Camilla Gudmundsdatter Magnusson

• Nissen, Anna; Hansen, Thomas Illum; Höglund, Heidi; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Svanbjörndóttir, Birna María B. (2026). Motivations, Materials, and Means: Teachers’ Attitudes to Literature Use in Nordic Lower Secondary Schools. L1-Educational Studies in Language and Literature (L1-ESLL). ISSN 1567-6617. 26(1), s. 1–36. doi: 10.21248/l1esll.2026.26.1.994. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study aims to reveal how Nordic lower secondary language arts teachers motivate and describe their literature instruction. It investigates what motivations for literature instruction teachers appeal to, what literary materials they use, and by what instructional means and methods they teach literature. An online questionnaire was completed by 701 teachers from a random sample of schools across the Nordic countries. Analyses showed that teachers valued using literature for various reasons, although using literature to develop students’ reading comprehension and linguistic skills were prioritised. Across all five countries, the reading of narrative texts was favoured. However, genre preferences varied by country: contemporary short stories were significantly more frequently read in Norway, Denmark, and Finland than in Sweden and Iceland, while young adult novels were significantly more commonly read in Denmark than in the other four countries. The most common instructional practices included letting students answer text-based questions and discussing literary texts. A key finding of the study is that literature reading in Nordic schools seems to be a matter of reading instruction rather than literature instruction. Thus, while different types of skills are emphasised, less attention is given to literary reading experiences.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Elvebakk, Lisbeth (2025). Kritisk literacy i norskfaget: et potensial for en sosiopolitisk tilnærming til tekst. Nordic Journal of Literacy Research. 11(2), s. 84–101. doi: 10.23865/njlr.v11.7112. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi hvordan innsikter fra forskningsfeltet kritisk literacy kan bidra til å løfte frem læreplanens verdigrunnlag i tekstopplæringen i norskfaget. Verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanen blir stadig viktigere i lys av en samfunnsutvikling med større forskjeller og skarpere polarisering. Det er derfor et behov for å styrke felles verdier og holdninger som demokrati, likeverd, likestilling og mangfold. I artikkelen argumenterer vi for at norskfaget kan bidra med å styrke disse verdiene gjennom å vektlegge en sosiopolitisk tilnærming til tekst med utgangspunkt i kritisk literacy. Vi tegner opp det ideologiske fundamentet til kritisk literacy som internasjonalt fagfelt og viser hvordan dette feltet inkluderer et sosiopolitisk perspektiv. Gjennom en analyse av Læreplanen for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) viser vi hvordan den kan forstås i et kritisk literacy-perspektiv, og hvordan kritisk literacy kan bidra til å styrke verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanen. Vi argumenterer altså for sterkere vektlegging av et sosiopolitisk perspektiv i tekstarbeidet der det legges til rette for refleksjoner og perspektivendringer som kan bidra til transformative sosiale handlinger. English abstract Critical Literacy in the Norwegian L1 Subject: Potential for a Socio-Political Approach to Texts In this article, we investigate how insights from the critical literacy field can contribute to highlighting the values embedded in the Norwegian curriculum via textual work in the Norwegian as a first language (L1) subject. The values expressed in the Core Curriculum is becoming increasingly important in light of a societal development with greater differences and sharper polarization. It is therefore a need to strengthen values such as democracy, equity, equality, and diversity. In the article, we argue that the Norwegian L1 subject can contribute to strengthening such values by emphasizing a socio-political approach to texts based in critical literacy. Thus, we elucidate the ideological foundation of critical literacy and demonstrate how this field includes a socio-political perspective. Moreover, we examine how the Norwegian Curriculum for Knowledge Promotion 2020 (LK20) can be comprehended from a critical literacy perspective. Ultimately, we argue for a stronger emphasis on a socio-political perspective in textual work, in which students are given opportunities for reflections and changes in perspective that can contribute to transformative social actions.

