Ann Karin Helgesen

• Løkkeberg, Stine Eileen Torp; Andersen, Stian; Hellesjø, Marte; Klyuchnikova, Yuliya; Schille, Benjamin Tobias & Rugland, Ingeborg [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2026). On the Wings of The Song: Experiences of Participants in a Dementia Choir. Music and Medicine. 18(1), s. 14–21. doi: 10.47513/mmd.v18i1.1051. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: This study takes a unique approach by delving into the subjective experiences of individuals with dementia who engage in dementia choirs. We aim to explore how individuals with dementia perceive and experience participation in a dementia choir. Methodology: A qualitative approach was employed, using semi-structured interviews with dementia choir participants to gather insights into their experiences and perceptions. Thematic analysis was conducted to identify key themes. Results: The study revealed four key themes: the significance of a secure environment, the influence of prior musical experience, the positive impact of choir participation, and the choir as a community for social interaction and self-development. Participants reported feeling safer, more joyful, and socially connected, with choir activities providing a sense of purpose and belonging. Conclusion: The study concludes that participation in dementia choirs positively impacts emotional well-being and social inclusion. These findings strongly suggest that choirs could be valuable to dementia care, offering non-pharmacological benefits that promote meaningful engagement. Keywords: Dementia, dementia choir, quality of life, social engagement, music therapy.    

• Skrede, Marie Birgitte H.; Nordhagen, Malin; Granrud, Marie Dahlen; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). Helsepersonells erfaring med kvalitet i palliativ behandling og omsorg under COVID-19 pandemien. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 22(1). doi: 10.7557/14.8018. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Knowledge of healthcare personnel's experiences with quality in palliative care during the COVID-19 pandemic can contribute to quality improvement. The aim of this study was therefore to investigate healthcare personnel's experiences of palliative care quality by identifying strengths and areas for improvement. This study is part of a Norwegian - Swedish multicenter study (PaQC-C19). In total, 268 participants answered two open-ended questions about strengths and areas for improvement, using the Quality from Patient Perspective instrument for palliative care (QPP-PC). Data was analyzed by qualitative content analysis. The findings showed that healthcare personnel’s endeavor to maintain the palliative care quality during the COVID-19 pandemic. Prerequisites for being able to do this included categories about collaboration, access to resources and support from management. Both strengths and areas for improvement were experienced within these categories. The findings highlighted the importance of systems that support healthcare personnel during pandemics and crises and may be transferred to contexts during ordinary conditions.

• Roos, Anne Karine Østbye; Løkkeberg, Stine Eileen Torp; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). When Care Turns Hostile—Threats and Violence Toward Staff in Somatic Healthcare. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 16(1), s. 5–5. doi: 10.3390/nursrep16010005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background/Objectives: Workplace violence in the healthcare sector is a growing global concern. Defined as incidents where staff are abused, threatened, or assaulted in work-related contexts, this issue affects over half of healthcare personnel worldwide, with nurses being particularly vulnerable. The consequences are far-reaching, leading to diminished service quality, workforce turnover, reduced healthcare access, and increased costs. Despite its physical and psychological impact, workplace violence remains underreported, especially in its psychological forms, which have historically been underestimated. Methods: This study applies Per Isdal’s typology of violence to analyze incident reports from a hospital setting. By doing so, it offers a structured framework for understanding the multifaceted nature of workplace violence. By categorizing and examining how different forms of violence co-occur and manifest in daily professional interactions, the study aims to contribute to more systematic documentation and theoretical understanding of the field. Results: In total, 247 incidents were analyzed. Physical violence was the most frequently reported type with 167 incidents, followed by psychological violence with 125 cases. Material violence accounted for 28 reports, sexual violence for 10, and latent violence for 4, indicating that physical and psychological aggression dominates the spectrum of workplace violence in this context. Conclusions: The prevalence and complexity of violent incidents targeting healthcare personnel highlight the pressing need for actionable policies and evidence-based interventions that prioritize staff safety and psychological well-being. Establishing clear definitions of violence, alongside fostering a culture of reporting, is essential to create safer and more resilient healthcare environments.

• Johansen, Håkon; Helgesen, Ann Karin & Femdal, Ingrid (2025). A Qualitative Study of Norwegian Care Institutions Health Care Workers’ Experiences of Ad Hoc Ethical Reflection During the Workday. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 18, s. 6003–6014. doi: 10.2147/JMDH.S534283. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Malene & Helgesen, Ann Karin (2025). Hverdagslige lyders innflytelse på miljøet i en sykehjemsavdeling. Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. 02.25. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Bakgrunn og hensikt: Lydmiljøet i sykehjem påvirker både beboere og ansatte. Hverdagslige lyder er en naturlig del av omgivelsene, og bør vies like mye oppmerksomhet som visuelle inntrykk. Studiens hensikt var å få økt kunnskap om hvordan sykepleiere erfarer hverdagslige lyders innflytelse på miljøet i en sykehjemsavdeling. Metode: Studien bygger på det fortolkende paradigme. Det ble gjennomført syv semistrukturerte intervjuer, og datamaterialet ble analysert med tematisk analyse. En induktiv-deduktiv tilnærming ble benyttet. Studien er tilrådd av Sikt. Resultat: Studien viser at lyden påvirker menneskene i miljøet. Lyden kunne oppleves som stemningsskapende, med assosiasjoner til trygghet og glede, eller som støy, med opplevelser av stress, uro, forvirring og konsentrasjonsvansker. Personalets bevissthet og hensyn til beboernes individuelle behov var sentralt i arbeidet med å skape gode lydmiljøer. Konklusjon: Lydmiljøet i sykehjem har en betydelig påvirkning på menneskene i miljøet. Personalets bevissthet om hvordan hverdagslige lyder påvirker miljøet, samt deres kunnskap om beboernes bakgrunn og livshistorie, kan bidra til å redusere støy og skape et bedre lydmiljø. Abstract Background and purpose: The sound environment in nursing homes affects both residents and staff. Everyday sounds are a natural part of the surroundings and should receive as much attention as visual impressions. The purpose of this study was to gain increased knowledge about how nurses experience the influence of everyday sounds on the environment in a nursing home ward. Method: The study is based on an interpretive paradigm. Seven semi-structured interviews were conducted, and the data were analyzed using thematic analysis. An inductive- deductive approach was applied. The study is approved by Sikt. Result: The study shows that sound affects people in the environment. Sound was experienced either as mood-setting, associated with feelings of safety and happiness, or as noise, associated with stress, unrest, confusion, and difficulty concentrating. Staff awareness and attention to individual resident needs were central to creating good sound environments. Conclusion: The sound environment in nursing homes significantly affects people. Staff awareness and knowledge of residents’ background and life history can help reduce noise and create a better sound environment.

• Anker-Hansen, Camilla; Siv-Helene, Østnes,; Kine, Torgersen,; Bjørnstad, Karlsen, Elisabeth; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2025). Attitudes and experiences of nurses and carers with the carer support needs assessment tool intervention (CSNAT-I) | BMC Nursing | Full Text. BMC Nursing. doi: 10.1186/s12912-025-03960-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study explores the perspectives of nurses and informal carers regarding the implementation and use of the Carer Support Needs Assessment Tool Intervention (CSNAT-I) in palliative cancer care. Carers play a crucial role in supporting patients with serious illnesses, yet their own support needs often remain unmet. The CSNAT-I was developed to systematically assess, address, and follow up on the needs of carers, aiming to enhance support for them. Semi-structured interviews were conducted with three oncology nurses (via telephone with detailed field notes) and one focus group with four palliative-care nurses, alongside five carer interviews. Data were collected between January and March 2021, with all carer interviews and the focus group audio-recorded and transcribed verbatim. Data were analysed using content analysis, and the study adhered to COREQ reporting guidelines. Although nurses acknowledged the importance of supporting carers, the integration of CSNAT-I was hindered by time constraints, unclear implementation processes, and limited understanding of its purpose. Both nurses and carers preferred ongoing dialogue and relational continuity over structured assessments. The CSNAT-I was often perceived as a conversation starter rather than a tool to guide support systematically. While some carers received practical help after the assessment conversation, they did not necessarily associate this support with the CSNAT-I. The study highlights key challenges with the CSNAT-I, such as issues related to timing, workload pressures, and limited awareness of its intended purpose. Carers emphasised the importance of continuous support and consistent contact points with healthcare professionals rather than relying solely on structured assessments. While CSNAT-I appears to play a valuable role in legitimising time spent with carers, its full potential is likely to be realised better if it is embedded within person-centred pathways that include clear strategies for implementation and follow-up.

• Martinsen, Randi; Aiyub, Aiyub; Baharuddin, Dharina; Gressia, Rosa Galica Gita; Burenlind, Desirée & Helgesen, Ann Karin (2025). Navigating Educational Challenges: Unravelling Educators’ Experiences of Online Teaching in Nursing Education—A Qualitative Study. Nursing Forum. ISSN 0029-6473. 2025(1). doi: 10.1155/nuf/3322929. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aim: To explore experiences of how the COVID‐19 pandemic affected nurse educators’ teaching in Indonesian contexts. Background: The shift to online teaching during the COVID‐19 pandemic affected the educational system and teaching in higher education institutions worldwide. The transition to online teaching highlighted that many educators were not sufficiently prepared, skilled and equipped to cope with online teaching. This study might add knowledge to the body of literature on innovative teaching methods. Methods: A total of 29 Indonesian nurse educators answered an open‐ended question regarding their experience of online teaching and its consequences during COVID‐19. The data were analysed using qualitative content analysis. Results: The transition from a conventional face‐to‐face educational system to online teaching had both negative and positive effects for the nurse educator role. Challenges during their daily work were worries and difficulties in assessing students’ learning outcomes and how to practise nursing skills and simulate nursing interventions. The nurse educators developed their teaching skills and digital literacy. They also became more conscious of their responsibility to activate all students. Conclusion: The transition to online teaching represents a paradigm shift that implies that nurse educators need to develop their online teaching competencies. However, not all aspects of the nursing curriculum can be covered by online teaching. How online teaching can contribute to and develop sustainable nursing education in the future needs to be discussed at a global level.

• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli; Helgesen, Ann Karin; Asniar, Asniar; Martinsen, Randi & Septiani, Riza [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2025). Indonesian Nursing Educators’ Experiences with Developing Student-Centered Learning Methods. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 15(3). doi: 10.3390/nursrep15030081. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background/Objectives: There is a rising global demand to educate independent and reflective nurses capable of addressing the evolving needs of healthcare systems and diverse populations. The Indonesian Nursing Act solidifies the professional status of nurses, although challenges persist including discrepancies between practice and educational standards. There is a need to increase the competence of Indonesian nurse educators and their ability to facilitate learning that can strengthen the nursing programs’ quality and improve the nurses’ ability to address various health issues in the population. The aim of the study was to describe the nurse educators’ experiences with developing student-active methods in nursing education in Indonesia. Methods: This study is part of an Erasmus+ project: Capacity Building in Nursing Education in Indonesia (CABNEI). A three-year educational program for nursing educators in Indonesia was developed. The current study used a qualitative, descriptive design with a questionnaire containing four open-ended questions focusing on the educators’ experiences with developing student-active methods and conditions affecting this process. Data were collected between January and November 2022 and analyzed using qualitative content analysis. Results: A total of 32 educators from two universities and two nursing schools in Indonesia participated. The analysis revealed the theme “A change of pedagogical approaches to nursing students’ learning” with three categories: “Setting the stage for pedagogical development in the nursing education”, “From correction to reflection”, and “Factors affecting the educators’ learning process”. Conclusions: The nursing educators’ experiences with developing student-active methods in Indonesia were positive. They reported incorporating additional pedagogical tools into their teaching methods and nursing programs. Management is vital in facilitating active-learning strategies. It is important to foster collaborative opportunities for educators and enhance their pedagogical skills to meet the healthcare system’s evolving needs and society’s demands for sustainable nursing expertise.

• Baetselier, Elyne De; Batalha, Luis M.; Seguro, José Miguel Sousa Pedro; Dijkstra, Nienke E; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Heczkova, Jana [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2025). EQUANU: Equality in Societal and Professional Recognition of Nurses—A Cross-Sectional Study on Societal and Professional Recognition of European Nurses. Journal of Nursing Management. ISSN 0966-0429. 2025(1). doi: 10.1155/jonm/7466527. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandsdalen, Tuva; Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Bååth, Carina Barbro; Larsson, Maria & Johansson, Christina Melin [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). ‘Striving to achieve control’. Registered nurses’ experiences of palliative care quality during the COVID-19 pandemic – a qualitative study. BMC Palliative Care. 24(21). doi: 10.1186/s12904-024-01644-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Anker-Hansen, Camilla; Olsen, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2025). The Interplay of Leadership Dynamics and Person-centred Practice in Nursing Homes: A Mixed Methods Systematic Review. Frontiers in Health Services. 5. doi: 10.3389/frhs.2025.1535414. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Knudsen, Tina Charlotte (2024). Kartlegging av sykepleieres bruk av Pediatrisk tidlig varslingsskår på legevakt. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. doi: 10.7557/14.7422. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Nome, Carina Marie; Stenbjerg, Julie Kjølhede; Arnesen, Marie Helen; Aardalen, Tina Reinertsen & Dilles, Tinne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Pharmaceutical Care in Primary Healthcare—A Study of Nurses’, Pharmacists’, and Physicians’ Experiences of Interprofessional Collaboration. Healthcare. 12(11). doi: 10.3390/healthcare12111100. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2024). Present but Absent—Nurses’ Experiences of How a Hospital Design with Only Single Bedrooms and the Technological Shift Affect Nursing. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 14(4), s. 2651–2667. doi: 10.3390/nursrep14040196. Fulltekst i vitenarkiv
• Baetselier, Elyne De; Dijkstra, Nienke E.; Batalha, Luis M.; Ferreira, Paulo A. Carvalho; Filov, Izabela & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 26 forfattere av denne artikkelen] (2024). Cross-sectional evaluation of pharmaceutical care competences in nurse education: how well do curricula prepare students of different educational levels? BMC Nursing. 23. doi: 10.1186/s12912-023-01646-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Halvorsrud, Liv; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Forhåndssamtaler i sykehjem for personer med demens – en intervjustudie. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 14(3), s. 1892–2686. doi: 10.18261/nsf.14.3.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon; Hermansen, Bjørg Elisabeth & Helgesen, Ann Karin (2024). Experiences with the Use of Video Bikes and Virtual Reality in Nursing Homes – a Qualitative Study. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 17, s. 2511–2519. doi: 10.2147/JMDH.S457163. Fulltekst i vitenarkiv
• Voie, Kristin Synnøve; Wiles, Janine; Mæhre, Kjersti Sunde; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Blix, Bodil Hansen (2024). The timescapes of older adults living alone and receiving home care: An interview study. Journal of Aging Studies. ISSN 0890-4065. 68. doi: 10.1016/j.jaging.2024.101212. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this study, we drew on Barbara Adam's (1998) timescape perspective and applied a timescape lens to our analysis of how nine older adults who live alone, receive home care and are considered by home care professionals to be frail, experience living (in) time. Over a period of eight months, we conducted three interviews with each of the nine participants. We analysed the data using reflexive thematic analysis and drew on timescapes to further interpret our preliminary analysis. Our results show that situated everyday time, place across time, and large-scale time interact in the framing and shaping of older adults' everyday lives. Older adults' embodied experiences of being of advanced age, living alone and receiving home care influenced their timescapes. We propose that paying attention to older adults' timescapes can enable home care professionals and other supporters to consider older adults' health, well-being, vulnerabilities and strengths from a broader perspective than the ‘here and now’ and thereby enhance the provision of person-centred care.

