Ingrid Femdal

• Ihlebæk, Hanna Marie; Ihlebæk, Camilla; Knez, Rajna; Busso, Lilliana Andrea Del; Prøitz, Lin & Femdal, Ingrid [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). What to do with school refusal? A scoping review of digital and non-digital interventions. Frontiers in Education. 11. doi: 10.3389/feduc.2026.1862436. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction: School refusal poses significant challenges to children's education and wellbeing. Despite increased public, political and scholarly attention, there remains limited systematic knowledge about available interventions, in particular digital interventions. This scoping review therefore aims to identify and describe the range and nature of treatment interventions for school refusal, with a specific focus on digital approaches. Methods: A scoping review was conducted in accordance with PRISMA-ScR guidelines. Eligible studies were empirical, peer-reviewed articles published in 1993 or later that examined interventions for school refusal among children and adolescents. Screening and data extraction were completed independently in pairs. The data was analyzed descriptively, utilizing an adapted TIDieR framework applied to intervention reporting. Results: Thirty-one studies published between 1998 and 2025 met the inclusion criteria. Research activity increased notably from 2018 onward and was dominated by quantitative designs conducted primarily in Western, high-income contexts. Most interventions were cognitive-behavioral therapy (CBT)-based, delivered individually, in groups, or as multimodal programs, sometimes combined with pharmacological treatment. CBT interventions generally reported improved school attendance, although effect sizes and durability varied. Only six studies (19%) incorporated digital components, including remote therapeutic delivery, virtual reality exposure, serious games, and online parent coaching. These interventions were feasible and acceptable but showed limited evidence of direct effects on school attendance. Outcome measures were heterogeneous, though school attendance and anxiety symptoms were most consistently reported. Conclusion: The evidence-base on interventions for school refusal is growing but remains fragmented, with an underrepresentation of digital approaches. Existing digital interventions predominantly target the individual or family rather than school environments or the interaction between the individual, their family and the school environment. Future research should explore how digital tools can support integrated and systemic school-refusal approaches that address individual, family and school-related factors over time.

• Johansen, Håkon; Helgesen, Ann Karin & Femdal, Ingrid (2025). A Qualitative Study of Norwegian Care Institutions Health Care Workers’ Experiences of Ad Hoc Ethical Reflection During the Workday. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 18, s. 6003–6014. doi: 10.2147/JMDH.S534283. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid & Olsen, Liv Berit (2025). Utvidet veiledning ved særskilt skikkethetsvurdering av profesjonsstudenter – veilederes erfaringer. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 19(3). doi: 10.23865/up.v19.5544. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skikkethetsvurdering skal sikre at profesjonsstudenter har nødvendige forutsetninger for yrket de utdanner seg til og at de ikke utgjør en mulig fare for mennesker de møter i sin yrkesutøvelse. Norsk regelverk fastsetter at dersom det er tvil om en students skikkethet for yrket, skal det iverksettes en særskilt skikkethetsvurdering, og studenten skal tilbys utvidet veiledning (UV). Hensikten med studien er å utforske hvordan fagansatte i profesjonsutdanninger erfarer å veilede studenter ved UV i særskilt skikkethetsvurdering. Studien har et kvalitativ eksplorativt design og bygger på individuelle dybdeintervjuer. Dataanalysen bygger på Braun og Clarkes sekstrinns tematiske analyse. Resultatene viser at informantene anser relasjonen til, og samarbeidet med, studentene som avgjørende for veiledningen. Å skulle veilede og samtidig vurdere studenten beskrives som utfordrende. Informantene hadde ulikt syn på graden av taushetsplikt overfor skikkethetsansvarlig, noe som påvirket informasjonsflyten. Studien indikerer at utdanningsinstitusjonene bør gi utdypende informasjon til veiledere i UV om formelle rammer for en særskilt skikkethetsvurdering. Det bør diskuteres hvor grensene for veilederes veiledningsansvar kontra vurderingsansvar går. Forhold knyttet til informasjonsflyt mellom skikkethetsansvarlig og veileder bør avklares. Resultatene vil slik kunne få praktiske konsekvenser for gjennomføring av særskilt skikkethetsvurdering og UV. English abstract Extended Supervision During Special Suitability Assessment of Professional Students – Supervisors’ Experiences Suitability assessments are intended to ensure that students in professional study programs possess the necessary prerequisites for their respective professions, and that they do not pose a potential risk to individuals they encounter in their professional practice. Norwegian regulations stipulate that if there are doubts regarding a student’s professional suitability, a special suitability assessment must be initiated, and the student must be offered extended guidance. The purpose of this study is to explore how faculty members in professional study programs experience guiding students through extended guidance during special suitability assessments. The study is based on a qualitative exploratory design and individual in-depth interviews. Data analysis is conducted using Braun and Clarke’s six-step thematic analysis approach. The results show that informants consider the relationship and collaboration with students as crucial. Guiding whilst simultaneously assessing students is described as challenging. The informants had different views on the degree of confidentiality toward the competency assessment officer, affecting information flow. The study suggests that education institutions should provide information to supervisors about formal frameworks for suitability assessments. It should be discussed where the boundaries of supervisors’ supervisory responsibility versus assessment responsibility lie. The flow of information between the suitability officer and supervisor should be clarified. The results may have practical implications for the implementation of suitability assessments and the guidance process.

