Oppbygging og gjennomføring (2019–2022)
Studiets oppbygging og innhold
Studiets oppbygging
Studiets fordeling mellom ingeniørfaglig basis, programfaglig basis, tekniske spesialisering og valgfri emner er satt i henhold til rammeplan for ingeniørutdanning:
1. studieår
-
Ingeniørfaglig basis, 20 studiepoeng (stp): Ingeniørrollen og prosjektarbeid og Matematikk 1
-
Programfaglig basis, 40 stp: Mekanikk 1, Fysikk/kjemi, Design intro og visuell kommunikasjon og Designteknikker
-
Tress matematikk 1
-
Tress matematikk 2
-
Tress fysikk
2. studieår
-
Ingeniørfaglig basis,10 stp: Statistikk og økonomi
-
Programfaglig basis, 10 stp: Matematikk 2
-
Teknisk spesialisering, 40 stp: Designprosess, Materiallære og tilvirkningsteknikk, Designcase og DAK med 3D-modellering
3. studieår
-
Valgfri emner, 30 stp: se studiemodell 5. semester
-
Teknisk spesialisering, 30 stp: Fordypningsemne, Bacheloroppgave med vitenskapsteori og metode
Obligatoriske og valgfrie emner
De obligatoriske emnene utgjør 150 studiepoeng i studieprogrammet.
I 3. studieår inngår 30 studiepoeng valgfrie emner, der studentene kan fordype seg innenfor sin studieretning og/eller velge emner som kvalifiserer til videre masterstudier.
De valgfrie emnene vurderes fortløpende, og kan bli endret i forhold til utviklingen i faget og/eller eventuelle endringer ved samarbeidende institusjoner nasjonalt eller internasjonalt.
Spesielt for TRESS
For studenter med opptak via TRESS, legges det til rette for å tilegne seg de nødvendige kvalifikasjonene i allmenfaglige grunnlagsemner på videregående nivå i matematikk og fysikk. Dette skjer gjennom et sommerkurs før oppstart av 1. studieår og videre undervisning parallelt med ordinært studium i 1. studieår. Kvalifikasjonskravene i de allmennfaglige grunnlagsemnene må dokumenteres i løpet av 1. studieår og danner, sammen med de ingeniørfaglige emnene, grunnlag for videre studier i 2. år. For å kunne påbegynne 2 studieår (3 semester), må tress emnene i fysikk og matematikk være bestått.
Studenter som søker fritak fra grunnlagsemner i TRESS, må søke om dette senest ved tidspunktet for emnenes oppstart. Det må dokumenteres eksamen fra videregående skole eller annen eksamen som er faglig likeverdig med grunnlagsemnene.
Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer
I studiet praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, demonstrasjoner, workshops, seminarer, øvinger, laboratorie-/verkstedarbeid og prosjekter. Det arrangeres sikkerhetskurs for arbeid i laboratorier /verksted. Gjesteforelesninger og ekskursjoner/bedriftsbesøk er aktuelt i enkelte emner.
I designemnene er det stor grad av prosjektbasert undervisning med brukersentrert designmetode. Det forventes at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen, med prosjektarbeid, brukerstudier, litteratursøk, diskusjoner, presentasjoner og selvstudium.
Ingeniøremnene gjennomføres sammen med andre studieprogram, ofte ved forelesninger, øvinger og laboratoriearbeid. Det forventes at studenten anvender kunnskaper og ferdigheter fra ingeniøremnene for å løse problemstillinger i andre emner i studiet.
Studentene jobber både individuelt og i grupper, og det legges vekt på veiledning og tilbakemelding i studiet. Det forventes at studentene er forberedt til veiledning, kan informere om fremdrift, legge fram materiale fra arbeidsprosessen og stille spørsmål til veileder. Hensikten er at studentene får mest mulig ut av veiledning for faglig utvikling.
Studiet er en sammensetning av ingeniør- og designemner. Det er forventet at studenten aktivt anvender kunnskap og verktøy fra tidligere beståtte emner i studiet. Hensikten er faglig progresjon, og å oppnå en helhetlig og tverrfaglig tilnærming til designfaglige problemstillinger som forberedelse til yrkeslivet.
En god progresjon i studiet vil avhenge av studentenes egeninnsats i forhold til selvstudier og aktivt samarbeid med medstudenter i øvinger, laboratorie- /verkstedarbeid og prosjekter. Et fulltidsstudium krever minimum 40 timers arbeidsinnsats pr. uke.
Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, nærmere beskrevet i emnebeskrivelser og undervisningsplaner.
Institusjonen krever at studenten har egen bærbar datamaskin.
Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet og disse er tilpasset emnet. Det kan være skriftlig eksamen, muntlig eksamen, eller mappeeksamen. Mappeeksamen kan bestå av flere komponenter, som dokumentasjon av designprosess og resultat, øvingsoppgaver, prosjektrapport osv.
Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.
Ved HiØ benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått. Emner avlagt ved en annen institusjon kan følge en annen karakterskala.
Høgskolen følger forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold samt Nasjonalt råd for teknologisk utdannings anbefaling om karaktersetting.
Praksis
Ingen
Forsknings- og utviklingsarbeid
Avdeling for ingeniørfag har følgende definerte satsningsområder for forskning og utvikling (FoU):
- Energi og miljø
- Materialteknologi
- Innovasjonsprosesser
Studenters deltagelse i ansattes FoU-prosjekter kan gjennomføres ved oppgaver knyttet til aktuelle tema i studiet og/eller i studiets bacheloroppgave (20 studiepoeng) i 6. semester.
Internasjonalisering
Litteratur i flere av emnene er på engelsk.
Undervisningsspråk i noen emner er også engelsk. Dette for å opparbeide ferdigheter i engelsk, og for å legge til rette for internasjonale studenter eller lærere fra samarbeidende institusjoner. Noen innleveringsoppgaver kan eller skal skrives på engelsk.
Evaluering av studiet
For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at de deltar i evaluering av studiene.
Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå. Se emnebeskrivelser for detaljer.
Alle lærere skal gjennomføre løpende evaluering av egen undervisning. Det vil si at det legges til rette for en dialog med studentene om forbedring og utvikling av undervisnings- og læringskvaliteten.
Litteratur
Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste gis i emnebeskrivelsene ved semesterstart.