Programmet tar ikke opp nye studenter

Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
4 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Høgskolen i Østfold

Studieplan for Bachelorstudium i vernepleie, deltid (2011–2015)

Informasjon om studiet

Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialarbeiderutdanning som fører fram til offentlig autorisasjon som autorisert helsepersonell. Formålet med utdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å utføre miljøarbeid og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker som har bruk for slike tjenester.

Målgruppen er ulike grupper funksjonshemmede og personer med ulike funksjonsvansker/ funksjonshemninger som har nytte av den habiliterings- og miljøarbeiderkompetansen, den pedagogiske tilnærmingen og hjelp til mestring av hverdagslivet som kjennetegner vernepleiernes yrkesutøvelse.

Utfordringer knyttet til psykisk utviklingshemning er fortsatt sentral i utdanningen, men vernepleiernes kompetanse gjør at de gir viktige bidrag også i arbeid med andre brukergrupper som personer med fysiske funksjonshemninger, aldersdemens, psykiske lidelser etc.

Vernepleierne arbeider i dag hovedsakelig i den kommunale helse- og sosialtjenesten og en stor del av arbeidet skjer i hjemmet til brukerne. Vernepleierne bistår også målgruppen utenfor hjemmet og yter assistanse slik at brukerne kan fungere i fritid og arbeid/opplæring.

Historikk
Vernepleieryrkets særegne kompetanse og tilnærming til ulike arbeidsoppgaver har sammenheng med yrkets historiske framvekst og utvikling. Vernepleierutdanningen kom som svar på behovet for kvalifisert personale i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Utdanningen begynte som kortvarige interne kurs på slutten av 1940-tallet. Utover 50-tallet utviklet dette seg først til ettårige utdanninger og siden til toårige utdanninger. Et utvalg oppnevnt av Sosialdepartementet la i 1957 fram et forslag om en treårig utdanning av vernepleiere. Allerede fra 1961 ble det satt i gang treårig utdanning, men først i 1963 fastsatte Sosialdepartementet felles regler for innholdet i utdanningen. I begynnelsen av 1980-årene ble det etablert frittstående høgskoler.

I begynnelsen var utdanningene knyttet til sentralinstitusjonene for mennesker med psykisk utviklingshemming, og den nære kontakten til omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming har preget kunnskapsutvalget i utdanningen, selv om det allerede i forslaget fra 1957 ble påpekt at utdanningen også kunne kvalifisere for arbeid i beslektede deler av helse- og sosialsektoren. Kunnskapsgrunnlaget i utdanningen er nå utvidet for å gi studentene en bredere kompetanse.

På slutten av 1980-tallet skjedde det store endringer i organiseringen av tjenestetilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming. En del av endringene var av ideologisk art, ved f.eks. å framheve allmenne rettigheter og behov hos mennesker med psykisk utviklingshemning. Denne gruppen skal ikke overlates til en særomsorg, men få helse- og sosialtjenester som vanlige borgere. Avinstitusjonaliseringen innebar for vernepleierne en endring av yrkesrollen med blant annet større vekt på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid og samspillet mellom brukere av tjenester og samfunnet omkring.

Endringene i vernepleierens "tradisjonelle" arbeidsfelt og yrkesrolle har således sammenheng med de siste 20 årenes gjennomgripende helse- og sosialpolitiske reformer. På den ene siden har kommunene fått større ansvar for helse- og sosialtjenesten, og vi har fått en klarere ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Konsekvensene av dette er blant annet større samordning av tjenestene og økt samarbeid mellom yrkesgruppene tilknyttet sektoren. Betydningen av og behovet for tverrfaglig arbeid har kommet klarere fram; vernepleiere og andre helse- og sosialarbeidere må også kunne forholde seg til frivillig innsats, sosiale nettverk og lokale organisasjoner og institusjoner.

På den annen side er brukeres rolle framhevet; spesielt det å sette brukerens behov i sentrum. Brukeren er ofte avhengig av den som yter tjenesten. I dette arbeidet er omsorg for brukeren og dennes nærmeste sentralt. Omsorg er blant annet å vise innlevelse og forståelse og å være solidarisk med den andre og handle ut fra det. Et krav til yrkesutøverne i helse- og sosialsektoren er derfor at de skal ha en gjennomtenkt holdning til sitt forhold til brukerne og utøvelsen av makt, kontroll og hjelp, samt en erkjennelse av at å sette brukerens behov i sentrum, ikke alltid vil være i overensstemmelse med effektiviseringsmål.