• Femdal, Ingrid; Jensen, Magne Skibsted; Larsen, Ann Sofi; Lindahl, Anne Grete; Lund, Beate & Luthen, Geir Sverre [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). Bruk av dramapedagogikk og forumspill i veiledning av profesjonsveiledere. I Bjerkholt, Eva; Vasseljen, Nina Cathrine Aagesen; Dahl, Anne Kristin & Steinnes, Gerd Sylvi (Red.), Profesjonsfaglig veiledning for individuell og kollektiv utvikling. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202850548. s. 157–180. doi: 10.23865/cdf.270.ch3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: Mentors often encounter complex situations that require nuanced problem-solving and effective communication. Forum Theatre involves group participation in staged scenarios to collectively and immediately explore trying to change the oppressed situation. The study aims to explore the use of Forum play and its contribution to mentors’ professional development. The research question is: How do professional mentors experience participating in Forum play handling with challenging situations in mentoring? The study is based on a qualitative design, with an autoethnographic approach. The participants’ descriptions of their experiences of participating in the Forum play with an emphasis on handling challenging situations being a mentor and preceptor are analysed. Three themes were formed through the analysis: (1) Courage and willingness to participate, (2) Learning by role-playing the challenging situation, and (3) Expanding one’s readiness as mentors. Forum play can be used to reflect on and handle challenging situations as professional guidance for individuals and a collective professional development. Professional guidance when using Forum play can provide the opportunity to review assumptions, ideas and perceptions that may be the basis for pedagogical choices and for pedagogical practice. The use of Forum play with an emphasis on handling challenging situations for professional guidance can prepare mentors for future challenging situations.

• Anker-Hansen, Camilla; Olsen, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2025). The Interplay of Leadership Dynamics and Person-centred Practice in Nursing Homes: A Mixed Methods Systematic Review. Frontiers in Health Services. 5. doi: 10.3389/frhs.2025.1535414. Fulltekst i vitenarkiv
• Anker-Hansen, Camilla & Femdal, Ingrid (2024). Deepening the exploration of leadership dynamics and person-centred practices:integrating the person-centred practice framework. I Wolf, Axel; Forsgren, Emma; Björkman, Ida; Edvardsson, David & Öhlén, Joakim (Red.), Towards State of the Science in Person-Centred Care. Göteborgs universitet. ISSN 9789179632014. s. 71–75. doi: https:/gupea.ub.gu.se/server/api/core/bitstreams/095010b4-1f8f-41cc-b313-b6768033fef3/content#page=1.00. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Hardeland, Camilla; Hallgren, Jenny; Femdal, Ingrid; Thapa, Dip Raj & Helgesen, Ann Karin [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Nursing students’ attitudes towards the use of digital technology in the healthcare of older people- a cross-sectional study in Norway and Sweden. BMC Nursing. 22(1). doi: 10.1186/s12912-023-01600-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Tjøstolvsen, Inger Marie & Busso, Lilliana Andrea Del (2023). Developing a Mentoring Scheme for Junior Women Researchers in Academia: Best Practice Recommandations, INTED2023 Proceedings. International Academy of Technology, Education and Development (IATED). ISSN 9788409490264. s. 706–706. doi: 10.21125/inted.2023.0232. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Tjøstolvsen, Inger Marie & Busso, Lilliana Andrea Del (2023). Competence Development among Women Researchers in Academia, INTED2023 Proceedings. International Academy of Technology, Education and Development (IATED). ISSN 9788409490264. s. 388–395. doi: 10.21125/inted.2023.0148. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Femdal, Ingrid (2023). Vurdering av studenters skikkethet for yrket - en kartleggingsstudie i profesjonsutdanningene. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 46(2), s. 97–114. doi: 10.18261/uniped.46.2.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Burton, Bruce; Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret (2022). Transformative Impact of Drama in Mental Healthcare Education. I Prior, Ross W.; Kossak, Mitchell & Fisher, Teresa A. (Red.), Applied Arts and Health : Building Bridges across Art, Therapy, Health, Education, and Community. Intellect Ltd.. ISSN 9781789386257. s. 180–192. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg; Burton, Bruce & Lepp, Margret (2021). Building a learning environment in mental health care education through warm-upexercises. Nordic Journal of Arts, Culture and Health. 3(1-2), s. 21–33. doi: 10.18261/issn.2535-7913-2021-01-02-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid; Jensen, Magne Skibsted; Larsen, Ann Sofi; Lund, Beate; Luthen, Geir Sverre & Sträng, Dan Roger [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Kunnskapsmegling i tverrprofesjonelle veiledningsmøter – å bevege seg «på tynn is». Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 105(5), s. 455–466. doi: 10.18261/issn.1504-2987-2021-05-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit & Femdal, Ingrid (2021). Dilemmaer for praksisveiledere ved varsel om fare for ikke bestått praksis. I Larsen, Ann Sofi; Luthen, Geir Sverre & Ulla, Bente (Red.), Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveiledning. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205523203. s. 89–119. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid & Solbjør, Marit (2018). Equality and differences: group interaction in mixed focus groups of users and professionals discussing power. Society, Health & Vulnerability. 9(1). doi: 10.1080/20021518.2018.1447193. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid (2018). The right place? Users and professionals' constructions of the place's influence on personal recovery in community mental health services. International Journal of Mental Health Systems. 12:26. doi: 10.1186/s13033-018-0209-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Current mental health policy emphasizes the importance of community-based service delivery for people with mental health problems to encompass personal recovery. The aim of this study is to explore how users and professionals construct the place’s influence on personal recovery in community mental health services. Methods This is a qualitative, interpretive study based on ten individual, semi-structured interviews with users and professionals, respectively. A discourse analysis inspired by the work of Foucault was used to analyze the interviews. Results The findings show how place can be constructed as a potential for and as a barrier against recovery. Constructions of the aim of the services matter when choosing a place for the services. Further, constructions of user–professional relationships and flexibility are important in the constructions of an appropriate place for the services. Conclusions The aim of the service, the user–professional relationship, and flexibility in choosing place were essential in the participants’ constructions. To find “the right place” for mental health services was constructed as context-sensitive and complex processes of assessment and co-determination.

