Oppbygging og gjennomføring (2019–2022)

Studiets oppbygging og innhold

Med utgangspunkt i nasjonale rammeplaner er vernepleierutdanning organisert i tverrfaglige emner, der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som kandidatene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør vernepleierkompetansen. Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse og holdninger må hentes fra både teori og praksis og fra egne og beslektede fagområder.

Alle emner er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at emner i første semester må tas før emner i andre semester osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Studiet strekker seg over tre år, der studentene avlegger eksamen i 60 studiepoeng pr. år.   

Studiemodell og utdanningsforløp er valgt for best mulig å legge til rette studie- og undervisningssituasjoner som i er tråd med de mål som stilles til studentens læringsprosesser og arbeidsmetoder i studiet, jf. Forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning, fastsatt 1. desember 2005.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Utdanningen er regulert av blant annet disse styringsdokumentene:

Forskrift om rammeplan for vernepleierutdanning (2005)

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

 

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i vernepleierutdanningen levere politiattest.

https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/

 

Tuberkulosekontroll/medisinsk testing

Alle studenter som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand eller Japan, har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll før de kan delta i praksis, jf. forskrift om tuberkulosekontroll § 3.

https://www.hiof.no/studier/praksis/medisinsk-testing/

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:

  • Undervisning i samlet kull er i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f.eks. forelesninger

  • Undervisning i seminargrupper er diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt.

  • Arbeid i basisgruppe med veileder

  • Ferdighetstrening

  • Praksisstudier (fire perioder, totalt 38 uker)

Obligatorisk undervisning

  • Det er krav om 80 % deltakelse/tilstedeværelse i forelesninger, seminar og veiledning.

  • Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening og praksisstudier

 Gruppevirksomhet og prosjektarbeid - obligatorisk deltagelse

  • Studentene organiseres i ulike former for grupper, som er en sentral del av studiemodellen. Gruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.

  • Gruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkeltes og gruppens læringsprosess.

  • Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 

  • Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder. Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.

  • Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene.

  • Basisgruppene er selv ansvarlig for å registrere obligatorisk tilstedeværelse. Gruppa velger en representant for hvert emne som fører liste over tilstedeværelse. Lista leveres emneansvarlig ved slutten av hvert emne.

Ferdighetstrening

Gjennom hele studiet er det ulike former for ferdighetstrening. Ferdighetstrening er beregnet til minimum 12 studiepoeng, men kan være mer. Se nærmere beskrivelse under det enkelte emnet. Ferdighetstrening i vernepleierstudiet omfatter blant annet  praksisstudier, førstehjelp, helsefaglige prosedyrer, saksbehandling, kommunikasjon og vanskelige situasjoner. Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper. Arbeidstøy til bruk i ferdighetssenteret, samt utstyr til bruk ut over timeplanfastlagt undervisning i ferdighetssenteret og ved undervisning i hjerte- lungeredning (Mini Anne, AED), må bekostes av studenten. Ad bruk og vask av arbeidstøy se Hygienereglement.

Studiesamtaler

Basisgruppeveileder gjennomfører en individuell studiesamtale med studentene i første studieår. Studiesamtalen er obligatorisk. Studenten skriver et kort referat fra samtalen som leveres på læringsplattformen. Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon og gir den enkelte student anledning til å reflektere over egen faglig utvikling, arbeid i basisgruppen og internasjonalisering. 

Studentaktive læringsformer

Bachelor i vernepleie har lagt studentaktive læringsformer med elementer fra problembaserte læringsprinsipper (Problembasert læring - PBL) til grunn for pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring, og legger i denne sammenheng spesielt vekt på følgende mål:

  • Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring.

  • Undervisningsformene skal bidra til at studentene kan fornye og utvikle generell kompetanse, ferdigheter og kunnskaper etter endt treårig høgskoleutdanning.Studentenes egenaktivitet og samhandling skal stimuleres.

  • Studieforløpet skal legge til rette for aktiv deltaking fra hver enkelt student.

  • Arbeidsformene skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for fagene og det yrket de har valgt.

  • Undervisningsformene skal bidra til at studentene forstår betydningen av og kjenner seg forpliktet til stadig å stille nye spørsmål.

  • Arbeidsformene må utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill.

  • Studentenes arbeidsoppgaver skal være knyttet til utfordringer som har betydning for videre læring og arbeid.

  • Arbeidsoppgavene skal støtte studentenes egne initiativ.

  • Studentene skal erverve kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon, både i studiet og med tanke på fremtidig yrkesutøvelse.

Bruk av IKT

Høgskolen i Østfold benytter læringsplattform, som er et viktig verktøy for kommunikasjon, samarbeid, oppgaveinnlevering og nettstøttede aktiviteter.   

Bibliotek

Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Akademisk skriving 

Det organiseres obligatorisk skrivekurs.

Vurderingsformer:

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlige og skriftlige vurderinger, i gruppe og individuelt, i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Arbeidskrav

I løpet av studiene vil studentene bli pålagt flere skriftlige arbeidskrav. Arbeidskrav kan være emneprøver, obligatorisk deltakelse i undervisning, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Krav til oppgavens innhold, lengde og from vil varirere. Se det enkelte emne for nærmere beskrivelse. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene. 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplanen, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Vurderingskriterier ved skriftlige besvarelser

Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt. Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder gjøres i tråd med retningslinjene for oppgaveskriving. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides får det innvirkning på karakteren.

 

Plagiatkontroll/fusk

Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Karaktersystem

Det benyttes bokstavkarakterer A til F. Enkelte av emnene vurderes til bestått / ikke bestått. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.

Praksis

Overordnede mål for praksisstudier:

Målene for praksisstudiene må sees i forhold til overordnet mål for studiet. I praksisundervisningen skal studentene erfare hvordan den offentlige omsorgsideologi og de politiske målsettinger gjennomføres. Omsorgsideologien (målene) må sees i forhold til brukere, ansatte og organisasjon.

I praksisstudiene får studentene:

  • erfaring med ferdigheter i yrkesutøvelsen som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
  • praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse og holdninger i direkte kontakt med brukere under kyndig veiledning
  • tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg
  • tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
  • reflektere over, vurdere og diskutere etikk og yrkesutøvelse
  • innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering
  • samarbeide med ulike yrkesgrupper
  • samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet i emnebeskrivelsene.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert:

Bachelor i vernepleie har fire perioder med praksisstudier, totalt 38 uker. Det er et krav at en av praksisperiodene skal være i tilknytning til arbeid med utviklingshemmede. Studenter uten tidligere erfaring fra arbeid med utviklingshemmede skal ha sin første praksis i tilknytning til arbeid med denne gruppen. 

  1. Første praksis i andre semester har en varighet på 8 uker.
  2. Andre praksis er i siste halvdel av tredje semester og har en varighet på 8 uker.
  3. Tredje praksis er i første halvdel av sjette semester og har en varighet på 12+1 uker.
  4. Siste periode med praksisstudier brukes til arbeidet med bacheloroppgaven. Perioden er i siste halvdel av sjette semester og har en varighet på 8+1 uke.

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert undervisning. Vernepleierutdanningen legger til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter har mulighet til å delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Utdanningen tilstreber å ha oppdatert internasjonal litteratur som en del av pensum.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk, men enkelte emner eller deler av emner kan også undervises på engelsk, se emnebeskrivelese for ABSV30118 Kunnskapsbasert praksis i spenningsfeltet mellom individ og samfunn.

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, utfordringer profesjonelle står overfor i møte med etniske minoritetsgrupper og hvordan omsorg utøves i ulike kulturer. Studentene får gjennom utdanningen kjennskap til begreper og prosesser relatert til arbeid med innvandrere og minoriteter. Utdanningen vektlegger globale perspektiver på folkevandring og innvandringspolitikk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no
  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering
  • Teoriemner evalueres skriftlig
  • Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig
  • Referansegrupper brukes i enkelte emner

Se emnebeskrivelsene for detaljer.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 12. des. 2019 16:42:18