På bakgrunn av det som er framhevet overfor, vil det i dag være et sentralt mål for vernepleierens innsats å ha som mål å fremme brukerens muligheter for medvirkning og deltakelse, slik at allmenne og spesielle rettigheter ivaretas. Tjenesteytingen må baseres på respekt for det enkelte menneskes integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Et sentralt mål for vernepleieren er å bidra til økt livskvalitet og trivsel for brukerne, realisering av gode levekår, tilrettelegging for samfunnsdeltakelse og vektlegging av likestilling og individuelle ønsker.

Mange av de brukere vernepleieren arbeider sammen med, kan ha begrensede muligheter til å fremme sine interesser. Vernepleieren må derfor ha kunnskaper og ferdigheter som gjør han/henne sensitiv og lydhør overfor brukerens signaler og i stand til å omsette vedkommendes ønsker og behov til praktisk bistand og tjenesteyting. Vernepleieren taler også brukerens sak når det er nødvendig.

Generelt vil det være slik at de problemstillingene yrkesutøverne i helse- og sosialsektoren stilles overfor i det felles praksisfeltet blir stadig mer komplekse og stiller nye krav til lagarbeid og tverrfaglig kompetanse. For vernepleierne, som for de øvrige yrkesutøverne i helse- og sosialsektoren, gjelder det at de ulike fagtradisjonenes kvalitet vil kunne styrkes gjennom et samarbeid der eget fag videreutvikles gjennom kritikk utenfra.

Vernepleierens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver
Vernepleieren må kunne utføre en del av de praktiske oppgavene brukerne selv ikke mestrer, samtidig som det er et mål å øke og/eller vedlikeholde brukerens mestringsnivå gjennom ulike former for veiledning og trening. Vernepleieren må kunne veksle mellom pleie, hjelp, omsorg, miljøarbeid og tilrettelegging for trivsel på den ene siden, og opplæring på den andre. Med kunnskaper fra fagområdet miljøarbeid, skal vernepleiere kunne bidra til økt livskvalitet, selvstendighet og mestring for de menneskene de arbeider sammen med.

Vernepleieren skal kunne identifisere forhold som hindrer brukeren i å styre eget liv. I samarbeid med bruker og evt. pårørende skal vernepleieren kunne bidra til at de målene som utformes er sentrale, oppfattes som viktige av personen og omgivelsene og at målene bidrar til økt livskvalitet. Vernepleieren må ha nødvendige ferdigheter og samhandlings- og relasjonskompetanse for å fremme selvstendighet og medvirkning også for brukere som har vansker med å uttrykke og formidle egne behov og ønsker.

Vernepleierens oppmerksomhet er rettet mot både rammefaktorer og individuelle forutsetninger hos den enkelte bruker. Det er like viktig å påvirke rammefaktorene som å forholde seg til de individuelle forutsetningene. Vernepleieren skal kunne ta utgangspunkt i ressurser personen selv, familien, det sosiale nettverket og nærmiljøet har, men også se de begrensninger som er tilstede. Planmessig observasjon gjennomføres for å beskrive ressurser, utfordringer og problemstillinger. Arbeidet foregår i nært samarbeid med pårørende, nærmiljøet og andre tjenesteytere.

Vernepleieren skal ha kjennskap til lover og regler som regulerer deres arbeid, og ha inngående kunnskap om reglene for begrensning av bruk av tvang og makt. Videre skal vernepleiere kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk for å kunne ivareta brukernes behov og rettigheter.

Vernepleieren har kompetanse til å yte tjenester som rehabilitering, pleie og omsorg, herunder praktisk bistand og opplæring, veiledning og sosial støtte. Denne kompetansen bygger på den samlede sammensetningen av teori og praksis som utdanningen gir. 

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i vernepleie og yrkestittelen vernepleier.

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten

  • kan beskrive fysisk og psykologisk normalutvikling, utviklingsforstyrrelser og somatiske symptomer og kan identifisere personers ressurser og hjelpebehov.
  • kan beskrive grunnleggende anatomi og fysiologi og de vanligste sykdommene, herunder psykiske helseplager.
  • kan redegjøre for de generelle forvaltningsrettslige prinsippene.
  • kan identifisere og diskutere relevante normative premisser for yrkesutøvelsen.
  • kan redegjøre for antidiskriminering og kan identifisere utstøting og stigmatisering og forebygge stigmatisering, samt redegjøre for inkludering og kulturforståelse.
  • kan beskrive og utdype emner fra familiesosiologi, arbeidslivssosiologi, avvikssosiologi, sosial nettverksteori og medisinsk antropologi.
  • kan beskrive hvordan samfunnsmessige endringer og politiske prioriteringer påvirker arbeidet med barn, unge, voksne og eldre med nedsatt funksjonsevne.
  • kan beskrive ulike påvirkningskanaler og hvordan kanalene benyttes til å påvirke politiske prioriteringer og administrative beslutninger.