• Femdal, Ingrid & Knutsen, Ingrid Ruud (2017). Dependence and resistance in community psychiatric health care - negotiations of user participation between staff and users. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing. ISSN 1351-0126. 24(8), s. 600–609. doi: 10.1111/jpm.12407. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Introduction Implementation of user participation is considered important in today's mental health care. Research shows, however, that user participation lacks clarity and provokes uncertainty regarding shifting roles. Aim To investigate negotiation of user participation in a microstudy of interplay between users and health professionals in community mental health care. Method This qualitative study is based on semi-structured in-depth interviews, involving ten service users and ten professionals in community mental health care in Norway. The analysis is inspired by Willig's model for Foucauldian discourse analysis. Results The study illuminates the dynamic nature of user participation that arises through negotiation between users’ and professionals’ positions as change enablers, dependents, resisters, persuaders and knowledge holders. Discussion Discourses of user participation allow for different subject positions in mental health care. User participation also involves government and questions of power, as well as ambitions of change and control. Professionals act in different ways to make and keep users active, participating, enterprising and self-governing, and users respond and take part within the same discursive framework. Implications for practice Awareness of subjects’ positions in discourses is important to increase reflection on the dynamic interplay in user–professional collaboration.

• Brottveit, Gudrun & Femdal, Ingrid (2017). Evidens mellom objektivering og kontekstualisering. I Feiring, Marte; Knutsen, Ingrid Ruud; Juritzen, Truls Ingvar & Larsen, Kristian (Red.), Kritiske perspektiver i helsefagene - utdanning, yrkespraksis og forskning. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202550318. s. 255–279. doi: 10.23865/noasp.19. Fulltekst i vitenarkiv
• Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret (2017). Dramapedagogikk med fokus på forumspill i psykisk helsearbeid : sykepleierstudenters refleksjoner over praksiserfaringer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid. ISSN 1503-6707. 14(2), s. 121–133. doi: 10.18261/issn.1504-3010-2017-02-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret (2017). Studenters praksisrefleksjon med dramapedagogikk : ""det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det"". Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 7(2), s. 152–165. doi: 10.18261/issn.1892-2686-2017-02-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det forventes at sykepleierstudenter skal bli bevisste og reflekterte praktikere som kan håndtere komplekse situasjoner som sykepleiere. Pedagogisk drama er en av flere metoder der studenter kan lære å reflektere over praksiserfaringer. Studiens hensikt er å beskrive sykepleierstudenters oppfatninger av å delta i en dramaworkshop med forumspill. Denne kvalitative studien har en fenomenografisk tilnærming og er basert på individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer. Resultatene er kategorisert i tre temaer: Oppfatninger knyttet til oppvarmingsøvelser, oppfatninger knyttet til forumspill, og oppfatninger etter gjennomførte forumspill, alle med tilhørende kategorier. Betydningen av trygghet for å delta i forumspill, at det er autentiske situasjoner som spilles ut, hvordan tilskuere blir deltakere i forumspill, samt relevans for praksis og yrkesfeltet blir vektlagt i diskusjonen. Konklusjon: Å føle seg trygg er en forutsetning for å få godt utbytte av forumspill, ifølge studentenes uttalelser. Erfaringsbasert kunnskap kan bli synlig gjennom refleksjon i og over autentiske situasjoner som blir spilt ut i forumspill.

• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg; Andersen, Kirsti Lauvli & Tjøstolvsen, Inger Marie (2005). Godt rustet til sykepleieryrket? Å være i bevegelse - læring og utvikling i sykepleie : sykepleierutdanningen i Østfold, 50 år i 2005. Høgskolen i Østfold. s. 37–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid & Fossum, Mariann (2003). Prosjekt utdanningspost, Undervisningssykehjem Fredrikstad. Høgskolen i Østfold. s. 141–193. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag:Denne hovedoppgaven er skrevet innenfor rammen av det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet.Hensikten med studien er å oppnå en forståelse av hva sykepleiestudenter opplever som moralske problemer i sin første praksisperiode på sykehjem og hvordan de velger å forholde seg til slike problemer.Teoretisk forankring baserer seg på relevant litteratur om moralsk kompetanse, hva som kjennetegner sykepleie som moralsk praksis. Relevant og ny forskning om moralske problemer i sykehjemsomsorger også aktualisert i denne studien.Metoden i undersøkelsen er av kvalitativ art. Studien er beskrivende, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. I datainnsamlingen ble kvalitativt forskningsintervju og refleksjonsrapporter benyttet. 8 sykepleiestudenter i første år av utdanningen ved en norsk sykepleiehøgskole deltok. Kvales analysemetode er benyttet, hvor tolkning har skjedd på tre nivåer: selvforståelse, commonsense, og teoretisk nivå.Funnene viser at sykepleiestudenter ser mange moralskeproblemer, problemene er delt inn i fire kategorier: · Å handle til pasientens beste? · Rettferdig fordeling av pleieressurser. · Skaper mangel på kjennskap til pasienten et usynlig sosialt skille? · Taushetsplikt er en utfordring. Hvordan studentene har valgt å forholde seg til slike problemer er delt inn i tre kategorier: · Studentene har vansker med å si fra. · Etikkteorien – knagger å henge det på. · Hva om det hadde vært din mor eller far? Tre spørsmål er diskutert i forhold til studiens funn, teori og tidligere forskning:Hvilke moralske problemer er mest sentrale på sykehjem?Hvilken betydning har hunnskap, kjennskap til pasienten, erfaring for å takle moralske problemer? Hvilken sammenheng er det mellom kunnskap og holdninger hos studenten? Konklusjon: Sykepleiestudenter ser mange moralske problemer, men har problemer med å si ifra.Etikkteorien har bevisstgjort dem, men de bruker ikke denne teorien i de konkrete situasjonene. De inntar en empatisk holdning ved å tenke ut fra seg selv eller nære pårørende. Refleksjonsrapporter og veiledningsgrupper har vært til hjelp for å bearbeide opplevelsene Nøkkelord: Førsteårs sykepleiestudeter, moralsk kompetanse, moralske problemer på sykehjem, tvang-autonomi, vansker med å si fra, empatisk holdning Abstract:This master’s thesis is written within the framework defined by the national project ‘Teaching Nursing Homes ’.Purpose: The aim of this study is to gain an understanding of what nursing students experience as moral problems in their first period of practice in a nursing home and how they choose to tackle such problems.Theory: The thesis is based on relevant literature dealing with moral competence, recognising nursing as a moral practice. Relevant and new research dealing with moral problems in nursing home care are also defined in this study.Method: The method used is of a qualitative nature. The study is descriptive, with a phenomenological - hermeneutic method of approach. To collect the data I used qualitative research interviews and reflective reports. 8 nursing students in their first year of their education at a Norwegian nursing college participated. Kvale’s method of analysis is used, where three levels of interpretation are incorporated: internalised understanding/self insight, commonsense and theoretic understanding.Results: The findings show that the nursing students see a variety of moral problems, problems I have divided into four categories:· Acting in the best interest of the patient as an individual? · A fair distribution of the nursing resources between patients? · Does lacking knowledge about the patient create an invisible social divide? · Professional secrecy is a challenge. The way the students have chosen to react to such problems is divided into three categories:

Se alle arbeider i NVA

• Sekkingstad, Dorthea; Femdal, Ingrid; Larsen, Ann Sofi & Ulla, Bente (2026). Kulturelle dragkampar i akademia: Står fagfellepraksis for fall? doi: https:/fjordkonferansen.no/wp-content/uploads/2026/06/2026.16.06-Fjordkonferansen-abstracts-samlet.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fagfellevurdering har lenge vore ein berebjelke i akademisk kunnskapsproduksjon og blir gjerne forstått som ei etisk praksis prega av openheit, saklegheit og kollegialt ansvar (De forskningsetiske komiteer, 2014). Samstundes er praksisen i endring, forma av nye publiseringsregime, teknologiske moglegheiter og forskingspolitiske føringar. Arbeidet er skeivt fordelt ved at ei lita gruppe forskarar tek ein uforholdsmessig stor del av belastninga, og mykje tyder på at det finst betydelege variasjonar i fagfellevurdering på tvers av vitskapsfelt, tidsepokar og kontekstar (Horta & Santos, 2025). Denne studien undersøker kva som kjenneteiknar fagfellevurderingspraksisar i samtidskonteksten. Studien opnar for å drøfte pågåande kulturelle dragkampar der normer, profesjonsforståingar og praksisar blir forhandla fram. Gjennom tre fokusgrupper med til saman 16 erfarne fagfellar analyserer vi korleis dei omtalar rolla si, kva dei legg vekt på i vurderingsarbeidet, og korleis dei opplever moglegheiter og utfordringar knytte til dette arbeidet. Analysen viser at fagfellevurdering blir forstått både som eit handverk, ei dugnadsånd og ei pliktkjensle overfor forskarfellesskapet. Deltakarane framhevar motivasjonen som ligg i å styrke kvaliteten i eige fag- og forskingsfelt og i å vidareutvikle eigen kompetanse. Samstundes peikar dei på eit aukande tidspress, der fagfellearbeidet ofte blir ei «einsam affære» i ein publiseringskultur der teljekantar og effektivitet får stadig større plass. Slik framstår fagfellevurdering som ein praksis der grunnleggjande verdiar i akademisk kultur er til forhandling. Vi argumenterer for behovet for kollektive arenaer for refleksjon og dialog som kan styrke fagfellepraksisen som ein berekraftig og etisk forankra del av den akademiske kulturen.

• Hvalby, Mette; Olsen, Liv Berit & Femdal, Ingrid (2026). Kjernepraksis i utvidet veiledning. Fulltekst i vitenarkiv
• Sekkingstad, Dorthea; Femdal, Ingrid; Larsen, Ann Sofi & Ulla, Bente (2026). Fagfellevurdering — Rettleiande dimensjonar i fagfellepraksis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien set søkjelys på rettleiande dimensjonar i fagfellevurderingspraksis, som skal sikra kvalitet og integritet i forsking. Gjennom vurderingar frå kollegaer med kompetanse på feltet, kan ein identifisera styrkar, svakheiter og etiske utfordringar (NESH, 2021). Dette inneber at fagfellar har eit ansvar for å vera rettferdige, objektive og respektfulle i arbeidet. Det inneber også å unngå interessekonfliktar og å vera medviten om maktforhold som kan påverka vurderinga. De Forskningsetiske komiteer (2014) markerer fagfelleverksemd som eit kollegialt ansvar. Men kva veit vi om handhevinga av dette ansvaret, og korleis inneheld arbeidet rettleiande dimensjonar? Trass i at fagfellevurdering er sentral i utviklinga av vitskapleg kunnskap, vert det etterspurt meir forsking på fagfellepraksis. Horta og Santos (2025) peikar på dette kunnskapsholet, samstundes som dei synleggjer variasjonar i former for fagfellevurdering på tvers av vitskapsfelt, tidsepokar og kontekstar. Dei er tydelege på at framtida krev nye diskusjonar som kan gje tilskot til vidare utvikling. Ørstavik (2025) peikar vidare på at det er nødvendig at fleire forskarar praktiserer fagfellevurdering, og ho omtalar det som eit handverk. Men korleis vil erfarne fagfellar omtale si eiga praktisering? Føremålet med denne studien er å få auka innsikt i fagfellar sine vurderingspraksisar. Vi set fram følgjande problemstilling: Kva kjenneteiknar fagfellevurderingspraksisen? Følgjande forskingsspørsmål understøttar: - Korleis beskriv og reflekterer fagfellen over oppgåva si som fagfelle? - Korleis går fagfellen fram i gjennomføringa av arbeidet? - Korleis vektar fagfellen rettleiande dimensjonar i fagfellevurderinga? - Kva moglegheiter og utfordringar opplever fagfellen i arbeidet? Studien byggjer på empiri frå tre fokusgruppeintervju med til saman 18 deltakarar med erfaringar som fagfellar i ulike tidsskrift. Gjennom kvalitativ innhaldsanalyse rettar vi merksemda mot kva som blir sagt og vektlagd i intervjua. Analysearbeidet blir gjennomført i november, og funn frå studien blir drøfta i lys av relevant teorigrunnlag innan rettleiing, vurdering og forskingsetikk.

