Elektroingeniør ved Université d’Orléans IUT de l’Indre Châteauroux, Frankrike (vår 2020)

Marcus Lund Berthinussen: Hvis du ønsker å dra på utveksling er det bare å gripe sjansen. Du må bare bestemme deg og ta initiativet, skolen har mange gode utvekslingsmuligheter. Dersom valget står mellom å bli hjemme eller å dra til Châteauroux er valget lett. Jeg ble tatt veldig godt imot og det er et bra miljø på skolen.

Før utvekslingen

Å utveksle var overraskende enkelt, veldig lærerikt og anbefales til alle som kunne tenke seg å oppleve noe nytt. Fordi jeg var ferdig med alle fag på høgskolen og manglet kun bacheloroppgaven var det en god mulighet til å utveksle. Jeg hadde god kontakt med Hong Wu (som er den internasjonale koordinatoren på høgskolen) fra en tidligere utveksling. Det var han som introduserte meg til utvekslingsmulighetene og oppfordret meg til å benytte de gode mulighetene vi har på HIOF, noe jeg er veldig takknemlig for. Egentlig skulle jeg på utveksling til Kina, men PGA Coronaviruset fikk vi beskjed fra Kina om at det ikke lot seg gjøre. Jeg spurte Hong om det var mulig å utveksle til en annen plass. Da forklarte han at han hadde noen gode kontakter i Frankrike han kunne sjekke med. Et par e-mailer og to dager senere var det avklart at jeg kunne komme og prosessen med å søke stipender begynte. For å søke stipender fikk jeg hjelp av Ellen Høy Petersen fra Seksjon for internasjonalisering og opptak. Nettsidene på HIOF er også ganske oversiktlige og informative, der står all infoen man trenger. Jeg søkte om HIOF-stipend, Erasmusspluss-stipend og reisestipend fra lånekassen. Det var også andre stipendordninger, men det var kun disse som var enkle å skaffe. Erasmus-stipendet var på 410 euro per 30 dager og HIOF-stipendet var på 7500 kr.

Før utvekslingen var det også nødvendig å skaffe en plass å bo. Denne informasjonen får man hos vertsuniversitetet. Jeg fikk informasjon om hvordan jeg kunne ordne dette fra professoren som skulle være veilederen min, Manuel Avila. Dette var en del mer komplisert enn i Norge, og det kan være lurt å komme i gang i god tid. Dette står det mer om under kapittelet om studentbolig. 

På HIOF har jeg studert elkraft, og da jeg fikk tilbud om å komme til Frankrike fikk jeg velge mellom to bacheloroppgaver. Den ene handlet om sikkerhet for IOT-systemer (Internet of things), og den jeg valgte gikk ut på å lage en simulering av en enkel vanntank som skulle være koblet til en PLS. Dette står det mer om under kapittelet om prosjektet.

Reisen

Jeg fløy fla Olso til Charles de Gaulle-lufthavn i Paris. Derfra tok jeg tog (Linjen BER) til Gare De Saint-Michel Notre-Dame, videre til Gare d'Austerlitz. Fra Gare d'Austerlitz gikk det tog til Gare de Châteauroux. På veien fikk jeg til og med sett Notre-Dame-katedralen.  På denne tiden holdt de fortsatt på med restaureringen etter brannen i 2019, så det var dessverre ikke mye annet å se enn fasaden.

Notre-Dame de Paris

Ankomst

Da jeg ankom I begynnelsen av mars ble jeg overrasket over at blomstene og trærne hadde blomstret ferdig og gresset var grønt. Temperaturen var 14 grader, så det hele kunne beskrives som en god nordnorsk sommer. Jeg ble hentet på togstasjonen av Manuel og han tok meg med og viste meg rundt i byen. Jeg ble tatt godt vare på, universitetet stilte med kopper og karr, dyne, pute, trekk og det som trengtes da jeg flyttet inn. Andre dagen av oppholdet fikk jeg omvisning av skolen og labbene. I løpet av den dagen hadde jeg fått hilst på alle professorene og de administrative arbeiderne på skolen. På den Campusen jeg var på var de rundt 400 studenter, så det var lett å få oversikt. Universitet hadde en annen campus i byen og mange andre i andre byer rundt.

Studentboligen

Standarden på studentboligen jeg hadde var helt grei etter norsk standard og jeg hadde en av de billige hyblene. Jeg betalte rundt 290 euro for hybelen i tillegg til 70 euro for strøm per måned. Hybelen var delvis møblert og da jeg overtok den var det veldig rent og pent slik man forventer. Studentsamskipnaden som eide hybelen het Crous Orleans Tours, de hadde flere forskjellige hybler fordelt på to forskjellige bygg i byen. Det spilte ingen rolle hvor du bodde i byen fordi alt var innen gåavstand, i tillegg var bussene gratis. På nettsiden hadde man mulighet til å se studenthybelen med en slags interaktiv 3D-video, lignende google street view slik at man kunne gjøre et bedre valg. Se linkene nedenfor, jeg bodde i Charlamagne.

