Ann Karin Helgesen

• Løkkeberg, Stine Eileen Torp; Andersen, Stian; Hellesjø, Marte; Klyuchnikova, Yuliya; Schille, Benjamin Tobias & Rugland, Ingeborg [Show all 9 contributors for this article] (2026). On the Wings of The Song: Experiences of Participants in a Dementia Choir. Music and Medicine. 18(1), p. 14–21. doi: 10.47513/mmd.v18i1.1051. Full text in Research Archive Show summary

  Purpose: This study takes a unique approach by delving into the subjective experiences of individuals with dementia who engage in dementia choirs. We aim to explore how individuals with dementia perceive and experience participation in a dementia choir. Methodology: A qualitative approach was employed, using semi-structured interviews with dementia choir participants to gather insights into their experiences and perceptions. Thematic analysis was conducted to identify key themes. Results: The study revealed four key themes: the significance of a secure environment, the influence of prior musical experience, the positive impact of choir participation, and the choir as a community for social interaction and self-development. Participants reported feeling safer, more joyful, and socially connected, with choir activities providing a sense of purpose and belonging. Conclusion: The study concludes that participation in dementia choirs positively impacts emotional well-being and social inclusion. These findings strongly suggest that choirs could be valuable to dementia care, offering non-pharmacological benefits that promote meaningful engagement. Keywords: Dementia, dementia choir, quality of life, social engagement, music therapy.    

• Skrede, Marie Birgitte H.; Nordhagen, Malin; Granrud, Marie Dahlen; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina [Show all 12 contributors for this article] (2026). Helsepersonells erfaring med kvalitet i palliativ behandling og omsorg under COVID-19 pandemien. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 22(1). doi: 10.7557/14.8018. Full text in Research Archive Show summary

  Knowledge of healthcare personnel's experiences with quality in palliative care during the COVID-19 pandemic can contribute to quality improvement. The aim of this study was therefore to investigate healthcare personnel's experiences of palliative care quality by identifying strengths and areas for improvement. This study is part of a Norwegian - Swedish multicenter study (PaQC-C19). In total, 268 participants answered two open-ended questions about strengths and areas for improvement, using the Quality from Patient Perspective instrument for palliative care (QPP-PC). Data was analyzed by qualitative content analysis. The findings showed that healthcare personnel’s endeavor to maintain the palliative care quality during the COVID-19 pandemic. Prerequisites for being able to do this included categories about collaboration, access to resources and support from management. Both strengths and areas for improvement were experienced within these categories. The findings highlighted the importance of systems that support healthcare personnel during pandemics and crises and may be transferred to contexts during ordinary conditions.

• Roos, Anne Karine Østbye; Løkkeberg, Stine Eileen Torp; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). When Care Turns Hostile—Threats and Violence Toward Staff in Somatic Healthcare. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 16(1), p. 5–5. doi: 10.3390/nursrep16010005. Full text in Research Archive Show summary

  Background/Objectives: Workplace violence in the healthcare sector is a growing global concern. Defined as incidents where staff are abused, threatened, or assaulted in work-related contexts, this issue affects over half of healthcare personnel worldwide, with nurses being particularly vulnerable. The consequences are far-reaching, leading to diminished service quality, workforce turnover, reduced healthcare access, and increased costs. Despite its physical and psychological impact, workplace violence remains underreported, especially in its psychological forms, which have historically been underestimated. Methods: This study applies Per Isdal’s typology of violence to analyze incident reports from a hospital setting. By doing so, it offers a structured framework for understanding the multifaceted nature of workplace violence. By categorizing and examining how different forms of violence co-occur and manifest in daily professional interactions, the study aims to contribute to more systematic documentation and theoretical understanding of the field. Results: In total, 247 incidents were analyzed. Physical violence was the most frequently reported type with 167 incidents, followed by psychological violence with 125 cases. Material violence accounted for 28 reports, sexual violence for 10, and latent violence for 4, indicating that physical and psychological aggression dominates the spectrum of workplace violence in this context. Conclusions: The prevalence and complexity of violent incidents targeting healthcare personnel highlight the pressing need for actionable policies and evidence-based interventions that prioritize staff safety and psychological well-being. Establishing clear definitions of violence, alongside fostering a culture of reporting, is essential to create safer and more resilient healthcare environments.

• Johansen, Håkon; Helgesen, Ann Karin & Femdal, Ingrid (2025). A Qualitative Study of Norwegian Care Institutions Health Care Workers’ Experiences of Ad Hoc Ethical Reflection During the Workday. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 18, p. 6003–6014. doi: 10.2147/JMDH.S534283. Full text in Research Archive
• Pedersen, Malene & Helgesen, Ann Karin (2025). Hverdagslige lyders innflytelse på miljøet i en sykehjemsavdeling. Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. 02.25. Full text in Research Archive Show summary

  Sammendrag Bakgrunn og hensikt: Lydmiljøet i sykehjem påvirker både beboere og ansatte. Hverdagslige lyder er en naturlig del av omgivelsene, og bør vies like mye oppmerksomhet som visuelle inntrykk. Studiens hensikt var å få økt kunnskap om hvordan sykepleiere erfarer hverdagslige lyders innflytelse på miljøet i en sykehjemsavdeling. Metode: Studien bygger på det fortolkende paradigme. Det ble gjennomført syv semistrukturerte intervjuer, og datamaterialet ble analysert med tematisk analyse. En induktiv-deduktiv tilnærming ble benyttet. Studien er tilrådd av Sikt. Resultat: Studien viser at lyden påvirker menneskene i miljøet. Lyden kunne oppleves som stemningsskapende, med assosiasjoner til trygghet og glede, eller som støy, med opplevelser av stress, uro, forvirring og konsentrasjonsvansker. Personalets bevissthet og hensyn til beboernes individuelle behov var sentralt i arbeidet med å skape gode lydmiljøer. Konklusjon: Lydmiljøet i sykehjem har en betydelig påvirkning på menneskene i miljøet. Personalets bevissthet om hvordan hverdagslige lyder påvirker miljøet, samt deres kunnskap om beboernes bakgrunn og livshistorie, kan bidra til å redusere støy og skape et bedre lydmiljø. Abstract Background and purpose: The sound environment in nursing homes affects both residents and staff. Everyday sounds are a natural part of the surroundings and should receive as much attention as visual impressions. The purpose of this study was to gain increased knowledge about how nurses experience the influence of everyday sounds on the environment in a nursing home ward. Method: The study is based on an interpretive paradigm. Seven semi-structured interviews were conducted, and the data were analyzed using thematic analysis. An inductive- deductive approach was applied. The study is approved by Sikt. Result: The study shows that sound affects people in the environment. Sound was experienced either as mood-setting, associated with feelings of safety and happiness, or as noise, associated with stress, unrest, confusion, and difficulty concentrating. Staff awareness and attention to individual resident needs were central to creating good sound environments. Conclusion: The sound environment in nursing homes significantly affects people. Staff awareness and knowledge of residents’ background and life history can help reduce noise and create a better sound environment.