• Femdal, Ingrid & Olsen, Liv Berit (2025). Veilederes perspektiver på Utvidet veiledning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av resultater fra to studier om særskilt skikkethetsvurdering, med hovedfokus på resultater om utvidet veiledning.

• Ulla, Bente; Larsen, Ann Sofi & Femdal, Ingrid (2025). Veiledning i bevegelse. Strømninger og brytninger i utdanning og profesjon. NORDVEI: Nordisk tidsskrift i veiledningspedagogikk. 10(2). doi: 10.15845/ntvp.v10i2.4721. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Redaksjonelt

• Olsen, Liv Berit & Femdal, Ingrid (2025). utvidet veiledning ved særskilt skikkethetsvurdering - veilederes erfaringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Anker-Hansen, Camilla & Femdal, Ingrid (2024). The interplay of leadership dynamics and person-centred practice in nursing homes. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon; Femdal, Ingrid & Helgesen, Ann Karin (2024). Etisk refleksjon i helse- og omsorgstjeneste. Fulltekst i vitenarkiv
• Tjøstolvsen, Inger Marie; Femdal, Ingrid; Leirvik, Åse Monica; Carlsson, Marianne Reinfjell & Pettersen, Roar Charles (2024). Erfaring fra egen veilederpraksis under utdanning. En dokumentanalyse av erfaringer hos studenter ved videreutdanning i veiledning for praksisveiledere slik den kommer til uttrykk i deres praksisbesvarelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid & Olsen, Liv Berit (2024). Utvidet veiledning - muligheter og utfordringer fra veilederes perspektiver. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit & Femdal, Ingrid (2024). Forskning på skikkethet. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid & Margret, Lepp (2024). Drama og konflinkthåndtering i veiledning. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Tjøstolvsen, Inger Marie & Busso, Lilliana Andrea Del (2023). Developing a Mentoring Scheme for Junior Women Researchers in Academia: Best Practice Recommendations. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid (2023). Presentation of the anthology "Applied arts and health. Building bridges across arts, therapy, health, education, and community", focusing on chapter 12, "transformative impact of drama in mental healtcare education". Fulltekst i vitenarkiv
• Raustøl, Anne; Femdal, Ingrid; Olsen, Liv Berit; Natterøy, Cathrine Selsvold; Tveit, Bodil & Presno, Åsne Knutson de [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Hvordan kommer skikkethetsvurdering til uttrykk i praksisdokumenter i norske sykepleierutdanninger? Fulltekst i vitenarkiv
• Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Tjøstolvsen, Inger Marie; Busso, Lilliana Andrea Del & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Fra «best i klassen» til systematisk arbeid for kjønnsbalanse (BESK). Fulltekst i vitenarkiv
• Antonsen, Eva Bjørg & Femdal, Ingrid (2023). Hvordan løse opp i utfordrende samtaler? Fulltekst i vitenarkiv
• Antonsen, Eva Bjørg & Femdal, Ingrid (2023). Hvordan løse opp i utfordrende samtaler? Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Femdal, Ingrid (2023). Er studentene skikket for yrket? Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret (2023). «Vurderte å late som om jeg var syk i dag» Betydningen av et trygt læringsmiljø som grunnlag for å delta i forumspill for videreutdanningsstudenter innen psykisk helsearbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid & Busso, Lilliana Andrea Del (2023). Competence Development among Women Researchers in Academia. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Femdal, Ingrid (2023). Students’ suitability assessment for the profession – a survey study. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret (2022). To reflect on practical experiences from mental health work using drama. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To reflect on practical experiences from mental health work using drama Background: Nursing students are expected to become reflective practitioners, who can handle complex clinical situations as professional nurses. Applied drama can be one way to learn from experiences through reflection. This presentation is based on four studies where drama has been used to reflect on practice experiences. Aim: To use drama as a method for learning about mental health work through reflecting on practice experiences. Method: The studies are based on interviews and field studies and have a phenomenographic approach. Result: Study 1 and 2 from the bachelor's level has focus on the use of forum play to reflect on practice experiences in mental health work. Study 1 shows that using students’ experienced situations from their practice was important as it contributed to their engagement and learning, and resulted in authenticity and new stories. In study 2 the importance of feeling safe participating in forum play, the meaning of using authentic situations as focus of the forum play, how spectators become participants and scope of application are emphasized. Studies 3 and 4 are from advanced level mental health work. Study 3 illuminates the importance of warm-up exercises for involvement in drama, emphasizing the importance of creating a positive learning environment, and to be involved and engaged in the experience. Study 4 shows that students can learn about conflict management in mental health services by alternating between exercises and forum plays, and through reflection. Students managed to look at a conflict from the perspectives of the various parties involved, and this could be valuable in finding the right words in challenging situations. Discussion and conclusion: The four studies show that drama can be used as a method where students can increase their competence in mental health care services by reflecting on practice experiences.

• Femdal, Ingrid; Lepp, Margret & Antonsen, Eva Bjørg (2022). Å lære psykisk helsearbeid ved bruk av dramapedagogikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Busso, Lilliana Andrea Del; Hardeland, Camilla; Løkkeberg, Stine Eileen Torp; Bååth, Carina Barbro & Femdal, Ingrid [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2022). MoU og samarbeid mellom Høgskolen i Østfold og Högskolan i Skövde. [Internet]. Högskolan i Skövdes nettside. Fulltekst i vitenarkiv
• Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret (2022). Å lære psykisk helsearbeid ved bruk av dramapedagogikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit & Femdal, Ingrid (2021). Presentasjon fra studien Dilemmaer for praksisveiledere når studenter står i vare for ikke å bestå praksisstudiene. Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit & Femdal, Ingrid (2021). Særskilt skikkethetsvurdering - en kartleggingsstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit & Femdal, Ingrid (2021). Hvilke dilemmaer står praksisveiledere overfor når de veileder studenter som står i fare for ikke å få bestått sine praksisstudier, og hva gjør de med dilemmaene? Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit & Femdal, Ingrid (2021). Opplæring av kommende sykepleiere må prioriteres! Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Andreassen, Hilde Marie & Helgesen, Ann Karin (2019). Flest kvinner tar forskerutdanning, men flest menn blir professorer. Fulltekst i vitenarkiv
• Luthen, Geir Sverre; Femdal, Ingrid & Fagerli, Liv Berit (2019). Dilemmaer for praksislærere ved varsel om fare for ikke bestått praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit & Femdal, Ingrid (2019). Dilemmaer for praksisveiledere ved varsel om fare for ikke bestått praksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid; Antonsen, Eva Bjørg & Lepp, Margret (2019). «It is something else to reflect by doing than by talking». Nursing students’ reflections on clinical studies using drama. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid & Antonsen, Eva Bjørg (2019). Èn studie belyst gjennom to metoder. Bruk av feltstudie og intervju i dramaforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Lepp, Margret; Femdal, Ingrid & Antonsen, Eva Bjørg (2019). Drama and forum-play in Nursing Education reflecting on practice in mental health care. Fulltekst i vitenarkiv
• Tjøstolvsen, Inger Marie; Femdal, Ingrid & Antonsen, Eva Bjørg (2019). Slik kan samarbeidet bli bedre mellom høyskole og praksissted. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. doi: 10.4220/Sykepleiens.2019.78356. Fulltekst i vitenarkiv
• Tjøstolvsen, Inger Marie; Antonsen, Eva Bjørg & Femdal, Ingrid (2017). Workshop: Hvordan kan praksislærere kvalitetssikre samarbeidet med praksisplassene? Ansvar for planlegging, gjennomføring (administrering og faglig) - etterarbeid (referat og kontaktet studieleder og programansvarlig for å implementere forslag til forbedringer videre. I samarbeid med emnegruppe 4. Navn på medlemmer i gruppa som også deltok på workshop: Liv Berit Fagerli, Margret Lepp Ingrid Femdal, Eva Bjørg Ant. Fulltekst i vitenarkiv
• Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret (2017). "Det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det". Fulltekst i vitenarkiv
• Antonsen, Eva Bjørg; Femdal, Ingrid & Lepp, Margret (2017). "Det er noe annet å reflektere gjennom å gjøre enn å snakke om det". Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid (2014). Productive power. Nurse's and user's perspective on the use of power in community mental health care. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid (2014). The matter of place in community mental health care. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid (2014). Produktiv makt. Hvordan snakker brukere og helsearbeidere i psykisk helsetjeneste i kommunen om erfaringer med produktiv makt? Fulltekst i vitenarkiv
• Løkkeberg, Stine Torp & Femdal, Ingrid (2010). Care of dying. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid & Rummelhoff, Guri (2009). Gruppeveiledning - en rimelig investering Faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Studien handler om faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Studiens hensikt er å besvare hvilken betydning deltakelse i faglig veiledningsgruppe har for arbeidet som avdelingsleder i sykehjem. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på et fokusgruppeintervju. Dataprogrammet NUD*IST 6 blir benyttet i analysen. Materialet analyseres ut fra tre tolkningsnivåer: selvforståelses-, allmenn forståelses- og teoretisk nivå. Funn/diskusjon: Studiens funn tyder på at respondentene i stor grad reflekterer over egen atferd. De oppdager nye løsninger til problemstillingene som tas opp i veiledningsgruppa. Respondentene har blitt mer bevisst på hvordan de utfører arbeidet sitt som avdelingsledere. Studien tyder på at respondentene opplever at de mestrer hverdagen som avdelingsleder i større grad enn før de deltok i veiledningsgruppa. Det kan være vanskelig å prioritere veiledningsgruppa i en travel hverdag som avdelingsleder. Respondentene oppgir at fellesskapet med andre avdelingsledere i sykehjem er svært betydningsfullt. De opplever at de får støtte og utfordring og at de lærer av hverandre. Konklusjon: Deltakelse i veiledningsgruppa gir respondentene opplevelse av faglig vekst, og de opplever at de i større grad mestrer arbeidet som ledere i sykehjem. De trives bedre som avdelingsledere og er positive til å fortsette i arbeidet.