• Klette, Kirsti; Luoto, Jennifer Maria; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & White, Mark Christopher (2025). Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO) as a lens for assessing teaching quality. School Effectiveness and School Improvement. ISSN 0924-3453. 36(3), s. 414–432. doi: 10.1080/09243453.2025.2527728. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this study, we used the Protocol for Language Arts Teaching Observation (PLATO) tool to examine teaching quality in two consecutive Norwegian language arts lessons and two consecutive mathematics lessons to identify key patterns of teaching quality and how aspects of PLATO shaped findings. Our analyses reveal that the mathematics lessons receive consistently high scores on most PLATO elements while the patterns in the language arts lessons are more mixed of high and low scores fluctuating across different parts of the lessons. On the basis of this analysis, we discuss benefits and challenges with PLATO. A major strength of PLATO is the way aspects of teaching quality are conceptualized and defined at the level of elements, supported by precise and detailed rubrics, while challenges include the way PLATO privileges some instructional formats above others and how sequencing of the lessons into 15-min segments impacts findings and patterns identified.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Doetjes, Gerke (Gerard) (2025). En kartleggingsstudie av livsmestringsundervisning i en internasjonal kontekst og implikasjoner for fagene norsk, engelsk og fremmedspråk. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE). 9(4). doi: 10.7577/njcie.6234. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med den norske læreplanrevisjonen i 2020 (LK20) ble Folkehelse og livsmestring ett av tre temaer som skolen må jobbe med på tvers av fag, også i språkfagene. Det er få empiriske studier som undersøker hvordan livsmestring undervises i fagene norsk, engelsk og fremmedspråk i norsk skole. I dette bidraget kartlegger vi internasjonal forskning fra perioden 2013–2023 som viser hvordan livsmestringsundervisning i språkfag kan realiseres i klasserommet. Vi utførte søk i relevante databaser med termer utledet fra norskspråklig faglitteratur om livsmestring, blant annet «myndiggjøring», kombinert med termer relatert til språkundervisning og empirisk metode. Vi benyttet både engelske og skandinavisk-språklige søketermer. Søkene resulterte i 841 treff, hvorav 26 studier oppfylte ytterligere spesifikke inklusjonskriterier. Disse studiene ble videre gjenstand for en tematisk analyse. Klasseromspraksisene som vi finner i forskningen, kan deles inn i fire temaer: 1) verdsetting av elevenes bakgrunn og interesser, 2) faglig støtte for elevaktiv læring, 3) tilrettelegging for elevers samhandling og 4) kritisk utforskning av tekst og samfunn. Selv om funnene viser et spenn av ulike praksiser, ser vi en vektlegging av elevsentrert undervisning og elevautonomi samt en kollektiv orientering fremfor kun utvikling av elevenes individuelle ferdigheter. Studiene konkretiserer imidlertid i liten grad hvordan elevene kan lære å håndtere medgang og motgang og personlige og praktiske utfordringer, slik LK20 vektlegger. Dette kan henge sammen med at de fleste av studiene fokuserer på selve språklæringens betydning for livsmestring, der livsmestringsaspekter kommer som følge av språklæringen og dermed ikke blir direkte gjenstand for utforskning. Eksemplene på klasseromspraksiser innenfor de fire utviklede temaene kan likevel gi lærere og lærerutdannere ulike perspektiver på livsmestring i de nevnte fagene. Og forståelsen av hvordan livsmestring kan innpasses i språkundervisning i andre land, kan bidra til en diskusjon om hva livsmestringsundervisning kan innebære i en norsk skolekontekst.

