Langtidsvirkningene av dyrtiden begynner å vise seg. Det er en økende tendens at flere ikke lenger klarer å betale regningene sine i tide. Intrum og Kredinor melder en økning på 12 % i første halvår sammenlignet med samme periode i fjor. Visma rapporterer en økning på 27 %. Størst økning ser Intrum og Kredinor i inkassosaker knyttet til boliglån. Utenom boliglån stiger inkassosakene jevnt over i andre kategorier som forbrukslån, telefoni, strøm og netthandel.
I motsetning til inkassoselskapene, krever ikke de fleste kommuner salær. Det er noen kommuner, for eksempel Oslo og Bergen, som driver innkrevingen i medhold av en advokatbevilling. De kan kreve salær som er lik inkassobransjens “starttakst”. Imidlertid er det slik at et inkassoselskap kan doble sitt salær 42 dager etter saken har gått til inkasso. Omkostningene inkassobransjen kan kreve, ligger betydelig over hva kommunene kan kreve.
Egeninkasso betyr at kommunen kan fokusere på kommunen som kompetansebedrift. Det er ingen tvil om at egeninkasso er lønnsomt både for kommunen og innbyggerne. Å drive egeninkasso er ikke bare et økonomisk spørsmål, men et verdivalg, som sikrer en
sterk sosial profil som er viktig å opprettholde.
Kommunesektoren har en lang tradisjon for å løse oppgaver i sammen når man ikke klarer oppgaven selv, eller at man er for liten. Kommunal innkreving er en oppgave som absolutt kan løses gjennom et interkommunalt samarbeid. Dette bør ikke være mer fjernt for dette fagområdet enn for andre tjenester, som man samarbeider om for å lage store fagmiljøer. En underkommunisert effekt av å drive innkrevingen selv, er kommunene selv ser hvor de kan forbedre seg. Avtaler og vilkår kan gjøres tydeligere, rutiner kan skjerpes og kommunikasjonen forbedres. Kommunal innkreving er dermed med på å gjøre kommunene bedre. Egeninkasso er det beste alternativet.
- Høgskolelektor Asbjørn O. Pedersen (Kommunaløkonomi, nr 8, oktober 2023)