. Oslo: Kommuneforlaget.

Larsen, E. (2018). Miljøterapi med barn og unge: organisasjonen som terapeut. Oslo: Universitetsforl.

Lassen, Liv M. (2014). Rådgivning: kunsten å hjelpe og sikre vekstfremmende prosesser. Oslo: Universitetsforlaget.

Lassen, Liv Margarete, & Breilid, N. (2012). Foreldresamarbeid i praksis: et verktøy for foreldre, lærere og elever for å skape utviklingsfremmende prosesser. Bergen: Fakbokforlaget.

Lund, I. (2012). Det stille atferdsproblemet: innagerende atferd i barnehage og skole. Bergen: Fagbokforlaget.

Midthassel, U. V. (2011). Sosiale og emosjonelle vansker barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforl.

Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (1. utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Olsen, M. I., & Traavik, K. M. (2010). Resiliens i skolen om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge: teori og tiltak. Bergen: Fagbokforl.

Reindal, S. M., & Hausstätter, R. S. (2010). Spesialpedagogikk og etikk kollektivt ansvar og individuelle rettigheter. Kristiansand: Høyskoleforl.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Veilederen Spesialundervisning. Hentet frahttps://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/

Webster-Stratton, C., & Thorbjørnsen, K. M. (2013). Utrolige småbarn en veileder til småbarnets oppdagelsesferd i livet: å fremme småbarnets sikkerhet og deres sosiale, emosjonelle og språklige utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk.

Øyen, S. A., & Solheim, B. (2013). Akademisk skriving - en skriveveiledning. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Anbefalt tilleggslitteratur

Andersen, A. J. W. (2018). Psykisk helsearbeid en gang til. Oslo: Gyldendal akademisk.

Bay, J. (2009). Konsekvenspædagogik: en pædagogik om eksistens og social handlingskompetence. Valby: Borgen.

Befring, E., Frønes, I., & Sørlie, M.-A. (2010). Sårbare unge nye perspektiver og tilnærminger. Oslo: Gyldendal akademisk.

Berg, N. (2005). Elev og menneske: Psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Borge, A. I. H. (2010). Resiliens: risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Brandtzæg, I., Torsteinson, S., & Øiestad, G. (2013). Se barnet innenfra hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo: Kommuneforl.

Damsgaard, H. L. (2003). Med åpne øyne: observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Damsgaard, H. L., & Eftedal, C. I. (2014). -men hvordan gjør vi det?: tilpasset opplæring i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Damsgaard, H. L., & Kokkersvold, E. (2011). Ungdom på ville veier: skoleerfaringer og kriminalitet. Oslo: Unipub.

Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn: en håndbok for voksne. Bergen: Fagbokforl.

Dyregrov, A. (2008). Beredskapsplan for skolen. Bergen: Fagbokforl.

Follesø, R., Halås, C. T., & Anvik, C. H. (2016). Sett, hørt og forstått? om profesjonelle møter med unge i sårbare livssituasjoner. Oslo: Universitetsforl.

Haugen, R. (2008). Barn og unges læringsmiljø 3 3. Kristiansand: Høyskoleforl.

Jensen, P., & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene: kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Jensen, R. (2016). Kollektiv læring og skolebasert kompetanseutvikling skolens bok. Vallset: Oplandske bokforl.

Killén, K. (2015). Sveket I. Oslo: Kommuneforl.

Killén, K., Olofsson, M., Lauritzen, G., Waal, H., & Lindemann, R. (2003). Det sårbare barnet: barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget.

Kvello, Ø. (2015). Barn i risiko skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk.

Lassen, L. M., & Breilid, N. (2012). Foreldresamarbeid i praksis: et verktøy for foreldre, lærere og elever for å skape utviklingsfremmende prosesser. Bergen: Fakbokforlaget.

Nordahl, T. (2015). Hjem og skole Hvordan etablere et samarbeid til elevens beste? Oslo: Universitetsforl.

Nordtug, B., Ertesvåg, S. K., Leirvik, B., & Åsen, P. (2002). Atferdsproblemer: innføring i pedagogisk analyse. Oslo: Cappelen Akademisk.

Pedersen, W. (2015). Bittersøtt: nye perspektiver på rus og rusmidler. Oslo: Universitetsforlaget.

Reegård, K., & Rogstad, J. (Red.). (2016). De frafaldne: om frafall i videre utdanning. Oslo: Gyldendal akademisk.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi: hva kan skolen gjøre? Oslo: Universitetsforlaget.

Rye, H. (2002). Tidlig hjelp til bedre samspill. Oslo: Gyldendal akademisk.

Skårderud, F., Haugsgjerd, S., & Stäicke, E. (2010). Psykiatriboken: sinn, kropp, samfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Tjora, A., & Levang (Red.). (2016). ADHD: og det disiplinerte samfunnet. Oslo: Fagbokforlaget.

Ustvedt, Y. (2000). Djeveløya i Oslofjorden: historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter. Oslo: Cappelen.

Vogt, A. (2016). Rådgivning i skole og barnehage mange muligheter for hjelp til barn og unge. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Øverlien, C. (2015). Ungdom, vold og overgrep: skolen som forebygger og hjelper. Oslo: Universitetsforl.

Øzerk, M., & Øzerk, K. (2013). Autisme og pedagogikk: teoretiske og pedagogisk-metodiske tilnærminger til arbeid med barn med autisme-spekter-forstyrrelser (ASF). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Studiemodell

Obligatoriske emner

Studiepoeng: 60

Høst 2018–Vår 2020

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 20. nov. 2019 22:46:56