Forskningsgruppen studentaktive læringsformer i helse- og velferdsfag

Mål

Hovedmålet er å bidra til kunnskapsutvikling på undervisning av studentaktive læringsformer og å nyttiggjøre oss av hverandres ulike forskningsbakgrunner og sammen bidra til kompetansehevning av gruppens medlemmer.

 

Delmål

Styrke kvaliteten på undervisning gjennom å

forske på simulering som pedagogisk metode

forske på bruk av digitale undervisningsmetoder

publisere og presentere forskningsresultater

 

Medlemmer og ressurser

Vi er en tverrprofesjonell gruppe i helse og velferdsfag.

Medlemmer

Bakgrunn fra forsknings- og utviklingsarbeid

Heidi Grønlien

(leder)

SPL, HV

Førsteamanuensis

 

Biovitenskap: Cellulær membrandynamikk, endokrine systemer, biomarkører 

Didaktikk: Utvikling, implementering og forskning på digitale læringsressurser og simulering som metoder i helsefag. Hovedfokus er biovitenskap i profesjonsutdannelsen. Lærebokforfatter

Undervisningshovedvekt: Anatomi, fysiologi og biokjemi

Inger Hjelmeland

(nestleder)

SSI

Førstelektor

 

 

Vernepleie med spesialområde didaktikk for profesjonsspesifikke ferdigheter Utvikling og drift av Senter for simulering og innovasjon – ferdighetssenter. Innføring og utvikling av simulering som pedagogisk metode i profesjonsutdanningene ved avdeling for helse og velferd. Utvikling av tverrfaglige undervisningsopplegg for studentaktive undervisningsmetoder med hovedvekt på ferdighetstrening og simulering.

Mette Hansen

(webansvarlig)

VPL, HV Høgskolelektor

 

 

Vernepleie og utdanning. Vortex-kurs til webdesign. Yrkeserfaring: Fagutvikling, psykisk helse (primært opp imot eldre), veiledning av studenter i praksis, tilrettelegging av tjenester for mennesker med psykisk (u)helse, i privat og offentlig tjeneste.

Utvikling av undervisningsopplegg/simuleringsopplegg i ADL trening og Terapeutisk konflikthandtering

Undervisningshovedvekt: fysisk helse, psykisk helse, saksbehandling, organisasjonslære

Erna Haug

ASE-VPL, HV

Førstelektor

 

Vernepleier. 20 års erfaring med ferdighetstrening som pedagogisk metode, siste 8 år også erfaring med simulering i SSI Kråkerøy. Primær erfaring fra simulering av ikke tekniske ferdigheter; kommunikasjon, veiledning og tverrfaglig samarbeid. Bidratt til at simulering er tatt i bruk som del av ordinær undervisningsmetode ved vernepleierutdanningen og ved Videreutdanning – Arbeidsinkludering og Supported Employment

Liv Berit Fagerli

SPL, HV

Førstelektor

 

Sykepleie og utdanning: personsentrert omsorg, helsetjenestekvalitet fra et pasientperspektiv, studenters læring av personsentrert omsorg, utvikling av undervisningopplegg i ferdighetstrening av praktiske prosedyrer, simulering som pedagogisk metode i profesjonsutdanningene, pasientjournalen; - innføring av EPJ og innsyn fra pasient og pårørende

Undervisningshovedvekt: hjemmesykepleie, grunnleggende sykepleie, kommunikasjon,  veiledning, simuleringsundervisning

Astrid Wevling

AAIO, HV

Førstelektor

 

Hovedfokus: operasjonssykepleie, kompetanse, tjenestekvalitet og pasientsikkerhet. Forsker på: Ikke- tekniske ferdigheter i fagutøvelsen, forebygge leiringsskader ved operasjoner, simulering som pedagogisk metode og læringsressurs samt bruk av instruksjonsvideo i praksis forberedende undervisning. Underviser i:  Anatomi, operasjonssykepleie, kirurgi, mikrobiologi og hygiene.