• Voie, Kristin Synnøve; Wiles, Janine; Blix, Bodil Hansen; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Mæhre, Kjersti Sunde (2024). Older people enacting resilience in stories about living alone and receiving home care. Ageing & Society. ISSN 0144-686X. doi: 10.1017/S0144686X23000880. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although older people who live alone might be in a vulnerable situation, they have often managed their everyday life for a long time, frequently with health challenges. In this article, we explore how nine older persons who live alone, who receive home care and are identified by home care professionals as being frail, manage their everyday lives by inquiring into their stories about living alone and receiving home care. We conducted three qualitative interviews with each of the nine participants over a period of eight months and analysed the data using thematic analysis and a narrative positioning analysis. Using the concept of resilience as our analytic lens, we identified three thematic threads: continuity, adaptation and resistance. In the narrative positioning analysis of three participants' stories, we identified that the participants used the processes of continuity, adaptation and resistance strategically and interchangeably. The study thus provides insight into how older people who live alone and use home care services narrate their balancing of strengths and vulnerabilities, and engage in the construction and maintenance of a sense of self through positioning in relation to master narratives. Older people's narrations are nuanced and complex, and this study indicates that encouraging storytelling and engaging with older people's narrations might support how older people enact resilience and thus their management of everyday life when living alone and ageing in place.

• Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Olsen, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Pressure ulcer point prevalence, classification, locations, and preventive measures: Insights from a Norwegian nursing home survey. Scandinavian Journal of Caring Sciences. ISSN 0283-9318. 00, s. 1–8. doi: 10.1111/scs.13245. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Halvorsrud, Liv Torill; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Forhåndssamtaler i sykehjem for personer med demens - en intervjuundersøkelse. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 14(3). doi: 10.18261/nsf.14.3.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Skaug, Eli-Anne; Røssland, Anneline; Lyberg, Anne Marit; Raustøl, Anne & Helgesen, Ann Karin (2023). Kombinerte stillinger kan fremme samarbeid mellom sykepleierutdanning og praksisfelt. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 19(2), s. 1–17. doi: 10.7557/14.6754. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt er av betydning for studentens læring i praksisstudier. Denne studien er en del av et større prosjekt hvor et overordnet mål er å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt blant annet ved bruk av kombinerte stillinger. Hensikt med delstudien er å utforske erfaringene lærere og sykepleiere høstet i kombinert stilling. Data er innhentet våren 2021 ved fokusgruppeintervju og analysert ved hjelp av konvensjonell innholdsanalyse jf. Hsieh & Shannon (2005). Resultatene viser at kombinerte stillinger ga et positivt fellesskap om veiledning, basert på utvidet forståelse for hverandres roller, og fremmet samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Usikkerhet i begynnelsen av praksisperioden på hva rollene skulle fylles med gikk seg til underveis. Studien ble gjennomført under covid 19-pandemien, noe som påvirket samarbeidet og samarbeidsformene. Sentralt for et vellykket resultat er forankring av stillingene på alle nivå i begge organisasjoner

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Hardeland, Camilla; Hallgren, Jenny; Femdal, Ingrid; Thapa, Dip Raj & Helgesen, Ann Karin [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Nursing students’ attitudes towards the use of digital technology in the healthcare of older people- a cross-sectional study in Norway and Sweden. BMC Nursing. 22(1). doi: 10.1186/s12912-023-01600-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Bååth, Carina Barbro; Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Hardeland, Camilla (2023). Person-Centeredness in Digital Primary Healthcare Services—A Scoping Review. Healthcare. 11(9). doi: 10.3390/healthcare11091296. Fulltekst i vitenarkiv
• Tveit, Bodil; Aamlid, Hege Ingeborg; Amsrud, Kirsten Eika; Helgesen, Ann Karin & Raustøl, Anne (2023). Kickstart in nursing home-Nursing students experiences of a model for active and collaborative learning in clinical placement. Nursing Open. 10(9), s. 6602–6613. doi: 10.1002/nop2.1920. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aims and objectives: To explore students' experiences from a pilot project testing out a model for active, collaborative learning in first-year placement at a nursing home. Background: There is a need for innovative learning activities and projects to improve clinical education in nursing homes. Active, collaborative approaches in placement learning may enhance students learning outcome. Design: The study had a qualitative and explorative design, in which the experiences of students participating in the pilot were investigated through paired interviews at the end of their placement. Methods: Twenty-two students participated in the study, and data from paired interviews were analysed using qualitative content analysis. COREQ reporting guidelines were used. Results: Three themes emerged from the analysis: (1) The learning cell as facilitator for learning; (2) Discovering learning possibilities in nursing homes and (3) Applying tools and resources for learning. Conclusions: The model could reduce tension and anxiety while helping the students focus on learning options and use their environment more actively for learning. Working with a learning partner seems to increase student learning through common planning, feedback and reflection. The study emphasises the importance of facilitating active learning through the scaffolding structures and configuration of the students' learning space. Relevance to clinical practice This study indicates the potential for introducing active and collaborative pedagogical models in clinical placement. The model can promote nursing homes as a conducive learning arena for nursing students and help prepare students for a future work role in a rapidly changing health care field. Patient or public contribution: The result of the research is shared and discussed with stakeholders prior to finalising the article.

• Granrud, Marie Dahlen; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Olsson, Cecilia & Tillfors, Maria [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2023). Health Care Personnel’s Perspectives on Quality of Palliative Care During the COVID-19 Pandemic – A Cross-Sectional Study. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 16, s. 2893–2903. doi: 10.2147/JMDH.S419442. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: The provision of high-quality palliative care is challenging, especially during a pandemic like COVID-19. The latter entailed major consequences for health care systems and health care personnel (HCP) in both specialist and community health care services, in Norway and worldwide. The aim of this study was to explore how the HCP perceived the quality of palliative care in nursing homes, medical care units, and intensive care units during the COVID-19 pandemic. Methods: This study had a cross-sectional design. A total of 290 HCP from Norway participated in the study (RR = 25.8%) between October and December 2021. The questionnaire comprised items concerning respondents’ demographics and quality of care, the latter measured by the short form of the Quality from the Patient’s Perspective—Palliative Care instrument, adapted for HCP. The STROBE checklist was used. Results: This study shows that the HCP scored subjective importance as higher in all dimensions, items and single items than their perception of the actual care received. This could indicate a need for improvement in all areas. Information about medication, opportunity to participate in decisions about medical and nursing care and continuity regarding receiving help from the same physician and nurse are examples of areas for improvement. Conclusion: Study results indicate that HCP from nursing homes, medical care units, and intensive care units perceived that quality of palliative care provided was not in line with what they perceived to be important for the patient. This indicate that it was challenging to provide high-quality palliative care during the COVID-19 pandemic.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Hardeland, Camilla; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Busso, Lilliana Andrea Del & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). The Use of Robotic Technology in the Healthcare of People above the Age of 65—A Systematic Review. Healthcare. 11(6). doi: 10.3390/healthcare11060904. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2023). The Importance of Being Taken Care of—Patients' Experience with the Quality of Healthcare in a Norwegian Hospital. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 13(4), s. 1742–1750. doi: 10.3390/nursrep13040144. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkmo, Lena Yvonne; Helgesen, Ann Karin & Blix, Bodil Hansen (2023). Being and becoming ‘a frail older adult’: Meaning-making and resistance through storytelling. Journal of Aging Studies. ISSN 0890-4065. 65. doi: 10.1016/j.jaging.2023.101128. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  By inquiring into older adults' narrations about their lives in the present, past, and future, this study aims to learn more about home-dwelling older adults' lived experiences of being and becoming “frail”. This article is based on a dialogical narrative analysis of interviews with three home-dwelling older adults identified as frail by the home care services. We conducted a series of three interviews with each participant over a period of eight months. Our results demonstrate that while some older adults experience frailty as inevitable and irreversible, others experience it as a transition. Some narrated frailty as a comprehensive experience, while others' narratives were more situational and transitional. Being able to live at home was crucial and moving to a nursing home was associated with the risk of becoming frailer and the loss of valued relations to family and their home. Experiences of frailty were framed and shaped by the past, present, and future. Faith, fate, and previous capacities to overcome adversities were crucial in the older adults' narrations. Older adults' stories provide an opening to diverse and changing experiences of living with frailty. By telling stories about the past, present, and future, older adults can maintain identity, a sense of belonging, and balance in the midst of adversities. By engaging with older adults' stories, health and care professionals can support the older adult in the ongoing process of being and becoming ‘a frail older adult’.

• Arentsen, Regine & Helgesen, Ann Karin (2023). Pårørendes erfaringer fra samarbeid med helsepersonell på skjermet enhet for personer med demens. Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. 15(2), s. 7–14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I de senere årene har det vært sterkt fokus på pårørendes rolle i ivaretakelsen av eldres helseutfordringer, og pårørendesamarbeid er viet stor plass i nasjonale og politiske føringer.

• Johansen, Håkon; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Palliative care in home health care services and hospitals - the role of the resource nurse, a qualitative study. BMC Palliative Care. 21(1). doi: 10.1186/s12904-022-00956-x. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Holm, Elisabet Nilsen; Magnussen, Jannik & Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist (2022). Remote monitoring of cancer patients during the Covid-19 pandemic – an interview study of nurses’ and physicians’ experiences. BMC Nursing. 21. doi: 10.1186/s12912-022-00953-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Baetselier, Elyne De; Dijkstra, Nienke E.; Batalha, Luis M.; Ferreira, Paulo A. Carvalho; Filov, Izabela & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 26 forfattere av denne artikkelen] (2022). Nurse students’ competences in interprofessional pharmaceutical care in Europe: Cross-sectional evaluation. Nurse Education in Practice. ISSN 1471-5953. 65. doi: 10.1016/j.nepr.2022.103485. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerkmo, Lena Yvonne; Helgesen, Ann Karin & Blix, Bodil Hansen (2022). Experiences of Being Significant Others to Older Adults with Frailty Living Alone in Rural Arctic Norway: A Qualitative Study. Risk Mangement and Healthcare Policy. 15, s. 1283–1292. doi: 10.2147/RMHP.S367079. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: Our aim in this study was to explore how significant others experience being “significant” to older adults living alone with frailty in rural Arctic areas in northern Norway. The proportion of older adults in the population is larger and growing faster in rural- than in urban areas. Due to out-migration of the younger generations, many significant others live far from the older adults. Methods: Our results are based on a thematic analysis of semistructured interviews with ten persons identified as significant others by older adults in rural Arctic Norway. Results: The analysis resulted in two main themes and five subthemes: 1. Restoring and maintaining balance in the older adult’s life with the following three subthemes: 1.1. balancing between the older adult’s capacity and the physical environment; 1.2. emotional support; and 1.3. balancing between the older adult’s need for help and the services offered; and 2. Maintaining balance in one’s own life with the following two subthemes: 2.1. family and working life; and 2.2. tensions between family members. The rural Arctic context in which the older adult lived was relevant to varying degrees in all themes. Conclusion: Our results showed that experiences of being the significant other involve a continuous balancing act affected by the older adult’s life situation, the significant other’s own life and the rural Arctic context in which the older adult lives. Our study adds to previous conceptualizations of frailty as both a bodily and a relational phenomenon framed by materialities, the understanding of frailty as also a situated phenomenon.

• Voie, Kristin Synnøve; Blix, Bodil Hansen; Helgesen, Ann Karin; Larsen, Toril Agnete & Mæhre, Kjersti Sunde (2022). Professional home care providers' conceptualisations of frailty in the context of home care: A focus group study. International Journal of Older People Nursing. ISSN 1748-3735. doi: 10.1111/opn.12511. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: In Norway, as in many other countries, more people receive health and care services in their homes than before. Home care professionals provide care and support to people with a range of health and care needs. Older home care service users are sometimes referred to as ‘frail’, but the terms ‘frail’ and ‘frailty’ have different meanings in different contexts, and little is known about the meaning ascribed to the terms in the context of home care services. Home care services are crucial for many older persons who have health challenges, and how home care professionals conceptualise frailty might shape clinical encounters.<p> <p>Objectives: The purpose of this study is to explore how home care professionals conceptualised frailty in the context of home care. <p>Methods: We conducted four focus group discussions with 14 home care professionals who worked in municipal home care in northern Norway and analysed the data using thematic analysis. <p>Results: Our analysis resulted in five themes: ‘“Frail” – a term which is too imprecise to be useful’, ‘Frailty as a consequence of ageing’, ‘Frailty as lack of engagement and possibilities for engagement’, ‘Frailty as a contextual phenomenon’ and ‘Frailty as potentially affected by care’. The home care professionals conceptualised frailty as an individual trait but also as resulting from the interplay between individual and environmental factors. Moreover, their conceptualisations of frailty represented a continuum between frailty as related to prevention and management (‘cure’) and frailty as related to ageing as natural decline (‘care’). <p>Conclusion: The home care professionals conceptualised frailty diversely, as moving along a continuum between cure and care. Diverse conceptualisations of frailty might be necessary if nurses are to meet the changing and varying care needs of older persons who live in their own homes and need health and care services.

• Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Informal caregivers and assistive technology in Norwegian nursing homes. PLOS ONE. 17(10). doi: 10.1371/journal.pone.0275474. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aim<p> <p>To explore informal caregivers’ experiences and perspectives concerning assistive technology (AT) in two nursing homes, through the conceptual lens of person-centredness. <p>Background <p>The integration and use of AT and a person-centred approach to care are political intentions within healthcare services, both internationally and in Norway. In nursing homes, informal caregivers are often collaborators with the staff, and can be important partners concerning the implementation of AT in a person-centred way. However, there is little knowledge about the informal caregivers’ perspectives on the use of AT in nursing homes, or of whether or how they are included in the integration and use of AT. <p>Methods <p>The study had a qualitative design and comprised eleven informal caregivers of residents in two nursing homes in Norway. In-depth interviews were used for data collection. The data were analysed using content analysis. COREQ reporting guidelines were applied to ensure comprehensive reporting. <p>Results <p>Emerging themes highlighted the slow-going transition from old to new technology, and how the informal caregivers experienced that AT both promoted and degraded the dignity of their family members. Informal caregivers were positive to the use of technology, but have sparse knowledge and information about ATs in the nursing homes. They express a desire for AT to increase activity and safety, which promotes dignity, quality of life, and quality of the care for their family member. The informal caregivers want their family member to be seen, heard, and to get assistance on their own terms, even with regard to technology. <p>Conclusion <p>Before AT can be implemented, informal caregivers need to be informed and listened to and included in the processes. Through their stories, one can form an idea of how important a person-centred approach is to contributing to individually tailored and introduced AT in collaboration with the informal caregivers.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Helgesen, Ann Karin; Stensvold, Andreas; Magnussen, Jannik & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Cancer patients’ perspectives on remote monitoring at home during the COVID-19 pandemic- a qualitative study in Norway. BMC Health Services Research. 22(1). doi: 10.1186/s12913-022-07897-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjøset, Matilde & Helgesen, Ann Karin (2021). En kvalitativ studie om hjemmesykepleiere sine erfaringer med oppfølging av eldre med depresjon. Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. doi: 10.4220/Sykepleiens.2021.87177. Fulltekst i vitenarkiv
• Baetselier, Elyne De; Rompaey, Bart Van; Dijkstra, Nienke; Sino, Carolien G; Akerman, Kevin & Batalha, Luis M [Vis alle 26 forfattere av denne artikkelen] (2021). The NUPHAC-EU framework for nurses' role in interprofessional pharmaceutical care: cross-sectional evaluation in Europe. International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH). ISSN 1661-7827. 18(16). doi: 10.3390/ijerph18157862. Fulltekst i vitenarkiv
• Baetselier, Elyne De; Dilles, Tinne; Batalha, Luis M; Dijkstra, Nienke; Fernandez, Maria I & Filov, Izabela [Vis alle 27 forfattere av denne artikkelen] (2021). Perspectives about nurses' role in interprofessional pharmaceutical care across 14 European countries: a qualitative study in pharmacists, physicians and nurses. PLOS ONE. doi: 10.1371/journal.pone.0251982. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2021). Palliative care in the community – the role of the resource nurse, a qualitative study. BMC Palliative Care. 20. doi: 10.1186/s12904-021-00860-w. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Helgesen, Ann Karin; Ulvøy, Lin Eik & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2021). Prehospital assessment and management of postpartum haemorrhage– healthcare personnel’s experiences and perspectives. BMC Emergency Medicine. 21(98). doi: 10.1186/s12873-021-00490-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  <i>Background</i> - Postpartum hemorrhage (PPH) is a serious obstetric emergency, and one of the top five causes of maternal mortality globally. The most common causes of PPH include uterine atony, placental disorders, birth trauma and coagulation defects. Timely diagnosis and early management are critical to reduce morbidity, the need for blood transfusion or even mortality. External, manual aortic compression (AC) has been suggested as an intervention that reduce PPH and extend time for control of bleeding or resuscitation. This procedure is not commonly utilized by healthcare personnel. The incidence of home-births is increasing, and competence in PPH assessment and management is essential in prehospital personnel. The objective was to explore prehospital personnel’s competence in PPH and AC, utilizing different tools.<br><br> <i>Methods</i> - The study was conducted in a county in South-eastern Norway, including five ambulance stations. All prehospital personnel (<i>n</i> = 250) were invited to participate in a questionnaire study. The questionnaire included the PPH self-efficacy (PPHSE) and PPH collective efficacy (PPHCE) tools, as well as tool developed utilizing the Delphi technique. Descriptive statistics were used to analyze the quantitative data, while quantitative content analysis was used to analyse free-text responses.<br><br> <i>Results</i> - A total of 87 prehospital personnel responded to the questionnaire, 57.5% male, mean age 37.9 years. In total, 80.4% were ambulance workers and/or paramedics, and 96.6 and 97.7% respectively reported to need more education or training in PPH. Moreover, 82.8% reported having managed patient(s) with PPH, but only 2.9% had performed AC. Prehospital personnels’ responses varied extensively regarding knowledge about what PPH is, how to estimate and handle PPH, and how to perform AC. Mean self-efficacy varied from 3.3 to 5.6, while collective efficacy varied from 1.9 to 3.8.<br><br> <i>Conclusions</i> - This study indicates that prehospital personnel lack knowledge about PPH and AC, due to various responses to the developed questionnaire. Even though AC is an acknowledged intervention in PPH, few participants reported that this was utilized. Our findings emphasize the need for education and training in PPH and PPH handling generally, and in AC specifically.

• Bjerkmo, Lena; Helgesen, Ann Karin; Larsen, Toril Agnete & Blix, Bodil H. (2021). “Falling off the wagon”: older adults’ experiences of living with frailty in rural arctic communities. International Journal of Circumpolar Health. ISSN 1239-9736. 80(1), s. 1–11. doi: 10.1080/22423982.2021.1957569. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Most populations around the world are ageing. The proportion of older adults in the population is larger and is growing more rapidly in rural communities than in urban areas. Longevity increases the risk of frailty. Our aim was to explore how single-living frail older adults experience living with frailty in everyday life in rural Arctic areas. Over eight months, we conducted a series of three interviews with eight older adults identified as frail by home care services in two rural municipalities in northern Norway. We conducted a thematic analysis. We generated three themes. <i>Frailty as a dynamic phenomenon</i> indicated that the participants’ experiences of frailty varied over time. <i>Frailty as part of old age</i> referred to the findings that many participants tried to adapt to the changing circumstances, while others found it more challenging to accept the experienced limitations. <i>Frailty in a rural Arctic context</i> concerned the findings that the rural Arctic environment affected the participants’ experiences of frailty due to its long, snowy winters; long distances between communities and municipal centres; and out-migration. Our results demonstrate that frailty is a consequence of the interplay between ageing persons and their physical and social environments.

• Kirchhoff, Jörg W; Marks, Abigail; Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2021). The Impact of Information and Communication Technology on Doctors’ and Registered Nurses’ Working Conditions and Clinical Work – A Cross-Sectional Study in a Norwegian Hospital. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 2021(14), s. 2941–2949. doi: 10.2147/JMDH.S327669. Fulltekst i vitenarkiv
• Dilles, Tinne; Heczkova, Jana; Tziaferi, Styliani; Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Rompaey, Bart Van [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Nurses and Pharmaceutical Care: Interprofessional, Evidence-Based Working to Improve Patient Care and Outcomes. International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH). ISSN 1661-7827. 18(11). doi: 10.3390/ijerph18115973. Fulltekst i vitenarkiv
• Dijkstra, Nienke E; Baetselier, Elyne De; Dilles, Tinne; Rompaey, Bart Van; Batalhac, Luis M. da Cunha & Filov, Izabela [Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen] (2021). Developing a competence framework for nurses in pharmaceutical care: A Delphi study. Nurse Education Today. ISSN 0260-6917. 104. doi: 10.1016/j.nedt.2021.104926. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2020). Farmasøyter og sykepleiere samarbeider for dårlig. HiØ nettside. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Adan, Yassin Husein; Bjørglund, Caroline Dybvik; Weberg-Haugen, Chris Benjamin; Johannessen, Mona & Åsmul, Kristine S [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2020). Nurses' experiences of delirium and how to identify delirium - A qualitative study. Nursing Open. 8(2). doi: 10.1002/nop2.691. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aim: Delirium is a serious, acute medical condition which places a heavy burden on the patient, his or her family and healthcare professionals. There have been only a limited number of studies to explore nurses' experiences of delirium and how delirium is identified in community care. The research questions of the study are as follows: “How do community care nurses' experience delirium?” and “How is delirium identified?”. Design: This study has been designed as an explorative and descriptive study. Methods: A topic-based interview guide was developed containing questions associated with the Registered Nurses' experiences of their meetings with people with delirium and their identification of delirium. Results: Nurses working in the community care need to know more about delirium as they play a key role in treatment. Our results also show that the participants have difficulty in establishing whether a patient is suffering from acute confusion/delirium, depression or dementia.

• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Enhet sykehjem satser stort på personsentrert omsorg. Halden kommunes nettside. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Larsen, Dag Werner & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2020). Quality of care in a nursing home as experienced by patients with dementia. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 13. doi: 10.2147/JMDH.S285668. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Dementia care is one of the most rapidly growing areas in health care. Despite this, relatively little is known about the experiences of persons with dementia in relation to quality of care. Objective: The aim of this study was to describe how persons with dementia in nursing homes experience the quality of care. Design: A cross-sectional design was used. Setting and Participants: The study was conducted in a nursing home in Norway. A total of 33 persons with dementia participated. Results: Respondents’ mean age was 86.7 years. More than 80% reported their health as bad/neither good nor bad. Concerning their satisfaction with staying in the nursing home, two in ten were satisfied. Nearly half answered that they received or sometimes received good help and support when anxious. More than 50% reported that they only sometimes received or never received good help and support when they felt lonely. The majority perceived that the nurses came/or sometimes came when needed (79%) and that the nurses had time/sometimes had time to talk with them (73%). Conclusion: This study reveals that the voice of persons with dementia must be listened to, in order to increase the quality of care in nursing homes. The challenge concerning how living in nursing homes can be more satisfying must be addressed by leaders and nurses in nursing homes, as well as researchers. Special attention must be paid to anxiety, loneliness, and going outdoors.

• Simonsen, Marianne & Helgesen, Ann Karin (2020). Utfordrende atferd hos personer med demens i forsterket enhet på sykehjem-sykepleieres erfaringer. Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. 02, s. 22–29. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  <p>Background and purpose: Challenging behaviour is common in nursing homes. The aim of this study is to gain knowledge about nurses› experiences of challenging behaviour in people with dementia in reinforced sheltered units in nursing homes. <p>Method: This is a qualitative study. Data is collected by four semi-structured interviews. Data was analysed using systematic text condensation. The Norwegian Centre for Research Data (NSD) approved the study. <p>Results: The results revealed that nurses emphasize knowledge of the patient, knowledge of dementia and understanding of behaviour as a way of communication, as essential elements when meeting the patient in a best way possible. Knowledge and understanding help nurses prepare for unpredictable situations. The nurses describe that frequent situations with challenging behaviour can be demanding, and it is especially demanding when they are not put in a position to help. They emphasize a need to reflect with colleagues. <p>Conclusion: This study highlights the need to approach the patients based on knowledge of the patient, knowledge of dementia and understanding of behaviour as a way of communication. Possibilities for nurses to meet for reflection should be facilitated.

• Baetselier, Elyne De; Rompaey, Bart Van; Batalha, Luis M; Bergqvist, Monica; Czarkowska-Paczek, Bozena & Santis, Alberto De [Vis alle 30 forfattere av denne artikkelen] (2020). EUPRON: nurses' practice in interprofessional pharmaceutical care in Europe. A cross-sectional survey in 17 countries. BMJ Open. 10(6). doi: 10.1136/bmjopen-2019-036269. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Objectives. Safe pharmaceutical care (PC) requires an interprofessional team approach, involving physicians, nurses and pharmacists. Nurses’ roles however, are not always explicit and clear, complicating interprofessional collaboration. The aim of this study is to describe nurses’ practice and interprofessional collaboration in PC, from the viewpoint of nurses, physicians and pharmacists. Design. A cross-sectional survey. Setting. The study was conducted in 17 European countries, each with their own health systems. Participants. Pharmacists, physicians and nurses with an active role in PC were surveyed. Main outcome measures. Nurses’ involvement in PC, experiences of interprofessional collaboration and communication and views on nurses’ competences. Results. A total of 4888 nurses, 974 physicians and 857 pharmacists from 17 European countries responded. Providing patient education and information (PEI), monitoring medicines adherence (MMA), monitoring adverse/therapeutic effects (ME) and prescribing medicines were considered integral to nursing practice by 78%, 73%, 69% and 15% of nurses, respectively. Most respondents were convinced that quality of PC would be improved by increasing nurses’ involvement in ME (95%), MMA (95%), PEI (91%) and prescribing (53%). Mean scores for the reported quality of collaboration between nurses and physicians, collaboration between nurses and pharmacists and interprofessional communication were respectively <7/10, ≤4/10, <6/10 for all four aspects of PC. Conclusions. ME, MMA, PEI and prescribing are part of nurses’ activities, and most healthcare professionals felt their involvement should be extended. Collaboration between nurses and physicians on PC is limited and between nurses and pharmacists even more.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Hardeland, Camilla; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2020). Patient experiences with technology enabled care across healthcare settings- a systematic review. BMC Health Services Research. 20. doi: 10.1186/s12913-020-05633-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background - Healthcare services are facing extensive challenges due to the increased proportion of elderly persons and persons with chronic disease. Technology enabled care (TEC) is a collective term for telecare, telehealth, telemedicine, mobile (m)-, digital- and electronic (e) health services. TEC is increasingly seen as a solution to many of the challenges facing the health sector. Patient perspectives may provide a useful evaluation tool for new healthcare technologies that have limited clinical data to support their effectiveness. More studies need to be done to better understand the acceptance of technology in healthcare. This review aim to summarize empirical studies exploring patient experiences with TEC. Findings in this study can be used to better understand what is needed to develop, implement and improve such services. Methods - Systematic searches were conducted in the Pubmed, Psycinfo, Cinahl, Embase, Cochrane systematic reviews and Cochrane clinical trials databases. These studies were systematically reviewed using the Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses (PRISMA) guidelines, subjected to quality appraisals using the Critical Appraisal Skills Program (CASP), and synthesized via integrative analysis. Results - After removal of duplicates, languages other than English, and non-scientific records, 4087 titles and abstracts were screened. After assessment against inclusion and exclusion criteria, 69 records were screened in full-text, and underwent quality appraisal. 21 records were included in the integrative analysis. Patients’ experiences with TEC related to 1) technological features, namely functionality and appearance, and 2) evolving independence, namely empowerment, autonomy and security. Technological challenges lead to frustrations and negative experiences, while a stigmatizing appearance lead to patients not using the solution. Through the use of TECs, patients felt more empowered, learning about their condition, increasing awareness to their symptoms and treatment, and feeling more safe and self-efficient. Patient participation was seen as a central aspect of the development of the TECT, as well as when using it. Conclusion - This review deepens the understanding of patients’ experiences with technology enabled care solutions. Patients’ experiences not only relate to the practical/technical element of the device or solution, but to how this impact on their everyday life. Patient participation in development and planned use of such solutions should be considered an integral part in healthcare quality initiatives.

