«Alle» vil ha en bit av måneforskningen

Nyheten om at urin kan brukes til å lage betong på månen har reist verden rundt. Nå har forskningsprosjektet høstet en pris i Kina.

 

MOTTOK PRIS FRA KINA: Nylig fikk månebetong-prosjektet en pris i Kina.
Da forskerne skulle spille inn takketalen som en videohilsen gikk det IKKE helt etter planen. 

I 2019 sprakk nyheten om at forskere ved ingeniøravdelingen ved Høgskolen i Østfold forsket på hvordan det er mulig å utvikle betong som kan brukes til en planlagt utbygging på månen. Prosjektet i regi av European Space Agency (ESA) involverte HiØ-forskerne professor Anna-Lena Kjøniksen og førsteamanuensis Shima Pilehvar.

På grunn av vannmangel på månen, og fordi det å frakte ting ut i verdensrommet er svært kostbart, måtte de to forskerne lete etter en alternativ ingrediens som finnes på månen. Etter omfattende testing ble det klart at forskerne hadde funnet en spennende løsning. Betong kan nemlig lages med urea som er et stoff som finnes i urin. Funnet betyr at urin fra astronauter som befinner seg på månen kan brukes til å lage betong. 
Les mer i nyhetssaken "HiØ-forskere kan ha løst "vannmangelen" på månen"

Vakte oppsikt i hele verden

Løsningen som innebar bruk av urin vakte oppsikt både nasjonalt og internasjonalt og forskningsartikkelen «Utilization of urea as an accessible superplasticizer on the moon for lunar geopolymer mixtures» er siden den gang videreformidlet i mange medier. 

Ifølge tjenesten Altmetric som blant annet måler i hvor stor grad en forskningsartikkel når ut til publikum, er artikkelen om "månebetongen" rangert som nummer 2.305 av over 16 millioner forskningsartikler.

- Det vil si at vi er blant de 0.02 prosent beste og dette er vi selvfølgelig veldig fornøyd med, sier professor Anna-Lena Kjøniksen.

Etter at urea-funnet ble kjent har hun måttet venne seg til hyppige møter med journalister. 

- Forskningsartikkelen har fått enorm oppmerksomhet i media, faktisk mye mer i utlandet enn i Norge. Vi har hatt kontakt med en rekke nyhetskanaler både i Norge og i utlandet, alt fra USA til Kina, forteller Kjøniksen. 

Noen eksempler på mediedekningen internasjonalt finner du her:

On the moon astronaut pee will be a hot commodity
Making moon space bases with urine
Astronaut urine to build moon bases
Astronauts may be able to making cement using their own pee

Vant forskningspris i Kina

Nylig ble altså månebetong-prosjektet ved Høgskolen i Østfold belønnet med "the Imagination Award". Prisen ble delt ut under den årlige "Pineapple Science Award" som ble arrangert i Wenzhou i Kina 18.oktober. 

- Jeg fikk prisen for å finne ut at vi kan bruke komponenter i urin for å lage byggematerialer på månen, forteller Kjøniksen.

I begrunnelsen fra juryen heter det blant annet at HiØ-prosjektet belønnes "for your exploration of the bold use of human urine components as superplasticizers in the construction of lunar base.."

På grunn av koronakrisen var det uaktuelt for forskeren å reise til Kina for å motta prisen. Løsningen ble å spille inn en takketale i videoformat. (Se deler av denne i toppen av denne saken red.anm.) 

Formålet med Pineapple-seremonien er å belønne forskere som utviser fantasi i arbeidet og samtidig vekke offentlighetens interesse for vitenskap. Månebetong-prosjektet scorer tydeligvis høyt på begge punktene. 

- Det er viktig med forskningsformidling, men det er ikke alltid så lett å nå ut til det store publikummet. Dette har vi lykkes med her, med en kombinasjon av målrettet arbeid og et prosjekt som er veldig formidlingsvennlig, mener professoren.

Hviler ikke på laurbærene

All omtalen av prosjektet har ifølge Kjøniksen åpnet en del dører.

- Etter at vi først hadde spredt det gjennom noen nyhetskanaler, tok det av og spredde seg videre av seg selv, og journalistene begynte å ta kontakt med oss istedenfor at vi trengte å gå til dem. Flere av dem ba oss om å si ifra om vi skulle finne på noe annet med god nyhetsverdi, så dette har også skaffet oss et internasjonalt formidlingsnettverk som vi kan bruke til forskningsformidling av fremtidige prosjekter, forklarer hun. 

Parallelt med at nyheten om det originale funnet "reiser" verden rundt ruller også forskningsprosjektet videre ved HiØ. Det er sannsynligvis ikke siste gangen omverden har hørt nyheter fra laboratoriet til Kjøniksen og Pilehvar.

- Vi jobber videre med månebetongen. Vi tester ut om basaltfibere er egnet for å gjøre den sterkere. Vi prøver også å sette opp et system for å 3D-printe månebetongen i vakuum, for å bedre kunne optimalisere månebetongen for de faktiske forholdene den skal brukes under, røper Kjøniksen. 

 

Emneord: Lunar geopolymer, Månebetong Av Ann-Kristin Johansen
Publisert 20. okt. 2020 15:16 - Sist endret 23. nov. 2021 12:45