Anne Glømmen

AVF, HV

Høgskolelektor

 

Arbeids- og velferdsfag, Mentoring som arena for utvikling av profesjonelle ferdigheter, Akademisk Coaching som ‘medisin’ mot frafall i høyere utdanning, simulering som pedagogisk metode i profesjonelle samtaler

Elin Tangnæs

VPL, HV Høgskolelektor

 

 

Sosialt arbeid, flere års erfaring med ferdighetstrening som pedagogisk metode, siste 3 år også utviklet og innført simulering med sosionom- og velferdsviterstudenter på SSI: simulering av kommunikasjon/simulering som pedagogisk metode i profesjonelle samtaler med brukere. Også deltakende i simulering som del av ordinær undervisningsmetode ved videreutdanning – Arbeidsinkludering og Supported Employment (ASE).

Undervisningshovedvekt: Løsningsskapende samtaler, tverrfaglig samarbeid, Supported employment, tjenester og virkemidler i NAV.

 

Interne ressurser

Eksterne ressurser

Marian Bringa (SSI)

Stefan Sütterlin (VPL, HV)

Øystein Ringstad (SPL, HV)

Liv-Solveig Tvete (VPL, HV)

Ann-Chatrin Leonardsen (SPL, HV)

Anne Grethe Gregersen (SPL, HV)

Ricardo Lugo (HINN)

Kjell Sverre Pettersen (OsloMet)

Hanne Finbråten (HINN)

 

 

 

 

Forskningsfelt

Det økte kravet til nye og mer mangfoldige ferdighetssett endrer faglige roller og ansvar i profesjonsutøvelsen. De nyutdannede blir utsatt for mer komplekse krav og det forventes at de skal utføre profesjonelt på en rekke områder og anvende ny kunnskap knyttet til flere ansvarsområder. Dette skaper nye utfordringer for pedagogisk design i utdanningene.

Det er økende forventninger i utdanningssektoren til studentaktive læringsformer. I Meld. St. 44 – «Kultur for kvalitet» står det: «Læring er en aktiv prosess som skjer i samspill og samproduksjon mellom studenter og undervisere og studenter imellom, og ikke ved at studentene passivt mottar informasjon». Kjerneelementene i aktiv læring er studentaktivitet og engasjement i læringsprosessen. Aktiv læring krever at studentene gjør meningsfulle læringsaktiviteter og tenker over hva de gjør.  I litteraturen vises det til at aktive læringsformer gir engasjement i læringsprosessen, og at aktiv læring har større betydning for studentenes evner innen høyere kognitive ferdigheter (resonnement, analyser, synteser og vurderinger) i motsetning til lavere kognitive ferdigheter (gjengivelse av fakta, oppsummere argument). Et viktig funn i forskning er at mestringstillit («self-efficacy») er avgjørende for hvordan studenter lykkes i utdanning. Det er vist at økt mestringstillit fører til økt motivasjon og initiativ til handling, samt at det øker sannsynligheten for å lykkes.

For å øke anvendeligheten av teoretisk kunnskap og øke faglig beredskap for nyutdannede i møte med et komplekst arbeidsmiljø, har simulering som læringsmetode blitt en stadig viktigere del av undervisningen i høyere utdanning. Simulering er en pedagogisk metode der studenter får øve seg på og reflektere over realistiske situasjoner. Dette gir studentene mulighet til å skaffe seg eksperterfaring gjennom å prøve og feile og hele tiden få tilbakemeldinger fra eksperter (lærere). Forskning viser at gapet mellom teori og praksis er stort og bruk av simulering i undervisningen er med på å minske dette gapet. Forholdet mellom studenters metakognisjon og simuleringsutfall er relevant for den pedagogiske tilnærmingen for å kunne gi målrettet tilbakemelding tidlig i intervensjonen. Bruk av ulike metakognitive tester vil gi en kontrollerbarhet som gjør at scenarioene kan justeres og tilpasse ulike nivåer av læringsutbyttebeskrivelser, som igjen gjør testene og studentenes selvvurdering mer pålitelig.

