Eva Bjørg Antonsen

• Burton, Bruce; Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret (2022). Transformative Impact of Drama in Mental Healthcare Education. I Prior, Ross W.; Kossak, Mitchell & Fisher, Teresa A. (Red.), Applied Arts and Health : Building Bridges across Art, Therapy, Health, Education, and Community. Intellect Ltd.. ISSN 978-1-78938-625-7. s. 180–192.
• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg; Burton, Bruce & Lepp, Margret (2021). Building a learning environment in mental health care education through warm-upexercises. Nordic Journal of Arts, Culture and Health. 3(1-2), s. 21–33. doi: 10.18261/issn.2535-7913-2021-01-02-03.
• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret (2017). Studenters praksisrefleksjon med dramapedagogikk : ""det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det"". Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 7(2), s. 152–165. doi: 10.18261/issn.1892-2686-2017-02-06. Fulltekst i vitenarkiv
• Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret (2017). Dramapedagogikk med fokus på forumspill i psykisk helsearbeid : sykepleierstudenters refleksjoner over praksiserfaringer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 14(2), s. 121–133. doi: 10.18261/issn.1504-3010-2017-02-04.
• Antonsen, Eva Bjørg (2010). Veien tilbake til arbeidslivet: Fleksibilitet versus byråkrati. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. s. 278–284. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Mange mennesker med psykiske problemer og/eller rusproblemer faller utenfor arbeidslivet og har problemer med å komme tilbake. Et inkluderende arbeidsliv er et viktig mål, både for det enkelte individ og samfunnet som helhet. Hensikten er å synliggjøre hvordan personer som har vært utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske problemer og/eller rusproblemer opplever prosessen tilbake til arbeidslivet. Kunnskapen er viktig for personer om skal inn i arbeidslivet igjen og for tjenesteytere som skal legge til rette for denne prosessen. Problemstillingen er: Hva fremmer og hemmer prosessen tilbake til arbeidslivet. Metode: Det har blitt utført kvalitative forskningsintervjuer med ni personer som har vært ute av arbeidslivet på grunn av psykiske problemer og/eller rusproblemer. De er nå i arbeidsrettede tiltak i form av arbeid eller studier. Funn: Faktorer som fremmer prosessen er tilrettelagte arbeidstiltak med fokus på fleksibilitet, ressurser og mestring og trygghet, samt god møter med tjenesteytere, arbeidsledere og lærere. Faktorer som hemmer prosessen er NAV-systemet med tanke på byråkrati, selve lokalet og stadig bytte av saksbehandlere. Konklusjon: Fleksibilitet i arbeidsrettede tiltak og gode møter med tjenesteytere synes å fremme prosessen mot arbeidslivet, mens byråkrati synes å hemme prosessen. Background: Many people with mental health- and/or drug problems fall outside the employment arena and have trouble getting back. An inclusive workplace is an important goal, both for the individual and society as a whole. Objective: The project is intended to illustrate how people who have been outside employment because of mental- and/or drug problems experience the process back to work. This knowledge is important for people about to enter the life of employment again and for service providers to facilitate this process. The issue is: What promotes and inhibits the process back to work. Method: Qualitative research interviews with nine people who have been out of the workplace because of mental- and/or substance abuse problems have been carried out. They are now in work-oriented arenas in the form of employment or educational studies. Findings: Factors that promote the process is organized labor with focus on flexibility, resources and coping and confidence, and good meetings with service providers, supervisors and teachers. Factors that inhibit the process are the NAV system in terms of bureaucracy, the premises and increasing exchange of officers. Conclusion: It seems that flexibility in work-oriented measures and good meetings with service providers promote the process of work, while the bureaucracy inhibits the process.

• Antonsen, Eva Bjørg (2008). Et stykke på vei, men likevel langt igjen? Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 5(4), s. 345–355. Vis sammendrag

  Planperioden for Opptrappingsplanen for psykisk helse er snart over. Intensjonen er å utvikle og forbedre psykisk helsearbeid der brukermedvirkning står sentralt. Artikkelen bygger på funn fra fokusgruppeintervju med deltakere etter kurs i brukermedvirkning. Deltakerne var alle brukere av psykisk helsearbeid. Hensikten er å få frem deltakernes refleksjoner og erfaringer med brukermedvirkning i dagens helse- og sosialvesen og hva de mener kan hemme og fremme brukermedvirkning. Brukerlærerne i prosjektet ¿Fra lukket til åpen psykiatri¿ gjennomførte kurset. Undertegnede var deltakende observatør på kurset og gjennomførte fokusgruppeintervjuer etter kurset. Sentrale funn er at deltakerne synes det fortsatt er langt igjen når det gjelder brukermedvirkning og at brukermedvirkning kan hemmes og fremmes på forskjellige nivåer. Deltakerne uttrykker bekymring for at fokus på psykisk helse og midler til psykisk helsearbeid kan bli svekket etter 2008. On the way, but still far to go? In June 1998, the Norwegian Government adopted the National programme for Mental Health. Implementation of the programme will take place between 1999 and 2008. User participation is of great value and a central vision of the National Programme for Mental Health. The purpose is both qualitatively and quantitatively to develop mental health care in Norway. The experience and knowledge possessed by users and their relatives is necessary in improving and optimising services and treatment. During 2008 the Government¿s intention is fulfilled, but how far has the implementation with user participation come? This article is based on results from focus group interviews. The respondents were participants in the course and users of mental health care. The aim is to describe the respondents opinions about user participation in mental health care in Norway today. According to the respondents it is still a long way to user participation in several levels. The respondents are also afraid that focus on mental health and public funds from the Government to metal health care will be reduced

• Antonsen, Eva Bjørg (2008). Utbytte av kurs i brukermedvirkning? Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 5(1), s. 14–24. Vis sammendrag

  Artikkelen bygger på funn fra to fokusgruppeintervjuer etter et kurs i brukermedvirkning. Respondentene var alle brukere i psykisk helsearbeid og deltakere på kurset. Kurset var organisert og ledet av en person med brukerkompetanse. Målet med studien var å beskrive hvilken motivasjon og utbytte brukere av psykisk helsearbeid hadde av å gå på kurset. Funnene viser et stort informasjons- og kunnskapsbehov om blant annet pasientrettigheter og brukermedvirkning. Respondentene uttrykte at de hadde stort utbytte av kurset siden pålitelig kunnskap ble presentert. Videre at de hadde utbytte av å komme sammen med andre i lignede situasjoner og at kurset ga økt selvtillitt. Outcomes after course in user participation? This article is based on results from two focus groups interviews after a course in user participation. The respondents were participants in the course, and users in mental health care. The course was organized and instructed by a person with user competence. The aim of the study was to describe the motivation and outcomes from the course. The findings are: Lack of information and knowledge about user rights and user participation was characteristic. It was of great importance to the respondents that the course presented reliable knowledge and information, and it was important to come together with persons in similar situations. The respondents also felt that their self esteem was strengthened after the course.

• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg; Andersen, Kirsti Lauvli & Tjøstolvsen, Inger Marie (2005). Godt rustet til sykepleieryrket? Å være i bevegelse - læring og utvikling i sykepleie : sykepleierutdanningen i Østfold, 50 år i 2005. Høgskolen i Østfold. s. 37–52.

Se alle arbeider i Cristin

• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret (2023). «Vurderte å late som om jeg var syk i dag» Betydningen av et trygt læringsmiljø som grunnlag for å delta i forumspill for videreutdanningsstudenter innen psykisk helsearbeid .
• Antonsen, Eva Bjørg & Femdal, Ingrid (2023). Hvordan løse opp i utfordrende samtaler?
• Antonsen, Eva Bjørg & Femdal, Ingrid (2023). Hvordan løse opp i utfordrende samtaler?
• Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret (2022). Å lære psykisk helsearbeid ved bruk av dramapedagogikk.
• Femdal, Ingrid; Lepp, Margret & Antonsen, Eva Bjørg (2022). Å lære psykisk helsearbeid ved bruk av dramapedagogikk.
• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret (2022). To reflect on practical experiences from mental health work using drama. Vis sammendrag

  To reflect on practical experiences from mental health work using drama Background: Nursing students are expected to become reflective practitioners, who can handle complex clinical situations as professional nurses. Applied drama can be one way to learn from experiences through reflection. This presentation is based on four studies where drama has been used to reflect on practice experiences. Aim: To use drama as a method for learning about mental health work through reflecting on practice experiences. Method: The studies are based on interviews and field studies and have a phenomenographic approach. Result: Study 1 and 2 from the bachelor's level has focus on the use of forum play to reflect on practice experiences in mental health work. Study 1 shows that using students’ experienced situations from their practice was important as it contributed to their engagement and learning, and resulted in authenticity and new stories. In study 2 the importance of feeling safe participating in forum play, the meaning of using authentic situations as focus of the forum play, how spectators become participants and scope of application are emphasized. Studies 3 and 4 are from advanced level mental health work. Study 3 illuminates the importance of warm-up exercises for involvement in drama, emphasizing the importance of creating a positive learning environment, and to be involved and engaged in the experience. Study 4 shows that students can learn about conflict management in mental health services by alternating between exercises and forum plays, and through reflection. Students managed to look at a conflict from the perspectives of the various parties involved, and this could be valuable in finding the right words in challenging situations. Discussion and conclusion: The four studies show that drama can be used as a method where students can increase their competence in mental health care services by reflecting on practice experiences.

• Femdal, Ingrid & Antonsen, Eva Bjørg (2019). Èn studie belyst gjennom to metoder. Bruk av feltstudie og intervju i dramaforskning.
• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret (2019). «It is something else to reflect by doing than by talking». Nursing students’ reflections on clinical studies using drama.
• Lepp, Margret; Femdal, Ingrid & Antonsen, Eva Bjørg (2019). Drama and forum-play in Nursing Education reflecting on practice in mental health care.
• Tjøstolvsen, Inger Marie; Femdal, Ingrid & Antonsen, Eva Bjørg (2019). Slik kan samarbeidet bli bedre mellom høyskole og praksissted. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.78356.
• Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret (2017). "Det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det".
• Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret (2017). "Det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det".
• Dybvik, Kjell-Arne; Pettersen, Kaare Torgny & Antonsen, Eva Bjørg (2012). Work for all? A study of how persons with mental health problems evaluate the Norwegian Labor and Welfare Administration.
• Antonsen, Eva Bjørg (2010). Arbeid og inkludering for personer med psykiske problemer/rusproblemer.
• Antonsen, Eva Bjørg; Dybvik, Kjell-Arne & Klevmoen, Ragnhild (2010). Arbeid og inkludering for personer med psykiske problemer/rusproblemer og nedsatt funksjonsevne.
• Antonsen, Eva Bjørg & Dybvik, Kjell-Arne (2010). Tilrettelegging i arbeidslivet Hvordan kan arbeid tilrettelegges slik at personer med psykiske problemer/rusproblemer kan inkluderes bedre i arbeidslivet.
• Antonsen, Eva Bjørg & Klevmoen, Ragnhild (2010). Arbeid og psykisk helse: Veien tilbake til arbeidslivet. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Mange mennesker med psykiske problemer og/eller rusproblemer faller utenfor arbeidslivet og har problemer med å komme tilbake. Et inkluderende arbeidsliv er et viktig mål i samfunnet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet (2007) har utarbeidet en strategiplan for arbeid og psykisk helse. Hensikt: Prosjektet har til hensikt å synliggjøre hvordan personer som har vært utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske problemer og/eller rusproblemer opplever prosessen tilbake til arbeidslivet igjen. Kunnskapen er viktig for personer om skal inn i arbeidslivet igjen og for tjenesteytere som skal legge til rette for denne prosessen. Problemstillingen er: Hva fremmer og hemmer prosessen tilbake til arbeidslivet. Metode: Det har blitt utført kvalitative forskningsintervjuer med ni personer som har vært ute av arbeidslivet på grunn av psykiske problemer og/eller rusproblemer. De er nå i arbeidsrettede tiltak enten gjennom yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger eller revurdering av uføretrygd. Personene har blitt intervjuet to ganger i løpet av ett år Funn: Faktorer som fremmer prosessen er egen motivasjon, tilrettelagte arbeidstiltak med fokus på ressurser og mestring, trygghet og fleksibilitet. Videre er det gode møter med tjenesteytere i NAV, psykisk helsearbeid og rusomsorgen, samt arbeidsledere og lærere. Deltakerne trekker da frem egenskaper som kunnskap, evnen til å lytte, å bli stolt på, samt få praktisk hjelp. Faktorer som hemmer prosessen er NAV-systemet med tanke på byråkrati, selve lokalet og stadig bytte av saksbehandlere. En annen faktor er ikke tilpassede arbeidstiltak der arbeidsleder er lite til stede og lite inkludering i arbeidsmiljøet, samt ulike innstanser som mener forskjellig. En tredje faktor er de opprinnelige problemene de har hatt med tanke på dårlig oppfølging og ettervern, stigma og håndtering av stress og press. På den ene siden kan møte med enkelte tjenesteytere virke positivt på prosessen, men på den andre siden kan ?systemet? i sin helhet oppleves hemmende.

• Antonsen, Eva Bjørg & Klevmoen, Ragnhild (2009). Arbeid, psykisk helse og brukermedvirkning. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Mange mennesker med psykiske problemer og/eller rusproblemer faller utenfor arbeidslivet og har problemer med å komme tilbake. Et inkluderende arbeidsliv er et viktig mål i samfunnet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og helse- og omsorgsdepartementet (2007) har utarbeidet en strategiplan for arbeid og psykisk helse. Arbeid og psykisk helse er et felt som det har blitt fokusert på de siste årene. Det er en del forskning om ulike tiltak for å komme tilbake til arbeidslivet igjen, men det har ikke lykkes å finne noe om selve prosessen. Hensikt: Prosjektet har til hensikt å synliggjøre hvordan personer som har vært utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske problemer og/eller rusproblemer opplever prosessen tilbake til arbeidslivet igjen. Kunnskapen er viktig for personer om skal inn i arbeidslivet igjen og for tjenesteytere som skal legge til rette for denne prosessen. Problemstillingen er hva fremmer og hemmer prosessen tilbake til arbeidslivet. Metode: Det blir utført kvalitative forskningsintervjuer med 10 personer som har vært ute av arbeidslivet på grunn av psykiske problemer og/eller rusproblemer. De er nå i arbeidsrettede tiltak enten gjennom yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger eller revurdering av uføretrygd. Vi er snart i mål med 1. intervjurunde og skal intervjue alle en gang til våren 2009. Noen funn: Det kan se ut som faktorer som fremmer prosessen er egen motivasjon, fokus på ressurser og mestring, trygghet, fleksibilitet, åpenhet om psykiske lidelser, tillatt å ha en dårlig dag, å bli stilt krav til, opplevelse av at aktivitet gir mer energi, betydning for resten av familien og arbeidsleder som er nærværende.

• Antonsen, Eva Bjørg & Klevmoen, Ragnhild (2009). Arbeid, psykisk helse og brukermedvirkning : hva fremmer og hemmer prosessen tilbake til arbeidslivet.
• Antonsen, Eva Bjørg & Klevmoen, Ragnhild (2009). Arbeid, psykisk helse og brukermedvirkning. Vis sammendrag

  Foredrag ved Forskningsdagene. Hvilke faktorer fremmer og hemmer veien tilbake til arbeidslivet?

• Femdal, Ingrid; Andersen, Kirsti Lauvli; Antonsen, Eva Bjørg & Tjøstolvsen, Inger Marie (2007). Godt rustet til sykepleieryrket?
• Antonsen, Eva Bjørg (2007). Brukermedvirkning og brukerkompetanse i psykisk helsearbeid - erfaringer og refleksjoner etter brukermedvirkningskurs.
• Antonsen, Eva Bjørg (2007). Erfaringer og refleksjoner etter brukermedvirkningkurs.
• Antonsen, Eva Bjørg (2004). Skolebarn er også pårørende. ?. s. 42–45. Vis sammendrag

  Å ha en mor eller far som har kreft, og er innlagt på sykehus, er en vanskelig situasjon for barn. De har behov for støtte. Ved hjelp av kvalitative forskningintervjuer beskriver artikkelen sykepleieres møter med skolebarn som har en kreftsyk mor ellerfar. Sykepleiere har mange utfordringer overfor pårørende, og bør bevisstgjøre sine holdninger overfor barn og unge som pårørende, samt bevisstgjøre sin rolle, kompetanse og ansvar for denne gruppen.

• Femdal, Ingrid; Andersen, Kirsti Lauvli; Antonsen, Eva Bjørg & Tjøstolvsen, Inger Marie (2007). "Nyutdannet og godt rustet til sykepleieryrket?" : sykepleieres forberedthet til sykepleieryrket, evaluert av sykepleiere et halvt år etter endt utdanning. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278252307. Vis sammendrag

  Sammendrag: Studien handler om nyutdannete sykepleieres vurdering av oppnådd kompetanse gjennom sykepleierutdanningen, og mulighetene for å videreutvikle personlig kompetanse på eget arbeidssted. Studien har til hensikt å besvare følgende tre spørsmål: 1. I hvilken grad opplever nyutdannete sykepleiere seg forberedt til yrkesutøvelsen gjennom sykepleierutdanningen? 2. I hvilken grad er det forskjell mellom svarene fra sykepleierne som fulgte en fagsentrert organiseringsmodell og sykepleierne som fulgte en problembasert organiseringsmodell? 3. I hvilken grad har sykepleiere hatt mulighet til å videreutvikle sin personlige kompetanse på arbeidsstedet? Metode: Studien har en kvantitativ tilnærming med et komparativt og deskriptivt design. Et halvt år etter endt utdanning mottok samtlige sykepleiere som var avgangsstudenter våren 2002 og 2004 ved sykepleierutdanningen ved HiØ et spørreskjema. Svarprosenten utgjorde ca. 60% for begge gruppene (n=78 for avgangsstudenter 2002 og n=60 for avgangsstudentene 2004). Spørreskjemaet har både lukkete og åpne spørsmål. Svar på de lukkete spørsmålene er bearbeidet i statistikkprogrammet SPSS, mens svar fra de åpne spørsmålene er behandlet ut fra manifest innholdsanalyse. Avgangsstudentene våren 2002 fulgte en fagsentrert læringsmodell og avgangsstudentene 2004 en læringsmodell med problembasert læring. Funnene fra de to undersøkelsene sammenlignes. 1 Funn fra studien viser at sykepleierne i stor grad opplever at de er forberedt til sykepleieryrket innenfor de etterspurte områdene. Områdene sykepleierne opplevde å ha blitt godt forberedt på er å møte pasienter på en respektfull måte, å reflektere over egne handlinger og ferdigheter, og å handle i tråd med gjeldende lovverk. Videre er de godt forberedt på å utføre praktiske ferdigheter i kommunikasjon, å samarbeide med sykepleierkollegaer og andre yrkesgrupper og å forebygge komplikasjoner. De er også godt forberedt på å håndtere legemidler nøyaktig og ansvarlig, å følge opp forordnet medisinsk behandling, samt å tilegne seg ny kunnskap som er relevant for egen sykepleieutøvelse. Områdene sykepleierne var minst forberedt på er å lede en mindre gruppe medarbeidere, å undervise/veilede pasienter til å mestre sitt daglige liv og sykdomssituasjon, samt å tilrettelegge psykososiale tiltak for pasienten. Funnene viser videre at avgangsstudentene 2004 er noe mer forberedt til sykepleieryrket enn avgangsstudentene 2002. Funnene tyder på at valg av læringsmodell kan ha betydning for nyutdannete sykepleieres utvikling av kompetanse gjennom sykepleierutdanningen. De nyutdannete sykepleierne var meget godt fornøyd med mulighetene arbeidsstedet ga for å utvikle egne evner til å vurdere pasientsituasjoner, samarbeid og praktisk kompetanse. Avgangsstudentene fra 2002 er gjennomgående mest fornøyd med mulighetene for å videreutvikle kompetansen sin på arbeidsstedet. Konklusjon: Studien viser at sykepleierne i stor grad opplever at de er godt rustet til sykepleieryrket, og at arbeidsstedet i stor grad ga utviklingsmuligheter. Sykepleierne som fulgte en problembasert organiseringsmodell var gjennomgående litt mer fornøyde enn sykepleierne som fulgte en fagsentrert læringsmodell.

• Antonsen, Eva Bjørg (2002). Barn er også pårørende : en beskrivende studie av sykepleieres møte med barn og unge som er pårørende til kreftsyk mor eller far Children too are next of kin : a descriptive study of nurses' encounters with children and young people whose parents are afflicted with cancer. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Sammendrag:Bakgrunnen for studien er interessen for sykepleieres ansvar for barn og unge som er pårørende. Barn og unge som pårørende er en sårbar gruppe. Ulike undersøkelser har vist at de har behov for støtte av helsevesenet, men får lite systematiskoppfølging. Barna og resten av familien er i en belastet situasjon når mor eller far får kreft. Hvordan sykepleiere kan møte deres behov for støtte er lite beskrevet.Studiens overordnede hensikt er å innhente erfaringsbasert kunnskap, slik at kunnskapen kan systematiseres og bidra til gode sykepleiehandlinger ovenfor barn og unge som pårørende. Mer spesifikt er studiens hensikt;- å innhente og systematisere kunnskap om sykepleiernes erfaringer på onkologiske avdelinger med å møte skolebarn som pårørende til kreftsyk mor eller far.- å innhente kunnskap om hvordan sykepleierne kan være med og støtte barna i den vanskelige situasjon de er i og hvilke forutsetninger som må være tilstede for at dette kan gjennomføres.Vitenskapsteoretisk kan studien betegnes som fenomenologisk/hermeneutisk. Et beskrivende/utforskende design er valgt. Det kvalitative forskningsintervju velges som metode der ni sykepleiere ved onkologiske avdelinger intervjues. Materialet analyseres ut fra tre tolkningsnivåer; selvforståelses-, allmenn forståelses- og teoretisk nivå. Erfaringer med direkte møter med barn er for mange av sykepleiere begrenset da barn ofte er lite til stede på sykehuset. Ansvar for å trekke inn barn pulveriseres på grunn av manglende rutiner og uavklarteansvarsforhold. Møtene med barna blir derfor personavhengige og tilfeldige. Mulighetene for å tilrettelegge barns besøk på sykehuset er mange og ikke nødvendigvis ressurskrevende. Det er ikke alltid så mye som skal til; det handler om å tilby ”desmå ting”, for eksempel et glass brus eller tegnesaker, slik at barna føler seg velkomne og sitter igjen med en god opplevelse. Mye kan også gjøres i forhold til å tilby barna informasjon og deltagelse. Dette krever imidlertid at noen tar ansvarfor å koordinerer dette arbeidet. Alle sykepleierne i materialet har også erfaringer med å støtte barn indirekte blant annet ved å veilede foreldre i hvordan de skal informere barna om sykdom. Å være til stede for barn og deres familier er både krevende og givende for den enkelte sykepleier. Å stå i slike relasjoner krever at sykepleieren får veiledning og støtte av kollegaer og at hun arbeider med sitt eget forhold til lidelse og død. En annen faktor er at en ikke bør stå alene, men ha en oversikt over hvilken hjelp som kan være tilgjengelig for familien og eventuelt tilby hjelp med å koordinere denne kontakten. Nøkkelord:”møte”, ”pårørende”, ”familie”, ”barn”, ”ungdom”, ”kreft”, ”sykepleie”, ”sorg”, ”krise” Abstract:The background to the study is an interest in nurses’ responsibility for children and young people as next of kin. Children and young people as next of kin are a vulnerable group. Various studies have shown that they have a need for support from the public health service, but receive little systematic follow-up. The children and the rest of the family are under a lot of strain when a parent contracts cancer. How nurses are to address their need for support has been little discussed. The primary objective of the study is to acquire experientially based knowledge, which can be put into a system and contribute to good nursing practices, in relation to children and young people as next of kin. Specifically, the objectives of the study are: - To gather and systematize knowledge about nurses’ experiences in oncology wards with regard to addressing school children as next of kin to parents with cancer. - To gather information as to how nurses can take part in supporting the childrenin the difficult situation they are in and the conditions necessary to m

Se alle arbeider i Cristin