Halvparten av kommune-Norge

Staten blir rikere mens flere kommuner sliter. AS Norge går så det suser med et oljefond på 17 billioner kroner. Vanlig folk har fått vesentlig dårligere økonomi, og næringslivet sliter med historisk høye skatteøkninger.

Bilde av høgskolelektor Asbjørn O. Pedersen

Høgskolelektor Asbjørn O. Pedersen

Skolekutt og barnehagenedleggelser, eldre på dobbelt rom og ingen hjemmesykepleie. Velferdsgoder som forsvinner og kraftig sentralisering av tjenester. Dette er blant realitetene vi i Norge kan oppleve i umiddelbar fremtid. Den økonomiske situasjonene for kommune-Norge blir dårligere, og mest sannsynlig vil vi se at flere kommuner kommer inn på ROBEK-listen. Økte driftsutgifter gjør dramatiske innhugg i kommunebudsjetter. Økte lønnsutgifter, renter, priser mv. er hovedårsakene til de økonomiske utfordringene. Den siste tiden har de idylliske turistkommunene Moskenes og Vågan i Lofoten vist blodrøde tall. Lutfattige Moksnes kommune, som har stått på ROBEK-lista i 12 år, har truet med å slå seg selv konkurs dersom de ikke får hjelp av staten. De hadde et merforbruk på 140 millioner kroner i fjor. I Tromsø kommune økte underskuddet på tre måneder fra 50 til 259 millioner. Harstad gikk også med et kraftig millionunderskudd. Disse kommunene er på ingen måte alene. Utfordringene står i kø for kommunesektoren. Klima, rekruttering, ny inntektsmodell og eldrebølge er bare noen av dem.

Svaret er at staten bør begynner å fullfinansierer utgiftene når de pålegger kommunene om stadig å påta seg oppgaver. Stadig større andel av befolkningen om man enten er gammel eller ung har spesielle behov som koster. (Kommunal økonomi, nr. 4, april 2024). 

Emneord: kommuneøkonomi, inntektssystemet Av Høgskolelektor Asbjørn O. Pedersen
Publisert 21. mai 2024 14:30 - Sist endret 21. mai 2024 14:30