Vi lever i et digitalt samfunn og det finnes et hav av muligheter for digitale studentaktive læringsformer. Forskning viser at implementering av digitale læringsressurser i undervisning i høyere utdanning forbedrer læring gjennom bedre observasjoner, høyere motivasjon, forbedret tilbakemelding fra lærer, økt kunnskapsdeling og meninger, forbedret sammenheng, forbedret struktur, forbedrede forberedelser og økt refleksjon. For å sikre evidensbasert undervisning ved HiØ, vil implementering av nye digitale læringsressurser og verktøy i undervisningsøyemed være utgangspunkt for forskning.

 

Prioriterte forsknings- og utviklingsområder

Vi startet som en gruppe med ønske om å forske på studentaktive læringsformer i 2018 og under følger en kort beskrivelse av de ulike prosjektene. Vedlagt er en oversikt hvor i forskningsprosessen prosjektene er (vedlegg 1).

 

Mestringstillit - teori og praksis:

Økte krav til nye og mer mangfoldige ferdigheter endrer roller og ansvar i helse- og velferdsyrkene, og det forventes at personell skal utføre profesjonelt på en rekke domener og anvende ny kunnskap. Dette skaper nye utfordringer for læreplanen og pedagogiske metoder i helse- og velferdsstudier.  Å øke ferdighetene kan ha et potensielt gjensidig forhold til utviklingen av mestringstillit, og at bevissthet om egne fysiologiske og emosjonelle tilstander kan fremme mestringstillit og tilpasningsevne. Formålet er å undersøke sammenhengen mellom mestringstillit og ulike praksisnære studentaktive læringsformer. Det vil bli tatt i bruk ulike kvalitative og kvantitative metoder med egnede psykomotoriske tester. Prosjektet vil øke evidensbasert utdanning, og resultatene vil publiseres i internasjonale tidsskrift.

 

Delprosjekt: Studenters mestringstillit i simuleringsundervisning (pilot, i samarbeid med Hinn)

Delprosjekt: Mestringstillit ved bruk av instruksjonsvideoer til læring av praktiske prosedyrer

Delprosjekt: NAV-ansattes mestringstillit ved simulering av modellen supported employment

Delprosjekt: Førsteårsstudenters mestringstillit til praktiske ferdigheter

Delprosjekt: Avansert vurderingskompetanse og mestringstillit hos masterstudenter  

Delprosjekt: PROact (i samarbeid med SVEKOMP)

Delprosjekt: Nurses’ perspectives on technical skill requirements in primary and tertiary healthcare services (i samarbeid med SVEKOMP)

 

Stressmestring og konfliktdempende kommunikasjon:

Det er et bredt fokus i media, fra både pårørende, brukerorganisasjoner og helsedirektoratet på ‘unødvendig’ bruk av tvang og makt innen psykisk helsearbeid. Arbeids- og sosialdepartementet vedtok i 2016 nye regler om vold og trusler om vold i arbeidslivet. Formålet med studien er å undersøke hvorvidt simulering er en egnet undervisningsmetode for studenter når de skal lære seg stressmestring og konfliktdempende kommunikasjon. I prosjektet Terapeutisk konflikthåndtering benytter vi markører av den grunn at bevegelse og nonverbal kommunikasjon er sentralt i konflikthåndtering. Data samles via egnede psykomotoriske tester for selvvurdering og mestringstillit. Prosjektet vil øke evidensbasert utdanning, og resultatene vil publiseres i internasjonale tidsskrift.

