Faglige interesser
Som akademiker er jeg engasjert i utdanningsledelse, med særlig vekt på pedagogisk ledelse og utvikling av kunnskap i samarbeid med praksisfeltet. Jeg er overbevist om at en prosessorientert tilnærming er avgjørende for god utvikling. Gjennom DEKOMP og ulike aksjonsforskningsprosjekter har jeg erfart at teoretisk innsikt og praktisk erfaring kan smelte sammen og skape meningsfulle og varige endringer. Det handler ikke bare om å implementere teorier, men også om å forstå hvordan disse teoriene kan brukes og gi reelle resultater når de tilpasses den spesifikke konteksten vi arbeider i.
Pedagogisk ledelse: Jeg er særlig opptatt av hvordan vi kan utvikle effektive ledelsesstrategier gjennom samarbeid, og hvordan vi kan fremme et inkluderende læringsmiljø der alle elever føler seg sett og hørt. Sammen kan vi finne nye metoder for å engasjere lærere og elever og andre aktører i prosessen med å forbedre utdanning og gjøre den mer menneskevennlig. Skoler og barnehager bør være beskyttelsesfaktorer for barn og unge.
Pedagogisk innovasjon: Vi mennesker gjør gjerne ting slik vi alltid har gjort, men det er ikke alltid at det vi har gjort har vært særlig opplyst. Derfor er det viktig å stille spørsmål ved det bestående og sjekke hvor det er morkent og behov for nytenkning. Jeg har lang erfaring med og syns det er spennende og viktig å samarbeide om å tenke nytt. Fordi jeg ofte kommer utenfra kan jeg stille "dumme" spørsmål som; Hvorfor gjør vi sånn og ikke sånn? Jeg har vært opptatt av hvordan vi kan styrke læring og profesjonell utvikling ved å tenke nytt om om lekser, vurdering, undervisningsmetoder, veiledning og kollegaobservasjon, for å styrke læring og profesjonell utvikling. Disse tilnærmingene gir rom for kollektiv læring og forbedring.
Kultursensitiv pedagogikk: Jeg engasjerer meg dypt i arbeid som tar hensyn til kulturelle forskjeller i vårt pluralistiske samfunn. Jeg tror på viktigheten av kunnskap om egen og andres kulturer og dialog som verktøy for forståelse og empati. Dette innebærer å skape et læringsmiljø hvor mangfold feires og utnyttes positivt. Kulturbygging er en viktig del av dette arbeidet.
Tverrfaglig samarbeid: Jeg er opptatt av å styrke samarbeidet mellom ulike fagområder i skolen og for elevene. Det er viktig for pedagogisk forebygging og for at skolen først og fremst er en beskyttelsesfaktor for barn og unge og ikke en risikofaktor. Skolen er en av få institusjoner som lenge har vært monoprofesjonell. Det har gjort det utfordrende for andre aktører å komme innpå på fornuftige måter. Jeg er opptatt av å finne veier og skape forståelse for viktigheten av at flere profesjoner jobber sammen.
Styrkebasert organisasjonsutvikling: Organisasjoner kan utvikles med utgangspunkt i problemer eller styrker. Gjennom DEKOMP og aksjonsforskningsprosjekter har jeg opplevd at det kan være veldig morsomt og effektivt å utvikle organisasjonene med å fokusere på eksempler på når de får til det de ønsker og håper på. Ved å undersøke hva som er bra, hvorfor det ble bra og hvordan det kan bli mer av det løses ofte andre problemer på veien. Jeg vil gjerne være med på å fremme et klima hvor alle bidrag blir verdsatt, og hvor vi sammen kan arbeide for å identifisere og utnytte styrkene i organisasjonen. Jeg har opplevd at mange blir positivt overrasket og stolte over hva de får til. Prosessene bygger opp gode arbeidsmiljø samtidig som de løser utfordringer og gir mer av den utviklingen som er ønsket.
Jeg ønsker å fortsette å utvikle kunnskap sammen med praksisfeltet, og samarbeide med både studenter og kolleger for å fremme innovasjon innen utdanning. Dette er et spennende felt med mange muligheter, og jeg tror at samarbeid kan føre til betydelige framskritt.
Lekser, leksebevisste og leksefrie skoler
Helt siden 2012 har jeg i undervisning, forskning, utviklings- og formidlingsarbeid jobbet med hvorfor og hvordan lærere bruker lekser selv om forskning viser at det for de fleste har liten eller ingen effekt på læring (Hattie 2009) og at det for noen elever virker mot sin hensikt både faglig og sosialt. Dette har blant annet resultert i denne artikkelen:
Vitenskapelig artikkel om mulighetene for mer barnevennlig leksepraksis
Gjennom satsningen DEKOMP har jeg i partnerskap med flere skoler jobbet med skolebasert kompetanseutvikling for leksebevisste skoler. I disse prosessene har lærere selv valgt aksjonslæringsprosjekter og prøvd ut ulike ting med elevene. Sammen har vi reflektert og jobbet med disse erfaringene og utviklet prinsipper som anbefalte føringer for leksebevisst praksis. Dette er en tilnærming som bygger opp under læreres metodeansvarlighet som innebærer at en må ha holdbare pedagogiske begrunnelser for de metodene som brukes.