• Helgesen, Ann Karin; Fagerli, Liv Berit & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2019). Sykepleieres erfaringer med å informere beboere i sykehjem om deres juridiske rettigheter og endringer i deres medisinering. Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Ja takk, begge deler. Pasienter på sykehus ønsker både å være alene og være sammen med andre. https://www.hiof.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Løken, Therese Dwyer & Helgesen, Ann Karin (2019). Jeg får tilbake livet mitt. Pårørendes erfaringer med ambulerende dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. s. 13–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Trading company for privacy: A study of patients' experiences. Nursing Ethics. ISSN 0969-7330. doi: 10.1177/0969733019874497. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Fagerli, Liv Berit & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2019). Healthcare staff's experiences of implementing one to one contact in nursing homes. Nursing Ethics. ISSN 0969-7330. s. 1–9. doi: 10.1177/0969733019857775. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Kirchhoff, Jörg W; Andersen, Kirsti Lauvli; Sørby, Lise Aagaard; Andreassen, Hilde Marie & Skaug, Eli-Anne [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2018). Health care quality from the patients' perspective: a comparative study between an old and a new, high-tech hospital. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 11. doi: 10.2147/JMDH.S176630. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Persenius, Mona; Bååth, Carina & Helgesen, Ann Karin (2017). The use of life stories and its influence on persons with dementia, their relatives and staff - a systematic mixed studies review. BMC Nursing. 16(1). doi: 10.1186/s12912-017-0223-5. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Fagerli, Liv Berit; Karlsen, Heidi Marie; Hansen, Ellen Rosseland; Johansson, Helena & Mathisen, Anne Gerd [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2017). Impact of Person-Centered Care on Residents' Perceptions of Care Quality in Nursing Homes: An Intervention Study. The International Journal of Person Centered Medicine. ISSN 2043-7730. 7(2), s. 118–124. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Skaug, Eli-Anne; Hornnes, Marit Skaflestad & Helgesen, Ann Karin (2017). The personnel's experiences with the implementation of an activity program for men in municipal health services. Geriatric Nursing. ISSN 0197-4572. 38(5), s. 448–453. doi: 10.1016/j.gerinurse.2017.02.010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this study was to explore the personnel's experiences with the implementation of an activity program for male residents in municipal care services. The design was inspired by a grounded theory approach. The data were collected by means of two focus group interviews with 11 participants in total. The findings showed that the personnel experienced that continuity was a prerequisite to being and remaining motivated when taking part in the activity program. Therefore, a lack of continuity was an obstacle. The categories ‘to be prepared’, ‘to be responsible for a sense of fellowship’, and ‘to gain new perspectives’ illuminate the personnel's experiences. Different conditions had an impact on how the personnel experienced the implementation of the activity program and whether they stayed motivated for being a part of the program in the future. More attention should be given to ward routines that, with only minor changes, may strengthen the activity leader role.

• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2017). Omsorg i livets siste fase. Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. s. 26–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Larsson, Bodil Wilde; Larsson, Gerry & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2017). Adaptation of the quality of care from the patient's perspective (QPP) instrument for persons with dementia. The International Journal of Person Centered Medicine. ISSN 2043-7730. 7(4), s. 225–234. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Gregersen, Anne-Grethe & Roos, Anne Karine Østbye (2016). Nurse students' experiences with clinical placement in outpatient unit - a qualitative study. BMC Nursing. 15(1). doi: 10.1186/s12912-016-0167-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Skaug, Eli-Anne & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2016). Changing Men’s Everyday Lives in Nursing Homes: A Grounded Theory Study. The International Journal of Person Centered Medicine. ISSN 2043-7730. 6, s. 185–190. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background. Research to date indicates that most nursing homes offer various kinds of activities for their residents, but that these are seldom tailored to each individual person. In respect of activities, it is reasonable to assume that male residents are at particular risk of not receiving person-centred care as they inhabit a largely ‘female domain’, where the majority of personnel and often also of residents are female. Few studies to date have focused on activities for men in nursing homes. Objectives. The aim of this study was to explore male residents’ experiences of an activity program in a nursing home in Norway. Methods. The study had an explorative Grounded Theory (GT) design. Data were collected by means of interviews with nine residents. All of the men were offered an activity at least once a week as part of a project over the preceding year. According to the basic principles of grounded theory sampling, data collection and analysis were carried out simultaneously using continuous comparisons. Findings. The core category showed that there was ‘a change in the men’s everyday lives’ after the special activity program – for men only – was offered. Their own influence on the content of the conversations and on the activity itself was described as limited. This appeared to be not important for them, as the most essential issues were ‘being together’ and ‘getting away’. Conditions relating to the men themselves, the place where the activities were held and the nursing personnel had an impact on how important the activity program was for them. Conclusions. A more person-centered approach in future activity programs will enhance the residents’ integrity and well-being, and allow them a degree of self-determination even while resident in a nursing home.

• Gregersen, Anne-Grethe & Helgesen, Ann Karin (2015). «Du fungerer mer som et menneske.» Norske revmatikeres erfaringer med helse og dagligliv i Spania. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 11(2), s. 128–140. doi: 10.7557/14.3717. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2015). Hvordan erfarer ansatte på sykehjem innføring av tiltaksplanen Liverpool Care Pathway og tjenestetilbudet til alvorlig syke og døende pasienter? Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Athlin, Elsy & Larsson, Maria (2015). Relatives’ participation in everyday care in special care units for persons with dementia. Nursing Ethics. ISSN 0969-7330. 22(4), s. 404–416. doi: 10.1177/0969733014538886. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Research concerning relatives’ participation in the everyday care related to persons living in special care units for persons with dementia is limited. Research questions: To examine relatives’ participation in their near one’s everyday care, the level of burden experienced and important factors for participation, in this special context. Design: The study had a cross-sectional design, and data collection was carried out by means of a study-specific questionnaire. Participants and context: A total of 233 relatives from 23 different special care units participated. Ethical consideration: The study was approved by the Norwegian Social Science Data Services. Results: A great majority of relatives reported that they visited weekly and were the resident’s spokesperson, but seldom really participated in decisions concerning their everyday care. Participation was seldom reported as a burden. Discussion: This study indicated that relatives were able to make a difference to their near one’s everyday life and ensure quality of care based on their biographical expertise, intimate knowledge about and emotional bond with the resident. Since knowing the resident is a prerequisite for providing individualised care that is in line with the resident’s preferences, information concerning these issues is of utmost importance. Conclusion: This study prompts reflection about what it is to be a spokesperson and whether everyday care is neglected in this role. Even though relatives were satisfied with the care provided, half of them perceived their participation as crucial for the resident’s well-being. This indicated that relatives were able to offer important extras due to their biographical expertise, intimate knowledge about and emotional bond with the resident. Good routines securing that written information about the residents’ life history and preferences is available and used should be implemented in practice.

• Helgesen, Ann Karin; Larsson, Maria & Athlin, Elsy (2014). Patient participation in special care units for persons with dementia: A losing principle? Nursing Ethics. ISSN 0969-7330. 21(1), s. 108–118. doi: 10.1177/0969733013486796. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Målet med denne studien var å undersøke opplevelsen til pleiepersonell i forhold til pasientenes deltakelse i spesielle avdelinger for personer med demens i sykehjem, med fokus på hverdagsliv. Studien har et grounded theory design. Elleve pleiepersonell ble intervjuet to ganger. Brukermedvirkning anses å være basert på tanken om at det å være herre over sitt eget liv er avgjørende for verdighet og selvfølelse for alle mennesker. Pasientmedvirkning ble beskrevet på forskjellige nivåer: å la beboeren ta egne avgjørelser, justere valgene, ta beslutninger på vegne av beboere og tvinge beboerne. Utdanningsnivå og engasjement blant pleiepersonell og hvor ofte de var på vakt påvirket nivået av brukermedvirkning.

• Helgesen, Ann Karin; Larsson, Maria & Athlin, Elsy (2013). How do relatives of persons with dementia experience their role in the patient participation process in special care units? Journal of Clinical Nursing (JCN). ISSN 0962-1067. 22(11-12), s. 1672–1681. doi: 10.1111/jocn.12028. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Larsson, Maria & Athlin, Elsy (2010). 'Patient participation' in everyday activities in special care units for persons with dementia in Norwegian nursing homes. International Journal of Older People Nursing. ISSN 1748-3735. 5(2), s. 169–178. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Knudsen, Tina Charlotte; Grønlien, Heidi Kristine; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Krange, Ingeborg Hognestad (2026). Norske sykepleierstudenters evaluering av NorDigHE-utdanningen «Hospital-at-Home» versjon 2.0. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsson, Cecilie; Tillfors, Maria; Boström, Hanna; Vanberg, Charlotta Dagobert; Kling, Elisabeth & Granrud, Marie Dahlen [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). LACK OF PERSON-CENTREDNESS IN END-OF-LIFE HOSPITAL CARE DURING THE COVID-19 PANDEMIC: A patient record review study. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Krange, Ingeborg Hognestad; Helgesen, Ann Karin & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Nordic Digital Health & Education (NorDigHE) – et digitalt utdanningsprogram for helsepersonell som jobber med «Hospital-at-Home». Fulltekst i vitenarkiv
• Anker-Hansen, Camilla; Østnes, Siv-Helene; Torgersen, Kine; Karlsen, Elisabeth Bjørnstad; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2026). Attitudes and experiences of nurses and carers with the carer support needs assessment tool intervention (CSNAT-I). Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Tour de Norden #1 - Erfaringer og aktiviteter fra Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Knudsen, Tina Charlotte; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Grønlien, Heidi Kristine (2026). Norske sykepleierstudenters evaluering av NorDigHE-utdanningen "Hospital-at-Home" versjon 2.0. Fulltekst i vitenarkiv
• Voie, Kristin Synnøve; Wiles, Janine; Blix, Bodil Hansen; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Mæhre, Kjersti Sunde (2026). Enhancing person-centred care through older adults’ narratives of everyday life. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Older people who live alone and use home care may be in a vulnerable situation. However, they have often managed their everyday lives for a long time, often while dealing with health challenges. To provide person-centred care, care providers must engage with older home care service users' own perceptions of their strengths and vulnerabilities. In this study, we explored how nine older adults, who live alone, receive home care and are considered to be frail by home care professionals, managed their everyday lives by inquiring into their stories. Methods: We conducted a series of three qualitative interviews with each of the nine participants over a period of eight months, and we analysed the data using thematic analysis and a narrative positioning analysis. Results: Using the concept of resilience as our analytic lens, we identified three thematic threads: continuity, adaptation and resistance. The narrative positioning analysis of three participants' stories revealed that the participants used the processes of continuity, adaptation and resistance strategically and interchangeably. Conclusion: The study provides insight into how older people who live alone and use home care services balance strengths and vulnerabilities in their stories. The results of the study highlight the potential of storytelling in person-centred care. Encouraging storytelling and engaging with older people's narrations might support how older people enact resilience and, in turn, their management of everyday life.

• Grønlien, Heidi Kristine; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Evaluering av NorDigHE versjon 2.0 HiØ. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Tillfors, Maria; Bååth, Carina Barbro; Österlind, Jane & Johansson, Christina Melin [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). Palliativ vård under COVID-19 pandemin. Arbetsmiljöns betydelse för vårdpersonalens hälsa och vårdens kvalitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina Barbro; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). Stress of conscience in healthcare personnel caring for patients at the end of life during the covid-19 pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2025). Jobber du kunnskapsbasert? Geriatrisk sykepleie. ISSN 1891-1889. 02.25. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere står det at sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap, med andre ord at sykepleiere skal jobbe kunnskapsbasert.

• Johnsen, Hege Mari; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, R L Mihaila; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Healthcare Professionals’ Experiences of using Assistive Technologies in Nursing Homes. doi: 10.1093/eurpub/ckaf161.1287. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Assistive technologies and person-centred practices are emerging as essential strategies in Western healthcare programs to address the future care needs of people with dementia. Notably, the distinct roles of assistive technologies and healthcare personnel in implementing person-centred practices within nursing homes have received minimal attention. Thus, the present study aims to explore how healthcare personnel experiences the use of assistive technologies within nursing homes for the purpose of supporting person-centred practice. A qualitative approach was employed, and semi-structured interviews were conducted with 17 healthcare personnel from two nursing homes in Norway. A combination of deductive and inductive analysis was used and was guided by the affordance actualization theory. Use of assistive technologies in person-centred practice required a high degree of individual awareness, knowledge, judgement and actions, and depended on residents’ varying cognitive state and interests. The process of realizing potential benefits from assistive technologies was influenced by healthcare personnel's skills, interests, and attitudes, alongside workplace-related factors such as human resources, available technologies, daily routines, and technological fit with residents, and perceived functionality and usability of the assistive technologies. Our results suggest a need for better management practices regarding the information and training of healthcare personnel, assignment of responsibilities, and establishment of formal routines to enhance collective awareness and goal-directed actions in utilizing technology effectively in the two nursing homes. Additionally, assistive technologies in nursing homes should be better tailored to residents with dementia. We believe these insights can contribute to the development and implementation of assistive technologies for individuals with dementia and support technology-driven person-centred practices in nursing homes. Key messages • Fostering person-centred practices, through the use of assistive technologies, requires the establishment of person-centred cultures at both systemic and team levels. • It is essential to collaborate with healthcare personnel in the development of assistive technologies tailored for use in nursing homes and for individuals with dementia.