Delprosjekt: Terapeutisk konflikthåndtering

Delprosjekt: Løsningsskapende kommunikasjon i profesjonelle samtaler (AVF/SOS)

 

Biovitenskap i helseutdanningene:  

Av natur er anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB) utfordrende fagdisipliner med sterke teoretiske underbygg som må forstås. Studentene må mestre et enormt volum av begreper før de kan begynne å utvikle konseptuell mestring og integrere AFB i helsefagene. Formålet er å undersøke betydningen av aktive læringsformer som simulering og digitale læringsressurser for studenters læringsprosess i AFB. Prosjektet vil øke evidensbasert utdanning, og resultatene vil publiseres i internasjonale tidsskrift.

Delprosjekt: Implementering av digitale læringsressurser i AFB undervisningen

Delprosjekt: Integrering av AFB i simulering av grunnleggende ferdigheter

Delprosjekt: Studenters mestringstillit i AFB

Delprosjekt4: Digitale “concept cartoons” i AFB med tilhørende digitale formativ vurdering (i samarbeid med OsloMet og HINN)

 

Validering av psykomotoriske tester (validering)

Prosjektet er ferdig. Tre tester er adaptert til norsk og validert. Artikler er innsendt til internasjonale tidsskrift. Det foreligger ingen nye valideringer av tester, men vi har lært oss verktøyet for fremtidige valideringer.

 

Aktivitetsplan

Vi har faste månedlige møter og to heldags workshoper i løpet av året. Temaer i workshopene har vært å få oversikt over ulike psykomotoriske tester, statistiske analyser, scenariobanker, oppbygning av rommet vårt i Teams.  Vi har flere faste poster på agendaen som ideer til forskningsprosjekter, søknader om midler, konferanser og resultater. Det er utarbeidet rutiner for hvordan vi i FoU-gruppen skal gjennomføre prosjekter fra start til slutt (vedlegg 2).

 

Stipendiater og finansiering

Vi har meldt vår interesse for å være med på HiØ sin phd-satsning «det digitale samfunn». Siden vi er i startgropen, ønsker vi ikke å sende søknad om phd-student før vi er etablerte som FoU-gruppe. Men det vil i fremtiden være aktuelt spesielt med tanke på digitale og teknologiske verktøy i læringsprosesser.

Det er mange kanaler å søke ekstern finansiering, under følger noen forslag:

Diku: Kunnskapsdepartementet (KD) har som et ledd i gjennomføringen av Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning gitt Diku i oppdrag å etablere en ny støtteordning for UH-sektoren. Den første ordningen som etableres som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen retter seg derfor mot prosjekter som skal utvikle, prøve ut, evaluere og ta i bruk studentaktive læringsformer og tilhørende vurderingsformer. Søknad ble sendt høst 2018 med avslag og ny sendes vår 2020.

Diku: Digitaliseringsprosjekter og aktiv læringsprosjekter

Samarbeidsmidler, flere søknader sendt og noen har fått tilslag.

NFR: planlegger en større søknad vår 2021

 

Publikasjoner fra medlemmer

 

Vitenskapelige artikler:

Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Blågestad, Ina; Brynhildsen, Siri; Olsen, Richard; Hatland-Gunheim, Lars; Kvarsnes, Anne; Hansen, Wenche; Andreassen, Hilde-Marie; Martinsen, Mona; Hansen, Mette; Hjelmeland, Inger; Grondahl, Vigdis Abrahamsen (2020)  "Nurses’ perspectives on technical skill requirements in primary and tertiary healthcare services NOP-2019-Nov-0308.R1.