I disse prosjektene ble det gjort mye godt og spennende innovasjonsarbeid. Lærere utforsket blant annet hvordan elever kunne få mer medvirkning, at det var mulig å gi lekser i andre fag enn matte norsk og engelsk og at det var mulig å gi utforskende- og helsefremmende oppgaver. Det som ikke fungerte var at det oppsto mange misforståelser av hva det vil si å være leksebevisst. Hvis ledelsen ikke er tydelig på og følger opp konseptet, så er det lite som skal til før praksisen spriker i alle retninger og det er uklart hva som er mål og mening med å være leksebevisst. Da blir det ingen enighet i profesjonsfellesskapet på skolen om hvilke verdier og mål som skal ligge til grunn. Det blir gitt misforståtte "leksebevisste" lekser for leksenes skyld (som å be elever telle antall sokkepar i en skuff for å så lage regnestykker av dem). Noen lærere fortsatte å gi lekser på tradisjonelt vis under navnet "frivillige" hjemmeoppgaver. Det siste etterlot foreldre i en vanskelig situasjon hvor det var uklart hva som egentlig var forventet av dem. Mitt første forsøk på å oppklare hva leksebevisst skole kan være var denne kronikken:
Kronikk om fire kjennetegn på leksebevisste skoler
Den har blitt veldig mye lest og delt, men den har dessverre ført til svært mange misforståelser av hva leksebevisst skole er og kan være. På grunnlag av erfaring, fagfornyelsen og tidligere forskning har jeg konkretisert 15 prinsipper for leksebevisste skoler. Det er mange prinsipper fordi det er en ekstrem kompleks prosess å gi lekser på en måte som sikrer læring og at det virker etter hensikten både faglig og sosialt.
Leksefrie skoler i Moss kommune
I Norge i dag er det ca 160 skoler som er helt leksefrie. Moss kommune vedtok i mai 2022 at alle skolene i kommunen skulle være leksefrie fra august 2022. Gjennom DEKOMP jobber jeg tett med skoleeier og skoleledere i denne kommunen i et likeverdig partnerskap om utvikling av kompetanse for å lykkes dette. Å bli en leksefri skole handler om svært mye mer enn å slutte å gi lekser. Det handler om hvordan skolebidraget kan bli best mulig for flest mulig og det handler om å snu samarbeidet med foreldre fra å komme med krav til å invitere dem inn. Fysisk aktiv undervisning, underveisvurdering, gode helklassesamtaler, utforskende undervisning (frontloading) og elevmedvirkning står helt sentralt.
Det at en hel kommune gjør en slik satsning for alle skolene samtidig, gjør det mulig å få kunnskap om hvordan elever, foreldre og lærere opplever dette og hva som er suksesskriterier for leksefrie skoler. I Moss vil det derfor bli gjennomført en kvantitativ baseline undersøkelse blant elever, foreldre og lærere. Etter valget i 2023 bestemte de nye politikerne som kom til makten at leksene skulle tilbake. Fra høsten 2024 skulle alle skolene igjen være leksebevisste. Vi gjennomfører baseline undersøkelsen for siste gang våren 2025.
Her er noen ressurser som kan anbefales som utgangspunkt for å starte prosesser for å bli leksefrie.
Kronikk i Dagbladet om klassiske misforståelse om leksefrie skoler
En kronikk for leksefrie skoler undertegnet av 11 ulike profesjoner
Langversjonen av foredrag om leksefri skole og hva det er
Kortversjon av et foredrag om leksefri skole og hva det innebærer
Podcast - intervju med Lisbeth Morland rektor på leksefri skole. Lektor Lomsdalen.
Undervisning
Jeg underviser i pedagogikk på master i grunnskolelærerutdanning fra 1-7 og 5-10 for lærerutdanning. Jeg er emneansvarlig for det siste obligatoriske emnet PED 402 Skolen i et pluralistisk samfunn. Jeg underviser også på et emne som heter Veiledning i i praksis som er et videreutdanningskurs.
Bakgrunn
Førsteamanuensis i pedagogikk Høgskolen i Østfold, Fakultet for lærerutdanninger og språk 2019 d.d.
Prosjektstilling som førsteamanuensis på master i samordning av helse og velferdstjenester, Høgskolen i Østfold avdeling for helse og velferd (2016 - 2019).
Førsteamanuensis i pedagogikk ved høgskolen i Østfold avdeling for lærerutdanninger fra 2010.
Feltansvarlig for Kulturstudier i Nicaragua (2009)
Doktorgrad fra Karlstads Universitet (2009)
Høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold, avdeling for økonomi samfunnsfag og språk fra 2002.
Cand. Paed. Profesjonsstudiet i pedagogikk fra Universitetet i Oslo (2001)
Profesjonsstudiet i pedagogikk fra Universitetet i Oslo (2001)
Verv
Medlem av Lokalt fagråd om sosial ulikhet i helse ved Høgskolen i Østfold.