Hvorfor valgte du å ta en Master i psykososialt arbeid ved Høgskolen i Østfold?
- Jeg bestemte meg kort tid etter endt vernepleierutdanning i 2009 for at jeg ville gå videre på skole og begynte etter hvert å se mer målbevisst etter masterprogrammer som kunne være aktuelle å søke på. I forbindelse med at jeg jobbet med personer med psykisk utviklingshemming og autisme, med ulike psykisk tilleggsutfordringer, ønsket jeg å søke på en master som vektla psykisk helse. Da jeg søkte var masterprogrammet organisert slik at man kunne velge mellom fire fordypningsemner de to første årene og psykisk helsearbeid var et av fordypningsområdene. Alternativt kunne jeg søkt på Master i Psykisk helsearbeid ved Universitet i Oslo, men med jobb i Sarpsborg kommune og to små barn var det mer praktisk å studere i Fredrikstad der vi også bor.
"Det var både utviklende og utfordrende."
André Paulsberg, om det å gå på masterstudiet i psykososialt arbeid
Hvordan vil du beskrive mastergraden i psykososialt arbeid ved Høgskolen i Østfold?
- Det første som slår meg når jeg skal beskrive masterprogrammet er bredde. Temaene i de forskjellige emnene gjennom utdanningen er mange og varierte, og veksler mellom perspektiver på konkrete møter med enkeltpersoner med ulike utfordringer og overordnede sosialteoretiske diskusjoner. Dyktige interne og eksterne forelesere belyste helse- og sosialfeltet med utgangspunkt i forskjellige fagområder og brukergrupper. Det bidro til at man måtte løfte blikket å se større sammenhenger og jeg fikk innblikk i andre fagområder enn det jeg til daglig jobber med. Det var både utviklende og utfordrende.
Jeg satte også pris på at utdanningen vektla at vi som studenter fikk tid og anledning til å ha faglige diskusjoner i grupper i etterkant av forelesninger. Å få sette egne ord på det man har lest eller hørt på forelesninger og høre medstudenters refleksjoner var veldig nyttig for å forstå teori i sammenheng med praksis. Det var også lagt opp til at man fikk dele egne tekster til medstudenter i forbindelse med arbeidskrav. Læreres og medstudenters tilbakemeldinger på tekstene man produserer opplevdes nyttig og man fikk mange gode innspill på hvordan det man skriver forstås av andre. Det gjør at man gjennom studiet blir stadig flinkere til å uttrykke seg skriftlig.
På hvilken måte tenker du at denne mastergraden er verdifull i din yrkespraksis?
- Jobben som vernepleier og prosjektleder for ulike fag- og tjenesteutviklingsprosjekter forutsetter at man har et blikk på hvordan man kan organisere tjenester som skaper rom for å ivareta enkeltpersoners behov og ønsker. I dette er det mange perspektiver og fagområder som skal med og man jobber tverrfaglig med mange personer med ulike kunnskapsområder og formell kompetanse. Jeg opplever at masteren har gitt meg en god ballast for å jobbe med dette.
Hva er den viktigste kompetansen du har tatt med deg fra denne graden?
- Det er mange ting, men hvis jeg skal løfte frem en så vil jeg si at det å kunne drøfte faglige problemstillinger bredt ut i fra ulike perspektiver er en kompetanse man får god øvelse i gjennom masterutdanningen. Det mener jeg er en kompetanse det er viktig å ha med seg i møte med mennesker med komplekse utfordringer i sin livssituasjon.
På hvilken måte har du fått bruk for utdanning inn i jobben din?
- Det lå en forventning hos arbeidsgiver at jeg etter endt masterutdanning skulle påta meg litt andre typer arbeidsoppgaver. Det passet meg bra og var også en av grunnene til å ta en master. Blant annet fikk jeg prosjektlederansvar mens jeg gikk på masterprogrammet. Over tid har jeg fått ansvaret for å lede flere prosjekter på andre fagområder. Om det er direkte knyttet til mastergraden vet jeg ikke, men utdanningen har i hvert fall gitt meg et bedre utgangspunkt for å løse de oppgavene som følger med et prosjektledersansvar.
Var det noe som var utfordrende ved å ta en deltidsutdanning, og i så fall – hvordan løste du det? Hva tenker du selv er viktig?
- Jeg var heldig og hadde en arbeidsgiver og leder som verdsatte at ansatte utdannet seg videre, så lenge utdanningsløpet også var relevant for arbeidsgiver. Jeg fikk innvilget permisjon med lønn på skoledager mot at jeg skrev under avtale om bindingstid i to år etter endt utdanning. Jeg vet at ikke alle medstudenter møtte like stor velvilje hos sine arbeidsgivere. Jeg tror det hadde vært svært tungt å gjennomføre hvis jeg ikke hadde hatt arbeidsgivers støtte underveis.
Som småbarnsfar var det i perioder utfordrende å få tid og anledning til å jobbe strukturert med skolearbeidet. Jeg jobbet turnus i den perioden og det fungerte bra å kombinere med studier for min del. Jeg jobbet med skolearbeid på dagtid de dagene jeg jobbet seinvakt. Samtidig er det viktig å avklare med sin partner at man i perioder, kanskje spesielt i praksisperioder og under arbeid med arbeidskrav og eksamener, ikke har samme kapasitet til å være idealpartneren.
Har du noen tips til andre som vurderer å ta studiet?
- Det er ganske krevende å studere ved siden av jobb og familieliv og fire år er lang tid (selv om de fire årene sett i ettertid gikk utrolig fort). Jeg tror en viktig forutsetning for å ta denne masterutdanningen er at man har en sterk motivasjon for å gjøre den jobben som kreves for å få utbytte av den.
Jeg opplevde det som nyttig å avklare forventninger og planlegge praktisk sider ved gjennomføring av studiet med arbeidsgiver før oppstart. For eksempel hvordan man løser det når man har obligatoriske skoledager på arbeidsdager og hvordan man løser det i praksisperioder. Da har man en avtale å støtte seg på gjennom studietiden.
Mitt viktigste tips er at hvis du er motivert så bør du gjøre det. Jeg sikker på at du vil oppleve studiet som meningsfullt og nyttig. Både reint faglig og på et personlig plan. Du vil treffe engasjerte og kunnskapsrike medstudenter og lærere som du kan samarbeid med og som vil støtte deg.