• Trømborg, Ingrid Winsnes; Anker-Hansen, Camilla; Østnes, Siv-Helene; Torgersen, Kine; Karlsen, Elisabeth Bjørnstad & Helgesen, Ann Karin [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Den viktige samtalen med pårørende – ny studie viser hva som fungerer i palliativ omsorg. Sykehuset Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Enerom og nytt sykehus - Hva erfarer pasientene og sykepleierne? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2025). Den geriatriske pasienten---hjemmesykepleie. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2025). Human Forever. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Panelsamtale etter filmen Human Forever

• Voie, Kristin Synnøve; Blix, Bodil Hansen; wiles, janine; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Mæhre, Kjersti Sunde (2025). Alderdom og skrøpelighet. Navigering av skrøpelighet: Eldre menneskers hverdagsliv og hjemmetjenestepersonells forståelser av skrøpelighet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Videopresentasjon på Forskningsdagene i Vestvågøy 2025

• Anker-Hansen, Camilla; Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2025). Verdens helsedag: Hva med sykepleieres helse og arbeidsforhold? Fulltekst i vitenarkiv
• Knudsen, Tina Charlotte; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Grønlien, Heidi Kristine (2025). BEYOND HOSPITAL WALLS: DIGITAL HEALTH SERVICES IN NORWEGIAN PUBLIC HOSPITALS – IMPLICATIONS FOR THE NURSING ROLE. Fulltekst i vitenarkiv
• Eliassen, Anette; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Mapping the nutritional status of older people living at home . Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2025). The importance of being taken care of. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Hvordan opplever sykepleiere å jobbe på enerom ved døgnområder på et teknologisk avansert sykehus? Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Present, but absent. Nurses' experiences of how a hospital design with only single bedrooms and the technological shift affect nursing. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Enerom gir bedre pasientkontakt, men øker risikoen for svikt i oppfølgingen. Sykepleien. ISSN 0039-7628. doi: 10.4220/Sykepleiens.2025.99363. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsson, Cecilia; Boström, H; Vanberg, C Dagobert; Kling, E; Tillfors, Maria & Bååth, Carina [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2025). Bristande personcentrering vid vård i livets slut i Värmland - en journalgranskningsstudie under covid-19 pandemin. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina Barbro; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). Stress of Conscience in healthcare personnel working in palliative care during the COVID-19 pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Halvorsrud, Liv; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Forhåndssamtaler i sykehjem for personer med demens – en intervjustudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Voie, Kristin Synnøve; Blix, Bodil Hansen; Mæhre, Kjersti Sunde; Helgesen, Ann Karin & Larsen, Toril Agnete (2024). Frailty, an introduction. Fulltekst i vitenarkiv
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Aarøen, Kari & Helgesen, Ann Karin (2024). KICK START SYKEHJEM - et DIKU prosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2024). “The Importance of Being Taken Care of—Patients’ Experience with the Quality of Healthcare in a Norwegian Hospital “. Fulltekst i vitenarkiv
• Voie, Kristin Synnøve; Blix, Bodil Hansen; Kristiansen, Margrethe; Larsen, Toril Agnete; Mæhre, Kjersti Sunde & Helgesen, Ann Karin [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Skrøpelighet og skrøpelighetsvurdering, innspill på vegne av Senter for omsorgsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon; Hermansen, Bjørg Elisabeth & Helgesen, Ann Karin (2024). Experiences with the Use of Video Bikes and Virtual Reality in Nursing Homes – a Qualitative Study (Abstract book) Changing Societies. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2024). Forsknings seminar. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Knudsen, Tina Charlotte & Helgesen, Ann Karin (2024). Nordic Digital Health & Education (NorDigHE). Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2024). Viktigheten av å bli tatt vare på – pasienterfaringer med kvalitet i et norsk sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon; Femdal, Ingrid & Helgesen, Ann Karin (2024). Etisk refleksjon i helse- og omsorgstjeneste. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2024). Nasjonal kartlegging av mat og måltider i hjemmesykepleien - ved ledere og ansatte. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2024). Nasjonal kartlegging av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen blant ledere av sykehjemstjenesten, ansatte i sykehjem og ledere i kjøkkentjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon; Hermansen, Bjørg Elisabeth & Helgesen, Ann Karin (2024). Experiences with the use of video bikes and Virtual Reality in nursing homes – a qualitative study. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandsdalen, Tuva; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Larsson, Maria & Melin-Johansson, Christina [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2024). Healthcare personnels’ experiences of palliative care quality during Covid-19 pandemic – a cluster analysis of data from a multicentre study. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina Barbro; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2024). Samvetsstress hos vårdpersonal som vårdat patienter vid livets slutskede under Covid-19 pandemin: En tvärsnittsstudie. Cancervården. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Olsen, Liv Berit; Helgesen, Ann Karin; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Person-centred practice - a complex intervention study in two Norwegian nursing homes. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2024). Stress of Conscience in healthcare personnel caring for patients at the end of life during the COVID-19 pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Granrud, Marie Dahlen; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Olsson, Cecilia & Tillfors, Maria [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2024). Health Care Personnel’s Perspectives on Quality of Palliative Care During the COVID-19 Pandemic A Cross-Sectional Study. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli; Olsen, Liv Berit & Wevling, Astrid Birgitte (2023). Digital CABNEI International Conference Abstractbook | PDF | Nursing | Health Care. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  cabnei