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan iverksette systematiske miljøtiltak og rehabiliteringstiltak basert på systematisk empiri og kritisk tenkning. Tiltakene skal ta utgangspunkt i tjenestemottakerens verdier og ønsker og kandidaten kan begrunne, dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid.
  • kan vise empati og respekt i møte med brukere og samarbeidspartnere, kartlegge brukeres verdier, ønsker og beslutningskompetanse, og tilrettelegge for tverrprofesjonelt samarbeid og for brukermedvirkning i den utstrekning dette er faglig og moralsk forsvarlig.
  • kan iverksette tiltak med henblikk på forebygging, bedring av helsetilstand, inkludert korrekt medikamenthåndtering og utføre grunnleggende pleie og omsorg til mennesker som ønsker og har behov for det.
  • kan utøve juridisk og faglig skjønn ved anvendelse av relevante lover og gjennomføre saksbehandling i tråd med lovverket.
  • kan utføre systematisk opplæring, rådgivning og veiledning.
  • har ferdigheter i kommunikasjon, samtale-, samhandlings- og samarbeidsferdigheter, og har evne til å mestre direkte relasjoner og vanskelige situasjoner, i tillegg til grunnleggende veiledningsferdigheter.
  • kan gjennomføre systematisk empirisk basert utviklingsarbeid, miljøarbeid og opplæring i direkte arbeid med personer med nedsatt funksjonsevne.
  • kan tilrettelegge for dagliglivets aktiviteter og andre aktiviteter som bidrar til at personen lever et liv i tråd med sine verdier – livsløpsperspektivet er sentralt.

Generell kompetanse
Kandidaten

  • har personlig kompetanse som omfatter evne til vurdering av egen yrkesutøvelse, respekt, empati og evne til å ta et brukerperspektiv i møte med personer som er i behov av bistand.
  • har faglig kompetanse som innebærer forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap om barn, unge, voksne og eldre personer, deres helse, omsorgs, utviklings- og læringsbehov.
  • har endringskompetanse som omfatter handlingsdyktighet i tråd med individets utvikling, endringer i teoritilfang, forskning og endringer i tråd med samfunnsutviklingen.
  • har etisk kompetanse som omfatter evne til å identifisere og vurdere etiske problemstillinger og anvende normativ etikkteori i yrkesutøvelsen og utvise reflektert dømmekraft i ulike verdi- og konfliktspørsmål.

Opptak

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er organisert i emner. Alle emner er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at førstesemesteremner tas før andresemesteremner osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Deltidsstudiet strekker seg over fire år, der studentene avlegger eksamen i 45 studiepoeng pr. år. Dette tilsvarer 75 % av et ordinært heltidsstudium. Teoriundervisning foregår i samlinger ved Høgskolen i Østfold gjennomsnittlig hver fjerde uke. Studiet organiseres med obligatorisk aktivitet mellom undervisningsukene, som arbeid i basisgrupper eller som nettstøttet studieaktivitet og eget studiearbeid. Praksisstudier gjennomføres som fulltidsstudier. Da studiet er nettstøttet kreves det at studentene disponerer egen bærbar pc med mikrofon og kamera.

Innholdet i studiet er uavkortet det samme som for fulltidsstudiet, men rekkefølgen for de ulike modulene kan variere i forhold til dette.

Med utgangspunkt i nasjonale rammeplaner er vernepleierutdanning organisert i tverrfaglige emner, der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som kandidatene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør vernepleierkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskap, holdninger og ferdigheter må hentes fra både teori og praksis og fra egne og beslektede fagområder.

Studiemodell og utdanningsforløp er valgt for best mulig å legge til rette studie- og undervisningssituasjoner som i er tråd med de mål som stilles til studentens læringsprosesser og arbeidsmetoder i studiet, jf. Rammeplan fo vernepleierutdanning, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Organisering og læringsformer

Bachelor i vernepleie har lagt studentaktive læringsformer med elementer fra problembaserte læringsprinsipper (Problembasert læring - PBL) til grunn for så vel studiemodell som pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring, og legger i denne sammenheng spesielt vekt på følgende mål:

  • Utdanningen skal legge grunnlaget for livslang læring.
  • Studentenes egenaktivitet og samhandling skal stimuleres.
  • Studieforløpet skal legge til rette for aktiv deltaking fra hver enkelt student.
  • Arbeidsformene skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for fagene og det yrket de har valgt.
  • Undervisningsformene skal bidra til at studentene forstår betydningen av - og kjenner seg forpliktet til - stadig å stille nye spørsmål.
  • Undervisningsformene skal bidra til at studentene kan fornye og utvikle holdninger, ferdigheter og kunnskaper etter endt høgskoleutdanning.
  • Arbeidsformene må utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser, intellekt, kreativitet og evne til samspill.
  • Studentenes arbeidsoppgaver skal være knyttet til utfordringer som har betydning for videre læring og arbeid.
  • Arbeidsoppgavene skal støtte studentenes egne initiativ.
  • Studentene skal erverve kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon, både i studiet og med tanke på fremtidig yrkesutøvelse.

Utdanningen legger til rette for følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

Lærings- og undervisningsaktiviteter ved høgskolen; Forelesninger, gruppearbeid, seminar, ferdighetstrening og veiledning i grupper.

 

Gjennomsnittlig en uke hver 4. uke

 

Antall veiledningstimer er beskrevet i det enkelte emne under emnebeskrivelsen.

 

Undervisning i seminargrupper; diskusjons- og dialogpreget undervisning, som stiller krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt

Nettbaserte lærings- og undervisningsaktiviteter.

Deler av disse aktivitetene vil foregå til fastsatte tider. Andre aktiviteter kan gjennomføres fleksibelt innen fastsatte tider. Slik som: Forelesninger, Gruppearbeid, Nettmøter, Nettveiledning, Nettbaserte diskusjoner

Gruppearbeid, Nettmøter, Nettveiledning og Nettbaserte diskusjoner er obligatoriske.

Nettbasert studieaktivitet mellom samlingene på Høgskolen.

Ferdighetstrening vil i hovedsak foregå på samlinger lagt til Høgskolen i Østfold.

 

Antall timer ferdighetstrening er beskrevet i timeplanen for det enkelte emne

Praksisstudier

 Foregår som fulltidsstudier

Egne studier

Studiet forutsetter arbeid i basisgrupper uten veileder, gjennomsnittlig 1 dag per uke i perioden mellom samlingene på høgskolen. Dette avtales i basisgruppene.   

 

Gruppevirksomhet og prosjektarbeid - obligatorisk deltagelse:

  • Studentene organiseres i ulike former for grupper, som er en sentral del av studiemodellen.  Gruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling.  Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.
  • Gruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkeltes og gruppens læringsprosess.
  • Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer.  Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 
  • Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder.  Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp.  Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.
  • Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene. Retningslinjer for fravær fra obligatorisk undervisning og retningslinjer for ferdighetstrening finnes i Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Se også de enkelte emnebeskrivelsene.
  • Basisgruppene er selv ansvarlig for å registrere obligatorisk tilstedeværelse. Gruppa velger en representant for hvert emne som fører liste over tilstedeværelse. Lista leveres koordinator ved slutten av hvert emne.

Ferdighetstrening:

Gjennom hele studiet er det avsatt tid til ferdighetstrening. Ferdighetstrening gjennom studiet er beregnet til minimum 12 studiepoeng, men kan være mer. Se nærmere beskrivelse under det enkelte emnet. Ferdighetstrening i vernepleierstudiet omfatter aktivitetsfag, kartleggingsmetodikk, ADL-trening, førstehjelp, pleiefaglige prosedyrer, saksbehandling, og rollespill m.m. for å trene på kommunikasjon og vanskelige situasjoner. Ferdighetene trenes både individuelt og i mindre grupper. Ferdighetstreningen er obligatorisk.

Studiesamtaler:
Basisgruppeveileder gjennomfører en individuell studiesamtale med studentene i første og tredje studieår. Studiesamtalen er obligatorisk. Studenten skriver et kort referat fra samtalen som skal leveres i Fronter. Samtalen skal ha fokus på den enkelte students studiesituasjon. Den gir den enkelte student anledning til å reflektere over egen studiesituasjon og studieprogresjon.  

Samtalen tar utgangspunkt i følgende områder og det hakes av for gjennomført - arket legges i studentens mappe:

  • Studieplanen og studieprogresjon
  • Trivsel i studiesituasjonen
  • Egen faglig utvikling
  • Eksamensinnsats og resultat
  • Egen studieinnsats
  • Arbeid i basisgruppen og veiledning
  • Internasjonalisering
  • Andre forhold studenten ønsker å ta opp
  • Hva er viktige utfordringer for meg fremover med tanke på bl.a. studiesituasjon og faglig utvikling?