• Anker-Hansen, Camilla; Siv-Helene, Østnes,; Kine, Torgersen,; Bjørnstad, Karlsen, Elisabeth; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2025). Attitudes and experiences of nurses and carers with the carer support needs assessment tool intervention (CSNAT-I) | BMC Nursing | Full Text. BMC Nursing. doi: 10.1186/s12912-025-03960-7. Full text in Research Archive Show summary

  This study explores the perspectives of nurses and informal carers regarding the implementation and use of the Carer Support Needs Assessment Tool Intervention (CSNAT-I) in palliative cancer care. Carers play a crucial role in supporting patients with serious illnesses, yet their own support needs often remain unmet. The CSNAT-I was developed to systematically assess, address, and follow up on the needs of carers, aiming to enhance support for them. Semi-structured interviews were conducted with three oncology nurses (via telephone with detailed field notes) and one focus group with four palliative-care nurses, alongside five carer interviews. Data were collected between January and March 2021, with all carer interviews and the focus group audio-recorded and transcribed verbatim. Data were analysed using content analysis, and the study adhered to COREQ reporting guidelines. Although nurses acknowledged the importance of supporting carers, the integration of CSNAT-I was hindered by time constraints, unclear implementation processes, and limited understanding of its purpose. Both nurses and carers preferred ongoing dialogue and relational continuity over structured assessments. The CSNAT-I was often perceived as a conversation starter rather than a tool to guide support systematically. While some carers received practical help after the assessment conversation, they did not necessarily associate this support with the CSNAT-I. The study highlights key challenges with the CSNAT-I, such as issues related to timing, workload pressures, and limited awareness of its intended purpose. Carers emphasised the importance of continuous support and consistent contact points with healthcare professionals rather than relying solely on structured assessments. While CSNAT-I appears to play a valuable role in legitimising time spent with carers, its full potential is likely to be realised better if it is embedded within person-centred pathways that include clear strategies for implementation and follow-up.

• Martinsen, Randi; Aiyub, Aiyub; Baharuddin, Dharina; Gressia, Rosa Galica Gita; Burenlind, Desirée & Helgesen, Ann Karin (2025). Navigating Educational Challenges: Unravelling Educators’ Experiences of Online Teaching in Nursing Education—A Qualitative Study. Nursing Forum. ISSN 0029-6473. 2025(1). doi: 10.1155/nuf/3322929. Full text in Research Archive Show summary

  Aim: To explore experiences of how the COVID‐19 pandemic affected nurse educators’ teaching in Indonesian contexts. Background: The shift to online teaching during the COVID‐19 pandemic affected the educational system and teaching in higher education institutions worldwide. The transition to online teaching highlighted that many educators were not sufficiently prepared, skilled and equipped to cope with online teaching. This study might add knowledge to the body of literature on innovative teaching methods. Methods: A total of 29 Indonesian nurse educators answered an open‐ended question regarding their experience of online teaching and its consequences during COVID‐19. The data were analysed using qualitative content analysis. Results: The transition from a conventional face‐to‐face educational system to online teaching had both negative and positive effects for the nurse educator role. Challenges during their daily work were worries and difficulties in assessing students’ learning outcomes and how to practise nursing skills and simulate nursing interventions. The nurse educators developed their teaching skills and digital literacy. They also became more conscious of their responsibility to activate all students. Conclusion: The transition to online teaching represents a paradigm shift that implies that nurse educators need to develop their online teaching competencies. However, not all aspects of the nursing curriculum can be covered by online teaching. How online teaching can contribute to and develop sustainable nursing education in the future needs to be discussed at a global level.

• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli; Helgesen, Ann Karin; Asniar, Asniar; Martinsen, Randi & Septiani, Riza [Show all 10 contributors for this article] (2025). Indonesian Nursing Educators’ Experiences with Developing Student-Centered Learning Methods. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 15(3). doi: 10.3390/nursrep15030081. Full text in Research Archive Show summary

  Background/Objectives: There is a rising global demand to educate independent and reflective nurses capable of addressing the evolving needs of healthcare systems and diverse populations. The Indonesian Nursing Act solidifies the professional status of nurses, although challenges persist including discrepancies between practice and educational standards. There is a need to increase the competence of Indonesian nurse educators and their ability to facilitate learning that can strengthen the nursing programs’ quality and improve the nurses’ ability to address various health issues in the population. The aim of the study was to describe the nurse educators’ experiences with developing student-active methods in nursing education in Indonesia. Methods: This study is part of an Erasmus+ project: Capacity Building in Nursing Education in Indonesia (CABNEI). A three-year educational program for nursing educators in Indonesia was developed. The current study used a qualitative, descriptive design with a questionnaire containing four open-ended questions focusing on the educators’ experiences with developing student-active methods and conditions affecting this process. Data were collected between January and November 2022 and analyzed using qualitative content analysis. Results: A total of 32 educators from two universities and two nursing schools in Indonesia participated. The analysis revealed the theme “A change of pedagogical approaches to nursing students’ learning” with three categories: “Setting the stage for pedagogical development in the nursing education”, “From correction to reflection”, and “Factors affecting the educators’ learning process”. Conclusions: The nursing educators’ experiences with developing student-active methods in Indonesia were positive. They reported incorporating additional pedagogical tools into their teaching methods and nursing programs. Management is vital in facilitating active-learning strategies. It is important to foster collaborative opportunities for educators and enhance their pedagogical skills to meet the healthcare system’s evolving needs and society’s demands for sustainable nursing expertise.

• Baetselier, Elyne De; Batalha, Luis M.; Seguro, José Miguel Sousa Pedro; Dijkstra, Nienke E; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Heczkova, Jana [Show all 15 contributors for this article] (2025). EQUANU: Equality in Societal and Professional Recognition of Nurses—A Cross-Sectional Study on Societal and Professional Recognition of European Nurses. Journal of Nursing Management. ISSN 0966-0429. 2025(1). doi: 10.1155/jonm/7466527. Full text in Research Archive
• Sandsdalen, Tuva; Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Bååth, Carina Barbro; Larsson, Maria & Johansson, Christina Melin [Show all 11 contributors for this article] (2025). ‘Striving to achieve control’. Registered nurses’ experiences of palliative care quality during the COVID-19 pandemic – a qualitative study. BMC Palliative Care. 24(21). doi: 10.1186/s12904-024-01644-8. Full text in Research Archive
• Anker-Hansen, Camilla; Olsen, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Show all 10 contributors for this article] (2025). The Interplay of Leadership Dynamics and Person-centred Practice in Nursing Homes: A Mixed Methods Systematic Review. Frontiers in Health Services. 5. doi: 10.3389/frhs.2025.1535414. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin & Knudsen, Tina Charlotte (2024). Kartlegging av sykepleieres bruk av Pediatrisk tidlig varslingsskår på legevakt. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. doi: 10.7557/14.7422. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin; Nome, Carina Marie; Stenbjerg, Julie Kjølhede; Arnesen, Marie Helen; Aardalen, Tina Reinertsen & Dilles, Tinne [Show all 7 contributors for this article] (2024). Pharmaceutical Care in Primary Healthcare—A Study of Nurses’, Pharmacists’, and Physicians’ Experiences of Interprofessional Collaboration. Healthcare. 12(11). doi: 10.3390/healthcare12111100. Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2024). Present but Absent—Nurses’ Experiences of How a Hospital Design with Only Single Bedrooms and the Technological Shift Affect Nursing. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 14(4), p. 2651–2667. doi: 10.3390/nursrep14040196. Full text in Research Archive
• Baetselier, Elyne De; Dijkstra, Nienke E.; Batalha, Luis M.; Ferreira, Paulo A. Carvalho; Filov, Izabela & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Show all 26 contributors for this article] (2024). Cross-sectional evaluation of pharmaceutical care competences in nurse education: how well do curricula prepare students of different educational levels? BMC Nursing. 23. doi: 10.1186/s12912-023-01646-6. Full text in Research Archive
• Olsen, Liv Berit; Halvorsrud, Liv; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Show all 8 contributors for this article] (2024). Forhåndssamtaler i sykehjem for personer med demens – en intervjustudie. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 14(3), p. 1892–2686. doi: 10.18261/nsf.14.3.4. Full text in Research Archive
• Johansen, Håkon; Hermansen, Bjørg Elisabeth & Helgesen, Ann Karin (2024). Experiences with the Use of Video Bikes and Virtual Reality in Nursing Homes – a Qualitative Study. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 17, p. 2511–2519. doi: 10.2147/JMDH.S457163. Full text in Research Archive
• Voie, Kristin Synnøve; Wiles, Janine; Mæhre, Kjersti Sunde; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Blix, Bodil Hansen (2024). The timescapes of older adults living alone and receiving home care: An interview study. Journal of Aging Studies. ISSN 0890-4065. 68. doi: 10.1016/j.jaging.2024.101212. Full text in Research Archive Show summary

  In this study, we drew on Barbara Adam's (1998) timescape perspective and applied a timescape lens to our analysis of how nine older adults who live alone, receive home care and are considered by home care professionals to be frail, experience living (in) time. Over a period of eight months, we conducted three interviews with each of the nine participants. We analysed the data using reflexive thematic analysis and drew on timescapes to further interpret our preliminary analysis. Our results show that situated everyday time, place across time, and large-scale time interact in the framing and shaping of older adults' everyday lives. Older adults' embodied experiences of being of advanced age, living alone and receiving home care influenced their timescapes. We propose that paying attention to older adults' timescapes can enable home care professionals and other supporters to consider older adults' health, well-being, vulnerabilities and strengths from a broader perspective than the ‘here and now’ and thereby enhance the provision of person-centred care.

• Voie, Kristin Synnøve; Wiles, Janine; Blix, Bodil Hansen; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Mæhre, Kjersti Sunde (2024). Older people enacting resilience in stories about living alone and receiving home care. Ageing & Society. ISSN 0144-686X. doi: 10.1017/S0144686X23000880. Full text in Research Archive Show summary

  Although older people who live alone might be in a vulnerable situation, they have often managed their everyday life for a long time, frequently with health challenges. In this article, we explore how nine older persons who live alone, who receive home care and are identified by home care professionals as being frail, manage their everyday lives by inquiring into their stories about living alone and receiving home care. We conducted three qualitative interviews with each of the nine participants over a period of eight months and analysed the data using thematic analysis and a narrative positioning analysis. Using the concept of resilience as our analytic lens, we identified three thematic threads: continuity, adaptation and resistance. In the narrative positioning analysis of three participants' stories, we identified that the participants used the processes of continuity, adaptation and resistance strategically and interchangeably. The study thus provides insight into how older people who live alone and use home care services narrate their balancing of strengths and vulnerabilities, and engage in the construction and maintenance of a sense of self through positioning in relation to master narratives. Older people's narrations are nuanced and complex, and this study indicates that encouraging storytelling and engaging with older people's narrations might support how older people enact resilience and thus their management of everyday life when living alone and ageing in place.

• Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Olsen, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Halvorsrud, Liv Torill [Show all 7 contributors for this article] (2024). Pressure ulcer point prevalence, classification, locations, and preventive measures: Insights from a Norwegian nursing home survey. Scandinavian Journal of Caring Sciences. ISSN 0283-9318. 00, p. 1–8. doi: 10.1111/scs.13245. Full text in Research Archive
• Olsen, Liv Berit; Halvorsrud, Liv Torill; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Show all 8 contributors for this article] (2024). Forhåndssamtaler i sykehjem for personer med demens - en intervjuundersøkelse. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 14(3). doi: 10.18261/nsf.14.3.4. Full text in Research Archive
• Skaug, Eli-Anne; Røssland, Anneline; Lyberg, Anne Marit; Raustøl, Anne & Helgesen, Ann Karin (2023). Kombinerte stillinger kan fremme samarbeid mellom sykepleierutdanning og praksisfelt. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 19(2), p. 1–17. doi: 10.7557/14.6754. Full text in Research Archive Show summary

  Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt er av betydning for studentens læring i praksisstudier. Denne studien er en del av et større prosjekt hvor et overordnet mål er å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt blant annet ved bruk av kombinerte stillinger. Hensikt med delstudien er å utforske erfaringene lærere og sykepleiere høstet i kombinert stilling. Data er innhentet våren 2021 ved fokusgruppeintervju og analysert ved hjelp av konvensjonell innholdsanalyse jf. Hsieh & Shannon (2005). Resultatene viser at kombinerte stillinger ga et positivt fellesskap om veiledning, basert på utvidet forståelse for hverandres roller, og fremmet samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Usikkerhet i begynnelsen av praksisperioden på hva rollene skulle fylles med gikk seg til underveis. Studien ble gjennomført under covid 19-pandemien, noe som påvirket samarbeidet og samarbeidsformene. Sentralt for et vellykket resultat er forankring av stillingene på alle nivå i begge organisasjoner

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Hardeland, Camilla; Hallgren, Jenny; Femdal, Ingrid; Thapa, Dip Raj & Helgesen, Ann Karin [Show all 10 contributors for this article] (2023). Nursing students’ attitudes towards the use of digital technology in the healthcare of older people- a cross-sectional study in Norway and Sweden. BMC Nursing. 22(1). doi: 10.1186/s12912-023-01600-6. Full text in Research Archive
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Bååth, Carina Barbro; Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Hardeland, Camilla (2023). Person-Centeredness in Digital Primary Healthcare Services—A Scoping Review. Healthcare. 11(9). doi: 10.3390/healthcare11091296. Full text in Research Archive
• Tveit, Bodil; Aamlid, Hege Ingeborg; Amsrud, Kirsten Eika; Helgesen, Ann Karin & Raustøl, Anne (2023). Kickstart in nursing home-Nursing students experiences of a model for active and collaborative learning in clinical placement. Nursing Open. 10(9), p. 6602–6613. doi: 10.1002/nop2.1920. Full text in Research Archive Show summary

  Aims and objectives: To explore students' experiences from a pilot project testing out a model for active, collaborative learning in first-year placement at a nursing home. Background: There is a need for innovative learning activities and projects to improve clinical education in nursing homes. Active, collaborative approaches in placement learning may enhance students learning outcome. Design: The study had a qualitative and explorative design, in which the experiences of students participating in the pilot were investigated through paired interviews at the end of their placement. Methods: Twenty-two students participated in the study, and data from paired interviews were analysed using qualitative content analysis. COREQ reporting guidelines were used. Results: Three themes emerged from the analysis: (1) The learning cell as facilitator for learning; (2) Discovering learning possibilities in nursing homes and (3) Applying tools and resources for learning. Conclusions: The model could reduce tension and anxiety while helping the students focus on learning options and use their environment more actively for learning. Working with a learning partner seems to increase student learning through common planning, feedback and reflection. The study emphasises the importance of facilitating active learning through the scaffolding structures and configuration of the students' learning space. Relevance to clinical practice This study indicates the potential for introducing active and collaborative pedagogical models in clinical placement. The model can promote nursing homes as a conducive learning arena for nursing students and help prepare students for a future work role in a rapidly changing health care field. Patient or public contribution: The result of the research is shared and discussed with stakeholders prior to finalising the article.

