Om prosjektet
Hvorfor velger noen husholdninger å investere i solcelleanlegg, mens andre lar være – selv når økonomiske støtteordninger er tilgjengelige? I denne oppgaven undersøker jeg hvilke faktorer som påvirker norske husholdningers beslutning om å investere i solenergi, og hvordan støtteordninger påvirker investeringsviljen. Bakgrunnen for temaet er den kraftige økningen i strømprisene i 2021, som førte til en stor vekst i interessen for alternative energiløsninger som solceller. Økt støtte fra Enova i 2022 bidro også til en dobling av antallet støttede prosjekter året etter. Interessen har derimot blitt redusert. Etter blant annet støtten fra Enova ble redusert høsten 2023, har både antall installasjoner og generell interesse for solcelleanlegg blant husholdninger avtatt. Endringen gjør det særlig interessant å undersøke hva som faktisk motiverer husholdninger til å investere – og motsatt. Oppgaven benytter en modell for husholdningers investeringsintensjoner i fornybare energikilder. Modellen er forankret i teorien om planlagt atferd og nyere forskning som fremhever betydning av flere psykologiske og regulatoriske investeringsfaktorer. Dette gjør det mulig å analysere beslutningene i lys av holdninger, sosiale normer, opplevd kontroll, vurdering av risiko og offentlige reguleringer. Metodisk er oppgaven en kvantitativ studie basert på spørreundersøkelse sendt ut via relevante Facebook-grupper for solcelleinteresserte, samt støtte fra en solcellebedrift på Østlandet som delte undersøkelsen på sine sosiale medier. Dette ga tilgang til en målgruppe med praktisk erfaring, herunder husholdninger som faktisk har installert solcelleanlegg, noe som muliggjør en målrettet analyse av reelle investeringsvalg. Foreløpige funn viser at 88 % av respondentene investerte før oktober 2024, altså før Enova reduserte sine støttesatser. Dette antyder at støtteordningene har hatt effekt på investeringsviljen. Videre viser resultatene at flertallet av respondentene er mellom 40 og 60 år, som indikerer at det er etablerte husholdninger med økonomisk handlingsrom som tar slike investeringsvalg. Den vanligste motivasjonsfaktoren blant respondentene var forventninger om høyere energipriser i fremtiden, som underbygger teorien om at økonomisk risiko og fremtidige kostnader er sentrale drivkrefter bak investeringen. Ved å identifisere hvilke faktorer som har størst betydning for investeringsbeslutningen, kan undersøkelsen bidra med nyttig innsikt for både myndigheter og aktører i energisektoren som ønsker å legge til rette for økt utbredelse av solenergi i husholdningsmarkedet.
Bilder:
-
Solcellene på huset til mine foreldre. Mye av interessen kom etter foreldrene mine valgte å investere i solceller.
-
Hjemmekontoret der det meste av arbeidet ble gjennomført!
Prosjektdeltakere
Mathias Martinsen
Om oppdragsgiveren
Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi Institutt for økonomi, innovasjon og samfunn
Veileder
Lilja Mosesdottir, Høgskolen i Østfold