Bruk av IKT:
Høgskolen i Østfold benytter læringsplattformen Fronter. Læringsplattformen er et viktig verktøy for kommunikasjon, samarbeid, oppgaveinnlevering og nettstøttede aktiviteter.  

Bibliotek:
Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Arbeidskrav:
Arbeidskrav kan være emne prøver, notater, obligatorisk deltakelse i undervisning, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene. Se for øvrig Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie samt ferdighetstrening og testing av helsefagene i øvingsavdelingen. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplan, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Akademisk skriving:
Det organiseres eget skrivekurs i løpet av første studieår.

Praksis

Overordnede mål for praksisstudier:

Målene for praksisstudiene må sees i forhold til overordnet mål for studiet. I praksisundervisningen skal studentene erfare hvordan den offentlige omsorgsideologi og de politiske målsettinger gjennomføres. Omsorgsideologien (målene) må sees i forhold til brukere, ansatte og organisasjon.

I praksisstudiene skal studentene:

  • få erfaring med ferdigheter i yrkesutøvelsen som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
  • praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte kontakt med brukere under kyndig veiledning
  • tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg
  • tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
  • reflektere over, vurdere og diskutere etikk og yrkesutøvelse
  • innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering
  • samarbeide med ulike yrkesgrupper
  • samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier er beskrevet i emnebeskrivelsene.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert

Bachelor i vernepleie, 4-årig har 4 perioder med praksisstudier, totalt 36+4 uker. Det er et krav at en av praksisperiodene skal være i tilknytning til arbeid med utviklingshemmede. Studenter uten tidligere erfaring fra arbeid med utviklingshemmede bør ha sin første praksis i tilknytning til arbeid med denne gruppen. For 4-årig utdanning er første praksis i slutten av andre semester. Perioden har en varighet på 8 uker. Andre praksis er i siste halvdel av fjerde semester og har en varighet på 8 uker. Tredje praksis er i første halvdel av åttende semester og har en varighet på 12+1 uker. Siste periode med praksisstudier brukes til arbeidet med bacheloroppgaven. Perioden er i siste halvdel av åttende semester og har en varighet på 8+3 uker.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen i Østfold tilbyr forskningsbasert undervisning. Vernepleierutdanningen legger til rette for et læringsmiljø med studentaktiv forskning der studenter har mulighet til å delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Vernepleierutdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark og Island. Utdanningene deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS, og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Storbritannia. Utveksling i disse nettverkene kan utløse stipend.

Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia, Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA og London Metropolitan University i England. Disse er egenfinansierte (institusjonene krever studiepengeavgift).

Det er muligheter for praksisstudier i Namibia og Brasil.

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 5. eller 8. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 8 uker til hele semesteret avhengig av avtaletype

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
  • Teoriemner evalueres skriftlig
  • Praksisemner evalueres skriftlig og muntlig
  • Referansegrupper brukes i enkelte emner

Se emnebeskrivelsene for detaljer.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding i veiledning, i seminarer og skriftlig og muntlig tilbakemelding på egne arbeider. Tilbakemelding kan gis fra fagansatte og medstudenter.

I hver praksisperiode foretas det en evaluering underveis og en avsluttende evaluering i forhold til målene for praksisperioden. Evalueringsskjemaet med beskrivelse av hva som er evaluert underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige evalueringen.

Vurdering

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Vurderingskriterier ved hjemmeeksamener/eksamener.
Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt. Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder gjøres i tråd med retningslinjene for oppgaveskriving. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % får det innvirkning på karakteren.

Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Plagiatkontroll
Alle hjemmeeksamener og mappeinnleveringer skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.

Karaktersystem
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. Enkelte av emnene vurderes til bestått/ikke bestått. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon

Jobb og videre studier

Bachelor i vernepleie kvalifiserer til opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Her kan nevnes master i Tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren, master i Psykososialt arbeid, master i Sosialt arbeid og master i Læring i komplekse systemer.

Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell § 3, jfr. 48.2. Vernepleiere arbeider hovedsakelig i ambulante helse- og sosialtjenester, hvor en stor del av arbeidet utføres i brukernes hjem. Vernepleiere bistår også brukerne utenfor hjemmet, slik at de kan mestre bl. a. arbeid og skolegang.Vernepleiere arbeider også innen barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri, rusomsorg og eldreomsorg, skoleverk og i barnehager.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten 12.06.2007

Studieplanen er revidert

Studieleder Terje Grøndahl 14.04.2011, og 12.02.2014 - korrigering av læringsutbyttebeskrivelser i tråd med deskriptorer for nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2011 - 2015 for kull 2011 deltid.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 8. des. 2021 03:33:26