Det at byen var så kompakt gjorde det lett å gå uansett hvor man skulle. Det gjaldt også for veien til skolen som lå 1km unna studentboligene. I tillegg var det gratis buss i byen, så det er lett å komme seg mellom. Det eneste som var tungvint var at alt var på fransk, og det var et helt byråkrati å få leid hybel. Det var 4 dokumenter jeg måtte fylle ut, i tillegg til at det var krav om studentbevis, fødselsattest på fransk, de tre siste lønnsslippene mine, kontoutskrift, bevis på at jeg var tatt opp som student ved universitetet, bilde av meg, en tredjepart som garanterer betalingen eller konto på Visale, forsikring av boligen, depositum for reservasjon av boligen og IBAN for tilbakeføring. Heldigvis fikk jeg god hjelp av de som jobbet i samskipnaden og de brukte over en time på å hjelpe meg da jeg forsøkte å fikse Visale. Det viste seg å være vanskelig så jeg fikk forhandlet med dem for å unngå Visale, fødselsattest og kontoutskrift ved å gjøre betalingen på forhånd og ved å gi en kopi av passet mitt.

Université d'Orléans de l'Indre

IUT

IUT står for Instituts universitaires de technologie som betyr institutt for teknologi og på dette universitetet var IUT en egen campus. På denne campusen hadde de fag med fokus på Automasjon, industriell IT, industrial engineering, fornybar energi, logistikk, handel og administrativ ledelse. Det var rundt 400 studenter på hele campusen, og størrelsen var sammenlignbar med Smia på HIOF. Labbene de hadde der var imidlertid større og flere, og hadde mye utstyr for automasjon. Jeg syns de hadde bedre fasiliteter enn det vi har på HIOF, men de hadde også fokus på helt andre områder så det var ikke helt sammenlignbart.

For meg virket det som at studentene og professorene hadde veldig god kontakt, bedre enn det jeg var vant til. De var lett å prate med og slo gjerne an en prat. En ting jeg observerte som jeg syns var litt rart var at de hadde obligatoriske oppmøter til mange av timene. Disse timene er kalles Directed learning og for å sette det på spissen kan man si at timene lignet på hvordan vi hadde det på barneskolen. Alle pultene var fulle med snille gutter og jenter som var stille og gjorde leksene slik flinke skolebarn gjør. Det er mulig at det fungerer bra, men jeg syns bare det var litt rart. Jeg foretrekker systemet vårt, hvor oppgavene er på nettet og det er opp til oss selv når og hvordan vi ønsker å gjøre jobben. Dette gjør studiet mer fleksibelt, gjør at man lettere kan ha en jobb ved siden av og øker graden av selvstendighet.

På skolen fikk jeg et kontor jeg delte med to andre utvekslingsstudenter som jobbet med masteroppgavene sine. Jeg fikk en egen datamaskin på kontoret og det jeg trengte av utstyr til oppgaven min ble ordnet av skolen.

Det var flere tiltak på skolen for å stoppe spredningen av coronaviruset. Man skulle ikke håndhilse så første gang jeg traff noen av lærerne hadde de mange morsomme hilsninger, vi vasket hendene hyppig og det var god oppfølging slik som hjemme på HIOF. Kun en uke etter at jeg hadde ankommet ble stengingen av alle skoler på grunn av coronaviruset annonsert av Macron på nyhetene. Så, da fikk jeg kun en uke på universitetet og resten ble hjemmekontor fra hybelen min.

Bachelorprosjektet

I forbindelse med Exeras hackingsturnering skal det lages en simulert industriell prosess som kan kobles til en PLS. PLS-en er koblet til et industrielt nettverk med en IT/OT-bro som sikkerhetseksperter skal forsøke å angripe for å avdekke sikkerhetssvakheter. Løsningen skal følge Exeras retningslinjer, må være kompakt slik at mange enheter får plass i ett rom, og må være robust ettersom turneringen varer i ett år.

Simulering av en vanntank

I dette tilfellet er det en vanntank som skal simuleres, og den skal følge enkle regler satt av Exera. Poenget er ikke å lage en realistisk simulering, men at PLS-en skal ha noen prosesser som den kan styre mens sikkerhetsekspertene forsøker å hacke systemet. På Figur 3 kan dere se hvordan programmet ser ut. Den skulle kjøres på en single board computer på størrelse med et kredittkort som igjen var koblet til PLS-en gjennom to elektriske signaler.  På bloggen finner dere en liten video og hele rapporten: https://blogg.hiof.no/b20e11/

I tillegg til dette prosjektet holdt jeg på med en artikkel som jeg ikke er ferdig med enda.

Fritidsaktiviteter

I starten av oppholdet hadde jeg store planer om å dra på de forskjellige fritidsaktivitetene som skolen kunne tilby. Jeg fant raskt ut at de hadde noen sportsaktiviteter på torsdager som jeg gjerne skulle ha dratt på. Det kunne jo ha vært en fin mulighet for å treffe noen av de andre studentene og bli litt kjent. Dessverre begynte spredningen av Coronaviruset å ta seg opp. Det var ikke bare sportsaktivitetene som ble avlyst men også et arrangement for oss internasjonale studenter og alle andre aktiviteter ble forbudt. Det eskalerte raskt og det startet med at skolene skulle stenge for studentene. Kort etterpå skulle heller ingen ansatte kunne dra på jobb, og det inkluderte meg og de andre to fra mitt kontor. Dagen etter ble det portforbud og alle skulle holde seg hjemme. For å dra ut måtte man ha en deklarasjon med seg og det var kun 5 gyldige grunner til å dra ut. Det var av medisinsk nødvendighet, av sanitære årsaker, for å handle mat, for å gjøre en jobb som ikke kan utføres på annet vis eller for å gå tur alene. De første ukene var politiet mye ute på gatene for å håndheve dette og på nyhetene og offisielle nettsider ble vi stadig truet med bot på 135 euro dersom vi skulle bryte reglene. Så det var ikke lov å møte noen for å være sammen heller. Etter kort tid ble det slik at man kun fikk lov å gå tur i under 1 time, innenfor 1km radius av hjemmet.

Bilder fra noen av parkene.

Mesteparten av turene jeg gikk var i de lokale parkene. Det var flere fine parker å gå i. Jardin Public som er en park full av blomster og planter. Lac de Belle-Isle, Prairie Saint-Gildas og Ecopark of Chènevièvres som er en park med noen hester, okser og andre dyr. Parkene hadde også mange skilt som forklarte fuglearter, tretyper og andre ting relatert til parkene. I tillegg var det offentlig treningsutstyr, og mange brukte parkene til trening, gåtur og fisking.

Siden det var få muligheter til å treffe noen gav Hong meg kontaktinformasjon til en tidligere student som hadde utvekslet til Norge. Vi ble litt kjent gjennom meldinger på Messenger og noen Skype-samtaler. Etter Lockdown var over fikk vi mulighet til å møtes. Han introduserte meg også for noen av vennene sine og de viste meg litt rundt i byen. Det var veldig hyggelig. De kjente også flere som hadde gått på skolen vår som jeg også kjente.

Det var et lokalt museum i byen som het Bertrands museum. Det var visst eiendommen til en av Napoleons generaler og museet var fullt av hans eiendeler. Blant annet leste jeg at det var et Cabinet of curiosities der som inneholdt mye spennende, for eksempel en mumie. Jeg hadde veldig lyst å dra på dette museet og inviterte de to andre fra kontoret mitt til å dra den første uken, men de var opptatt den uken og etter det ble det Lockdown.

Église Saint-André

Châteauroux har også mange gamle og fine katedraler/kirker som er flotte å se. For eksempel Abbaye de Déols, Église Notre-Dame de Châteauroux og Église Saint-André som var rett utenfor hybelen min.

Château Raoul

Château Raoul er også en seerverdighet. Navnet til byen skal visst nok komme fra et slott Prins Raoul bygde på 900-tallet, men slottet som står der nå går kun tilbake til 1500-tallet. I dag er slottet et slags museum hvor man kan få guidet tur for å se og lære.

Byen var stereotypisk fransk. Det var kø om morgenen for å handle bagetter fra de mange lokale bakeriene. Ostehylla på Carrefour var like stor som melkehylla, og i helgene var det et marked på torget hvor folk kunne kjøpe og selge lokale produkter. Men, byen er små og det kan jo hende at man går tom for interessante ting å se. I det tilfellet må man ikke la sjansen til å dra andre steder gå fra seg. Det går fint an å reise til nabobyene for å oppleve noen ting der. Eventuelt kan man ta en helgetur i Paris. Jeg ble anbefalt av Hong å dra på Maison de George Sand à Nohant og Futuroscope. Dessverre var det stengt, men det er en god idee for andre som kanskje skal utveksle.

Oppsummering

Hvis du ønsker å dra på utveksling er det bare å gripe sjansen. Du må bare bestemme deg og ta initiativet, skolen har mange gode utvekslingsmuligheter. Dersom valget står mellom å bli hjemme eller dra til Châteauroux er valget lett. Jeg ble tatt veldig godt imot og det er et bra miljø på skolen. Det er en veldig fin by som oppleves som «autentisk», eller ekte fransk, men for noen kan det hende at det lønner seg å utveksle til en større by. Lykke til med din utveksling.

Publisert 18. juni 2020 10:43 - Sist endret 23. juni 2020 14:51