Programmet tar ikke opp nye studenter

Fakta om programmet

Studiepoeng:
60
Studiets varighet:
2 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Halden

Kontakt

Studieprogramansvarlig
Avdeling for lærerutdanning,
Studieleder Jarl Hagen

Studieplan for Samfunnsfag for grunnskolelærerutdanning 5-10 (60 studiepoeng) (2019–2021)

Informasjon om studiet

Studiet er et valgfag i 4. studieår i Grunnskolelærerutdanningen 5-10 (240 studiepoeng).

Samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningen omfatter fagdisiplinene historie og natur- og samfunnsgeografi og fagområdet samfunnskunnskap. Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i grunnskolen på 5.-10. trinn, og skal legge vekt på faglig fordypning. Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer.

Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Samfunnsfag skal utvikle en bred forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. Studentene skal arbeide med utvalgte geografiske områder, historiske epoker og ulike samfunnsfaglige områder. Faget skal bidra til kunnskap om samenes historie og situasjon som urfolk.

Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentens samfunnskompetanse og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. Studenten skal også oppøve sin evne til å bidra til slik læring i grunnskolen.

Faget skal bidra til at studentene kan arbeide med grunnleggende ferdigheter og faglige ferdigheter; å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne, og å kunne bruke digitale verktøy.

Det er krav om politiattest og tuberkulinkontroll til studiet, se nærmere informasjon i studieplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 (240 studiepoeng).

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Studenten

  • kan utforme en samfunnsfaglig analyse med historiske og sosiologiske perspektiver som f.eks. drøfting av makt, kjønn, identitet og sosialiseringsprosesser

  • har profesjonsrettet kunnskap om skolens rolle i demokratiske prosesser, og om økonomisk og demokratisk samfunnsdeltakelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

  • har kunnskap om endringer i værmessige forhold og klima og hvordan disse påvirker menneskers samspill og tilgang til ressurser og ressursbruk i en bærekraftig utvikling

  • har forståelse for hvordan ulike prosesser har formet natur og samfunn over tid

  • har kunnskap om grunnleggende teorier, begreper og tenkemåter for å forstå bærekraftige sammenhenger og samfunnsutvikling over tid

  • har kunnskap om, og forstår konsekvenser av, ulik befolkningssammensetning og befolkningspolitikk, også blant minoriteter og samer

  • har kunnskap om fremveksten av moderne produksjonsformer, industrialisering og velferdsutvikling i samfunn

  • har kjennskap om de historiske, politiske og geografiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge og andre deler av verden

  • har bred profesjonsrettet kunnskap om ideologier, makt, politiske systemer og konflikter

  • har profesjonsrettet kunnskap om den historiske utviklingen av politiske ideologier og hvordan disse preget etterkrigstiden i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

  • har kunnskap om politiske og territorielle prosesser og konflikter, samt deres betydning for menneskers identitet og nasjonsbygning

  • kan analysere samfunnsutvikling på mikro- og makronivå i lys av politikk, økonomi og bærekraftig utvikling

  • har kunnskap om hvordan tilrettelegge for dybdelæring og tverrfaglig arbeid i samfunnsfag

  • har kunnskap om spesifikke områders geografiske, politiske, historiske og økonomiske utvikling, særtrekk og dens betydning for omgivelsene og for menneskers levesett

  • har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sápmi og verden fra antikken til i dag

  • kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på 5.-10. trinn

  • har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse

  • har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

  • har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktiske metoder og teorier

Ferdigheter
Studenten

  • kan bruke forskning om nasjonal og internasjonal politikk, historie og økonomi som perspektiv på samfunnet

  • kan tenke historisk og økonomisk om produksjon og fordeling i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

  • kan diskutere minoriteters rettigheter i Norge og det mangfoldige samfunnet som ressurs og utfordring, samt samenes status som urfolk

  • kan analysere moderne samfunns- og statsutviklinger og tilrettelegge for dybdelæring og kritisk tenkning i skolen

  • kan bruke didaktisk innsikt og forskning til å skape og evaluere varierte undervisningsmetoder og læremidler ut fra hva som fremmer dybdekompetanse og en analytisk forståelse av læreplaner

  • kan analysere og evaluere forskning og politiske argumenter om menneskerettigheter, medborgerskap og demokrati og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen

  • kan bruke flere perspektiver til å analysere en eller flere konflikter og regional utvikling i nyere tid.

  • kritisk vurdere samfunnsdebatter i lys av målene om en bærekraftig samfunnsutvikling

  • kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter

  • kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier og betydningen av metakognisjon

  • kan anvende nøkkelbegreper og innholdsbegreper i samfunnsfag

  • kan drøfte sammenhengen mellom gjeldende læreplaner, kunnskapsteori og praktiske fagdidaktiske avgjørelser i samfunnsfagundervisning

  • kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn

  • kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier

  • kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn

  • kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag

  • kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen

  • kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder

Generell kompetanse
Studenten

  • kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med dybdekompetanse, tverrfaglighet, grunnleggende ferdigheter, og kartlegge arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger

  • kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme kritisk tenkning og bærekraftig utvikling

  • kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål og gi elever opplæring i å vurdere digitale ressurser

  • har forståelse for samfunnsfagets betydning for etisk refleksjon og livsmestring

  • kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger og sammenhenger mellom fortid og nåtid

  • kan reflektere over egen praksis, oppdatere seg faglig, og tilrettelegge for dybdelæring og tverrfaglig arbeid i skolen

  • har innsikt i elevers forståelse av faget og kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget

Opptak

Ingen krav ut over opptakskravet til Grunnskolelærerutdanningen 5-10 (240 studiepoeng).

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Studiet omfatter geografi, historie og samfunnskunnskap.

Studiet består av fire emner, hver med et omfang på 15 studiepoeng.

Emne 101 Samfunnskunnskap og historie (5-10)
Emnet gir grunnleggende innsikt i historiske, politiske og sosiologiske sammenhenger som bygger opp sosial selvforståelse og legger til rette for samfunnsmessig deltakelse. Skolefagets hovedområder samfunnskunnskap og historie hjelper elever til å forstå sine røtter, identitet og samtid kritisk med tanke på å være med på å utforme fremtiden. Kritiske perspektiver på politikk og økonomi i historie og ulike kulturer i og utenfor Norge vektlegges.

  • Borgerskap, samfunns- og statsutvikling

  • Maktforhold, stormaktkriser og imperialisme

  • Produksjonsformer og industrialisering

  • Sosiologiske perspektiver

Emne 102 Geografi og samfunnsfaglige metoder 1 (5-10) (vårsemesteret)
Arbeid med samfunnsfag innebærer å bli kjent med hvordan fysisk miljø og menneskene påvirker hverandre over tid, samt å reflektere over faglige utforskningsmetoder. Som skolefag skal geografien hjelpe unge mennesker til å orientere seg i nærmiljøet og i verden. Bærekraftig utvikling, klima og landskap er viktige kompetanseområder i skolen og velegnet for å bli utforsket bla. gjennom observasjon og ekskursjon. Hovedområdene geografi og utforskeren spiller på elevers forskningsvilje og nysgjerrighet om en verden de påvirker i økende grad. I opplæringen om «utforskeren» får studenter en innføring i overordnede problemstillinger og forskningsmetoder i samfunnsfag. Studenter for opplæring i å støtte elevers voksende verdensbilde ved bruk av kart, observasjoner og kritisk bruk av varierte kilder med dybdekompetanse og livsmestring som overordnede målsetninger.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi og utforskeren:

  • Vær og klima

  • Landskap og kart

  • Befolkningsgeografi

  • Utforsking og metode i samfunnsfag

Emne 103 Samfunnskunnskap, historie og geografi (5-10)
Hvordan har demokratiske verdier blitt til, og hvordan har de påvirket Norges- og verdenshistorien? I dette emnet tilegner studenter seg ferdigheter i å analysere samfunnsendringer, politiske ideer og institusjoner i historisk og statsvitenskapelig kontekst. Studenter rustes til selv å lære elever i å tenke kritisk i en demokratisk sammenheng. En dypere innsikt i politisk, historiske og geografiske samfunnsprosesser står sentralt i gjennomføringen av emnet.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra historie, geografi og samfunnskunnskap. Alle temaene omfatter fagdidaktiske aspekter:

  • Norsk politikk

  • Sentrum og periferi

  • Regional utvikling

  • Politisk geografi

Emne 104 Geografi og samfunnsfaglige metoder 2 (5-10) (vårsemesteret)
I dette emnet blir studenten introdusert til ulike dimensjoner av økonomisk organisering og moderne historie. Ulike debatter innen geografi og historie trekkes frem, og studenten får en dypere innsikt i historisk og geografisk utvikling i den moderne tid. Studenten fordyper seg i et spesifikt område og vil få kjennskap til politiske, økonomiske, historiske, sosiale og geografiske dimensjoner i utviklingen av dette området. Studenter forberedes til å engasjere seg i fagdidaktiske diskusjoner, og til å ruste elever til å engasjere seg i samfunnsdebatter som fremmer demokratiske og bærekraftige utviklingsprosesser.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi, historie, samfunnskunnskap og utforskeren:

  • Økonomisk geografi

  • Områdestudiet

  • Moderne historie

  • Samfunnsfagdidaktikk

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
De vanligste læringsformene i emnet er:

  • forelesninger

  • muntlige fremlegg

  • ekskursjoner

  • bearbeiding av digitale og andre kilder

  • metodiske og didaktiske øvelser/analyse

  • studentrespons og samarbeidslæring

Studiet er normalt organisert over fire ukentlige økter.

Studentene er organisert i basisgrupper. Studiet vektlegger at studentene møter varierte arbeidsformer og aktiv bruk av IKT og medier. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap.

Sentrale områder som er integrert i undervisningen er fagdidaktikk, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering, flerkulturelle og samiske perspektiver.

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt. Det er beregnet at studenter som følger studiet arbeider med lærestoffet i til sammen 40 timer per uke. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Arbeidskrav og eksamensformer
Det er obligatoriske arbeidskrav til hvert emne, som går fram av emnebeskrivelsene.

Det forventes at studentene bruker biblioteket til innhenting av lærestoff. Biblioteket skal bidra til å øke studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Biblioteket tilbyr også undervisning i referanseteknikk.

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav underveis i studiet.

Vurderingsformene omfatter både individuelle skriftlige eksamener og muntlig eksamen.

For alle emner benyttes karakterskalaen A-F. Det benyttes både intern og ekstern sensur. For mer informasjon om vurdering, se den enkelte emnebeskrivelse.

Praksis

Praksis inngår i studiet. Se nærmere informasjon i Plan for praksis (5-10).

Internasjonalisering

Se studieplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10, generell del.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).

Litteratur

Se den enkelte emnebeskrivelse.

Jobb og videre studier

Målgruppe er studenter i Grunnskolelærerutdanningen 5-10.

Samfunnsfag (60 stp) fyller kompetansekravet som er bestemt for å kunne bli tilsatt som lærer i samfunnsfag på 5.-10.trinn i norsk skole.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Kjersti Berggraf Jacobsen, 24. mars 2018

Studieplanen er revidert

Studieleder Jarl Hagen, 17. juni 2019

Studieplanen gjelder for

2019-2020

Studiemodell

Samfunnsfag (5-10)

Studiepoeng: 60

Høst 2019

Vår 2020

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 18. jan. 2020 20:03:33