• Siljan, Henriette Hogga; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Klette, Kirsti (2024). Lesson openings in Norwegian language arts: a study of how teachers start reading lessons in 8th grade classrooms. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2024.2322966. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although several studies underline the importance of a successful opening of a school lesson to spur students’ interest and facilitate learning, we have limited knowledge about how openings are enacted in classrooms. This study contributes to the sparse research by asking: What characterizes the openings of 58 reading lessons in Norwegian language arts 8th grade classrooms? A key finding is that in most openings, the teachers make academic cognitive moves which help create an academic frame around students’ learning. This mostly entails consolidation moves, where the lesson content is connected to prior knowledge, while explicit learning goals and agendas are provided to a limited degree. Second, few openings contain academic affective moves, where teachers use appetizers to facilitate engagement for the topic. Third, the teachers often engage in formal general pedagogical moves relevant for classroom management and organizational and emotional support. We discuss these findings and their implications for researchers and practitioners.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Blikstad-Balas, Marte & Roe, Astrid (2024). Eksplisitt undervisning om implisitte «spilleregler» i lesing: modellering og strategiundervisning i norskklasserommet. Norsklæreren. ISSN 0332-7264. 48(2), s. 70–85. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Brataas, Gøril & Luoto, Jennifer Maria (2024). The benefits of videos for developing teachers’ teaching repertoires, Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Jenset, Inga Staal; Tengberg, Michael; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Brataas, Gøril; Sigurdardottir, Anna Kristin & Sigporsson, Runar (2024). The benefits of using videos for developing teachers' professional vision, Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414. Fulltekst i vitenarkiv
• Siljan, Henriette Hogga; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Goldschmidt-Gjerløw, Beate (2024). Livsmestring i norskfaget: Hvordan forstår og tilrettelegger norsklærere for livsmestringsarbeid i klasserommet? Nordic Journal of Literacy Research. doi: 10.23865/njlr.v10.5509. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  «Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv», heter det i læreplan for Kunnskapsløftet 2020. I forsknings- og skolekontekster har det imidlertid blitt uttrykt usikkerhet rundt hva arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring innebærer. I denne studien, som er en del av prosjektet EDUCATE – Evaluering av fagfornyelsen i fag, triangulerer vi intervju-, logg- og videodata for å belyse hvordan norsklærere forstår og praktiserer livsmestringsundervisning på ungdomstrinnet og i videregående skole. Et funn er at utvikling av kommunikasjonskompetanse oppfattes som en sentral del av livsmestringsarbeidet, slik at elevene rustes til å kunne navigere og uttrykke seg på ulike arenaer. I klasseromsundervisningen tilrettelegger norsklærerne for et repertoar av ulike muntlige og skriftlige aktiviteter som gir relevant kommunikasjonstrening. Et annet funn er at livsmestring hovedsakelig knyttes til skjønnlitterære tekster som tematiserer ulike livsmestringsfaktorer, men også til arbeid med sakprosasjangere. Norsklærerne retter særlig fokus mot tekstuniversene, men i noen tilfeller bygger de også broer fra tekstene og over i det virkelige liv. Vi diskuterer hvordan utvikling av kommunikasjonsferdigheter og arbeid med tekster som omhandler livsmestringstematikk kan være relevante, samt den vanskelige balansegangen mellom tekstuniverset og det virkelige liv.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Johansen, Sondre Tarald (2024). "It's like watching a movie at quarter speed, it quickly becomes tragic" - vocational students' motivation for reading literary texts. Acta Didactica Norden (ADNO). 18(1). doi: 10.5617/adno.10060. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å lese skjønnlitterære tekster kan ha en positiv innvirkning på kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser (Mar et al., 2009; Oatley, 2016; Wolf, 2018). Lesing av skjønnlitteratur er imidlertid en aktivitet som er under press i dagens teknologibaserte samfunn (Cole, 2009), og motivasjonen blant norske ungdommer for å lese skjønn­litteratur ser ut til å være minkende (Roe, 2020). Samtidig foreligger det lite forskning som gir dypere innsikt i elevenes lesemotivasjon, spesielt blant yrkesfaglige elever. I denne studien undersøker vi derfor yrkesfagelevers motivasjon for lesing av skjønn­litteratur i norskfaget. Gjennom dybdeintervjuer av åtte elever ved barne- og ungdoms­arbeiderfag (vg2) undersøker vi 1) hvilken oppfatning elevene har av seg selv som lesere av skjønnlitteratur, og 2) hvilken verdi de tillegger lesing av skjønnlitteratur. Et hoved­funn i studien er at elevene i liten grad oppfatter seg selv som lesere, og de erfarer et klassemiljø som gjennom en kollektiv identitetsfølelse av å være «ikke-lesere» for­sterker deres negative selvoppfatning. I tillegg anser de at kostnaden forbundet med lesing av skjønnlitteratur– som kognitive krav og tidsbruk – er høy. Et annet hovedfunn er at elevene gir uttrykk for lav verdsetting av lesing av skjønnlitterære tekster, særlig knyttet til gjentatte møter med uinteressant litteratur og uinspirerende litteraturunder­visning. Funnene antyder at det er viktig å styrke et positivt læringsmiljø for å støtte elevenes syn på seg selv som lesere og deres verdsetting av lesing. Samtidig er det et potensial for flere didaktiske strategier for å styrke elevenes lesemotivasjon, slik som å benytte støttestrukturer, fremme elevautonomi og sikre relevans.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Luoto, Jennifer Maria & Blikstad-Balas, Marte (2023). Developing teachers’ literacy scaffolding practices—successes and challenges in a video-based longitudinal professional development intervention. Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 133. doi: 10.1016/j.tate.2023.104274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study reports on a longitudinal video-based literacy coaching professional development intervention involving 38 teachers at nine Norwegian schools, targeting the use of three scaffolding practices that teachers struggle to implement in daily practices: modeling, feedback, and strategy instruction. By measuring the quality of teachers' scaffolding instruction through an observation protocol, we document how teachers were able to engage in high-level scaffolding practices, exhibiting development through the support of video-based coaching. However, challenges to implementation were raised, such as putting scaffolding theory into practice and receiving balanced support. The study indicates that PDs require flexibility to accommodate teachers’ individual needs.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2021). Reading Literacy Practices in Norwegian Lower- Secondary Classrooms: Examining the Patterns of Teacher Questions. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2020.1869078. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We know from previous research that teacher questions can influence reading comprehension development; however, we know less about the reading processes that are required of students through the use of questions. The present study examines teacher questions on texts reviewed during whole class reading comprehension instruction across 51 lessons in 26 Norwegian eight-grade language arts classrooms. Through video observations, the study (a) identifies text-dependent vs. otherwise text-related teacher questions, (b) deductively examines frequency patterns of text-dependent questions based on three reading literacy processes: locating information, understanding, and reflecting/ evaluating, and (c) examines the relative time allocated to various question-response literacy interactions arising from text-dependent teacher questions. Findings showed that teachers mostly asked questions that required students to interpret or reflect, while they hardly asked any questions that required students to assess the quality and credibility of texts. Implications for the development of reading literacy proficiency required in today’s society are discussed.

• Magnusson, Camilla G. & Frønes, Tove Stjern (2020). Kapittel 4. Norske elevers kunnskap om strategier for leseforståelse. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 79–106. doi: 10.18261/9788215040066-2020-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapitlet redegjør vi for begrepene metakognisjon og strategier og forklarer hvordan strategier er definert og måles i PISA-undersøkelsen. Vi presenterer norske elevers svar på spørsmål om strategier – og ser resultatene i sammenheng med gjennomsnittet i OECD, de andre nordiske landenes resultater og norske elevers resultater i 2009. Avslutningsvis diskuterer vi hvorvidt de strategiene som måles i PISA, er viktige for leseforståelse, og hvilke implikasjoner resultatene kan ha for praksis.