• Voie, Kristin Synnøve; Wiles, Janine; Blix, Bodil Hansen; Kristiansen, Margrethe; Helgesen, Ann Karin & Mæhre, Kjersti Sunde (2023). Resiliense i eldre menneskers fortellinger om å bo alene og motta hjemmetjenester. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). A competent nursing force in the future, is dependent on competent nurse educators today. Implementing WHOs nurse educators core competencies in practice - facts and challenges. Fulltekst i vitenarkiv
• Melin-Johansson, Christina; Olsson, Cecilia; Larsson, Maria; Tillfors, Maria; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Palliative care in Sweden and Norway during the COVID-19 pandemic - a combination of a inductive and deductive content analysis. Fulltekst i vitenarkiv
• Melin-Johansson, Christina; Olsson, Cecilia; Larsson, Maria; Tillfors, Maria; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Palliativ vård i Sverige och Norge under Covid-19-pandemin - en kombination av en induktiv och deduktiv innehållsanalys. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2023). Ethical reflection in healthcare – focus on “spontaneous” ethical reflection that take place during the workday. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Tillfors, Maria; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro & Olsson, Cecilia [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). Sömn hos vårdpersonal på sjukhus och särskilda boenden under Covid-19 pandemin - en svensk-norsk tvärrsnittstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Pharmaceutical care in primary healtcare. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2023). Depresjon hos eldre: dette er kjennetegnene. [Journal]. VG digital avis. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2023). Depresjon hos eldre-se opp for disse tegnene. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Håkon, Johansen; Helgesen, Ann Karin & Hermansen, Bjørg Elisabeth (2023). Staff members experiences with activity with video bike and VR-glasses (Virtual Reality-glasses) in nursing homes. Fulltekst i vitenarkiv
• Håkon, Johansen; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Ressurssykepleieren i palliasjon og kreftomsorg - et uutnyttet potensial? Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, Anette Woldheim; Johansen, Håkon & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Forhåndssamtaler i sykehjem og aktivitetssenter for personer med demens - helsepersonells erfaringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Anker-Hansen, Camilla; Johansen, Håkon; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Bååth, Carina Barbro & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Sykehjem og høgskole samarbeider om å innføre personsentrerte tiltak. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. doi: 10.4220/Sykepleiens.2023.90796. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Ressurssykepleieren i palliasjon og kreftomsorg - et uutnyttet potensial? Hvordan ser de på sin funksjon? Resultater fra to kvalitative studier. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2023). Presentasjon for forskningsgruppemøte- kvalitativ forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Johansen, Håkon & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). The role of the resource nurse in supervising and sharing knowledge and experience with nurse colleagues. Fulltekst i vitenarkiv
• Asniar, Asniar; Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Local Workshop: Socio-cultural theories of learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). WP 2.2.1. Socio-cultural theories of learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). The first three steps of the didactic relationship model. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Active learning such as problem based and project based learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Project-based learning and Problem-based learning: What's the difference? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Lev S. Vygotsky's "Sociocultural theory of learning". Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Dorothea Orem's major assumptions of the "Self-Care Deficit Theory". Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Albert Bandura's "Social learning theory". Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). The three last steps of the didactic relationship model. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Bloom's taxonomy as a foundation for developing learning outcomes: Knowledge, Skills and Competencies at bachelor and master level. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). The use of Bloom's taxonomy to structure learning outcomes regarding the subject: "The difficult conversation". Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Ressurssykepleieren i palliasjon og kreftomsorg. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 8(3), s. 1–6. doi: 10.18261/tfo.8.3.9. Fulltekst i vitenarkiv
• Stenbjerg, Julie Kjølhede; Nome, Carina Marie; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Farmasøytisk omsorg på sykehjem - en kvalitativ studie om tverrprofesjonelt samarbeid og pasientsikkerhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, Anette Woldheim; Halvorsrud, Liv Torill & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Forhåndssamtaler i sykehjem og aktivitetssenter for personer med demens - helsepersonells erfaringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Woersaa, Signe Rasch; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Practical guides for scenario development and teacher's guide. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsson, Cecilia; Granrud, Marie Dahlen; Tillfors, Maria; Bååth, Carina Barbro; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Nurses caring for patients at the end of life report affected psychosocial work environment when relocated during the Covid-19 pandemic - A cross sectional study. Fulltekst i vitenarkiv
• Tveit, Bodil; Aamlid, Hege Ingeborg; Amsrud, Kirsten Eika; Helgesen, Ann Karin & Raustøl, Anne (2022). “Kickstart at nursing homes” - first-year students experiences of a model for active learning in clinical placement. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). CABNEI: WP 2.2.1-2.2.6 A review of the year 2022. Fulltekst i vitenarkiv
• Raustøl, Anne; Lyberg, Anne Marit; Skaug, Eli-Anne; Røssland, Anneline; Amsrud, Kirsten Eika & Aamlid, Hege Ingeborg [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Kickstart in Nursing Homes - a model for active learning in clinical placement. Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, Anette Woldheim; Halvorsrud, Liv Torill & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2022). Forhåndssamtaler i sykehjem og aktivitetssenter for personer med demens - helsepersonells erfaringer​. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Sandsdalen, Tuva; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Granrud, Marie Dahlen & Österlind, Jane [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). Palliativ vård under Covid 19-pandemin – Arbetsmiljö, vårdkvalitet och vårdpersonalens hälsa. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). How to write a report structured as an abstract. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Reflective practice in local workshop (Scandinavia). Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Designing a teaching plan in nursing. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Teaching methods: Skills training, simulation, sociocultural learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). What's the difference between practical skills training and simulation? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). The seven steps of problem-based learning in nursing education. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Steps in simulation. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Learning, teaching and supervision in clinical nursing. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Problem-based learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsson, Cecilia; Granrud, Marie Dahlen; Tillfors, Maria; Bååth, Carina; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). CN26 Nurses caring for patients at the end of life report affected psychosocial work environment when relocated during the COVID-19 pandemic: A cross-sectional study. Annals of Oncology. ISSN 0923-7534. doi: 10.1016/j.annonc.2022.07.338. Fulltekst i vitenarkiv
• Granrud, Marie Dahlen; Sandsdalen, Tuva; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro & Olsson, Cecilia [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2022). Helsepersonells erfaringer med kvalitet i palliativ behandling og omsorg under covid-19 pandemien – en tverrsnittstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Tveit, Bodil; Aamlid, Hege Ingeborg; Amsrud, Kirsten Eika; Helgesen, Ann Karin & Raustøl, Anne (2022). Testing out a model for active learning in clinical placement- paired interviews with first year nursing students in nursing homes. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Educational philosophy and views of learning and teaching. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Abstract development. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). WP 2.2.6. International workshop (Scandinavia). Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Paper development on clincial teaching methods. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Europeiske forskere er enige om en modell som skal sikre bedre håndtering av legemidler. [Internet]. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Bååth, Carina Barbro; Helgesen, Ann Karin & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). Personsentrert praksis - Et godt hverdagsliv for pasienter, pårørende og ansatte. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsson, Cecilia; Granrud, Marie Dahlen; Tillfors, Maria; Bååth, Carina Barbro; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2022). Sjuksköterskor som vårdar patienter i livets slutskede rapporterar att deras psykosociala arbetsmiljö påverkades när de omplacerades under Covid-19-pandemin - en tvärsnittsstudie. Cancervården. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Helgesen, Ann Karin; Stensvold, Andreas; Magnussen, Jannik & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Er fjernoppfølging godt nok for kreftpasienter? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2021). Den geriatriske pasienten, og demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2021). KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS. HVORDAN FINNE OG TA I BRUK FORSKNING I OMSORG OG BEHANDLING? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2021). Dorothea Orem's nursing theory. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjøset, Matilde Efskin & Helgesen, Ann Karin (2021). Å følge opp eldre med depresjon har lav prioritet i hjemmesykepleien. Sykepleien. ISSN 0039-7628. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Hardeland, Camilla; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2021). Hva synes pasientene om helseteknologien? Sykepleien. ISSN 0039-7628. doi: 10.4220/Sykepleiens.2021.83172. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2021). CApacity Building in Nursing Education in Indonesia - CABNEI: Educational philosophy and views of learning and teaching. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Nome, Carina Marie; Stenbjerg, Julie Kjølhede; Arnesen, Marie Helen; Aardalen, Tina & Helgesen, Ann Karin (2021). Pharmaceutical care in nursing homes - a qualitative study about interprofessional collaboration and patient safety. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Arnesen, Marie Helen; Aardalen, Tina; Nome, Carina Marie; Stenbjerg, Julie Kjølhede & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2021). Experiences from physicians', pharmacists' and nurses' in interprofessional collaboration in home care with focus on nurse's role. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Marianne & Helgesen, Ann Karin (2021). Utfordrende atferd hos personer med demens er krevende for sykepleiere. Sykepleien. ISSN 0039-7628. doi: 10.4220/Sykepleiens.2021.86889. Fulltekst i vitenarkiv
• Skaug, Eli-Anne; Roos, Anne Karine Østbye & Helgesen, Ann Karin (2021). Å føle seg ivaretatt – sentralt for pasienters opplevelse av kvalitet under sykehusinnleggelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2021). Avansert klinisk sykepleierkompetanse i kommunehelsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Skaug, Eli-Anne (2020). Nytenkning må til for å skaffe nok praksisplasser. Sykepleien. ISSN 0039-7628. doi: 10.4220/Sykepleiens.2020.81851. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Bååth, Carina Barbro & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, ansatte og studenter. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2020). Nytt masterstudium styrker sykepleieren og pasienten. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Bergheim bo- og aktivitetssenter deltar i prosjektet "Et godt hverdagsliv» i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Facebook Halden kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2020). Hva kjennetegner ressurssykepleierens funksjon? Hjemmesykepleie og sykehus. Foreløpige funn. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2020). Ber sykepleiere søke nytt masterstudium. Ny hverdag med krav til økt spesialisering. Fredrikstad Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2020). Kompetanseheving for pasientens del- og for egen del. Halden Arbeiderblad. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Johansen, Håkon (2020). Inkludering av av pårørende i palliasjon- muligheter og begrensninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2020). Ressursperson i palliasjon- funksjon, samarbeid og refleksjon i det tverrfaglige teamet. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2019). Palliasjon i Østfold - tjenestekvalitet og ressurspersonens funksjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, pårørende, ansatte og studenter - en intervensjonsstudie i sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Helgesen, Ann Karin; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Johansen, Håkon [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, pårørende, ansatte og studenter - en intervensjonsstudie i sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Andreassen, Hilde Marie & Helgesen, Ann Karin (2019). Flest kvinner tar forskerutdanning, men flest menn blir professorer. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2019). Multiple bed rooms or single rooms? - A qualitative study of how patients experienced different ward layouts in an old and in a new hospital. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2019). Palliasjon til personer med demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2019). Palliasjon til personer med demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2019). Personsentrert omsorg Fakta og utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2019). Fra gammelt til nytt sykehus – Hvordan erfarer pasienten å være på fellesrom kontra enerom? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2019). Pårørendes deltakelse og involvering i palliasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Pasienterfaringer fra det gamle og nye sykehuset – hvordan best ivareta pasientene våre? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2019). Vurdering av abstracts--og vinneren er:. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Larsen, Dag Werner & Helgesen, Ann Karin (2019). Helsetjenestekvalitet i sykehjem slik personer med demens erfarer det. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2019). Personsentrert omsorg. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2019). Samarbeidsmidler: hvordan lykkes med mer utviklingsarbeid og forskning i kommunene? Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus? Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2019). Personsentrert omsorg. Fakta og utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, pårørende, ansatte og studenter - en intervensjonsstudie i sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2019). Presentasjon av prosjekter som har fått samarbeidsmidler Status og resultater. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, pårørende, ansatte og studenter - en intervensjonsstudie i sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Gjellebæk, Camilla & Helgesen, Ann Karin (2019). Personsentrert omsorg og teknologi - venn eller fiende? Pasienter, pårørende og helsepersonell i et digitalisert helsevesen. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Fagerli, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Et godt hverdagsliv med personsentrert omsorg og trygghets- og mestringsskapende teknologi for beboere, pårørende, ansatte og studenter - en intervensjonsstudie i sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Nome, Carina Marie; Stenbjerg, Julie Kjølhede; Arnesen, Marie Helen; Aardalen, Tina & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2019). Interprofessional pharmaceutical care. Fulltekst i vitenarkiv
• Nome, Carina Marie; Stenbjerg, Julie Kjølhede; Arnesen, Marie Helen; Aardalen, Tina; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2019). Presentasjon DeMoPhac studien. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2019). Personsentrert palliativ omsorg. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2019). Palliasjon til personer med demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2019). Palliative care in nursing homes – the role of the resource nurse. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvete, Liv Solveig; Andreassen, Hilde Marie; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; helgesen, ann karin; Fagerli, Liv Berit & Tvete, Anne Regine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Samarbeidsprosjekt "Personsentrert omsorg - fra idé til realitet", en intervensjonsstudie 2017-19. Fulltekst i vitenarkiv
• Mathisen, Jorunn Irene; Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Gjellebæk, Camilla (2018). Eldreomsorg i fortid, nåtid og framtid. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Kirchhoff, Jörg W; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Skaug, Eli-Anne & Tvete, Liv Solveig [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). The influence of technology and standards on healthcare staff’s job satisfaction. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvete, Liv Solveig; Fagerli, Liv Berit; Andreassen, Hilde Marie; Aarøen, Kari; Tvete, Anne Regine & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Sykepleierstudenters erfaringer med personsentrert omsorg - resultater fra en intervensjonsstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvete, Liv Solveig; Andreassen, Hilde Marie; Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Tvete, Anne Regine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Personsentrert omsorgsarbeid i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirchhoff, Jörg W; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Skaug, Eli-Anne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Digitalisering og dens konsekvenser for profesjoners arbeid i sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Løken, Therese Dwyer & Helgesen, Ann Karin (2018). «Jeg får tilbake livet mitt» Pårørendes erfaringer med ambulerende dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Løkkeberg, Stine Eileen Torp & Helgesen, Ann Karin (2018). Når sykdommen rammer: "Jeg vil ha informasjon jeg forstår" https://www.f-b.no/debatt/kreft/sykepleiere/nar-sykdommen-rammer-jeg-vil-ha-informasjon-jeg-forstar/o/5-59-1010852. 130(29), s. 8–9. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirchhoff, Jörg W; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Roos, Anne Karine Østbye [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2018). Social support at work. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2018). Livets siste fase fra et sykepleieperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Skaug, Eli-Anne & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2018). Challenges when female staff perform person-centered activities for male residents in nursing homes. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Tvete, Liv Solveig; Fagerli, Liv Berit; Aarøen, Kari; Andreassen, Hilde Marie & Tvete, Anne Regine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Person-centered care – from idea to reality. How to increase students’ practical knowledge of person-centered care in health and welfare education. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2018). Contributions and challenges for nursing in delivering person-centred women’s health. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2018). LCP- (Livets siste dager). Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Tvete, Liv Solveig; Andreassen, Hilde Marie; Aarøen, Kari & Fagerli, Liv Berit [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Personsentrert omsorg - fra ide til realitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andreassen, Hilde Marie; Helgesen, Ann Karin; Kirchhoff, Jörg W & Roos, Anne Karine Østbye [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2018). Helsetjenestekvalitet i sykehus: En sammenligning av pasienters og sykepleiestudenters erfaringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2018). From an old to a new hospital: How do patients experience staying in a single bed room compared to shared accommodations? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2017). User participation in everyday decision-making in special care units for persons with dementia. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Kirchhoff, Jörg W; Roos, Anne Karine Østbye & Skaug, Eli-Anne [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2017). MEDARBEIDERNES OPPLEVELSE AV JOBBTILFREDSHET, PASIENTER OG STUDENTERS SYN PÅ HELSETJENESTEKVALITET I ET HØYTEKNOLOGISK SYKEHUS. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Hilde Marie; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Kirchhoff, Jörg W; Skaug, Eli-Anne & Andersen, Kirsti Lauvli (2017). Perception of quality of care in hospital: comparison of the views of patients and nurse students. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Hilde Marie; Andersen, Kirsti Lauvli; Helgesen, Ann Karin; Kirchhoff, Jörg W; Skaug, Eli-Anne & Sørby, Lise Aagaard [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2017). Perceived reality versus subjective importance – Care quality in hospital from the patients’ perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2017). European Perspectives: The importance of finding common ground. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2017). Quality of care from the perspective of persons with dementia. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2017). The role of families in person-centered care. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2017). Kan vi egentlig stole på det personer med demens selv sier om kvaliteten på helsetjenestetilbudet? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Gregersen, Anne-Grethe & Roos, Anne Karine Østbye (2017). Et samarbeidsprosjekt mellom høgskole og spesialisthelsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Tvete, Liv Solveig; Andreassen, Hilde Marie; Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Tvete, Anne Regine [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2017). Personsentrert omsorg - arbeidsmåte både i kommuner og sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Fagerli, Liv Berit & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2017). Personsentrert omsorg i sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Kirchhoff, Jörg W; Skaug, Eli-Anne & Tvete, Liv Solveig [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2017). Ansattes jobbtilfredshet og pasienters erfaringer med helsetjenestekvalitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2017). 'It is the patients' legal right, but it's seldom done'. Nurses experiences of giving information about the patients' legal rights and changes in medication. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2017). Hva mener personer med demens selv? Hvordan spørre for å få svar.... Fulltekst i vitenarkiv
• Kirchhoff, Jörg W; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Skaug, Eli-Anne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2017). The influence of technology and standards on professionals’ work. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Kirchhoff, Jörg W & Skaug, Eli-Anne [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2017). Patients' experiences with person centered care in a new high-tech hospital. Fulltekst i vitenarkiv
• Ghebrehiwet, Tesfa; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Fagerli, Liv Berit; Tvete, Liv Solveig & Helgesen, Ann Karin (2017). Establishing an ICPCM nursing network on person- centred care. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2017). «Erfaringer med prosjektet LCP – lindrende omsorg og behandling i Askim kommune.». Fulltekst i vitenarkiv
• Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2017). Male residents' experiences of an activity program for men only in a nursing home. Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2017). The impact of person-centered care on older people's perceptions of care quality in nursing homes: an intervention study. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2017). Møte med personer med demens i tannhelsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2017). Sommerprat med Ann Karin Helgesen. [Internet]. http://www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/nyheter-og. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2017). Health care quality from the person with dementia'a perspective: development and testing of a questionnaire. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Kirchhoff, Jörg W; Roos, Anne Karine Østbye & Skaug, Eli-Anne [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2017). Helsetjenestekvalitet i sykehus – hva er viktig for pasientene? Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Fagerli, Liv Berit (2016). De får nesten maksimal score av pasientene. [Journal]. Halden Arbeiderblad. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Bertelsen, Else Matilde; Andersen, Monica Stokker & Brevik, Charlotte W [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2016). AKTIVITETER PÅ SYKEHJEM OG PRESENTASJON AV MODELL. Fulltekst i vitenarkiv
• Gregersen, Anne-Grethe; Roos, Anne Karine Østbye & Helgesen, Ann Karin (2016). Poliklinikker som læringsarena. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Fagerli, Liv Berit & Helgesen, Ann Karin (2016). Omsorgsprosjekt har gitt mer fornøyde sykehjemsbeboere. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Gregersen, Anne-Grethe & Roos, Anne Karine Østbye (2016). Praksis på poliklinikk – utfordringer og mulighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Fagerli, Liv Berit; Helgesen, Ann Karin; Mathisen, Anne Gerd & Johansson, Helena (2016). Jo mere vi er sammen, jo gladere vi blir? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2016). Kvalitet i helsetjenesten fra personer med demens sitt perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2016). Faglige og etiske utfordringer og vurderinger knyttet til omsorg ved livets slutt for pasienter på sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Larsson, Bodil Wilde & Larsson, Gerry (2016). Hva synes personer med demens om helsetjenesten de mottar? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2016). Beboeres opplevelse av kvalitet i helsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andreassen, Hilde Marie; Helgesen, Ann Karin; Kirchhoff, Jörg W & Skaug, Eli-Anne (2016). Perception of quality of care in hospital: comparison of the views of patients and nurse students. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Fagerli, Liv Berit; Johansson, Helena & Mathisen, Anne Gerd (2016). Betydelsen av personcentrerad vård på vårdboenden för patienternas upplevelse av vårdkvaliteten – en interventionsstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Fagerli, Liv Berit; Johansson, Helena & Mathisen, Anne Gerd (2016). 'En til en kontakt' er viktig for meg. Presentasjon av en intervensjonsstudie med personsentrert omsorg i fokus. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Fagerli, Liv Berit & Helgesen, Ann Karin (2016). The impact of person-centered care on residents' perceptions of care quality in nursing homes: an intervention study. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirchhoff, Jörg W; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Skaug, Eli-Anne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Organisational Preconditions for Professional Practice: On Registered Nurses Possibility to Act in Accordance with Professional Standards in a Hospital. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Fagerli, Liv Berit (2016). DET NYTTER! En til en kontakt mellom pleier og beboer – personsentrert omsorg i praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Hammerstad, Anita; Ebeltoft, Trine Bang; Larsson, Gerry & Larsson, Bodil Wilde (2016). Slik opplever jeg det. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Helgesen, Ann Karin; Kirchhoff, Jörg W & Bjørkquist, Catharina [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2016). Fra gammelt til nytt sykehus.Pasienter, ansatte, ledere og studenters perspektiver 2015 – 2016. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Fagerli, Liv Berit; Johansson, Helena & Mathisen, Anne Gerd (2016). Person-sentrert omsorg i sykehjem har betydning for pasientenes opplevelse av helsetjenestekvalitet - en intervensjonsstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Helgesen, Ann Karin; Kirchhoff, Jörg W & Skaug, Eli-Anne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Perceived reality versus subjective importance – Care quality in hospital from the patients’ perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Skaug, Eli-Anne & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2016). A change in the men's everyday life - a grounded theory. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirchhoff, Jörg W; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Helgesen, Ann Karin; Skaug, Eli-Anne & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2016). Organisational Premises for Professionals’ Work. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Fagerli, Liv Berit (2016). Personsentrert omsorg - en intervensjonsstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Skaug, Eli-Anne; Hornnes, Marit & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2016). «En forandring i hverdagen» Aktivitet for menn på sykehjem – deltakernes erfaringer etter ett år med tilrettelagte aktiviteter. Fulltekst i vitenarkiv
• Skaug, Eli-Anne; Helgesen, Ann Karin; Hornnes, Marit & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2016). «Å være og forbli motivert» Helsepersonells erfaringer etter ett år med tilrettelagt aktivitetstilbud for menn i kommunehelsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli; Andreassen, Hilde Marie; Bjørkquist, Catharina; Helgesen, Ann Karin & Kirchhoff, Jörg W [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2016). Fra gammelt til nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2016). Sosial kontakt. I Kristoffersen, Nina M. J.; Nortvedt, Finn; Skaug, Eli-Anne & Grimsbø, Gro H. (Red.), Grunnleggende Sykepleie 3 - Pasientfenomener, samfunn og mestring. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205483927. s. 141–167. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2016). Kvalitet på tjenesten til alvorlig syke og døende pasienter i sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Gregersen, Anne-Grethe & Roos, Anne Karine Østbye (2016). Praksis på poliklinikk- utfordringer og muligheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2015). Innføring av LCP. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Skaug, Eli-Anne (2015). Erfaringer med aktivitetstilbud for menn på sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Skaug, Eli-Anne (2015). Aktivitetstilbud for menn på sykehjem. [TV]. NRK TV Distriktsnyheter, Østlandssendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2015). Hva skjer ved Høgskolen i Østfold? Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2015). LCP om ett år. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2015). Bruk av tiltaksplanen Liverpool Care Pathway for bedre kvalitet og dokumentasjon i lindrende omsorg og behandling. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Skaug, Eli-Anne (2015). Ensomt å være mann på sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2015). Innføring av Liverpool Care Pathway (LCP). Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2015). Pasientmedvirkning i skjermede avdelinger for demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2015). Experiences of implementing Liverpool Care Pathway and service to seriously ill and dying patients. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2015). Mellom hjem og institusjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Fagerli, Liv Berit (2015). Jobbtilfredshet i sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Skaug, Eli-Anne (2015). Key factors influencing individualization of activities for male residents in nursing homes. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2015). Relatives' participation in decisions concerning transition of loved-ones to institutional care. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Skaug, Eli-Anne; Hornnes, Marit & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2015). Aktivitet for menn på sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Skaug, Eli-Anne & Hornnes, Marit (2015). Aktivitetstilbud for menn i kommunehelsetjenesten – erfaringer og utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2015). Pårørende til personer med demens sine ønsker om og faktiske medvirkning – er det samsvar? Fulltekst i vitenarkiv
• Skaug, Eli-Anne; Helgesen, Ann Karin; Hornnes, Marit & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2015). Tilrettelagt aktivitetstilbud for menn i kommunehelsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Skaug, Eli-Anne; Hornnes, Marit & Helgesen, Ann Karin (2015). Aktiviteter for menn på sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon & Helgesen, Ann Karin (2015). Studie av prosjekt med formål å bedre kvalitet på arbeidet med alvorlig syke og døende pasienter i sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2015). Brukermedvirkning når personen har demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2015). Utvikling og utprøving av kartleggingsverktøy. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2015). Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse. Personer med demens og deres pårørende sin medvirkning i flytteprosessen. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2015). Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Patientparticipation in SCUs for persons with dementia. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2015). Pårørendes rolle i pasient/brukermedvirkningsprosessen. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Fagerli, Liv Berit (2015). Personsentrert omsorg i sykehjem - en intervensjonsstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Gregersen, Anne-Grethe; Helgesen, Ann Karin & Roos, Anne Karine Østbye (2015). Students experiential learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Skaug, Eli-Anne (2015). Aktivitetstilbud for eldre menn. [Radio]. Østlandssendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Skaug, Eli-Anne (2015). Aktivitetstilbud for eldre menn. [Radio]. NRK distriksprogram Østfold Etter to før fem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Skaug, Eli-Anne (2015). Aktivitetstilbud for menn på sykehjem. [TV]. Distriktsnyheter Østlandssendingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Skaug, Eli-Anne (2015). Kjedelig å være mann på sykehjem? [Radio]. Her og nå hovedsending. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2015). Kvalitet i sykehjem for pasienter med aldersdemens - utvikling av et kartlegginsverktøy Personsentrert omsorg i sykehjem - en intervensjonsstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Gregersen, Anne-Grethe; Helgesen, Ann Karin & Roos, Anne Karine Østbye (2015). Teknologi i sykepleie. Læringsarenaer for sykepleiestudenter i spesialisthelsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Håkon, Johansen (2014). STUDIE AV PROSJEKT MED FORMÅL Å BEDRE KVALITET PÅ ARBEIDET MED ALVORLIG SYKE OG DØENDE PASIENTER I SYKEHJEM – LCP (Liverpool Care Pathway). Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2014). PÅRØRENDE – viktige i pasientmedvirkningsprosessen? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2014). «Det handler om tilstedeværelse»Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2014). Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Det handler om tilstedeværelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2014). Fagdag: Pasientmedvirkning – et vikende prinsipp? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2014). Pasientmedvirkning – et vikende prinsipp? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2014). Pasientmedvirning i dagliglivet ved skjermet avdeling for personer med demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Gregersen, Anne-Grethe & Helgesen, Ann Karin (2014). Helse for norske revmatikere i Spania? Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Johansen, Håkon (2014). STUDIE AV PROSJEKT MED FORMÅL Å BEDRE KVALITET PÅ ARBEIDET MED ALVORLIG SYKE OG DØENDE PASIENTER I SYKEHJEM – LCP (Liverpool Care Pathway). Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2013). Pasientmedvirkning for personer med demens ved skjermet avdeling på sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2013). Patient participation in everyday life in special care units for persons with dementia. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2012). "Middel mot faglig ensomhet" Presentasjon av NSF's faggruppe for geriatri og demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2012). “THE IMPORTANCE OF FINDING COMMON GROUND”. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2012). Pasientmedvirkning for personer med demens på skjermet avdeling på sykehjem. Pårørendes rolle. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2012). Presentasjon av NSF's fagruppe for geriatri og demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Larsson, Maria & Athlin, Elsy (2012). "A matter of presence" Democracy, Human Rights and Gender in nurse/midwife education- Ethics and ethical formation. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2011). Brukermedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2010). Det handler om tilstedeværelse- brukermedvirkning ved skjermet avdeling på sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2010). Relatives of persons with dementia living in special care units in Norwegian nursing homes, experiences with patient participation. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2010). Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens- pårørendes perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2010). Pasientmedvirkning for personer med demens ved skjermet avdeling på sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2009). Fakta og utfordringer knyttet til kommunikasjon og aktivitet til beboere på sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2009). Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag ved Forskningsdagene

• Helgesen, Ann Karin (2009). Patient participation for persons with dementia living in sheltered accomodation in nursing homes. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2007). Ökad satsning på demensvård. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2007). Møte med fremmedkulturelle pasienter, omsorg ved livets slutt. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2007). Kommunikasjon og samhandling - praktisk samhandling i dagliglivets aktiviteter. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2007). Demens - fakta og utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2007). Pårørende i demensomsorgen. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2007). Presentasjon av funn fra studien: Pårørendes erfaringer fra møte med helsevesenet. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2007). Pårørendes erfaringer fra møte med helsevesenet i Fredrikstad og Strømstad kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2007). Pårørendes erfaringer fra møte med helsevesenet i Strømstad og Fredrikstad kommune. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2006). "Det gjelder å finne et felles ståsted" : norske sykepleieres erfaringer fra samhandling med eldre fremmedkulturelle pasienter på sykehjem. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Smebye, Kari Lislerud (2005). Kontakt med andre. I Kristoffersen, Nina Jahren; Nortvedt, Finn & Skaug, Eli-Anne (Red.), Grunnleggende sykepleie. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205316065. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Smebye, Kari Lislerud (2005). Kontakt med andre. I Kristoffersen, Nina Jahren; Nortvedt, Finn & Skaug, Eli-Anne (Red.), Grunnleggende sykepleie. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205316065. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin (2005). Sosial kontakt. I Kristoffersen, Nina Jahren; Nortvedt, Finn & Skaug, Eli-Anne (Red.), Grunnleggende sykepleie. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205316065. Fulltekst i vitenarkiv
• Raustøl, Anne; Tveit, Bodil; Aamlid, Hege Ingeborg; Amsrud, Kirsten Eika; Helgesen, Ann Karin & Lyberg, Anne Marit [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Kickstart på sykehjem - Rapport fra et samarbeidsprosjekt for å teste ut en praksismodell for aktiv læring i sykehjemspraksis. VID vitenskapelige høgskole. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dokumentet rapporterer fra prosjektet Kickstart på sykehjem hvor en modell for aktiv læring for sykepleierstudenter i sykehjem ble utviklet, implementert og evaluering. "Kickstart-modellen" går ut på at førsteårs sykepleierstudenter studerer i praksis i sykehjem i læringsceller på to studenter, som støttes av en praksisveileder og et team av kombinerte stillinger mellom praksisplass og utdanningsinstitusjon. Modellen bygger på en forståelse av aktiv læring som samarbeidslæring hvor studentene sammen konstruerer sitt eget læringsrom. Studentene støttes av et stillas av praksisveiledere, sykepleier og lærer i kombinerte stillinger, emneplaner, vurderingsverktøy, kolleger i sykehjemmet og andre elementer som sammen utgjør viktige forutsetninger for studentenes læring. Rapporten gjør rede for prosjektet og modellen, for utviklingen som foregikk i prosjektet og for en systematisk evaluering av erfaringene ved prosjektet.

• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2024). Mat og måltider i hjemmesykepleien 2. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278254660. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboken (1) som gir nasjonale føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten, sammen med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (2), utgjør sammen med lov og forskrift rammeverket for god ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten i Norge. Handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2023 (3), påpeker behovet for å kartlegge i hvilken grad Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten følges opp, som et grunnlag for eventuell revidering. I Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester (4) fremheves at «kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten». I kunnskapsoppsummeringen til innsatsområdet "Mat og måltider" i Leve hele livet fremkom det at det behøves mer kunnskap, forskning og pilotering både når det gjelder ernæringspraksis blant eldre og tiltak for å fremme måltidsglede og appetitt (5, 6). Studien er en nasjonal kartlegging av mat og ernæringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien der ledere av hjemmesykepleien og ansatte i hjemmesykepleien har svart på spørreskjema. Kartleggingen vil bidra til mer kunnskap om samarbeidet mellom hjemmesykepleien og kjøkkentjenesten, serveringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien, vurdering av maten som tilbys, rutiner og tiltak knyttet til brukernes ernæringsstatus og kompetanse i ernæringsarbeidet. Kartleggingen sees i sammenheng med tidligere oppdrag «Mat og måltider i hjemmesykepleien» (7). Studien har et kvantitativt design og er gjennomført som en nasjonal tverrsnittstudie bestående av to datainnsamlinger. Data ble samlet inn ved hjelp av to strukturerte spørreskjemaer tilpasset målgruppene. Målgruppe for delstudie 1 er faglige ledere/ledere for hjemmesykepleien i landets kommuner og målgruppe for delstudie 2 er helsepersonell som arbeider i hjemmesykepleien. Beskrivelse av utvalget: Det var totalt 268 ledere for hjemmesykepleien fra alle landets fylker og 261 helsepersonell fra samtlige fylker med unntak av Oslo, som svarte på spørreskjemaundersøkelsene. Totalt 60 prosent av lederne og 56 prosent av helsepersonellet arbeider i en landkommune. Gjennomsnittlig var det rapportert å være 162 brukere i den enkelte sone/distrikt, og gjennomsnittsalderen til brukerne var nesten 80 år. Flesteparten av lederne for hjemmesykepleien har sykepleierutdanning, mens det blant helsepersonell er en liten overvekt av helsefagarbeidere/hjelpepleiere. Samarbeidet mellom hjemmesykepleien og kjøkkentjenesten: Majoriteten av både lederne og helsepersonalet rapporterer at brukerne i kommunene hadde mulighet til å få tilkjørt ferdiglaget mat fra et eksternt kjøkken eller en matombringingstjeneste. Lederne og helsepersonalet i hjemmesykepleien vurderer samarbeidet med de som lager maten til brukerne som bra/meget bra. Det er større variasjon i svarene når det gjelder samarbeidet med de som leverer maten. Kun henholdsvis 16 prosent av lederne og 22 prosent av helsepersonalet svarer at ordningen med matverter eksisterer. Der hvor ordningen eksisterer stilles det i liten grad krav til faglige kvalifikasjoner eller stillingsinstruks til stillingen. I underkant av 30 prosent av lederne svarer at klinisk ernæringsfysiolog er en samarbeidspartner i ernæringsarbeidet. De vanligste samarbeidspartnerne er sykepleier, helsefagarbeider/hjelpepleier, lege og kokk. Ledere og helsepersonell er noe delt i synspunktene på hvem som har ansvar for at brukere i hjemmesykepleien får riktig kost. Over 80 prosent av helsepersonellet mener at brukeren selv og/eller helsefagarbeider/hjelpepleier har ansvar for at brukeren får i seg riktig kost. Over 90 prosent av lederne mener at dette var sykepleieres ansvar etterfulgt av helsefagarbeider/ hjelpepleier. Pårørende vurderes å ha et stort ansvar for at bruker får riktig kost. Serveringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien: Kosttypene som hyppigst tilbys er nøkkelrådskost/ hverdagskost, diabetes kost og energi- og næringstett kost. Kun en av fem av respondentene oppgir at brukerne vanligvis får kostveiledning/undervisning om mat og kosthold. Middagsmaten er i hovedsak ferdigprodusert mat som varmes opp. Nærmere 60 prosent av lederne oppgir at brukere som har behov for det kan få selskap under måltidet, kun 35 prosent av helsepersonellet oppgir at dette er mulig. Flestepartene av respondentene svarer at det vanligvis gis tilstrekkelig spisehjelp til brukere som ikke kan spise selv. Majoriteten av respondentene oppgir at det vanligvis eller noen ganger er mer enn 11 timer mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag. Vurdering av maten som tilbys: Flertallet av respondentene er helt eller delvis enig i at maten er appetittvekkende og delikat og at maten tilfredsstiller kravene til standardkoster i Kosthåndboken. Kun 35 prosent av lederne og 22 prosent av helsepersonellet er helt enige om at de kunne tenke seg å spise denne middagsmaten hver dag. Det er stor variasjon i svarene på påstandene om maten er tilpasset den enkeltes energibehov og proteinbehov. Her er færre enn en av fem helsepersonell helt enig i påstanden. Rutiner og tiltak knyttet til brukernes ernæringsstatus: Nærmere 70 prosent av lederne og helsepersonell oppgir at det er brukere i risiko for underernæring eller som er underernærte i hjemmesykepleien der de arbeider. Fire av ti ledere og fire av ti helsepersonell svarer at de benytter de nasjonale faglige retningslinjene fra Helsedirektoratet knyttet til vurdering av underernæring. Kosthåndboken benyttes av en av ti ledere og en av 20 helsepersonell. Vurdering og oppfølging av risiko for underernæring hos brukerne er rutine ifølge tilnærmet åtte av ti ledere og helsepersonell i hjemmesykepleien. Dette blir fulgt opp hver måned ifølge knapt fire av ti ledere av hjemmesykepleietjenester og vel tre av ti helsepersonell. De tre hyppigst brukte screeningsverktøyene er ernæringsjournal, mini nutritional assessment (MNA) og malnutrition screening tool (MST). Majoriteten av lederne og helsepersonellet i hjemmesykepleien svarer at de har tilgang til vekter som kan benyttes av brukerne. Rundt 90 prosent svarer at det er rutine å veie brukerne ved faste intervaller. Mest vanlig er å veie brukerne en gang pr måned. Over 30 prosent av lederne og 40 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på om det er rutine å beregne KMI. Henholdsvis 53 prosent av lederne og 44 prosent av helsepersonellet beskriver at oral helse kartlegges ved oppstart av tjenester fra hjemmesykepleien. Samtidig svarer 40 prosent av lederne og 50 prosent av helsepersonellet nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine for å regelmessig følge opp brukerens orale helse. Omtrent 26 prosent av lederne og 42 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine å kartlegge om brukeren har sykdommer som påvirker hva slags kosthold eller ernæring brukeren bør tilbys. I underkant av 20 prosent av lederne og 25 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine å regelmessig vurdere og følge opp brukerens medikamentbruk i samarbeid med lege. Nærmere 45 prosent av lederne og over 50 prosent av helsepersonellet oppgir at de ikke vet eller at det ikke er standardprosedyre å innhente brukernes matvaner ved oppstart av hjemmesykepleie. Rundt 50 prosent av både lederne og helsepersonellet rapporterer at brukerne systematisk får gitt tilbakemelding på maten som tilbys. Omtrent 50 prosent av både lederne og helsepersonellet oppgir at det vanligvis blir utarbeidet ernæringsplan for brukere med dårlig ernæringstilstand, og majoriteten svarer at vekten registreres. Rundt 40 prosent av respondentene oppgir at det vanligvis gjennomføres en legemiddelgjennomgang, mens to av ti ledere og en av ti helsepersonell oppgir at munnhulen til brukere med dårlig ernæringstilstand vanligvis inspiseres. I underkant av 50 prosent av respondentene oppgir at pårørende vanligvis involveres i vurdering av tiltak når brukeren har dårlig ernæringstilstand. Omtrent fire av ti av respondentene svarer at matinntaket og væskeinntaket vanligvis blir registrert. Næringsdrikker oppgis å være det mest benyttede tiltaket blant både lederne og helsepersonellet hvor 75 prosent sier at dette vanligvis benyttes. Energi- og næringstett kost benyttes ifølge seks av ti ledere og fem av ti helsepersonell. Mellommåltider og ønskekost benyttes i mindre grad. Kompetanse i ernæringsarbeid: Flesteparten av respondentene ønsker seg mer kunnskap om ernæring. Flest ønsker seg mer kunnskap om kost tilpasset ulike medisinske diagnoser. Andre områder helsepersonellet ønsker mer kunnskap om er hvordan beregne brukerens energibehov, hvordan bruke ulike verktøy/ernæringsscreening for å kartlegge brukerens ernæringsstatus og hvilke tiltak som bør settes inn overfor brukere som spiser lite/mye eller feil. Lederne for hjemmesykepleien ønsker fortrinnsvis at opplæringen skal foregå via nettbaserte kurs, mens helsepersonellet ønsker kurs internt i kommunen. Rundt 40 prosent av respondentene ønsker å tilegne seg mer kunnskap gjennom et samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Den aller viktigste forutsetningen for å få til gode rutiner og oppfølging av brukernes ernæringstilstand er ifølge lederne av hjemmesykepleien kunnskap, mens helsepersonellet mener at det er tid. Andre viktige forutsetninger er ressurser, organisering og engasjement. Et mindretall av respondentene svarer at det er rutiner i kommunene for systematisk opplæring for å sikre god ernæringspraksis. Undersøkelsen er gjennomført av professor Ann Karin Helgesen og professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl ved Høgskolen i Østfold. Vi ønsker å takke ledere og helsepersonell i hjemmesykepleien i landets kommuner. Samtidig ønsker vi å takke masterstudenter ved Høgskolen i Østfold (Anette Eliassen og Julie Tangen) og Universitetet i Tromsø (Liv-Unni Presley) for innspill til spørreskjema, hjelp til rekruttering og videreformidling av spørreskjema til tildelte fylker. En stor takk også til Kent André Iversen Crantz og Tore Buarøy ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold for hjelp til publisering.

• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Mat og måltider i sykehjem 3. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Sammen med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring og tiltakspakkene om underernæring fra I trygge hender 24-7 (1, 2) utgjør Kosthåndboken (3) hovedrammeverket for god ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboken (3) gir nasjonale føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Et oppfølgingspunkt som løftes fram i Handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2023 (4), er behovet for å kartlegge i hvilken grad Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten følges opp, og for å vurdere om det er grunnlag for eventuell revidering. I Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester (5) fremheves at «kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten». Studien er en nasjonal kartlegging av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen blant ledere av sykehjemstjenesten, ansatte i sykehjem og ledere av kjøkkentjenesten. Kartleggingen vil bidra til mer kunnskap om ernæringspraksis på sykehjem, rutiner for hvordan det legges til rette for at mat- og ernæringsoppfølgingen er tilpasset den enkeltes behov, og hvordan brukerne kan medvirke i utformingen av mat- og ernæringsoppfølgingen. Kartleggingen sees i sammenheng med tidligere oppdrag «Mat og måltider i sykehjem» (6, 7). Studien har et kvantitativt design og gjennomføres som en tverrsnittstudie bestående av tre datainnsamlinger. Data ble samlet inn ved hjelp av tre strukturerte spørreskjemaer tilpasset målgruppene. Målgruppe for delstudie 1 er faglige ledere/leder av sykepleietjenesten ved det enkelte sykehjem, målgruppe for delstudie 2 er helsepersonell ved utvalgte sykehjem, og målgruppe for delstudie 3 er ledere av sentralkjøkken/kjøkkentjenesten i kommunen/sykehjemmet. Resultatene viser at samtlige av landets 11 fylker er representert i studien. Totalt deltok 350 ledere av sykehjem, 108 helsepersonell og 231 ledere av kjøkkentjenesten. Blant ledere av sykehjem var ni av ti sykepleiere, og helsepersonell bestod av cirka like mange sykepleiere som helsefagarbeidere/hjelpepleiere. Ledere av kjøkkentjenesten ledet i sju av ti tilfeller kjøkken på sykehjem og sju av ti hadde utdanning som kokk. Samarbeidet mellom sykehjem og kjøkkentjeneste: over halvparten av ledere for sykehjemmene og helsepersonellet sier at ordningen med matverter eksisterer, mens kun fire av ti kjøkkenledere svarer ja på dette spørsmålet. Det ble i liten grad stilt krav om faglige kvalifikasjoner for å være matvert, og pr i dag er de stor sett knyttet til det enkelte sykehjem. Samarbeidet mellom sykehjem og de som lager maten, ble vurdert til å være godt av alle tre parter. Serveringstilbudet: nøkkelrådskost og kost tilpasset allergier tilbys hyppigst i sykehjem, mens kost tilpasset religion/livssyn, vegetarkost og vegansk kost tilbys sjeldnest. Kjølt mat som kommer til avdelingene, blir varmet opp av helsepersonell i fire av ti tilfeller ifølge helsepersonellet. De fleste sykehjemmene tilbyr både et tidlig morgenmåltid og et sent kveldsmåltid, men under 20 prosent av lederne for sykehjem og 10 prosent av helsepersonellet sier at tiden mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag er mindre enn 11 timer. Vurdering av maten: Et mindretall av helsepersonellet er helt enige om at maten som serveres er tilpasset beboerens energibehov og proteinbehov. Maten som serveres ble i overveiende grad vurdert å være delikat og appetittvekkende av både ledere og helsepersonell, men kun en tredjedel av helsepersonellet kunne tenkt seg å spise maten som serveres hver dag. Rutiner og tiltak knyttet til beboernes ernæringsstatus: de to hyppigst brukte verktøyene for å kartlegge og identifisere beboernes ernæringsmessige risiko ved innkomst er mini nutritional assessment (MNA) og ernæringsjournal. Flere av lederne og helsepersonellet sier at de har gått over til malnutrition screening tool (MST), og nærmere 50 prosent oppgir at det er beboere i risiko for underernæring ved deres sykehjem. Kosthåndboken brukes som oppslagsverk av fire av ti ledere for sykehjem, sju av ti ledere for kjøkkentjenesten og i underkant av 15 prosent av helsepersonellet. Kun seksti prosent av helsepersonellet beskriver at oral helse kartlegges ved innleggelse på sykehjemmet, mens medikamentbruk følges opp i samarbeid med lege av tilnærmet alle. I alt 20 prosent av lederne og 30 prosent av helsepersonellet sier at de ikke vet eller at det ikke er rutine å regne ut beboerens KMI ved innkomst, og i underkant av 20 prosent oppgir at det er rutine å måle beboerens overarmskrets. Hos beboere med dårlig ernæringstilstand benyttes vanligvis mellommåltider, næringsdrikker og ønskekost ifølge rundt 70 prosent av lederne. Tilsvarende tall fra helsepersonellet viser at i underkant av 50 prosent svarer at mellommåltider og ønskekost vanligvis benyttes, mens seks av ti vanligvis tilbyr næringsdrikker. Munnhulen blir kun inspisert ved halvparten av tilfellene, ifølge lederne, og ifølge helsepersonellet kun i 35,5 prosent av tilfellene. Beboernes deltakelse i ernæringsarbeidet og miljøet rundt måltidene: beboerne kan vanligvis velge om de vil spise alene eller sammen med andre, men bare fire av ti ledere og tre av ti helsepersonell svarer at beboerne kan velge hvem de vil sitte sammen med å spise. Nærmere 20 prosent svarer at flere beboere mates samtidig av samme pleier. Samtidig svarer tre av fire ledere og helsepersonell at beboerne får lang nok tid til å spise og får den hjelpen de har behov for. Kompetanse i ernæringsarbeidet: nesten seks av ti ledere av sykehjem, sju av ti helsepersonell og ni av ti ledere av kjøkkentjenesten ønsker seg mer kunnskap om ernæring, og da fortrinnsvis mer kunnskap om kost tilpasset ulike medisinske diagnoser. Ledere for sykehjem og kjøkkentjeneste ønsket primært at opplæringen skulle foregå via nettbaserte kurs, mens helsepersonellet ønsket kurs internt på sykehjemmet. Henholdsvis vel 30 prosent av ledere og helsepersonell på sykehjemmet og vel 40 prosent av lederne av kjøkkentjenesten ønsket mer samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Halvparten av lederne sier at det er rutiner i sykehjemmene for systematisk opplæring for å sikre god ernæringspraksis, mens kun to av ti helsepersonell sier at sykehjemmet deres har rutiner for systematisk opplæring. Den aller viktigste forutsetningen for å få til gode rutiner og oppfølging av beboernes ernæringstilstand er kunnskap. Andre viktige forutsetninger er tid, ressurser, organisering og engasjement. Undersøkelsen er gjennomført av professor Ann Karin Helgesen og professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl ved Høgskolen i Østfold. Vi ønsker å takke ledere av sykehjem, helsepersonell og ledere av kjøkkentjenesten som deltok i studien. Samtidig ønsker vi å takke Verona Salihu som har bidratt til å kartlegge sykehjemstjenesten i Norge, Trine Tingelholm Karlsen og Grethe Gluppe ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold som har bidratt til søk etter og innhenting av relevant litteratur og Kent André Iversen Crantz og Tore Buarøy ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold for hjelp til publisering.

• Helgesen, Ann Karin; Larsson, Maria & Athlin, Elsy (2013). Patient participation in everyday life in special care units for persons with dementia. Karlstad University Press. ISSN 9789170635205. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag fra DIVA portal: The aim of this thesis was to acquire knowledge about patient participation in everyday life of persons with dementia living in SCUs in nursing homes. Data collection and analysis in studies I-III was carried out according to Grounded Theory. Data was collected by open non- participant observations during 51 hours, and conversations with 8 residents and 17 health care personnel (I), interviews carried out twice with 12 relatives (II) and 11 nursing personnel (III), and by a study specific questionnaire based on the findings from study I-II to 233 relatives (IV). Descriptive and non-parametric statistics were used (IV). Presence of nursing personnel in body, mind and morality was found to be the prerequisite for patient participation (I). This required personnel with high competence in dementia care, commitment to and interest in the resident, and continuity in their work (I, III). Wellbeing and dignity in the resident’s everyday life was found to be the most important goal, not necessarily a high level of patient participation (II-III). The level of participation had to be adjusted to the resident’s ability and wish to take part in decisions in the very moment. However, the level was often primarily adjusted to suit the personnel’s ideas about how to carry out daily care (I, III). Relatives had an important role in the participation process by interacting, and exchanging information, with the personnel. By forming a basis for individualised care in this way, relatives made a difference to the resident’s everyday life and contributed to their wellbeing and dignity (II-IV). The SCU’s context also affected patient participation (I-IV). Patient participation must be given attention by leaders and be prioritised in dementia care. Nursing personnel can enhance patient participation by promoting relatives’ partaking in the participation process, as this has potential for further contributing to quality of care.

• Helgesen, Ann Karin (2007). Pårørendes erfaringer fra møte med helsevesenet i Strømstad og Fredrikstad : en beskrivende/utforskende studie. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278252215. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Strømstad og Fredrikstad kommune har et samarbeidsprosjekt med navn ” Den røde tråden i demensomsorgen”. Prosjektet beskrives som en forstudie om den demenssyke og pårørendes vei gjennom ”helsetjenesten”. Prosjektet har som mål å forbedre demensomsorgen og består av to undersøkelser. Det er kun en del som presenteres her. Undersøkelsen har til hensikt å få større forståelse om hvilke erfaringer pårørende til aldersdemente har fra møte med helsevesenet. Formidlet vil slike erfaringer gi verdifull innsikt som kan danne grunnlag for å arbeide videre med kvalitetsforbedringer av tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. 11 barn eller ektefeller av person med demens som er i ulike nivå i helsetjenesten er intervjuet. Sentrale gjennomgående funn er at informasjon/kommunikasjon fra/mellom tjenesteyter og pårørende representerer et svakt punkt. Når demensteamet i Strømstad kommer inn i bildet ser dette ut til å bedre seg. Pårørende beskriver å ha varierende grad av innflytelse på tjenesten og at den røde tråden i demensomsorgen ikke er helt tilstede. Undersøkelsen viser at kommunene har utfordringer å arbeide videre med for å forbedre demensomsorgen ytterligere. Rapporten avsluttes med å peke på disse utfordringene og anbefalinger for videre arbeid.

• Helgesen, Ann Karin (2005). "Det gjelder å finne et felles ståsted": Norske sykepleieres erfaringer med eldre fremmedkulturelle pasienter på sykehjem. Ann Karin Helgesen. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA