Christopher Messelt

• Messelt, Christopher (2026). The Rushdie Affair in the Norwegian Public Sphere. Canadian Review of Comparative Literature. ISSN 0319-051X. 53(1-2), s. 91–104. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher & Svelstad, Per Esben (2025). Innledning: Litteraturhistoriens kontekster. I Svelstad, Per Esben & Messelt, Christopher (Red.), Litteraturhistorie i kontekst. Dybdelæring, utforskning og kritisk tenkning i norskfaget. Fagbokforlaget. ISSN 9788245046625. s. 11–24. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2025). Rushdie-saken i norsk litteraturhistorie og litteraturdidaktikk som uenighetsfellesskap. I Svelstad, Per Esben & Messelt, Christopher (Red.), Litteraturhistorie i kontekst. Dybdelæring, utforskning og kritisk tenkning i norskfaget. Fagbokforlaget. ISSN 9788245046625. s. 163–173. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2024). Thorkild Hansens Prosessen mot Hamsun og debatten om dokumentarismen. Nordlit. ISSN 0809-1668. 52(1). doi: 10.7557/13.7214. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the autumn of 1978, Thorkild Hansen’s Prosessen mot Hamsun generated a heated debate in Scandinavia. Hansen was the first to portray Knut Hamsun’s position during the second world war and the legal proceedings against him in the aftermath to such an extent, both when it comes to the use of sources and commercial ambitions. The portraying is in the genre documentarism, a hybrid of fiction and non-fiction, which at the time of publishing over a decade had held a prominent position in Scandinavia. The article gives a retrospect at a genre, a book, and the debate it caused by throwing light upon Hansen’s use of sources and his literary style. The conclusion asks whether Hansen had a plausible cause and lost it in the use of genre, and furthermore how genre debates still cause headlines.

• Messelt, Christopher (2024). The Beach and the Modern Norwegian Novel. I Meiner, Carsten & Andersen, Katrine Helene (Red.), The Literary Beach: History and Aesthetics of a Modern Topos. Routledge. ISSN 9781032526737. s. 48–61. doi: 10.4324/9781003407805-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2020). Den norske litterære stranden. K&K: kultur og klasse. ISSN 0905-6998. 48(130), s. 259–282. doi: 10.7146/kok.v48i130.123642. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  After the installment of recreational seaside resorts in England in the 18th and 19th century, the beach soon manifests as a modern version of the literary topos locus amoenus. A similar following is seen in Norway in the first half of the 20th century, where the beach in the novel is expressed as a place for recreation, erotic adventures and bathing in the sea and under the sun. Having this development as a backdrop, I analyze excerpts from three contemporary Norwegian novels. With attention to an increasing income of waste and the growth of private housebuilding, the novels express aspects of the more negative sides of what initially made the beach a locus amoenus. But this is not unambiguously. The beach is also a good place. The article shows that even in a time span of nearly a hundred years, literature bear witness to and articulates how beaches’ identities and the use of them is dependent on a given times political, economic, ideologic and cultural influences, which means that how the beach will be characterized in the future are being negotiated as we speak.

• Eliassen, Knut Ove; Meiner, Carsten & Messelt, Christopher (2020). Stranden - forord. K&K: kultur og klasse. ISSN 0905-6998. 48(130), s. 1–1810.7146/kok.v48i13. doi: 10.7146/kok.v48i130.123631. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fire fotografier kan stå som anslag for dette nummeret av K&K – Kultur og klasse: afrikanske emigranter løpende mellom solbadere i Marbella; rustne supertankere strandet på rekke og rad i Bangladesh; en pelikan tildekket av oljesøl på Floridakysten; rustne indonesiske fiskebåter trukket opp på en strand fylt med plastavfall. Motivene peker på strandsonens aktualitet som scene for vår tids mest presserende spørsmål – migrasjon, tredje verden som søppeldestinasjon, forurensing og maritim kollaps. Samtidig er de uttrykk for kystkulturer i sterk endring. Utover å rapportere om en trist realitet synliggjør disse fotografiene – på verdensveven finnes de i mange varianter og kombinasjoner – hvordan økologisk, økonomisk og politisk konfliktstoff medieres og forhandles visuelt og litterært i en global offentlighet som i tiltagende grad merkes av det som har blitt betegnet den antropocene tilstand. Fotografiene mobiliserer etablerte estetiske figurer og troper som utstyrer dem med patos og betydning. Ved å fokusere ”stranden” har det vært vår ambisjon å belyse hvordan estetiske artikulasjoner som disse henter retorisk kraft og politisk meningsinnhold fra et kulturelt fortolkningsrom med en kompleks historie.

Se alle arbeider i NVA

• Svelstad, Per Esben & Messelt, Christopher (2025). Litteraturhistorie i kontekst. Dybdelæring, utforskning og kritisk tenkning i norskfaget. Fagbokforlaget. ISBN 9788245046625. 229 s. doi: https:/fagbokforlaget.no/produkt/9788245046625-litteraturhistorie-i-kontekst. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Messelt, Christopher (2026). (+) Kvifor lesa Sult i dag? Dag og Tid. ISSN 0803-334X. s. 38–38. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Knut Hamsuns roman Sult har kome i ei rekkje utgåver. No har Orkana Forlag gjeve ut førsteutgåva på nytt.

• Messelt, Christopher (2026). "Cancel culture? W.A.S.P. and David Irving in the Norwegian Public Sphere". Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher & Spaans, Ronny Grønning (2025). Føreord – Norsk litterær årbok 2025 | Norsk Litterær Årbok. Norsk litterær årbok (NLÅ). ISSN 0078-1266. 49, s. 3–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher; Spaans, Ronny Grønning & Claudi, Mads Breckan (2025). Boklansering Litteraturhistorie i kontekst. doi: https:/www.hiof.no/bibliotek/om/aktuelt/arrangementer/2025/bokpresentasjon-messelt.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lansering av antologi med to inviterte bidragsytere

• Messelt, Christopher (2025). Om teori og praksis, teoretisk og praktisk. Dag og Tid. ISSN 0803-334X. 17, s. 35–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Svelstad, Per Esben & Messelt, Christopher (2025). Kva kan ein skulekanon innebera? Morgenbladet. ISSN 0805-3847. s. 30–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2025). «Rushdie-saken i norsk offentlighet Litteratur. Drapsforsøk. Ytringsfrihet». Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2024). Levende litteraturvitenskap på dypt vann. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. 27(1), s. 56–62. doi: 10.18261/nlvt.27.1.7. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher & Spaans, Ronny Grønning (2024). Føreord – Norsk litterær årbok 2024. Norsk litterær årbok (NLÅ). ISSN 0078-1266. 48, s. 3–6. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2024). “Protester, mordforsøk, ytringsfrihet: Rushdie-saken i norsk offentlighet”. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2024). "Litterære kontroverser og norsk offentlighet". Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2023). The Norwegian literary lighthouse 1880–2002: From working place to leisure space. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2022). En forsker krysser sine spor. Agora Journal for metafysisk spekulasjon. ISSN 0800-7136. s. 312–322. doi: 10.18261/agora.40.2-3.17. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2022). Badestranden – et tilbakeblikk mot samtiden. s. 24–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2022). Båten, fiske, fyret, naustet, stranden. Fem topos fra den norske kystromanen. Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0809-2044. 25(1), s. 66–68. doi: 10.18261/nlvt.25.1.9. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2019). 'Men er det bra? Litteraturhusets kritiske panel' (leser Torgersen, Villanger og Seljestad). Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2019). 'Men er det bra? Litteraturhusets kritiske panel leser debutanter'. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2018). 'Litteraturen og virkeligheten'. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2018). "Men er det bra?" Litteraturhusets kritiske panel. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher (2018). «The Norwegian literary coast in contemporary fiction: Places that shape identity». Fulltekst i vitenarkiv
• Kjørholt, Ingvild Hagen; Boasson, Frode Lerum; Messelt, Christopher & Samoilow, Tatjana Kielland (2018). Men er det bra? Litteraturhusets kritiske panel diskuterer Vigdis Hjorths Lærerinnens sang og Per Pettersons Menn i min situasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Messelt, Christopher; Eliassen, Knut Ove & Kjørholt, Anne Trine (2021). Båten, fiske, fyret, naustet, stranden. Fem topos fra den norske kystromanen. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. ISSN 9788232662487. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne avhandlingen i allmenn litteraturvitenskap, Båten, fiske, fyret, naustet, stranden. Fem topos fra den norske kystromanen, undersøker og analyserer tittelens fem topoi som konstanter i romanfremstillinger av norskekysten; og fordi de er konstanter, merkes de også av de til enhver tids sosiale, kulturelle, ideologiske og materielle forutsetninger. Det gjør dem velegnet for å identifisere en rekke av de endringer som har preget norskekysten i perioden 1870–2018, med vekt på tiden etter 1945. Omfanget bidrar til at avhandlingen ikke bare er litteraturvitenskapelig, men også en kulturhistorie. Avhandlingen har to deler. Del I gir et bakteppe for historiske endringer som har foregått langs kyst-Norge siden 1945, drøfter hva en kyst er og hva som kan regnes for ‘kystlitteratur’. Del II er viet de fem topoi. Her utgjør seks norske samtidsromaner avhandlingens analytiske omdreiningspunkt, samtidig som det trekkes linjer tilbake til kystromanens tidligste fase på 1870-tallet. Slik viser avhandlingen at den norske kysten er fremstilt med konstanter som stadig endres, men også bibeholder bestemte trekk. Båten, fiske, fyret, naustet, stranden. Fem topos fra den norske kystromanen er tenkt som et bidrag til å utvide den sfæren som har forstått og regulert kystkulturen, og med det bedre forstå konteksten det er relevant å se forestillingene om ‘kyst’ og ‘kystkultur’ innenfor. Slik har avhandlingen ambisjon om å synliggjøre nye spørsmål og problemstillinger knyttet til videre forvaltning og forståelse av den norske kysten og livene ved den. Summary This dissertation in comparative literature, The boat, fishing, the lighthouse, the boat house, the beach. Five topos from the Norwegian coastal novel, examines and analyzes the title’s five topoi as constants in novelistic representations of the Norwegian Coast; and being constants, the topoi are marked by a given time’s social, cultural, ideological, and material premises. That makes them well-suited for identifying several of those changes that have characterized the Norwegian coast within the timeframe of 1870–2018, where the period after 1945 are emphasized. The analytic breadth makes the dissertation a study of literature that has a wider cultural-historical approach. The dissertation is divided in two main parts. Part I serves as a backdrop for historical changes related to the Norwegian coast since 1945, it delivers a discussion of what a coast is, in addition to examine more closely what ‘coastal literature’ can be. Part II consists of chapters devoted to the five topoi, where six contemporary novels constitute the analytical focus, and at the same time looks back to the coastal novel’s early phase in the 1870s. In this way of analyzing the coast, the dissertation shows that the coast is portrayed with a set of constants that ever changes, and at the same time maintains certain features. The boat, fishing, the lighthouse, the boat house, the beach. Five topos from the Norwegian coastal novel, is meant to be a contribution for widening the sphere that has understood and regulated the coastal culture , and with that better understand the context that frames conceptions such as ‘coast’ and ‘coastal culture’. By that, the dissertation has ambitions to problematize and pave way for new questions with regards to further managing and understanding of the Norwegian coast and the lives that are lived by it.

Se alle arbeider i NVA