• Femdal, Ingrid (2009). Godt rustet til yrket? Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid & Rummelhoff, Guri (2008). Gruppeveiledning - en rimelig investering : en studie om faglige utfordringer som avdelingsleder i sykehjem og erfaringer med veiledning i gruppe. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid (2007). Gruppeveiledning - en rimelig investering. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid; Andersen, Kirsti Lauvli; Antonsen, Eva Bjørg & Tjøstolvsen, Inger Marie (2007). Godt rustet til sykepleieryrket? Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid & Fossum, Mariann (2002). Prosjekt utdanningspost : et samarbeid mellom Fjeldberg sykehjem og Høgskolen i Østfold : undervisningssykehjemprosjektet. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid (2020). Samspillsmakt. Om makt og relasjoner mellom personer med psykiske helseutfordringer og ansatte innen psykisk helsearbeid i kommunen. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788232647927. Fulltekst i vitenarkiv
• Femdal, Ingrid; Andersen, Kirsti Lauvli; Antonsen, Eva Bjørg & Tjøstolvsen, Inger Marie (2007). "Nyutdannet og godt rustet til sykepleieryrket?" : sykepleieres forberedthet til sykepleieryrket, evaluert av sykepleiere et halvt år etter endt utdanning. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278252307. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag: Studien handler om nyutdannete sykepleieres vurdering av oppnådd kompetanse gjennom sykepleierutdanningen, og mulighetene for å videreutvikle personlig kompetanse på eget arbeidssted. Studien har til hensikt å besvare følgende tre spørsmål: 1. I hvilken grad opplever nyutdannete sykepleiere seg forberedt til yrkesutøvelsen gjennom sykepleierutdanningen? 2. I hvilken grad er det forskjell mellom svarene fra sykepleierne som fulgte en fagsentrert organiseringsmodell og sykepleierne som fulgte en problembasert organiseringsmodell? 3. I hvilken grad har sykepleiere hatt mulighet til å videreutvikle sin personlige kompetanse på arbeidsstedet? Metode: Studien har en kvantitativ tilnærming med et komparativt og deskriptivt design. Et halvt år etter endt utdanning mottok samtlige sykepleiere som var avgangsstudenter våren 2002 og 2004 ved sykepleierutdanningen ved HiØ et spørreskjema. Svarprosenten utgjorde ca. 60% for begge gruppene (n=78 for avgangsstudenter 2002 og n=60 for avgangsstudentene 2004). Spørreskjemaet har både lukkete og åpne spørsmål. Svar på de lukkete spørsmålene er bearbeidet i statistikkprogrammet SPSS, mens svar fra de åpne spørsmålene er behandlet ut fra manifest innholdsanalyse. Avgangsstudentene våren 2002 fulgte en fagsentrert læringsmodell og avgangsstudentene 2004 en læringsmodell med problembasert læring. Funnene fra de to undersøkelsene sammenlignes. 1 Funn fra studien viser at sykepleierne i stor grad opplever at de er forberedt til sykepleieryrket innenfor de etterspurte områdene. Områdene sykepleierne opplevde å ha blitt godt forberedt på er å møte pasienter på en respektfull måte, å reflektere over egne handlinger og ferdigheter, og å handle i tråd med gjeldende lovverk. Videre er de godt forberedt på å utføre praktiske ferdigheter i kommunikasjon, å samarbeide med sykepleierkollegaer og andre yrkesgrupper og å forebygge komplikasjoner. De er også godt forberedt på å håndtere legemidler nøyaktig og ansvarlig, å følge opp forordnet medisinsk behandling, samt å tilegne seg ny kunnskap som er relevant for egen sykepleieutøvelse. Områdene sykepleierne var minst forberedt på er å lede en mindre gruppe medarbeidere, å undervise/veilede pasienter til å mestre sitt daglige liv og sykdomssituasjon, samt å tilrettelegge psykososiale tiltak for pasienten. Funnene viser videre at avgangsstudentene 2004 er noe mer forberedt til sykepleieryrket enn avgangsstudentene 2002. Funnene tyder på at valg av læringsmodell kan ha betydning for nyutdannete sykepleieres utvikling av kompetanse gjennom sykepleierutdanningen. De nyutdannete sykepleierne var meget godt fornøyd med mulighetene arbeidsstedet ga for å utvikle egne evner til å vurdere pasientsituasjoner, samarbeid og praktisk kompetanse. Avgangsstudentene fra 2002 er gjennomgående mest fornøyd med mulighetene for å videreutvikle kompetansen sin på arbeidsstedet. Konklusjon: Studien viser at sykepleierne i stor grad opplever at de er godt rustet til sykepleieryrket, og at arbeidsstedet i stor grad ga utviklingsmuligheter. Sykepleierne som fulgte en problembasert organiseringsmodell var gjennomgående litt mer fornøyde enn sykepleierne som fulgte en fagsentrert læringsmodell.

• Femdal, Ingrid & Rummelhoff, Guri (2007). Gruppeveiledning - en rimelig investering : faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278252413. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Studien handler om faglige utfordringer for avdelingsleder i sykehjem og erfaringer som deltaker i en faglig veiledningsgruppe. Studiens hensikt er å besvare hvilken betydning deltakelse i faglig veiledningsgruppe har for arbeidet som avdelingsleder i sykehjem. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på et fokusgruppeintervju. Dataprogrammet NUD*IST 6 blir benyttet i analysen. Materialet analyseres ut fra tre tolkningsnivåer: selvforståelses-, allmenn forståelses- og teoretisk nivå. Funn/diskusjon: Studiens funn tyder på at respondentene i stor grad reflekterer over egen atferd. De oppdager nye løsninger til problemstillingene som tas opp i veiledningsgruppa. Respondentene har blitt mer bevisst på hvordan de utfører arbeidet sitt som avdelingsledere. Studien tyder på at respondentene opplever at de mestrer hverdagen som avdelingsleder i større grad enn før de deltok i veiledningsgruppa. Det kan være vanskelig å prioritere veiledningsgruppa i en travel hverdag som avdelingsleder. Respondentene oppgir at fellesskapet med andre avdelingsledere i sykehjem er svært betydningsfullt. De opplever at de får støtte og utfordring og at de lærer av hverandre. Konklusjon: Deltakelse i veiledningsgruppa gir respondentene opplevelse av faglig vekst, og de opplever at de i større grad mestrer arbeidet som ledere i sykehjem. De trives bedre som avdelingsledere og er positive til å fortsette i arbeidet. Nøkkelord:

• Femdal, Ingrid & Fossum, Mariann (2004). Prosjekt utdanningspost: Et samarbeid mellom Fjeldberg sykehjem og Høgskolen i Østfold. Undervisningssykehjemsprosjektet. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278251324. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten beskriver resultatene fra en praksisperiode der 18 studenter hadde praksisstudier i en korttidsavdeling ved Fjeldberg sykehjem i Fredrikstad våren 2002. Prosjektet er et delprosjekt under det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet. I løpet av praksisperioden overtok studentene den daglige driften, samt pleie- og omsorgsoppgavene i avdelingen på dag og kveld i to uker, i nært samarbeid med to lærere (delprosjektlederne). De ansatte ved sykehjemmet var i disse periodene på kompetansehevende kurs i et selvvalgt tema, dokumentasjon, ved Høgskolen i Østfold. Noen hospiterte ut fra faglige interesseområder, både i overtakelsesuke og ellers i løpet av prosjektperioden. Studentene svarte på et spørreskjema før og etter praksisperioden. Resultatene fra undersøkelsen etter praksisperioden viste at studentene var spesielt fornøyd med overtakelsesperiodene. Da fikk studentene mer ansvar for arbeidet ved posten. De uttrykte tilfredshet i forhold til å få mer ansvar, blant annet gjennom å fungere som gruppeleder. Resultatene fra undersøkelsen viser at planleggingen var svært viktig for gjennomføringen av praksisperioden. Studentene oppga at det hadde vært svært nyttig å samarbeide med andre studenter. Noen ansatte opplevde at ansvarsfordelingen mellom ansatte og studenter var litt uklar. Dette ble tatt opp underveis, og var viktig for å få til et godt samarbeid. Kommunikasjon gjennom et omfattende opplegg med så mange aktører er utfordrende. Det hadde vært nyttig å ha flere deltakere i prosjektplanleggingen fra avdelingen. Ansatte ved avdelingen hospiterte, deltok på kurs med mer i overtakelsesukene. Resultatene fra undersøkelsen viser at flere av de ansatte opplevde at de gjennom prosjektet fikk mulighet til å oppdatere seg faglig En gruppe ansatte mente prosjektet hadde vært belastende for avdelingen, mens flere pekte på at det hadde vært avlastende å ha studentene i avdelingen. Formen for prosjekt anbefales. Spesielt positivt er det at studentene føler at de oppøver selvstendighet og ansvar gjennom denne formen for praksisstudier. Studentene lærer veldig mye av hverandre. For pasientene innebar det at hjelperne hadde bedre tid til dem, kunne iverksette flere sosiale tiltak og at studentene gjerne ville utøve god, individuelt tilpasset sykepleie. Lærerollen gir god mulighet til å gå sammen med studentene og reflektere sammen over situasjoner som studenter og lærer sammen har erfart.

• Femdal, Ingrid (2002). Hjelp fra hjemmesykepleien : hva er viktig for mennesker med langtkommen kreft? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studiens hensikt er å belyse hva mennesker med langtkommen kreft opplever at det er viktig å få hjelp til fra hjemmesykepleien. Fenomenologi og hermeneutikk er studiens vitenskapsteoretiske fundament. Seks mennesker med langtkommen kreft fra to hjemmesykepleiedistrikter ble intervjuet. P. Ricoeurs filosofi danner grunnlag for tolkningsanalysen. Funnene blir blant annet belyst ut fra K.E. Løgstrups filosofi, samt K. Martinsens filosofi og grunnlagstenkning i sykepleie. Studiens funn viser at livet medlangtkommen kreft og hjemmesykepleie medfører en rekke utfordringer for de kreftsyke. De er pasienter i sine egne hjem. Det fremkom at relasjonen til sykepleierne var viktig, og de kreftsyke pekte på at det å ha gjensidig tillit, medbestemmelse og sykepleieren som samtalepartner var viktig. Videre var forhold ved organiseringen av sykepleietjenesten av stor betydning. Antall sykepleiere som skal hjelpe den kreftsyke var av betydning, samt det å ha oversikt over hvilken sykepleier som kommer neste gang og når hun kommer. Samarbeidet mellom hjemmesykepleie, fastlege og sykehus blir også trukket frem.Funnene viser videre at det å bli sett og tatt vare på av sykepleierne var viktig. Kontinuitet fra hjemmesykepleien var av stor betydning, både når det gjaldt relasjoner, tid, og å få hjelp etter behov. At tilgjengeligheten til hjemmesykepleien var god, var også viktig. Tilgjengelighet til fagkompetanse hele døgnet, at sykepleierne var fysisk tilgjengelige, samt at sykepleierne viste innlevelse og engasjement, var av stor betydning. The purpose of this study is to contribute to a more profound knowledge of which factors people with advanced cancer feel are important when getting home nursing. Phenomenology and hermeneutic provides the scientific basis of the study. Six people withadvanced cancer receiving home nursing in a community in Eastern Norway, were interviewed.The text interpretation is based on the philosophy of P. Ricoeur. The findings of the study are mainly illustrated by K.E. Løgstrup’s philosophy, and K. Martinsen’s philosophy and nursing theory. The results of the study showed that life with advanced cancer and home nursing leads to many challenges for the cancer patients. They are patients in their own homes. It became evident that the relationship between thecancer patients and the district nurses was important. They also said that mutual trust, to be involved in decesion making, and to be able to talk with the nurses was valuable. Further, the manner of home nursing service organization was emphasized. The number of nurses invoved in helping the cancer patient was significant. They also wanted information as to which nurse was coming next time, and at what time. The co-operation between the home care service, the patient’s family doctor and the hospitalwas also mentioned.The results indicate that not to ignored and being taken care of by the nurses are important. Continuity of home nursing regarding relationships and time, and to receive help as required, was vital. Home nursing availability was alsoimportant. Round the clock, physically accessible, skilled, empathic and motivated nurses were of major importance.

Se alle arbeider i NVA