Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2012–2016)

Studiets oppbygging og innhold

Innholdet i studiet integrerer rammeplanens fire hovedområder i:

1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk
Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie
Vitenskapsteori og forskningsmetode *
Etikk *   

33 studiepoeng
 9 studiepoeng
 9 studiepoeng
 6 studiepoeng
 9 studiepoeng


2: Sykepleiefaget og verdigrunnlaget
Sykepleierens funksjon og oppgaver i spes.helsetjenesten
Sykepleierens funksjon og oppgaver i komm.helsetjenesten
72 studiepoeng 
36 studiepoeng
36 studiepoeng 

3: Medisinske og naturvitenskapelige emner 
Anatomi, fysiologi og biokjemi
Generell patologi, sykdomslære og farmakologi
Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene
45 studiepoeng
12 studiepoeng
24 studiepoeng
  9 studiepoeng

4: Samfunnsvitenskapelige emner 
Psykologi og pedagogikk
Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* 
Sosiologi og sosialantropologi
Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk*  

30 studiepoeng
 9 studiepoeng
 6 studiepoeng
 6 studiepoeng
 9 studiepoeng

* Temaene inngår i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger
(Rammeplan for sykepleierutdanning. Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet.)

Studiets innhold er organisert i 13 emner. Samtlige emner er obligatoriske og skal gjennomføres i en bestemt sekvens, se studiemodell under og krav til forkunnskaper i emnebeskrivelsene. Fordelingen av praktiske og teoretiske studier og sekvensen av studiets 13 emner framgår av studiemodellen nedenfor.

For å inneha sykepleiefaglig innsikt og handlingskompetanse kreves integrasjon av kunnskap og forståelse fra utdanningens fire sentrale innholdsområder. Studiet er organisert i emner med ulike fokus der utdanningens forskjellige fagområder naturlig integreres. 

Rammeplanen er styrende for innholdet i studieplanen. Studieplanen kan endres når dette er nødvendig og hensiktsmessig.

Organisering og læringsformer

Sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, ferdigheter og holdninger (generell kompetanse) en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. Denne kompetansen kan inndeles i teoretisk og praktisk kompetanse, samt læringskompetanse, sosial og yrkesetisk kompetanse.

Å oppnå kompetanse på nevnte områder krever variasjon i læringsaktiviteter. Disse vil, blant annet, omfatte bruk av ikt, forelesninger, gruppearbeid, seminarer, simulering, skriftlige arbeider og praksis (se eget pkt lenger bak). Metodene kan på ulike måter utfordre den enkelte students verdier, holdninger, følelser, kunnskaper, intellekt, kreativitet og samspill. Dette er viktige elementer i forhold til å utvikle sykepleiefaglig kompetanse. Med tanke på studiekvalitet og kravene som stilles til den ferdigutdannede sykepleier, er vurdering og evaluering av studenten underveis i studiet en viktig del av studiearbeidet.


Tidsbruk og samlinger

Bachelorstudiet skal legge grunnlaget for livslang læring. Læring er en prosess som krever tid og som foregår hos den enkelte student, i møte med lærestoffet og i samhandling med andre. I tråd med dette vektlegger utdanningen metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres og hvor det kontinuerlig skjer en veksling og integrering mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse.

Studiet forutsetter at heltidsstudenter arbeider med studiene i gjennomsnitt 40 timer per uke. Ved deltidsstudier over fire år forutsettes i gjennomsnitt 30 timer studiearbeid per uke i teoretiske studier. I praksisstudier er studietiden beregnet til 40 timer per uke. Antall timer i praksis, i samarbeid med pasienter og pårørende, vil i gjennomsnitt være på 30 timer per uke. 10 timer per uke er beregnet til andre læringsaktiviteter.

Ved teoretiske studier vil det være samlinger i høgskolens lokaler 5 - 8 ganger per semester av ca. en ukes varighet. Ved samlinger i høgskolens lokaler legges det til rette for gjennomsnittlig 15 - 30 timer timeplanfastlagt undervisning per samling, fordelt på læringsformer som arbeid i grupper, seminar, veiledning og formidlingsundervisning. Praksisstudiene organiseres som for heltidsstudentene. Studietiden i praksis organiseres over hele døgnet og alle ukedager. Studentene følger praksisstedets arbeidstid og turnus. Studentenes praksisstudier vil utgjøre gjennomsnittlig 30 timer i uken. Både i teoretiske og praktiske studier vil det være jevnlig organisert samling i læringsplattformen.

Ikke timeplanfastlagt undervisning vil være fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske oppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier. Gjennom individuelt og kollektivt studiearbeid forventes det at studentene utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for og styre sin egen læring. Det kollektive studiearbeidet foregår i arbeidsgrupper, i mindre grupper kalt basisgrupper og i større seminargrupper.