• Weyergang, Cecilie & Magnusson, Camilla G. (2020). Kapittel 3. Hva er relevant lesekompetanse i dagens samfunn, og hvordan måles lesing i PISA 2018? I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 46–78. doi: 10.18261/9788215040066-2020-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PISA-undersøkelsen måler om 15-åringer har lesekompetansen som trengs for å delta i vårt tekstbaserte samfunn. I dette kapitlet gjør vi rede for hvordan lesekompetanse måles i PISA, og hva som er nytt i rammeverket for 2018. Vi diskuterer også hva slags kompetanse som er nødvendig for dagens lesere, og knytter dette til teori om lesing av multiple og digitale tekster. Vi viser flere oppgaveeksempler fra prøven, og avslutningsvis drøfter vi kort om PISA måler lesekompetanse som er viktig i dagens samfunn.

• Magnusson, Camilla G. (2020). Examining the polestar of reading comprehension: one teacher's instruction in one L1 classroom and students' metacognitive knowledge of reading. L1-Educational Studies in Language and Literature (L1-ESLL). ISSN 1567-6617. doi: 10.17239/L1ESLL-2020.20.01.18. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This qualitative study examines reading comprehension instruction and students’ metacognitive knowledge of reading in one L1 classroom at the lower secondary level. The data comprises four consecutive videotaped lessons from the same class in grades 8, 9 and 10 (N = 12), student group interviews, and an in-depth interview with the teacher. The study investigates a) the prominent features of the reading comprehension instruction in videotaped lessons, b) to what extent and how features of the observed instruction is reflected in students’ perceptions of L1 lessons, and c) students’ metacognitive knowledge of reading, i.e., what strategies they express that they would use to understand complex texts. A key finding is that the observed instruction was mainly dominated by reading comprehension strategies and language skills, which was also reflected in students’ utterances of strategies they would use themselves and emphasized as important instructional elements by the teacher. However, while the students overall expressed metacognitive knowledge of how to approach complex texts independently, they also ex-pressed a lack of variation in the provided instruction. The article discusses instructional practices, instruc-tional variation, and the necessity of reading instruction balancing between fostering basic skills and higher-order thinking at the lower-secondary level.

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Roe, Astrid & Blikstad-Balas, Marte (2018). To What Extent and How Are Reading Comprehension Strategies Part of Language Arts Instruction? A Study of Lower Secondary Classrooms. Reading Research Quarterly. ISSN 0034-0553. doi: 10.1002/rrq.231. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Klette, Kirsti; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Sigurjónsson, Jóhann Örn (2026). Investigating Teaching Quality through Video Capture: Equity and Quality in Nordic Classrooms. Springer Nature. ISBN 9783032068927. doi: 10.1007/978-3-032-06893-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Fodstad, Lars August; Minken, Martin; Norendal, Audhild; Magnusson, Camilla G.; Lånke, May & Østmoe, Tor Ivar [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2020). Moment. Norsk for studieforberedende. VG1. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202597337. 463 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2013). Moment VG3 Norsk for studieforberedende. Cappelen Damm AS. ISBN 9789004296572. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Blikstad-Balas, Marte; Stordrange, Guro; Stave, Åse Eikill; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Tengberg, Michael & Brevik, Lisbeth M. (2026). Symposium: Tekster på skjerm, papir og via lyd - hva slags lesing finner vi i norsktimene på ungdomstrinnet? Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2026). Bridging Language and Literacies: A Focus on Multiliteracies, Multimodal, and Critical Perspectives. Fulltekst i vitenarkiv
• Tengberg, Michael; Furberg, Anniken; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Svanes, Ingvill Krogstad (2025). Å skape rom for elevenes stemmer: utforskende og dialogiske klasseromssamtaler. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Jenset, Inga Staal; Blikstad-Balas, Marte & Brataas, Gøril (2025). Hvordan kan vi støtte elevene faglig ved bruk av strategiundervisning og modellering? Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Dodou, Katherina & Brevik, Lisbeth M. (2023). Det leses mye autentisk litteratur i norske klasserom. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Luoto, Jennifer Maria (2023). High-Level Classroom Discourse in Language Arts Lessons across Nordic Contexts. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Gudmundsdottir, Greta Björk; Doetjes, Gerke (Gerard); Mathé, Nora Elise Hesby; Dodou, Katherina & Barreng, Rebecca Linnéa Söderström [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2023). Hvordan fungerer livsmestring i norske klasserom? Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2023). Pre-Service Students’ Perceptions of Critical Literacy Teaching. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2023). Moments of Critical Potentiality: Investigating Critical Literacy Instruction Across Nordic L1 Classrooms. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2022). Investigating Critical Literacy Instruction through Videotaped Lessons Across Nordic L1 Classrooms – Issues and Tensions in Conceptualization and Operationalization. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Blikstad-Balas, Marte (2022). Video-based Instructional Coaching in Professional Development: Challenges to Implementation of Scaffolding Elements in Secondary Literacy Instruction. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2020). Bokanmeldelse av Kritisk teori i litteraturundervisningen av T. K Samoilow & P. E. Myren-Svelstad. Acta Didactica Norden (ADNO). 14(3). doi: 10.5617/adno.8103. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2019). Reading Comprehension Instruction and Students’ Metacognitive Awareness in One Effective L1 Classroom at the Lower-Secondary Level. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2019). One teacher’s reading comprehension instruction in one classroom in grade 8, 9 and 10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This qualitative study is a case study of one teacher’s reading comprehension instruction in one language arts classroom at the lower-secondary level. The classroom was selected based on students' gains on the Norwegian National Test in reading, which were significantly higher than the national average. In this classroom, four consecutive language arts lessons have been videotaped at three different points in time, in grade 8, 9 and 10 (n = 12). The study investigates the prominent features of this one teacher’s reading comprehension instruction at the lower secondary level. The study is based on theories of reading comprehension instruction and how it ought to be integrated in classroom settings at the secondary level, in order to enhance students’ reading proficiency. Key findings are that the instruction is heavily targeted towards reading comprehension strategies and language skills training. The observations show that the teacher focuses on explicit strategies instruction for reading comprehension, such as getting an overview of the text before reading, making stops when reading in order to reflect and asking questions about the text, and different ways of summarizing a text. The language skills instruction focuses in particular on multiple exposures of to-be-learned words and building metalinguistic awareness

• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2019). I hvilken grad og hvordan er leseforståelsesstrategier integrert i norskundervisning på ungdomstrinnet? Fulltekst i vitenarkiv
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter (2017). Reading Comprehension Strategies Instruction in Norwegian Secondary Classrooms. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Gudmundsdottir, Greta Björk; Mathé, Nora Elise Hesby; Stovner, Roar Bakken; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter & Dodou, Katherina [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). På fagenes premisser: EDUCATE sluttrapport. Evaluering av LK20 i fagene på trinn 4-13: livsmestring, utforsking, digital kompetanse og algoritmisk tenkning. Sluttrapport fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo . ISSN 9788293847243. doi: https:/www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/educate/rapporter/brevik-et-al-(2026)-educate-sluttrapport.pdf. Fulltekst i vitenarkiv
• Gudmundsdottir, Greta Björk; Brevik, Lisbeth M.; Aashamar, Peter Nicolai; Barreng, Rebecca Linnéa Söderström; Dodou, Katherina & Doetjes, Gerard [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2024). Å gi rom for variasjon og valgfrihet, mens vi venter på digital dømmekraft. Universitetet i Oslo. ISSN 9788294119011. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Gudmundsdottir, Greta Björk; Barreng, Rebecca Linnéa Söderström; Dodou, Katherina; Doetjes, Gerke (Gerard) & Evertsen, Ingrid [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2023). Å mestre livet i 8. klasse. Perspektiver på livsmestring i klasserommet i sju fag. Rapport 2 fra forsknings- og evalueringsprosjektet EDUCATE ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo. ISSN 9788269249842. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA