Sosialt arbeid - praksisopphold i Namibia (vår 2019)

Å utføre min siste praksisperiode i Namibia har alltid vært en drøm og et mål siden jeg startet på studiet i 2016. Gjennom alle tunge arbeidskrav, eksamen og forelesninger har denne reisen vært med meg som en motivasjon for å alltid gjøre mitt beste.

Da jeg endelig fikk beskjeden om at jeg var en av de som fikk være med, var jeg utrolig glad og veldig takknemlig. Vi var en gruppe på 8 stykk som reiste sammen. 5 fra sosialt arbeid og 3 fra barnevern. Vi var en veldig blandet gruppe med noen som kjente hverandre godt, og andre som så vidt hadde snakket sammen tidligere. Selv kjente jeg ingen av de andre veldig godt, men angrer absolutt ikke på at jeg dro likevel. En blir godt kjent på en sånn tur! Samtidig var jeg veldig bekymret for det å snakke engelsk før jeg dro, da dette har vært noe jeg har slitt lenge med.

Bosted og fritid

Da vi ankom flyplassen ble vi plukket opp av Shaun som kjørte oss til huset vi skulle bo i. Han tok oss også med i butikken slik at vi fikk kjøpt de mest nødvendige tingene som håndkle, såpe og litt mat. Han viste oss også rundt på huset og ga oss nødvendig informasjon. Senere hadde vi et møte med alle på huset for å bli bedre kjent med alle. Samme dag som vi ankom tok Shaun oss med ut for en velkomstmiddag. Her smakte vi på masse forskjellig nytt kjøtt.

Vi bodde i et stort hus som lå i hovedstaden i Namibia, i en bydel som het Katutura. Huset var godt sikret med elektrisk port og vakt om natten. Vi fikk beskjed om å ikke gå ut alene og ha med oss minimalt med verdisaker. Dette var for å være på den sikre siden, men selv følte jeg meg sjeldent veldig utrygg. I huset føler du deg alltid trygg, men samtidig er det uvant å ikke kunne gå fritt ut i gatene slik som du kan hjemme. Vi ble også frarådet å jogge ute da det var flere løshunder i gatene som løp etter deg og kunne bite.

Shaun er mannen som eier huset Wadadee. En utrolig hyggelig mann som bryr seg veldig om alt og alle. Dette er en mann du kan snakke med dersom du har noe på hjertet eller du har noen spørsmål. I tillegg til han er det flere som jobber på Wadadee care. Det er et kontor på huset hvor det arbeides rundt flere frivillige prosjekter. Her finner du blant annet Lena, som bor i huset over veien. Ei tysk dame som det også er veldig lett å bli kjent med.

I huset bodde det alltid rundt 20-30 personer + en hund. Utenom oss 8 var alle de andre på huset Tyske. Alle delte stue, et rom hvor en kunne sitte med skole osv, kjøkken, og en magisk uteplass. Badene var delt på de forskjellige romløsningene. Romløsningene var ettmannsrom, tomannsrom, tremannsrom og 8 mannsrom. Selv bodde jeg på tremannsrom hele oppholdet (176 NAD pr natt). Noen av oss andre byttet litt rom underveis. Når så mange mennesker skal dele kjøkken er det omtrent umulig at det ikke oppstår litt problemer. Samtidig gikk det overraskende fint. Det er ikke oppvaskmaskin på huset, noe som gjør det ekstra viktig at alle rydder opp etter seg selv. Det var også ei utrolig koselig dame som jobbet med å gjøre rent huset i ukedagene (Dapanda tror jeg hun het). Soverommene er det gjestene sin oppgave å vaske underveis. Uteområdet består av billiardbord, solsenger og badebasseng. Et fint område til avslapning, bading og fest.   

På fritiden vår slappet vi som regel av på huset. Det var rom for å invitere folk dit til grilling eller fest. Dette gjorde vi ved en anledning da vi kom i kontakt med noen andre nordmenn som var sykepleierstudenter fra Trondheim. Vi hadde mange morsomme fester på huset, og det var også rom for å dra ut på byen på kvelden. Vi dro ofte ut for å spise på kveldene, da dette var veldig rimelig og det var flere gode restauranter å velge mellom.

Praksis

Min praksis i Afrika utførte jeg på en plass som heter Mammadu Trust. En organisasjon som hjelper barn i Namibia som f.eks. har flyttet til byen fra landsbyen, ikke behersker engelsk og/eller har mistet en eller begge foreldre. Mammadu fungerer som en førskole for barn fra 4-5 år, samt en type SFO for barn fra 6 år og frem til de skaffer seg jobb. Målet til Mammadu er å følge opp barna fra tidlig alder for å sikre fremtiden deres. Før vi startet å jobbe hadde vi et møte med ei norsk herlig dame som heter Miriam. Miriam driver Namintern og er ei dame vi hadde hatt kontakt med siden høsten før vi dro. Hun hjalp oss før vi reiste med å gi oss tips til turen. På møtet med Miriam i Afrika fikk vi litt informasjon om praksisplassene, kalender over arbeidsdager og turer, samt et skjema med tips til restauranter og nummer til ulike taxivirksomheter. Etter møtet dro vi alle til praksisplassene for å hilse på og bli litt kjent før vi startet ordentlig opp.

Jeg og de andre fra sosialt arbeid arbeidet her fra 07:00 til 12:00 hver dag. Vi jobbet da med de minste barna som nettopp hadde startet på Mammadu. En typisk arbeidsdag gikk ut på å skape relasjoner til barna, hjelpe til med vasking av hender og dobesøk, undervise barna i engelsk i to timer, hjelpe til med måltider, hjelp med tannpuss, og mye lek og moro. Mammadu har gode rutinger og ganske mye struktur i hverdagen, samtidig var det rom for oss til å bruke vårt fag og kreativitet til å skape nye løsninger og ideer. Praksisplassen var ikke helt som vi forventet før vi reiste til Afrika. Vi ser at det kan være vanskelig å finne en praksisplass som er veldig rettet mot den typiske sosionomen i Norge, men ble litt overrasket når vi innså at vi ble mer lærerstudenter. Hovedoppgaven vår i praksis var å undervise barna i engelsk. Samtidig tok vi oppgaven på strak arm og arbeidet med å knytte praksisen til alt vi hadde lært i studiet. Selv om en ikke får en rolle som sosionom, lærer en masse om kulturforskjeller og seg selv som profesjonell.

I tillegg til arbeidsdagene på Mammadu arbeidet vi noen lørdager på et suppekjøkken. Hit kom mange barn fra gatene for å få mat og noe å drikke. De sang noen sanger før det ble delt ut mat. Vi hjalp til med å gjøre klar mat og alt annet før barna kom, delte ut mat og drikke, samt ryddet etter det var ferdig.

En gang i uken hadde vi også veiledning med ei tysk dame som også het Miriam. Under disse veiledningstimene kunne vi diskutere praksisen, utfordringer, spørsmål vi hadde og hva vi lærte underveis.

Reiser

Vi hadde på forhånd bestilt 5 turer i regi av Wadadee. Dette anbefales sterkt. Samtidig er det viktig å huske på at det også er mye arbeid i praksis, og at du bor med mange mennesker hele oppholdet. For meg ble det mye med alle turene, så jeg valgte å stå over en tur for å få litt tid til å slappe av for meg selv. Selv om turene er magiske, kan de også være slitsomme. På turene var vi på ulike plasser i Namibia, Zimbabwe, Botswana og Sør-Afrika. De ansatte som er med på turene er gull verdt og mennesker du garantert blir veldig glad i. I forkant av alle turene gis det god informasjon angående hva som skal skje og hva en bør pakke med seg. Den første turen er en 12 dagers tur til Vic Falls. En veldig spennende tur hvor gruppa blir godt kjent før praksisen starter. På turene har jeg sett utallige dyr, hoppet i fallskjerm, sandboardet, sitti bakpå bil som har kjørt langs strandkanten, badet, shoppet, vært på flere båtcruise, spist masse god mat, møtt lokale stammer, sett nydelig natur og nesten blitt drept av en Buffalo. Altså opplevelser jeg aldri ville vært foruten.

Utbytte

Det har nå gått 2 mnd. Siden jeg kom hjem fra Afrika, og det er fortsatt ganske fjernt at jeg har vært der. Når du kommer hjem går du rett inn i nytt modus for å skrive bachelor. Jeg nevnte innledningsvis at praksisplassen ikke var helt som forventet, men at vi samtidig fikk gjort det beste ut av det. Samtidig er det viktig for meg å få frem at praksisplassen bare er en liten bit av de tre mnd. I Afrika. Du lærer utrolig mye på turene, på fritiden og i samtale med andre frivillige eller ansatte på huset. I tillegg til det faglige har jeg også lært veldig mye om meg selv på denne reisen. Det er en reise som har gjort meg mer bevisst på ulike sider ved meg selv, samt mer selvstendig. Jeg har lært hvordan jeg fungerer rundt ulike utfordringer, i små grupper, i store grupper, og langt unna alt som er nært og kjent. Ett av mine ønsker for turen var å kunne bedre språkkunnskapene mine, noe jeg absolutt ikke angrer på. Ved å måtte snakke engelsk hver dag i 3 mnd. ble jeg mye tryggere på meg selv når det kom til engelsk, og på slutten begynte jeg til og med å tenke på engelsk. Selv om noen dager er tøffe, og jeg har opplevd ting som har vært vanskelig, angrer jeg absolutt ikke på at jeg reiste. Jeg skal nok tilbake igjen!

Jeg vil absolutt anbefale å utføre siste del av praksis i Afrika. Dette fordi du lærer mye om deg selv, samt om en kultur som både er lik og veldig annerledes enn hjemme. Tross av at du er langt hjemmefra føler du deg alltid trygg og ivaretatt på Wadadee.

 

Publisert 11. sep. 2019 09:07 - Sist endret 11. sep. 2019 09:07