Basisgruppe og veiledning

Arbeidet i basisgrupper vil skje både under samlinger i høgskolens lokaler og i høgskolens digitale læringsplattform. Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.

Basisgruppen har i første studieår jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess. I 1. og 2./3. studieår gjennomføres studiesamtaler med den enkelte student en gang per studieår. Studiesamtalen er obligatorisk (Arbeidskrav i emnene HSSPD10112 Sykepleie - fag og funksjon og HSSPD20112 Sykepleie - helse, sykdom og lidelse II).

Alle medlemmene i en gruppe er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar.

Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder. Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendig for å fremstille seg til eksamen


IKT/læringsplattform

Studiet er nettstøttet med utstrakt bruk av ikt. Ikt er et verktøy som kan støtte både individuelle og kollaborative læringsprosesser. Høgskolen benytter den digitale læringsplattformen Fronter. Ved å utnytte funksjonaliteten i denne plattformen har studentene mulighet til å levere inn besvarelser elektronisk, delta i nettdiskusjoner med andre studenter og få veiledning av faglærer.

Det forutsettes at studentene har egen pc med nettilgang og forholder seg aktivt til den digitale læringsplattformen som benyttes i studiet. Videre er det krav om at studentene benytter Fronter til aktiviteter som gruppearbeid, veiledning, innlevering og tilbakemelding på oppgaver, gjennomføring av tester og enkelte eksamener. Studentene må jevnlig, tre - fem ganger pr. uke, orientere seg i Fronter. 

Høgskolen har PC-rom med datamaskiner som studentene kan benytte, samt trådløst nett som egen bærbar PC kan kobles opp mot. Det forventes at studentene har generell ikt-kompetanse før de starter på utdanningen. Høgskolen tilbyr innføring i bruk av de dataprogrammer som høgkolen bruker (slik som e-post, studentweb, digitalt bibliotek og Fronter). Høgskolen bruker læringsplattformen Fronter aktivt bl.a. til oppgaveinnleveringer og informasjonsutveksling. I tillegg bruker sykepleierutdanningen PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleie, Akribe) og EPJ (Elektronisk pasientjournal) i undervisningen. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen Fronter og skolens e-post-program.


Arbeidskrav

Alle emner inneholder arbeidskrav som må godkjennes for å gå opp til eksamen i emnet/få eksamensbesvarelse vurdert/få eksamensresultat registrert. Arbeidskrav omfatter

  • prøver: skriftlige, praktiske, muntlige
  • tester i Fronter
  • obligatorisk deltakelse
  • innleveringer

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon om arbeidskrav.


Obligatorisk undervisning:
Se emnebeskrivelsene, Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold og Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.


Bruk av bibliotek

Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Praksis

Sykepleieutøvelse krever kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som tilegnes gjennom en kombinasjon av praktiske og teoretiske studier. Praktiske og teoretiske studier utgjør henholdsvis 90 studiepoeng hver. Studenten avlegger til sammen seks perioder med praksisstudier i løpet av utdanningen. Praksisstudiene vil foregå i spesialist- og kommunehelsetjenesten over hele Østfold fylke. Om tildeling av sted for praksisstudier, se Retningslinjer for fordeling av eksterne praksisplasser ved Avdeling for helse- og sosialfag.


PRAKSISSTUDIER I HØGSKOLENS LOKALER (PSH) 
som omfatter ferdighetstrening, forberedelser og refleksjon over praksis:

> Ferdighetstrening, demonstrasjon og øvelser i praktiske og relasjonelle ferdigheter.
Ferdigheter er en type kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studentene øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen.

Det organiseres øvelse og veiledning i grunnleggende sykepleieferdigheter og sykepleieprosedyrer i ferdighetssenteret ved høgskolen. Studentene må i 1. og 2. studieår få godkjent to praktiske prøver før de kan starte i kommende praksis. For nærmere beskrivelse se de enkelte emnebeskrivelsene.

Arbeidstøy til bruk i ferdighetssenteret, samt utstyr til bruk i ferdighetssenteret ut over timeplanfastlagt undervisning og i undervisning i hjerte- lungeredning (Mini Anne, AED), må bekostes av studenten. Ad bruk og vask av arbeidstøy se Hygienereglement.

> Forberedelser til og refleksjon over praksis
Forberedelse til praksis omfatter undervisning om, og øvelse i, aktuelle læringsaktiviteter i praksisstudier, og oppgaver med utgangspunkt i konkrete/konstruerte praksis-/pasientsituasjoner. Refleksjon over praksis omfatter deltakelse i refleksjonsgrupper og arbeid med oppgaver med utgangspunkt i konkrete/konstruerte praksis-/pasientsituasjoner.


PRAKSISSTUDIER I SAMARBEID MED PASIENT OG PÅRØRENDE
(praksis utenfor høgskolens lokaler):

> Veiledete praksisstudier
2. studieår:
HØST 2013
Sykepleie - fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem/omsorgsboliger/bofellesskap) (Emne HSSPD40112)

2. og 3. studieår:

Alternativ 1
VÅR 2014
Sykepleie til somatisk syke I (medisinsk avdeling) (emne HSSPD40213)
HØST 2014
Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk avdeling) (emne HSSPD40313)

Alternativ 2
VÅR 2014
Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk avdeling) (emne HSSPD40313)
HØST 2014
Sykepleie til somatisk syke I (medisinsk avdeling) (Emne HSSPD40213)

3. studieår:
Psykisk helsearbeid (Emne HSSPD40409)

4. studieår:
Sykepleie til mennesker i hjemmet (Emne HSSPD40510)
Sykepleiens undervisende og ledende (Emne HSSPD40613)


> Observasjons- og hospiteringsstudier
Dette kan være praksisstudier organisert som prosjektarbeid, observasjonspraksis, punktpraksis og demonstrasjoner. Denne type praksisstudier er vanligvis ikke gjenstand for vurdering.

I praksisstudier i samarbeid med pasient og pårørende benyttes en rekke pedagogiske redskaper som skal bidra til å gjøre praksisstudiene strukturerte og målrettet. Disse omfatter bruk av følgende læringsformer:

- Arbeidsplan/ukeplan
- Refleksjonsnotat
- Planlagte veiledningstimer med praksisveileder
- Trekantsamtaler
- Klinisk veiledning
- Refleksjonsgruppe/faglig veiledning i gruppe

Se dokument "Å lære i praksisstudier" for nærmere beskrivelse av arbeidsformer og metoder i praksis.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Utdanningen legger til rette for at studenter kan delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • HiØs utvalg for utdanningskvalitet gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).  
  • Det enkelte emne evaluerers ved avslutning av dette (kalt EVA3). Se emnebeskrivelser for detaljer.

Tilbakemelding underveis

Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

  • på arbeidsoppgaver gis muntlige tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter ved veiledning i basisgruppe og i seminar. På enkelte oppgaver gir faglærer/praksislærer individuell tilbakemelding
  • på arbeidskrav i det enkelte emne i form av vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent
  • i praksisstudier gis fortløpende muntlige tilbakemeldinger fra praksisveileder, samt ved midtveisvurdering ca. halvveis i hver praksisperiode. 
  • i studiesamtaler i 1. og 2. studieår 

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, både muntlige og skriftlige, i gruppe og individuelt. I tillegg vurderes den enkelte students ferdigheter i praksisstudiene. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Obligatoriske prøver og oppgaver
De enkelte arbeidskrav er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Vurderingskriterier ved hjemmeoppgaver og hjemmeeksamener
Hjemmeoppgaver og hjemmeeksamener vurderes ut fra bestemte kriterier angitt sammen med oppgavetekst. Se egen kriterieliste.

Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.

Plagiatkontroll
Alle hjemmeeksamener og hjemmeoppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.

Eksamener
Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er).
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligst beståtte karakter. F er ikke bestått. Enkelte av emnene vurderes til Bestått/Ikke bestått. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.

Se for øvrig gjeldende Forskrift om eksamen studierett ved Høgskolen i Østfold.

Praksisvurdering
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen. I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og evt. lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling skriftlig. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til forventet læringsutbytte for den aktuelle praksisperiode (konkretisert i vurderingsdokument).

Lærer har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til høgskolens læringsutbyttebeskrivelser. Ved midtveis- og avsluttende vurdering skjer vurderingen skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og praksislærer. Studenten tar kopi av den skriftlige vurderingen.
Veiledete praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått. Se Utfyllende bestemmelser og retningslinjer og praktiske opplysninger for eksamen for bachelorstudiet i sykepleie.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studiemodell

Bachelor sykepleie deltid, obligatoriske emner

Studiepoeng: 180

Høst 2012

Vår 2013

Høst 2013

Høst 2014

Vår 2015

Høst 2015

Vår 2016

Praksis, veivalg

Studiepoeng: 30

Praksis, alternativ 1

Studiepoeng: 30
Vår 2014
Høst 2014–Vår 2015

Praksis, alternativ 2

Studiepoeng: 30
Vår 2014
Høst 2014–Vår 2015
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 25. aug. 2019 13:51:25