Sammendrag
Bakgrunn: Miljøterapeuters opplevelse av å bli utsatt (eller risikere å bli utsatt) for vold og
trusler i arbeidshverdagen, innen spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern. Dette ansees å være en utsatt gruppe.
Formål: Å gi oppmerksomhet til de ansatte sin opplevelse av å bli utsatt for vold og trusler i
arbeidet, belyse de ansatte sine erfaringer. Å bevisstgjøre de tanker, erfaringer og opplevelser som miljøterapeutene har i forhold til å jobbe på en arbeidplass med en viten om at noe kan skje, en arbeidsplass hvor man kontinuerlig må være forberedt på at man kan bli utsatt for vold og trusler. Å bidra til nyttig kunnskap innen forebygging av negative helseeffekter som en følge av arbeidsplassen.
Problemstilling: Hvilke erfaringer beskriver miljøterapeuter innenfor psykisk helsevern med
vold og trusler i arbeidshverdagen?
Metode: Kvalitative delvis strukturerte intervjuer med åtte miljøterapeuter som arbeider i
spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern på avdelinger hvor utageringer ofte kan forekomme. En fenemenologisk og hermeneutisk studie med en psykososial tilnærming. Det
er benyttet systematisk tekstkondensering som analysemetode.
Resultater: Funnene som ble identifisert deles i tre hovedkategorier som er drøftet ved hjelp
av intervjusitater og teori. Den første hovedkategorien har overskriften Alltid på vakt og i
beredskap som i stor grad handler om psykologisk og fysiologisk stress. Den andre
hovedkategorien har overskriften Å oppleve og mestre sammen som handler om samarbeid,
kommunikasjon og kompetanse. Den tredje overskriften er Fysisk, psykisk og sosial
belastning som omhandler hvilke konsekvenser informantene opplever som en følge av å bli
utsatt for vold og trusler. Disse tre overskriftene er konstruert på grunnlag av funn i
intervjuene, og belyser hva informantene beskriver.
Oppsummering: Denne studien viser at det er viktig å rette oppmerksomhet mot de ansatte
sin opplevelse av å bli utsatt for vold og trusler på arbeidsplassen. Hver enkelt ansatt har sine subjektive tanker, følelser og reaksjoner tilknyttet disse erfaringene, og en anerkjennelse av dette er av betydning. Dette er spesielt betydningsfullt med tanke på utsettelsen for langvarig stress og hvor følelsen av trygghet og trivsel hos den ansatte er truet. Konsekvensene kan være at den ansatte blir syk, mistrives og utøver dårligere pasientbehandling. Organisatorisk kan dette skape et dårligere arbeidsmiljø, høyere sykefravær og vanskeligheter med rekruttering. Informantene uttrykte et behov for å snakke om sine opplevelser knyttet til vold og trusler, og anså det som et svært viktig tema. En felles åpenhet til å snakke om temaet, en trygghet på egne kollegaer og faglig kunnskap og erfaring er beskrevet som viktige funn. Et sentralt funn er at det ikke er selve volden og utageringen som skaper mest engstelse og stress, men tiden i forkant. Når informantene forventer/ frykter at noe vil hende, men ikke hva og når. Dette kan føre til en langvarig stressreaksjon i form av at informantene stadig er «på vakt og i beredskap».
Implikasjoner for praksis: Reflekterende samtalegrupper, økt oppmerksomhet på temaet i
personalgruppa- øke grad av åpenhet, faglig veiledning, vaktevalueringer, god oppfølging i
etterkant av hendelser som oppleves problematisk for enkeltindividet. Dette er tiltak som kan
være til hjelp i forhold til å bedre kommunikasjonen og åpenheten rundt hva som oppleves
vanskelig på arbeidsplassen, bidra til økt fagkunnskap og evne til selvrefleksivitet og kritisk
refleksjon. Dette kan igjen ha betydning i forhold til forebygging av mistrivsel og utbrenthet,
og bidra til en bearbeidelse i etterkant av vanskelige opplevelser.
Nøkkelord: psykososial tilnærming, vold, trusler, stress, mestring, kommunikasjon,
emosjonelt arbeid, miljøsensitivitet, kompetanse, refleksivitet, arbeidsmiljø, trygghet.