Klyngeprosjekter lar seg ikke styres og kontrolleres

Men noen aktører kan navigere gjennom de komplekse innovasjonsprosessene.

Gjennom 10 år har Ramstad Johansen (bildet) studert hvordan klynger blir til klynger, som pågående og løpende innovative prosesser i interaksjonene mellom en fremvoksende klynge og dens aktører.

Det fremgår av den ferske doktorgradsavhandlingen til Frode Ramstad Johansen. Hans studie «Skapelsen av et klyngeprosjekt" ble gjennomført ved Institut for Planlægning ved Det Teknisk-Naturvidenskabelige Fakultet ved Aalborg Universitet i Danmark.

Gjennom 10 år har Ramstad Johansen studert hvordan klynger blir til klynger, som pågående og løpende innovative prosesser i interaksjonene mellom en fremvoksende klynge og dens aktører. Innovasjonsprosesser forstås som komplekse, dynamiske og usikre, og aktørene kan dermed ikke styre og kontrollere disse, men må i stedet navigere gjennom de for å lykkes.

Vanskelig å forutsi retningen

Klyngeutvikling er et nasjonalt virkemiddel for å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne i bedrifter og regioner. Klyngeprosjekter med bedrifter og offentlige aktører er på den ene siden bevisst designet og finansiert gjennom nasjonale og regionale program for klyngeutvikling, og på den andre siden gjenstand for kontinuerlig forandring underveis i utviklingen.

Avhandlingen beskriver hvordan klynger blir til klynger gjennom målrettede handlinger fra kompetente aktører, og hvordan de navigerer gjennom både lokale og internasjonale relasjoner og fremvoksende teknologiske muligheter. Slik både skaper og griper de muligheter som ikke opprinnelig er planlagt i programmene for klyngeutvikling.

"Klynger har potensial for radikale endringer
i regionen de er lokalisert."
Høgskolelektor Frode Ramstad Johansen

Resultatene i avhandlingen kan blant annet bidra til å utvikle forståelse for hvordan klyngeprosjekter utvikler både regionen og næringene, og at offentlige aktører må erkjenne at de gjennom klyngeutvikling ikke har kontroll over hvordan klyngen brukes eller utvikler seg. Klynger har potensial for radikale endringer i regionen de er lokalisert. Dette både gjennom sine formelle statuser hvori er inkludert et større økonomisk mulighetsrom og gjennom sin påvirkningskraft på regionens myndigheter.

Studiene i Ramstad Johansens ferske avhandling har blitt gjennomført ved å følge en fremvoksende IT- og energiklynge over en periode på ti år. (FOTO: Privat)

Casestudier gjennom 10 år

Avhandlingens studier har blitt gjennomført ved å følge en fremvoksende IT- og energiklynge over en periode på ti år. Undersøkelsen bygger på casestudier som tar utgangspunkt i en fremvoksende klynge av private og offentlige aktører som arbeider i skjæringspunktet mellom IT og energi. Valget av case gir mulighet for å oppnå innsikt i og forståelse av fremveksten og utviklingen av en klynge over tid, fra et innsideperspektiv og samtidig i sanntid.

Teoretisk utforskes fremveksten av klyngen i et handlings- og prosessperspektiv med fokus på organisering. Action net og path creation introduseres, hvor vekten legges på organisering fremfor organisasjon, og prosesser fremfor strukturer. Gjennom studier av faktiske handlinger i klyngen identifiseres aktørene som resultater av fremvoksende organiseringsprosesser.

Frode Ramstad Johansen er Siv.Ing. i Informasjonsteknologi fra Universitetet i Stavanger. Han arbeidet 14 år i Østfoldforskning før han ble ph.d.-kandidat ved Aalborg Universitet, og tiltrådte 1. januar som høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad.
Mer om Frode Ramstad Johansen.

Av Ann-Kristin Johansen
Publisert 22. mai 2019 14:16 - Sist endret 7. sep. 2022 09:41