Wevling, A., Ålesve, C., Nygård, A.M., Gunheim-Hatland, L., Høyum, G.M., Heiberg, T. (2019). Forståelse av ikke- tekniske ferdigheter (ITF) i spesialsykepleie; akutt-, intensiv og operasjonssykepleie (AIO). Nordisk sygeplejeforskning. oi.org/10.18261/issn.1892-2686-2019-03-05

Wevling, A., Halstensen T-D. & Johansson, I.S. (2015).  Operasjonssykepleierens vurdering av egen kompetanse i forhold til arbeidskrav. Sykepleien Forskning. doi: 10.4220/Sykepleienf.2015.54300

Paulsen K. M, Hjelmeland I og Haug E. (2015) En god idé? Bruk av fagring som metode for utvikling av kunnskapsbasert praksis i hjemmetjenester til mennesker med utviklingshemming. FONTENE forskning 2/2015 årgang 8. s. 49-62

 

Innsendte artikler

Gerdts-Andresen, T., Hansen, M.T, & Grøndahl, V. A. Adaptation and Validation of the Norwegian CTDS. Submitted to Educational Research, mars 2020

Gerdts-Andresen, T., Haug, E., Wevling, A., Fagerli, L.B., Hjelmeland, I., Grøndahl, V. A. & Grønlien, H.K.  Validation of a Self-Efficacy in Patient Centeredness Questionnaire (SEPCQ) in Nursing Education. Submitted til Journal of nursing education, februar 2020 

 

Gerdts-Andresen, T., Haug, E., Glømmen, A.M., Hjelmeland, I., & Grønlien, H.K. Adaptation and psychometric properties of an instrument to assess self-efficacy in client centeredness (SECCQ). Submitted til Journal of social work education, desember 2019

 

Lugo, R., Grønlien, H. K., Hansen, M. T., Haug, E., Sütterlin, S. & I. Hjelmeland. Increasing Self-Efficacy Through Simulation Training is Associated with Higher Performance in Nursing Students. Journal of nursing education. Submitted: april 2020

 

Wevling, A., Hjelmeland, I. & Grønlien, H.K. Video av prosedyrer gir studenter mestringstillit
praktiske ferdigheter. Uniped. Submitted: april 2020

 

Grønlien, H. K., Christoffersen, T. E., Ringstad, Ø., Andreassen, M. & Lugo, R. G. “Blended learning” improves exam results in anatomy, physiology and  biochemistry course for nurse students compared to traditional teaching methods - A quasi-experimental study. Submitted: april 2020

 

Fagartikler:

Fagerli L.B, Hjelmeland, I., Paulsen K.M. og Hagen L. (2015). Å lære bort via pasientdukker. Fontene, Publisert 17.03.2015 https://fontene.no/fagartikler/a-lare-bort-via-pasientdukker-6.47.226063.02ecdc59c9

 

Kompendier:

Ressursgruppen for simulering ved Høgskolen i Østfold (2015, Revidert 2016 og 2017). Simulering – En innføring for lærere i helse- og sosialfag, kompendium.

 

Presentasjoner utenfor HiØ de tre siste årene

 

Grønlien, H.K. og Guttersrud, Ø. (2020). Hvordan bruke skriftlig eksamen til utvikling av undervisning. NOKUT-konferanse om vurdering/revurdering. Oslo; 2020-01-30

Grønlien, H.K (2019). Omvendt undervisning. Fagdag VID-Høgskole om Studentaktive læringsmetoder. Bergen; 2019-04-11

Hansen, T.M., Hjelmeland, I., Wiese, S., og Haug, E. (2018) Simulering som undervisningsmetode ved konfliktdempende kommunikasjon, Stavanger; 2018-10-04    

Grønlien, H. K. (2018). Bruk av simulering til integrering av AFB og sykepleie. Nasjonal konferanse i simulering i helseprofesjonene, Gjøvik; 2018-02-07

Hansen M (2018). «Skriftlig arbeidskrav + simulering av ADL tiltak = ferdig oppgave!» 6. Nettverksmøte i medisinsk simulering Helse Sør-Øst, Fredrikstad; 2017-06-02

Grønlien, H.K (2018). Kliniske observasjoner forståelsen for anatomi og fysiologi. 6. Nettverksmøte i medisinsk simulering Helse Sør-Øst, Fredrikstad; 2017-06-02

Hansen M (2018). «Skriftlig arbeidskrav + simulering av ADL tiltak = ferdig oppgave!» Workshop, Lovisenberg diakonale høgskole Oslo

Haug, E og Hjelmeland. I. (2018). Arbeidsinkludering i NAV. Et Samarbeid mellom Høgskolen og NAV
om simulering i videreutdanning for jobbspesialister. Nasjonal konferanse i simulering i helseprofesjonene, Gjøvik; 2018-02-08

Astrid Wevling (201) “Operasjonssykepleiers ikke-tekniske ferdigheter” (2018) Etterutdanningsuka for operasjonsykepleiere. OUS

Glømmen, A. M. og Sæthern, B. (2018). Pilotprosjektet “Mentorordningen Nattergalen for voksne med innvandrerbakgrunn”. Abels Hage, Litteraturhuset Fredrikstad. 2018-03-05

Glømmen, A. M. og Sæthern, B. (2018). The Nightingale Mentoring project for adult refugees. The Nightingale Conference 2018; Nord University, Bodø. 2018-10-11 - 2018-10-12

Glømmen, A. M.  og Sæthern, B. (2018) The Nightingale Mentoring project for adult refugees. International Social Work Conference; Augsburg University, Minniapolis, Minnesota. 2018-05-17 - 2018-05-18

Sæthern, B. og Glømmen, A. M. (2018). Academic Coaching. 27th ENIRDELM Conference; Antwerpen. 2018-09-13 - 2018-09-15

Sæthern, B. og Glømmen, A. M. (2018). Academic Coaching and its Effects on Student Development. The 19th Conference on Social and Community Psychology; NTNU Trondheim. 2018-11-22 - 2018-11-23

Fagerli, L.B (2017) Simulering som pedagogisk metode ved Høgskolen i Østfold, 6. nettverksmøte medisinsk simulering Helse Sør-Øst

Grønlien, H. K. (2017). Kliniske observasjoner - Forståelse av anatomi og fysiologi. 6. Nettverksmøte i medisinsk simulering Helse Sør-Øst, Fredrikstad; 2017-06-02

Hansen M, Hjelmeland I (2017). «Simulering som undervisningsmetode for førsteårsstudenter i helse- og velferdsfaglige utdanninger -erfaringer fra Høgskolen i Østfold avdeling for Helse- og velferd» Konferanse Akademisk dannelse og førsteårsstudenten; Høgskolen i Østfold Fredrikstad 

Hjelmeland I (2017). “Ferdighetssenteret – en ressurs i regionen” 6. Nettverksmøte i medisinsk simulering Helse Sør-Øst, Fredrikstad; 2017-06-02

Hjelmeland I (2017). «Simulerings-/ferdighets-arenaen på Høgskolen» Fag og tjenestekonferansen, Høgskolen i Østfold Fredrikstad

Hjelmeland I, Fagerli L.B (2017). «Modeller for simulering som pedagogisk metode ved Høgskolen i Østfold» Worshop, Lovisenberg diakonale høgskole Oslo

Astrid Wevling (2017) “What about non-technicalskills in the operating theatre?” EORNA conference 2017 Rhodos

Glømmen, A. M. og Sæthern, B. (2017) Presentation of The Nightingale Mentoring project for adult refugees. Nightingale Network Meeting 2017; Barcelona. 2017-06-14 - 2017-06-16

 

 

Priser:

Hagen L, Hjelmeland I, Fagerli L.B og Paulsen K.M (2013) «Avansert simulering som undervisningsmetode». Utdanningskvalitetsprisen Høgskolen i Østfold

Grønlien H. K. (2018) “A blended learning approach i anatomi og fysiologi ved sykepleieutdanningen”. Utdanningskvalitetsprisen Høgskolen i Østfold

Publisert 22. juni 2020 10:43 - Sist endret 22. juni 2020 10:43