• Granrud, Marie Dahlen; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Olsson, Cecilia & Tillfors, Maria [Show all 11 contributors for this article] (2023). Health Care Personnel’s Perspectives on Quality of Palliative Care During the COVID-19 Pandemic – A Cross-Sectional Study. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 16, p. 2893–2903. doi: 10.2147/JMDH.S419442. Full text in Research Archive Show summary

  Purpose: The provision of high-quality palliative care is challenging, especially during a pandemic like COVID-19. The latter entailed major consequences for health care systems and health care personnel (HCP) in both specialist and community health care services, in Norway and worldwide. The aim of this study was to explore how the HCP perceived the quality of palliative care in nursing homes, medical care units, and intensive care units during the COVID-19 pandemic. Methods: This study had a cross-sectional design. A total of 290 HCP from Norway participated in the study (RR = 25.8%) between October and December 2021. The questionnaire comprised items concerning respondents’ demographics and quality of care, the latter measured by the short form of the Quality from the Patient’s Perspective—Palliative Care instrument, adapted for HCP. The STROBE checklist was used. Results: This study shows that the HCP scored subjective importance as higher in all dimensions, items and single items than their perception of the actual care received. This could indicate a need for improvement in all areas. Information about medication, opportunity to participate in decisions about medical and nursing care and continuity regarding receiving help from the same physician and nurse are examples of areas for improvement. Conclusion: Study results indicate that HCP from nursing homes, medical care units, and intensive care units perceived that quality of palliative care provided was not in line with what they perceived to be important for the patient. This indicate that it was challenging to provide high-quality palliative care during the COVID-19 pandemic.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Hardeland, Camilla; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Busso, Lilliana Andrea Del & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). The Use of Robotic Technology in the Healthcare of People above the Age of 65—A Systematic Review. Healthcare. 11(6). doi: 10.3390/healthcare11060904. Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2023). The Importance of Being Taken Care of—Patients' Experience with the Quality of Healthcare in a Norwegian Hospital. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 13(4), p. 1742–1750. doi: 10.3390/nursrep13040144. Full text in Research Archive
• Bjerkmo, Lena Yvonne; Helgesen, Ann Karin & Blix, Bodil Hansen (2023). Being and becoming ‘a frail older adult’: Meaning-making and resistance through storytelling. Journal of Aging Studies. ISSN 0890-4065. 65. doi: 10.1016/j.jaging.2023.101128. Full text in Research Archive Show summary

  By inquiring into older adults' narrations about their lives in the present, past, and future, this study aims to learn more about home-dwelling older adults' lived experiences of being and becoming “frail”. This article is based on a dialogical narrative analysis of interviews with three home-dwelling older adults identified as frail by the home care services. We conducted a series of three interviews with each participant over a period of eight months. Our results demonstrate that while some older adults experience frailty as inevitable and irreversible, others experience it as a transition. Some narrated frailty as a comprehensive experience, while others' narratives were more situational and transitional. Being able to live at home was crucial and moving to a nursing home was associated with the risk of becoming frailer and the loss of valued relations to family and their home. Experiences of frailty were framed and shaped by the past, present, and future. Faith, fate, and previous capacities to overcome adversities were crucial in the older adults' narrations. Older adults' stories provide an opening to diverse and changing experiences of living with frailty. By telling stories about the past, present, and future, older adults can maintain identity, a sense of belonging, and balance in the midst of adversities. By engaging with older adults' stories, health and care professionals can support the older adult in the ongoing process of being and becoming ‘a frail older adult’.

• Arentsen, Regine & Helgesen, Ann Karin (2023). Pårørendes erfaringer fra samarbeid med helsepersonell på skjermet enhet for personer med demens. Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. 15(2), p. 7–14. Full text in Research Archive Show summary

  I de senere årene har det vært sterkt fokus på pårørendes rolle i ivaretakelsen av eldres helseutfordringer, og pårørendesamarbeid er viet stor plass i nasjonale og politiske føringer.

View all works in NVA

• Knudsen, Tina Charlotte; Grønlien, Heidi Kristine; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Krange, Ingeborg Hognestad (2026). Norske sykepleierstudenters evaluering av NorDigHE-utdanningen «Hospital-at-Home» versjon 2.0. Full text in Research Archive
• Olsson, Cecilie; Tillfors, Maria; Boström, Hanna; Vanberg, Charlotta Dagobert; Kling, Elisabeth & Granrud, Marie Dahlen [Show all 12 contributors for this article] (2026). LACK OF PERSON-CENTREDNESS IN END-OF-LIFE HOSPITAL CARE DURING THE COVID-19 PANDEMIC: A patient record review study. Full text in Research Archive
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Krange, Ingeborg Hognestad; Helgesen, Ann Karin & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Nordic Digital Health & Education (NorDigHE) – et digitalt utdanningsprogram for helsepersonell som jobber med «Hospital-at-Home». Full text in Research Archive
• Anker-Hansen, Camilla; Østnes, Siv-Helene; Torgersen, Kine; Karlsen, Elisabeth Bjørnstad; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2026). Attitudes and experiences of nurses and carers with the carer support needs assessment tool intervention (CSNAT-I). Full text in Research Archive
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Tour de Norden #1 - Erfaringer og aktiviteter fra Norge. Full text in Research Archive
• Knudsen, Tina Charlotte; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Grønlien, Heidi Kristine (2026). Norske sykepleierstudenters evaluering av NorDigHE-utdanningen "Hospital-at-Home" versjon 2.0. Full text in Research Archive
• Voie, Kristin Synnøve; Wiles, Janine; Blix, Bodil Hansen; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Mæhre, Kjersti Sunde (2026). Enhancing person-centred care through older adults’ narratives of everyday life. Full text in Research Archive Show summary

  Background: Older people who live alone and use home care may be in a vulnerable situation. However, they have often managed their everyday lives for a long time, often while dealing with health challenges. To provide person-centred care, care providers must engage with older home care service users' own perceptions of their strengths and vulnerabilities. In this study, we explored how nine older adults, who live alone, receive home care and are considered to be frail by home care professionals, managed their everyday lives by inquiring into their stories. Methods: We conducted a series of three qualitative interviews with each of the nine participants over a period of eight months, and we analysed the data using thematic analysis and a narrative positioning analysis. Results: Using the concept of resilience as our analytic lens, we identified three thematic threads: continuity, adaptation and resistance. The narrative positioning analysis of three participants' stories revealed that the participants used the processes of continuity, adaptation and resistance strategically and interchangeably. Conclusion: The study provides insight into how older people who live alone and use home care services balance strengths and vulnerabilities in their stories. The results of the study highlight the potential of storytelling in person-centred care. Encouraging storytelling and engaging with older people's narrations might support how older people enact resilience and, in turn, their management of everyday life.

• Grønlien, Heidi Kristine; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Evaluering av NorDigHE versjon 2.0 HiØ. Full text in Research Archive
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Tillfors, Maria; Bååth, Carina Barbro; Österlind, Jane & Johansson, Christina Melin [Show all 10 contributors for this article] (2026). Palliativ vård under COVID-19 pandemin. Arbetsmiljöns betydelse för vårdpersonalens hälsa och vårdens kvalitet. Full text in Research Archive
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina Barbro; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Show all 11 contributors for this article] (2025). Stress of conscience in healthcare personnel caring for patients at the end of life during the covid-19 pandemic. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin (2025). Jobber du kunnskapsbasert? Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. 02.25. Full text in Research Archive Show summary

  I yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere står det at sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap, med andre ord at sykepleiere skal jobbe kunnskapsbasert.

• Johnsen, Hege Mari; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, R L Mihaila; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Healthcare Professionals’ Experiences of using Assistive Technologies in Nursing Homes. doi: 10.1093/eurpub/ckaf161.1287. Full text in Research Archive Show summary

  Assistive technologies and person-centred practices are emerging as essential strategies in Western healthcare programs to address the future care needs of people with dementia. Notably, the distinct roles of assistive technologies and healthcare personnel in implementing person-centred practices within nursing homes have received minimal attention. Thus, the present study aims to explore how healthcare personnel experiences the use of assistive technologies within nursing homes for the purpose of supporting person-centred practice. A qualitative approach was employed, and semi-structured interviews were conducted with 17 healthcare personnel from two nursing homes in Norway. A combination of deductive and inductive analysis was used and was guided by the affordance actualization theory. Use of assistive technologies in person-centred practice required a high degree of individual awareness, knowledge, judgement and actions, and depended on residents’ varying cognitive state and interests. The process of realizing potential benefits from assistive technologies was influenced by healthcare personnel's skills, interests, and attitudes, alongside workplace-related factors such as human resources, available technologies, daily routines, and technological fit with residents, and perceived functionality and usability of the assistive technologies. Our results suggest a need for better management practices regarding the information and training of healthcare personnel, assignment of responsibilities, and establishment of formal routines to enhance collective awareness and goal-directed actions in utilizing technology effectively in the two nursing homes. Additionally, assistive technologies in nursing homes should be better tailored to residents with dementia. We believe these insights can contribute to the development and implementation of assistive technologies for individuals with dementia and support technology-driven person-centred practices in nursing homes. Key messages • Fostering person-centred practices, through the use of assistive technologies, requires the establishment of person-centred cultures at both systemic and team levels. • It is essential to collaborate with healthcare personnel in the development of assistive technologies tailored for use in nursing homes and for individuals with dementia.

• Trømborg, Ingrid Winsnes; Anker-Hansen, Camilla; Østnes, Siv-Helene; Torgersen, Kine; Karlsen, Elisabeth Bjørnstad & Helgesen, Ann Karin [Show all 7 contributors for this article] (2025). Den viktige samtalen med pårørende – ny studie viser hva som fungerer i palliativ omsorg. Sykehuset Østfold. Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Enerom og nytt sykehus - Hva erfarer pasientene og sykepleierne? Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin (2025). Den geriatriske pasienten---hjemmesykepleie. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin (2025). Human Forever. Full text in Research Archive Show summary

  Panelsamtale etter filmen Human Forever

• Voie, Kristin Synnøve; Blix, Bodil Hansen; wiles, janine; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Mæhre, Kjersti Sunde (2025). Alderdom og skrøpelighet. Navigering av skrøpelighet: Eldre menneskers hverdagsliv og hjemmetjenestepersonells forståelser av skrøpelighet. Full text in Research Archive Show summary

  Videopresentasjon på Forskningsdagene i Vestvågøy 2025

• Anker-Hansen, Camilla; Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2025). Verdens helsedag: Hva med sykepleieres helse og arbeidsforhold? Full text in Research Archive
• Knudsen, Tina Charlotte; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Grønlien, Heidi Kristine (2025). BEYOND HOSPITAL WALLS: DIGITAL HEALTH SERVICES IN NORWEGIAN PUBLIC HOSPITALS – IMPLICATIONS FOR THE NURSING ROLE. Full text in Research Archive
• Eliassen, Anette; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Mapping the nutritional status of older people living at home . Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2025). The importance of being taken care of. Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Hvordan opplever sykepleiere å jobbe på enerom ved døgnområder på et teknologisk avansert sykehus? Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Present, but absent. Nurses' experiences of how a hospital design with only single bedrooms and the technological shift affect nursing. Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Enerom gir bedre pasientkontakt, men øker risikoen for svikt i oppfølgingen. Sykepleien. ISSN 0039-7628. doi: 10.4220/Sykepleiens.2025.99363. Full text in Research Archive
• Olsson, Cecilia; Boström, H; Vanberg, C Dagobert; Kling, E; Tillfors, Maria & Bååth, Carina [Show all 13 contributors for this article] (2025). Bristande personcentrering vid vård i livets slut i Värmland - en journalgranskningsstudie under covid-19 pandemin. Full text in Research Archive
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina Barbro; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Show all 11 contributors for this article] (2025). Stress of Conscience in healthcare personnel working in palliative care during the COVID-19 pandemic. Full text in Research Archive
• Olsen, Liv Berit; Halvorsrud, Liv; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina [Show all 8 contributors for this article] (2025). Forhåndssamtaler i sykehjem for personer med demens – en intervjustudie. Full text in Research Archive
• Voie, Kristin Synnøve; Blix, Bodil Hansen; Mæhre, Kjersti Sunde; Helgesen, Ann Karin & Larsen, Toril Agnete (2024). Frailty, an introduction. Full text in Research Archive
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Aarøen, Kari & Helgesen, Ann Karin (2024). KICK START SYKEHJEM - et DIKU prosjekt. Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2024). “The Importance of Being Taken Care of—Patients’ Experience with the Quality of Healthcare in a Norwegian Hospital “. Full text in Research Archive
• Voie, Kristin Synnøve; Blix, Bodil Hansen; Kristiansen, Margrethe; Larsen, Toril Agnete; Mæhre, Kjersti Sunde & Helgesen, Ann Karin [Show all 8 contributors for this article] (2024). Skrøpelighet og skrøpelighetsvurdering, innspill på vegne av Senter for omsorgsforskning. Full text in Research Archive
• Johansen, Håkon; Hermansen, Bjørg Elisabeth & Helgesen, Ann Karin (2024). Experiences with the Use of Video Bikes and Virtual Reality in Nursing Homes – a Qualitative Study (Abstract book) Changing Societies. Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2024). Forsknings seminar. Full text in Research Archive
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Knudsen, Tina Charlotte & Helgesen, Ann Karin (2024). Nordic Digital Health & Education (NorDigHE). Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2024). Viktigheten av å bli tatt vare på – pasienterfaringer med kvalitet i et norsk sykehus. Full text in Research Archive
• Johansen, Håkon; Femdal, Ingrid & Helgesen, Ann Karin (2024). Etisk refleksjon i helse- og omsorgstjeneste. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2024). Nasjonal kartlegging av mat og måltider i hjemmesykepleien - ved ledere og ansatte. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2024). Nasjonal kartlegging av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen blant ledere av sykehjemstjenesten, ansatte i sykehjem og ledere i kjøkkentjenesten. Full text in Research Archive
• Johansen, Håkon; Hermansen, Bjørg Elisabeth & Helgesen, Ann Karin (2024). Experiences with the use of video bikes and Virtual Reality in nursing homes – a qualitative study. Full text in Research Archive
• Sandsdalen, Tuva; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Larsson, Maria & Melin-Johansson, Christina [Show all 10 contributors for this article] (2024). Healthcare personnels’ experiences of palliative care quality during Covid-19 pandemic – a cluster analysis of data from a multicentre study. Full text in Research Archive
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina Barbro; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Show all 11 contributors for this article] (2024). Samvetsstress hos vårdpersonal som vårdat patienter vid livets slutskede under Covid-19 pandemin: En tvärsnittsstudie. Cancervården. Full text in Research Archive
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Olsen, Liv Berit; Helgesen, Ann Karin; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Halvorsrud, Liv Torill [Show all 7 contributors for this article] (2024). Person-centred practice - a complex intervention study in two Norwegian nursing homes. Full text in Research Archive
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Show all 11 contributors for this article] (2024). Stress of Conscience in healthcare personnel caring for patients at the end of life during the COVID-19 pandemic. Full text in Research Archive
• Granrud, Marie Dahlen; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Olsson, Cecilia & Tillfors, Maria [Show all 11 contributors for this article] (2024). Health Care Personnel’s Perspectives on Quality of Palliative Care During the COVID-19 Pandemic A Cross-Sectional Study. Full text in Research Archive
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli; Olsen, Liv Berit & Wevling, Astrid Birgitte (2023). Digital CABNEI International Conference Abstractbook | PDF | Nursing | Health Care. Full text in Research Archive Show summary

  cabnei

• Voie, Kristin Synnøve; Wiles, Janine; Blix, Bodil Hansen; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Mæhre, Kjersti Sunde (2023). Resiliense i eldre menneskers fortellinger om å bo alene og motta hjemmetjenester. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). A competent nursing force in the future, is dependent on competent nurse educators today. Implementing WHOs nurse educators core competencies in practice - facts and challenges. Full text in Research Archive
• Melin-Johansson, Christina; Olsson, Cecilia; Larsson, Maria; Tillfors, Maria; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Show all 10 contributors for this article] (2023). Palliative care in Sweden and Norway during the COVID-19 pandemic - a combination of a inductive and deductive content analysis. Full text in Research Archive
• Melin-Johansson, Christina; Olsson, Cecilia; Larsson, Maria; Tillfors, Maria; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Show all 10 contributors for this article] (2023). Palliativ vård i Sverige och Norge under Covid-19-pandemin - en kombination av en induktiv och deduktiv innehållsanalys. Full text in Research Archive
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2023). Ethical reflection in healthcare – focus on “spontaneous” ethical reflection that take place during the workday. Full text in Research Archive
• Larsson, Maria; Tillfors, Maria; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro & Olsson, Cecilia [Show all 12 contributors for this article] (2023). Sömn hos vårdpersonal på sjukhus och särskilda boenden under Covid-19 pandemin - en svensk-norsk tvärrsnittstudie. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Pharmaceutical care in primary healtcare. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin (2023). Depresjon hos eldre: dette er kjennetegnene. [Journal]. VG digital avis. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin (2023). Depresjon hos eldre-se opp for disse tegnene. [Journal]. VG. Full text in Research Archive
• Håkon, Johansen; Helgesen, Ann Karin & Hermansen, Bjørg Elisabeth (2023). Staff members experiences with activity with video bike and VR-glasses (Virtual Reality-glasses) in nursing homes. Full text in Research Archive
• Håkon, Johansen; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Ressurssykepleieren i palliasjon og kreftomsorg - et uutnyttet potensial? Full text in Research Archive
• Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, Anette Woldheim; Johansen, Håkon & Halvorsrud, Liv Torill [Show all 9 contributors for this article] (2023). Forhåndssamtaler i sykehjem og aktivitetssenter for personer med demens - helsepersonells erfaringer. Full text in Research Archive
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Anker-Hansen, Camilla; Johansen, Håkon; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Bååth, Carina Barbro & Halvorsrud, Liv Torill [Show all 8 contributors for this article] (2023). Sykehjem og høgskole samarbeider om å innføre personsentrerte tiltak. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. doi: 10.4220/Sykepleiens.2023.90796. Full text in Research Archive
• Johansen, Håkon; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Ressurssykepleieren i palliasjon og kreftomsorg - et uutnyttet potensial? Hvordan ser de på sin funksjon? Resultater fra to kvalitative studier. Full text in Research Archive
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2023). Presentasjon for forskningsgruppemøte- kvalitativ forskning. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin; Johansen, Håkon & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). The role of the resource nurse in supervising and sharing knowledge and experience with nurse colleagues. Full text in Research Archive
• Asniar, Asniar; Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Local Workshop: Socio-cultural theories of learning. Full text in Research Archive
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). WP 2.2.1. Socio-cultural theories of learning. Full text in Research Archive
• Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). The first three steps of the didactic relationship model. Full text in Research Archive
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Active learning such as problem based and project based learning. Full text in Research Archive
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Project-based learning and Problem-based learning: What's the difference? Full text in Research Archive
• Andersen, Kirsti Lauvli; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Lev S. Vygotsky's "Sociocultural theory of learning". Full text in Research Archive
• Raustøl, Anne; Tveit, Bodil; Aamlid, Hege Ingeborg; Amsrud, Kirsten Eika; Helgesen, Ann Karin & Lyberg, Anne Marit [Show all 9 contributors for this article] (2024). Kickstart på sykehjem - Rapport fra et samarbeidsprosjekt for å teste ut en praksismodell for aktiv læring i sykehjemspraksis. VID vitenskapelige høgskole. Full text in Research Archive Show summary

  Dokumentet rapporterer fra prosjektet Kickstart på sykehjem hvor en modell for aktiv læring for sykepleierstudenter i sykehjem ble utviklet, implementert og evaluering. "Kickstart-modellen" går ut på at førsteårs sykepleierstudenter studerer i praksis i sykehjem i læringsceller på to studenter, som støttes av en praksisveileder og et team av kombinerte stillinger mellom praksisplass og utdanningsinstitusjon. Modellen bygger på en forståelse av aktiv læring som samarbeidslæring hvor studentene sammen konstruerer sitt eget læringsrom. Studentene støttes av et stillas av praksisveiledere, sykepleier og lærer i kombinerte stillinger, emneplaner, vurderingsverktøy, kolleger i sykehjemmet og andre elementer som sammen utgjør viktige forutsetninger for studentenes læring. Rapporten gjør rede for prosjektet og modellen, for utviklingen som foregikk i prosjektet og for en systematisk evaluering av erfaringene ved prosjektet.

• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2024). Mat og måltider i hjemmesykepleien 2. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278254660. Full text in Research Archive Show summary

  Kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboken (1) som gir nasjonale føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten, sammen med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (2), utgjør sammen med lov og forskrift rammeverket for god ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten i Norge. Handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2023 (3), påpeker behovet for å kartlegge i hvilken grad Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten følges opp, som et grunnlag for eventuell revidering. I Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester (4) fremheves at «kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten». I kunnskapsoppsummeringen til innsatsområdet "Mat og måltider" i Leve hele livet fremkom det at det behøves mer kunnskap, forskning og pilotering både når det gjelder ernæringspraksis blant eldre og tiltak for å fremme måltidsglede og appetitt (5, 6). Studien er en nasjonal kartlegging av mat og ernæringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien der ledere av hjemmesykepleien og ansatte i hjemmesykepleien har svart på spørreskjema. Kartleggingen vil bidra til mer kunnskap om samarbeidet mellom hjemmesykepleien og kjøkkentjenesten, serveringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien, vurdering av maten som tilbys, rutiner og tiltak knyttet til brukernes ernæringsstatus og kompetanse i ernæringsarbeidet. Kartleggingen sees i sammenheng med tidligere oppdrag «Mat og måltider i hjemmesykepleien» (7). Studien har et kvantitativt design og er gjennomført som en nasjonal tverrsnittstudie bestående av to datainnsamlinger. Data ble samlet inn ved hjelp av to strukturerte spørreskjemaer tilpasset målgruppene. Målgruppe for delstudie 1 er faglige ledere/ledere for hjemmesykepleien i landets kommuner og målgruppe for delstudie 2 er helsepersonell som arbeider i hjemmesykepleien. Beskrivelse av utvalget: Det var totalt 268 ledere for hjemmesykepleien fra alle landets fylker og 261 helsepersonell fra samtlige fylker med unntak av Oslo, som svarte på spørreskjemaundersøkelsene. Totalt 60 prosent av lederne og 56 prosent av helsepersonellet arbeider i en landkommune. Gjennomsnittlig var det rapportert å være 162 brukere i den enkelte sone/distrikt, og gjennomsnittsalderen til brukerne var nesten 80 år. Flesteparten av lederne for hjemmesykepleien har sykepleierutdanning, mens det blant helsepersonell er en liten overvekt av helsefagarbeidere/hjelpepleiere. Samarbeidet mellom hjemmesykepleien og kjøkkentjenesten: Majoriteten av både lederne og helsepersonalet rapporterer at brukerne i kommunene hadde mulighet til å få tilkjørt ferdiglaget mat fra et eksternt kjøkken eller en matombringingstjeneste. Lederne og helsepersonalet i hjemmesykepleien vurderer samarbeidet med de som lager maten til brukerne som bra/meget bra. Det er større variasjon i svarene når det gjelder samarbeidet med de som leverer maten. Kun henholdsvis 16 prosent av lederne og 22 prosent av helsepersonalet svarer at ordningen med matverter eksisterer. Der hvor ordningen eksisterer stilles det i liten grad krav til faglige kvalifikasjoner eller stillingsinstruks til stillingen. I underkant av 30 prosent av lederne svarer at klinisk ernæringsfysiolog er en samarbeidspartner i ernæringsarbeidet. De vanligste samarbeidspartnerne er sykepleier, helsefagarbeider/hjelpepleier, lege og kokk. Ledere og helsepersonell er noe delt i synspunktene på hvem som har ansvar for at brukere i hjemmesykepleien får riktig kost. Over 80 prosent av helsepersonellet mener at brukeren selv og/eller helsefagarbeider/hjelpepleier har ansvar for at brukeren får i seg riktig kost. Over 90 prosent av lederne mener at dette var sykepleieres ansvar etterfulgt av helsefagarbeider/ hjelpepleier. Pårørende vurderes å ha et stort ansvar for at bruker får riktig kost. Serveringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien: Kosttypene som hyppigst tilbys er nøkkelrådskost/ hverdagskost, diabetes kost og energi- og næringstett kost. Kun en av fem av respondentene oppgir at brukerne vanligvis får kostveiledning/undervisning om mat og kosthold. Middagsmaten er i hovedsak ferdigprodusert mat som varmes opp. Nærmere 60 prosent av lederne oppgir at brukere som har behov for det kan få selskap under måltidet, kun 35 prosent av helsepersonellet oppgir at dette er mulig. Flestepartene av respondentene svarer at det vanligvis gis tilstrekkelig spisehjelp til brukere som ikke kan spise selv. Majoriteten av respondentene oppgir at det vanligvis eller noen ganger er mer enn 11 timer mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag. Vurdering av maten som tilbys: Flertallet av respondentene er helt eller delvis enig i at maten er appetittvekkende og delikat og at maten tilfredsstiller kravene til standardkoster i Kosthåndboken. Kun 35 prosent av lederne og 22 prosent av helsepersonellet er helt enige om at de kunne tenke seg å spise denne middagsmaten hver dag. Det er stor variasjon i svarene på påstandene om maten er tilpasset den enkeltes energibehov og proteinbehov. Her er færre enn en av fem helsepersonell helt enig i påstanden. Rutiner og tiltak knyttet til brukernes ernæringsstatus: Nærmere 70 prosent av lederne og helsepersonell oppgir at det er brukere i risiko for underernæring eller som er underernærte i hjemmesykepleien der de arbeider. Fire av ti ledere og fire av ti helsepersonell svarer at de benytter de nasjonale faglige retningslinjene fra Helsedirektoratet knyttet til vurdering av underernæring. Kosthåndboken benyttes av en av ti ledere og en av 20 helsepersonell. Vurdering og oppfølging av risiko for underernæring hos brukerne er rutine ifølge tilnærmet åtte av ti ledere og helsepersonell i hjemmesykepleien. Dette blir fulgt opp hver måned ifølge knapt fire av ti ledere av hjemmesykepleietjenester og vel tre av ti helsepersonell. De tre hyppigst brukte screeningsverktøyene er ernæringsjournal, mini nutritional assessment (MNA) og malnutrition screening tool (MST). Majoriteten av lederne og helsepersonellet i hjemmesykepleien svarer at de har tilgang til vekter som kan benyttes av brukerne. Rundt 90 prosent svarer at det er rutine å veie brukerne ved faste intervaller. Mest vanlig er å veie brukerne en gang pr måned. Over 30 prosent av lederne og 40 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på om det er rutine å beregne KMI. Henholdsvis 53 prosent av lederne og 44 prosent av helsepersonellet beskriver at oral helse kartlegges ved oppstart av tjenester fra hjemmesykepleien. Samtidig svarer 40 prosent av lederne og 50 prosent av helsepersonellet nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine for å regelmessig følge opp brukerens orale helse. Omtrent 26 prosent av lederne og 42 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine å kartlegge om brukeren har sykdommer som påvirker hva slags kosthold eller ernæring brukeren bør tilbys. I underkant av 20 prosent av lederne og 25 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine å regelmessig vurdere og følge opp brukerens medikamentbruk i samarbeid med lege. Nærmere 45 prosent av lederne og over 50 prosent av helsepersonellet oppgir at de ikke vet eller at det ikke er standardprosedyre å innhente brukernes matvaner ved oppstart av hjemmesykepleie. Rundt 50 prosent av både lederne og helsepersonellet rapporterer at brukerne systematisk får gitt tilbakemelding på maten som tilbys. Omtrent 50 prosent av både lederne og helsepersonellet oppgir at det vanligvis blir utarbeidet ernæringsplan for brukere med dårlig ernæringstilstand, og majoriteten svarer at vekten registreres. Rundt 40 prosent av respondentene oppgir at det vanligvis gjennomføres en legemiddelgjennomgang, mens to av ti ledere og en av ti helsepersonell oppgir at munnhulen til brukere med dårlig ernæringstilstand vanligvis inspiseres. I underkant av 50 prosent av respondentene oppgir at pårørende vanligvis involveres i vurdering av tiltak når brukeren har dårlig ernæringstilstand. Omtrent fire av ti av respondentene svarer at matinntaket og væskeinntaket vanligvis blir registrert. Næringsdrikker oppgis å være det mest benyttede tiltaket blant både lederne og helsepersonellet hvor 75 prosent sier at dette vanligvis benyttes. Energi- og næringstett kost benyttes ifølge seks av ti ledere og fem av ti helsepersonell. Mellommåltider og ønskekost benyttes i mindre grad. Kompetanse i ernæringsarbeid: Flesteparten av respondentene ønsker seg mer kunnskap om ernæring. Flest ønsker seg mer kunnskap om kost tilpasset ulike medisinske diagnoser. Andre områder helsepersonellet ønsker mer kunnskap om er hvordan beregne brukerens energibehov, hvordan bruke ulike verktøy/ernæringsscreening for å kartlegge brukerens ernæringsstatus og hvilke tiltak som bør settes inn overfor brukere som spiser lite/mye eller feil. Lederne for hjemmesykepleien ønsker fortrinnsvis at opplæringen skal foregå via nettbaserte kurs, mens helsepersonellet ønsker kurs internt i kommunen. Rundt 40 prosent av respondentene ønsker å tilegne seg mer kunnskap gjennom et samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Den aller viktigste forutsetningen for å få til gode rutiner og oppfølging av brukernes ernæringstilstand er ifølge lederne av hjemmesykepleien kunnskap, mens helsepersonellet mener at det er tid. Andre viktige forutsetninger er ressurser, organisering og engasjement. Et mindretall av respondentene svarer at det er rutiner i kommunene for systematisk opplæring for å sikre god ernæringspraksis. Undersøkelsen er gjennomført av professor Ann Karin Helgesen og professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl ved Høgskolen i Østfold. Vi ønsker å takke ledere og helsepersonell i hjemmesykepleien i landets kommuner. Samtidig ønsker vi å takke masterstudenter ved Høgskolen i Østfold (Anette Eliassen og Julie Tangen) og Universitetet i Tromsø (Liv-Unni Presley) for innspill til spørreskjema, hjelp til rekruttering og videreformidling av spørreskjema til tildelte fylker. En stor takk også til Kent André Iversen Crantz og Tore Buarøy ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold for hjelp til publisering.

• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Mat og måltider i sykehjem 3. Høgskolen i Østfold. Full text in Research Archive Show summary

  Kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Sammen med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring og tiltakspakkene om underernæring fra I trygge hender 24-7 (1, 2) utgjør Kosthåndboken (3) hovedrammeverket for god ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboken (3) gir nasjonale føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Et oppfølgingspunkt som løftes fram i Handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2023 (4), er behovet for å kartlegge i hvilken grad Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten følges opp, og for å vurdere om det er grunnlag for eventuell revidering. I Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester (5) fremheves at «kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten». Studien er en nasjonal kartlegging av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen blant ledere av sykehjemstjenesten, ansatte i sykehjem og ledere av kjøkkentjenesten. Kartleggingen vil bidra til mer kunnskap om ernæringspraksis på sykehjem, rutiner for hvordan det legges til rette for at mat- og ernæringsoppfølgingen er tilpasset den enkeltes behov, og hvordan brukerne kan medvirke i utformingen av mat- og ernæringsoppfølgingen. Kartleggingen sees i sammenheng med tidligere oppdrag «Mat og måltider i sykehjem» (6, 7). Studien har et kvantitativt design og gjennomføres som en tverrsnittstudie bestående av tre datainnsamlinger. Data ble samlet inn ved hjelp av tre strukturerte spørreskjemaer tilpasset målgruppene. Målgruppe for delstudie 1 er faglige ledere/leder av sykepleietjenesten ved det enkelte sykehjem, målgruppe for delstudie 2 er helsepersonell ved utvalgte sykehjem, og målgruppe for delstudie 3 er ledere av sentralkjøkken/kjøkkentjenesten i kommunen/sykehjemmet. Resultatene viser at samtlige av landets 11 fylker er representert i studien. Totalt deltok 350 ledere av sykehjem, 108 helsepersonell og 231 ledere av kjøkkentjenesten. Blant ledere av sykehjem var ni av ti sykepleiere, og helsepersonell bestod av cirka like mange sykepleiere som helsefagarbeidere/hjelpepleiere. Ledere av kjøkkentjenesten ledet i sju av ti tilfeller kjøkken på sykehjem og sju av ti hadde utdanning som kokk. Samarbeidet mellom sykehjem og kjøkkentjeneste: over halvparten av ledere for sykehjemmene og helsepersonellet sier at ordningen med matverter eksisterer, mens kun fire av ti kjøkkenledere svarer ja på dette spørsmålet. Det ble i liten grad stilt krav om faglige kvalifikasjoner for å være matvert, og pr i dag er de stor sett knyttet til det enkelte sykehjem. Samarbeidet mellom sykehjem og de som lager maten, ble vurdert til å være godt av alle tre parter. Serveringstilbudet: nøkkelrådskost og kost tilpasset allergier tilbys hyppigst i sykehjem, mens kost tilpasset religion/livssyn, vegetarkost og vegansk kost tilbys sjeldnest. Kjølt mat som kommer til avdelingene, blir varmet opp av helsepersonell i fire av ti tilfeller ifølge helsepersonellet. De fleste sykehjemmene tilbyr både et tidlig morgenmåltid og et sent kveldsmåltid, men under 20 prosent av lederne for sykehjem og 10 prosent av helsepersonellet sier at tiden mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag er mindre enn 11 timer. Vurdering av maten: Et mindretall av helsepersonellet er helt enige om at maten som serveres er tilpasset beboerens energibehov og proteinbehov. Maten som serveres ble i overveiende grad vurdert å være delikat og appetittvekkende av både ledere og helsepersonell, men kun en tredjedel av helsepersonellet kunne tenkt seg å spise maten som serveres hver dag. Rutiner og tiltak knyttet til beboernes ernæringsstatus: de to hyppigst brukte verktøyene for å kartlegge og identifisere beboernes ernæringsmessige risiko ved innkomst er mini nutritional assessment (MNA) og ernæringsjournal. Flere av lederne og helsepersonellet sier at de har gått over til malnutrition screening tool (MST), og nærmere 50 prosent oppgir at det er beboere i risiko for underernæring ved deres sykehjem. Kosthåndboken brukes som oppslagsverk av fire av ti ledere for sykehjem, sju av ti ledere for kjøkkentjenesten og i underkant av 15 prosent av helsepersonellet. Kun seksti prosent av helsepersonellet beskriver at oral helse kartlegges ved innleggelse på sykehjemmet, mens medikamentbruk følges opp i samarbeid med lege av tilnærmet alle. I alt 20 prosent av lederne og 30 prosent av helsepersonellet sier at de ikke vet eller at det ikke er rutine å regne ut beboerens KMI ved innkomst, og i underkant av 20 prosent oppgir at det er rutine å måle beboerens overarmskrets. Hos beboere med dårlig ernæringstilstand benyttes vanligvis mellommåltider, næringsdrikker og ønskekost ifølge rundt 70 prosent av lederne. Tilsvarende tall fra helsepersonellet viser at i underkant av 50 prosent svarer at mellommåltider og ønskekost vanligvis benyttes, mens seks av ti vanligvis tilbyr næringsdrikker. Munnhulen blir kun inspisert ved halvparten av tilfellene, ifølge lederne, og ifølge helsepersonellet kun i 35,5 prosent av tilfellene. Beboernes deltakelse i ernæringsarbeidet og miljøet rundt måltidene: beboerne kan vanligvis velge om de vil spise alene eller sammen med andre, men bare fire av ti ledere og tre av ti helsepersonell svarer at beboerne kan velge hvem de vil sitte sammen med å spise. Nærmere 20 prosent svarer at flere beboere mates samtidig av samme pleier. Samtidig svarer tre av fire ledere og helsepersonell at beboerne får lang nok tid til å spise og får den hjelpen de har behov for. Kompetanse i ernæringsarbeidet: nesten seks av ti ledere av sykehjem, sju av ti helsepersonell og ni av ti ledere av kjøkkentjenesten ønsker seg mer kunnskap om ernæring, og da fortrinnsvis mer kunnskap om kost tilpasset ulike medisinske diagnoser. Ledere for sykehjem og kjøkkentjeneste ønsket primært at opplæringen skulle foregå via nettbaserte kurs, mens helsepersonellet ønsket kurs internt på sykehjemmet. Henholdsvis vel 30 prosent av ledere og helsepersonell på sykehjemmet og vel 40 prosent av lederne av kjøkkentjenesten ønsket mer samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Halvparten av lederne sier at det er rutiner i sykehjemmene for systematisk opplæring for å sikre god ernæringspraksis, mens kun to av ti helsepersonell sier at sykehjemmet deres har rutiner for systematisk opplæring. Den aller viktigste forutsetningen for å få til gode rutiner og oppfølging av beboernes ernæringstilstand er kunnskap. Andre viktige forutsetninger er tid, ressurser, organisering og engasjement. Undersøkelsen er gjennomført av professor Ann Karin Helgesen og professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl ved Høgskolen i Østfold. Vi ønsker å takke ledere av sykehjem, helsepersonell og ledere av kjøkkentjenesten som deltok i studien. Samtidig ønsker vi å takke Verona Salihu som har bidratt til å kartlegge sykehjemstjenesten i Norge, Trine Tingelholm Karlsen og Grethe Gluppe ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold som har bidratt til søk etter og innhenting av relevant litteratur og Kent André Iversen Crantz og Tore Buarøy ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold for hjelp til publisering.

View all works in NVA