Vigdis Abrahamsen Grøndahl

• Skrede, Marie Birgitte H.; Nordhagen, Malin; Granrud, Marie Dahlen; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). Helsepersonells erfaring med kvalitet i palliativ behandling og omsorg under COVID-19 pandemien. Nordisk tidsskrift for helseforskning. ISSN 1504-3614. 22(1). doi: 10.7557/14.8018. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Knowledge of healthcare personnel's experiences with quality in palliative care during the COVID-19 pandemic can contribute to quality improvement. The aim of this study was therefore to investigate healthcare personnel's experiences of palliative care quality by identifying strengths and areas for improvement. This study is part of a Norwegian - Swedish multicenter study (PaQC-C19). In total, 268 participants answered two open-ended questions about strengths and areas for improvement, using the Quality from Patient Perspective instrument for palliative care (QPP-PC). Data was analyzed by qualitative content analysis. The findings showed that healthcare personnel’s endeavor to maintain the palliative care quality during the COVID-19 pandemic. Prerequisites for being able to do this included categories about collaboration, access to resources and support from management. Both strengths and areas for improvement were experienced within these categories. The findings highlighted the importance of systems that support healthcare personnel during pandemics and crises and may be transferred to contexts during ordinary conditions.

• Roos, Anne Karine Østbye; Løkkeberg, Stine Eileen Torp; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). When Care Turns Hostile—Threats and Violence Toward Staff in Somatic Healthcare. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 16(1), s. 5–5. doi: 10.3390/nursrep16010005. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background/Objectives: Workplace violence in the healthcare sector is a growing global concern. Defined as incidents where staff are abused, threatened, or assaulted in work-related contexts, this issue affects over half of healthcare personnel worldwide, with nurses being particularly vulnerable. The consequences are far-reaching, leading to diminished service quality, workforce turnover, reduced healthcare access, and increased costs. Despite its physical and psychological impact, workplace violence remains underreported, especially in its psychological forms, which have historically been underestimated. Methods: This study applies Per Isdal’s typology of violence to analyze incident reports from a hospital setting. By doing so, it offers a structured framework for understanding the multifaceted nature of workplace violence. By categorizing and examining how different forms of violence co-occur and manifest in daily professional interactions, the study aims to contribute to more systematic documentation and theoretical understanding of the field. Results: In total, 247 incidents were analyzed. Physical violence was the most frequently reported type with 167 incidents, followed by psychological violence with 125 cases. Material violence accounted for 28 reports, sexual violence for 10, and latent violence for 4, indicating that physical and psychological aggression dominates the spectrum of workplace violence in this context. Conclusions: The prevalence and complexity of violent incidents targeting healthcare personnel highlight the pressing need for actionable policies and evidence-based interventions that prioritize staff safety and psychological well-being. Establishing clear definitions of violence, alongside fostering a culture of reporting, is essential to create safer and more resilient healthcare environments.

• Anker-Hansen, Camilla; Siv-Helene, Østnes,; Kine, Torgersen,; Bjørnstad, Karlsen, Elisabeth; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2025). Attitudes and experiences of nurses and carers with the carer support needs assessment tool intervention (CSNAT-I) | BMC Nursing | Full Text. BMC Nursing. doi: 10.1186/s12912-025-03960-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study explores the perspectives of nurses and informal carers regarding the implementation and use of the Carer Support Needs Assessment Tool Intervention (CSNAT-I) in palliative cancer care. Carers play a crucial role in supporting patients with serious illnesses, yet their own support needs often remain unmet. The CSNAT-I was developed to systematically assess, address, and follow up on the needs of carers, aiming to enhance support for them. Semi-structured interviews were conducted with three oncology nurses (via telephone with detailed field notes) and one focus group with four palliative-care nurses, alongside five carer interviews. Data were collected between January and March 2021, with all carer interviews and the focus group audio-recorded and transcribed verbatim. Data were analysed using content analysis, and the study adhered to COREQ reporting guidelines. Although nurses acknowledged the importance of supporting carers, the integration of CSNAT-I was hindered by time constraints, unclear implementation processes, and limited understanding of its purpose. Both nurses and carers preferred ongoing dialogue and relational continuity over structured assessments. The CSNAT-I was often perceived as a conversation starter rather than a tool to guide support systematically. While some carers received practical help after the assessment conversation, they did not necessarily associate this support with the CSNAT-I. The study highlights key challenges with the CSNAT-I, such as issues related to timing, workload pressures, and limited awareness of its intended purpose. Carers emphasised the importance of continuous support and consistent contact points with healthcare professionals rather than relying solely on structured assessments. While CSNAT-I appears to play a valuable role in legitimising time spent with carers, its full potential is likely to be realised better if it is embedded within person-centred pathways that include clear strategies for implementation and follow-up.

• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli; Helgesen, Ann Karin; Asniar, Asniar; Martinsen, Randi & Septiani, Riza [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2025). Indonesian Nursing Educators’ Experiences with Developing Student-Centered Learning Methods. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 15(3). doi: 10.3390/nursrep15030081. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background/Objectives: There is a rising global demand to educate independent and reflective nurses capable of addressing the evolving needs of healthcare systems and diverse populations. The Indonesian Nursing Act solidifies the professional status of nurses, although challenges persist including discrepancies between practice and educational standards. There is a need to increase the competence of Indonesian nurse educators and their ability to facilitate learning that can strengthen the nursing programs’ quality and improve the nurses’ ability to address various health issues in the population. The aim of the study was to describe the nurse educators’ experiences with developing student-active methods in nursing education in Indonesia. Methods: This study is part of an Erasmus+ project: Capacity Building in Nursing Education in Indonesia (CABNEI). A three-year educational program for nursing educators in Indonesia was developed. The current study used a qualitative, descriptive design with a questionnaire containing four open-ended questions focusing on the educators’ experiences with developing student-active methods and conditions affecting this process. Data were collected between January and November 2022 and analyzed using qualitative content analysis. Results: A total of 32 educators from two universities and two nursing schools in Indonesia participated. The analysis revealed the theme “A change of pedagogical approaches to nursing students’ learning” with three categories: “Setting the stage for pedagogical development in the nursing education”, “From correction to reflection”, and “Factors affecting the educators’ learning process”. Conclusions: The nursing educators’ experiences with developing student-active methods in Indonesia were positive. They reported incorporating additional pedagogical tools into their teaching methods and nursing programs. Management is vital in facilitating active-learning strategies. It is important to foster collaborative opportunities for educators and enhance their pedagogical skills to meet the healthcare system’s evolving needs and society’s demands for sustainable nursing expertise.

• Baetselier, Elyne De; Batalha, Luis M.; Seguro, José Miguel Sousa Pedro; Dijkstra, Nienke E; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Heczkova, Jana [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2025). EQUANU: Equality in Societal and Professional Recognition of Nurses—A Cross-Sectional Study on Societal and Professional Recognition of European Nurses. Journal of Nursing Management. ISSN 0966-0429. 2025(1). doi: 10.1155/jonm/7466527. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandsdalen, Tuva; Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Bååth, Carina Barbro; Larsson, Maria & Johansson, Christina Melin [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). ‘Striving to achieve control’. Registered nurses’ experiences of palliative care quality during the COVID-19 pandemic – a qualitative study. BMC Palliative Care. 24(21). doi: 10.1186/s12904-024-01644-8. Fulltekst i vitenarkiv
• Anker-Hansen, Camilla; Olsen, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2025). The Interplay of Leadership Dynamics and Person-centred Practice in Nursing Homes: A Mixed Methods Systematic Review. Frontiers in Health Services. 5. doi: 10.3389/frhs.2025.1535414. Fulltekst i vitenarkiv
• Unis, Brian; Kydland, Anne Grethe R; Svärd, Johanna; Thorø, Birthe; Nais, Suwarni & Marianthi, Dewi [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Nursing Curricula in Indonesia and Scandinavia; Lessons learned from each other. Nurse Education Today. ISSN 0260-6917. 149. doi: 10.1016/j.nedt.2025.106657. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Highly qualified nurses are fostered by high quality educational institutions. Nurses are trained all over the world. Both the duration and the content vary globally. Nursing may differ across national borders and continents, but will also have some common characteristics. The nursing profession is grounded in nursing education. It is important for nursing education to meet future challenges due to global changes, to create more sustainable nursing programs. The aim of this study was to shed light on differences and similarities in learning outcomes in selected Nordic and Indonesian nursing educations. Methods The study design was qualitative using a qualitative inductive content analysis as described by Elo and Kyngäs. The data used were the leaning outcomes from curricula for nursing education from two institutions in higher education in Norway, one in Sweden, one in Denmark, and three institutions in Aceh, Indonesia. Results The results showed that “Professional approach and practice” was the main category of the nursing curricula and included three generic categories; Theory, Skills and Nursing Practice. There were both similarities and differences. Some differences between the Scandinavian institutions and the institutions from Aceh Indonesia were the focus on ethical and moral aspects. In Aceh Indonesia, learning outcomes for entrepreneurship are included, whereas some of the Scandinavian institutions use the term innovation. Conclusion International collaboration in nursing can yield shared knowledge. A transcultural perspective can lead to the enhancement of quality of nursing education as different countries learn from each other.

• Halstensen, Thor-David; Hardeland, Camilla; Ghanima, Waleed; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Hubin, Aliaksandr & Jørgensen, Camilla Tøvik [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). External validation of the DAYS score for suspected deep vein thrombosis. Research and Practice in Thrombosis and Haemostasis (RPTH). 9(4). doi: 10.1016/j.rpth.2025.102885. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Nome, Carina Marie; Stenbjerg, Julie Kjølhede; Arnesen, Marie Helen; Aardalen, Tina Reinertsen & Dilles, Tinne [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Pharmaceutical Care in Primary Healthcare—A Study of Nurses’, Pharmacists’, and Physicians’ Experiences of Interprofessional Collaboration. Healthcare. 12(11). doi: 10.3390/healthcare12111100. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2024). Present but Absent—Nurses’ Experiences of How a Hospital Design with Only Single Bedrooms and the Technological Shift Affect Nursing. Nursing Reports. ISSN 2039-439X. 14(4), s. 2651–2667. doi: 10.3390/nursrep14040196. Fulltekst i vitenarkiv
• Baetselier, Elyne De; Dijkstra, Nienke E.; Batalha, Luis M.; Ferreira, Paulo A. Carvalho; Filov, Izabela & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 26 forfattere av denne artikkelen] (2024). Cross-sectional evaluation of pharmaceutical care competences in nurse education: how well do curricula prepare students of different educational levels? BMC Nursing. 23. doi: 10.1186/s12912-023-01646-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Halvorsrud, Liv; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Forhåndssamtaler i sykehjem for personer med demens – en intervjustudie. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 14(3), s. 1892–2686. doi: 10.18261/nsf.14.3.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Halstensen, Thor-David; Hardeland, Camilla; Ghanima, Waleed; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Hubin, Aliaksandr & Tavoly, Mazdak (2024). Development and internal validation of a simple clinical score for the estimation of the probability of deep vein thrombosis in outpatient emergency department patients. Research and Practice in Thrombosis and Haemostasis (RPTH). 8(8). doi: 10.1016/j.rpth.2024.102608. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Wells score comprises subjective elements, making physicians reluctant to use Wells score or cause them to use it incorrectly. Objectives: To develop and internally validate a prediction score that is objective and simple for evaluating suspected deep vein thrombosis (DVT), with a safety comparable with that of Wells score. Methods: We performed a post hoc analysis using data from the Ri-Schedule study (NCT02486445) involving suspected DVT patients at Østfold Hospital’s Emergency Department, Norway (2015-2018). Candidate variables were identified through bootstrapping technique, with a confirmed DVT diagnosis as the outcome variable. Sensitivity, specificity, negative predictive value (NPV), and positive predictive values (PPV) were estimated and compared with the 2-tier Wells score. Results: Among 1312 patients (median age, 64 years [IQR, 52-73]; 55% women), 19.9% were diagnosed with DVT. Exploration of 30 variables identified tenderness along deep veins and previous venous thromboembolism as significant predictors (selection frequency >60% in 1000 bootstrapping samples). The derived score categorized 450 patients with 0 items as unlikely to have DVT, of whom 8.0% were diagnosed with DVT, compared with 8.2% in DVT unlikely category according to Wells score. Compared with Wells score, the derived score demonstrated sensitivity of 86.2 (95% CI, 81.4-90.2) vs 80.1 (95% CI, 74.7-84.8), specificity of 39.4 (95% CI, 36.4-42.4) vs 55.3 (95% CI, 52.2-58.3), NPV of 92.0 (95% CI, 89.4-94.0) vs 91.8 (95% CI, 89.7-93.5), and PPV of 26.1 (95% CI, 24.8-27.5) vs 30.8 (95% CI, 28.9-32.8). When incorporating D-dimer cutoff of <0.5 mg/mL, the derived score had sensitivity of 99.6 (95% CI, 97.9-99.9), specificity of 16.1 (95% CI, 13.1-18.4), NPV of 99.4 (95% CI, 96.0-99.9), and PPV of 22.8 (95% CI, 22.3-23.3). Conclusion: The derived DVT score, with 2 objective variables, had a comparable safety with that of the Wells score. However, an external validation is mandated prior to clinical use.

• Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Olsen, Liv Berit; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Pressure ulcer point prevalence, classification, locations, and preventive measures: Insights from a Norwegian nursing home survey. Scandinavian Journal of Caring Sciences. ISSN 0283-9318. 00, s. 1–8. doi: 10.1111/scs.13245. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Halvorsrud, Liv Torill; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina Barbro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Forhåndssamtaler i sykehjem for personer med demens - en intervjuundersøkelse. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 14(3). doi: 10.18261/nsf.14.3.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Hardeland, Camilla; Hallgren, Jenny; Femdal, Ingrid; Thapa, Dip Raj & Helgesen, Ann Karin [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Nursing students’ attitudes towards the use of digital technology in the healthcare of older people- a cross-sectional study in Norway and Sweden. BMC Nursing. 22(1). doi: 10.1186/s12912-023-01600-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Bååth, Carina Barbro; Helgesen, Ann Karin; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Hardeland, Camilla (2023). Person-Centeredness in Digital Primary Healthcare Services—A Scoping Review. Healthcare. 11(9). doi: 10.3390/healthcare11091296. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Tjøstolvsen, Inger Marie & Busso, Lilliana Andrea Del (2023). Developing a Mentoring Scheme for Junior Women Researchers in Academia: Best Practice Recommandations, INTED2023 Proceedings. International Academy of Technology, Education and Development (IATED). ISSN 9788409490264. s. 706–706. doi: 10.21125/inted.2023.0232. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Tjøstolvsen, Inger Marie & Busso, Lilliana Andrea Del (2023). Competence Development among Women Researchers in Academia, INTED2023 Proceedings. International Academy of Technology, Education and Development (IATED). ISSN 9788409490264. s. 388–395. doi: 10.21125/inted.2023.0148. Fulltekst i vitenarkiv
• Granrud, Marie Dahlen; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Olsson, Cecilia & Tillfors, Maria [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2023). Health Care Personnel’s Perspectives on Quality of Palliative Care During the COVID-19 Pandemic – A Cross-Sectional Study. Journal of Multidisciplinary Healthcare. 16, s. 2893–2903. doi: 10.2147/JMDH.S419442. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: The provision of high-quality palliative care is challenging, especially during a pandemic like COVID-19. The latter entailed major consequences for health care systems and health care personnel (HCP) in both specialist and community health care services, in Norway and worldwide. The aim of this study was to explore how the HCP perceived the quality of palliative care in nursing homes, medical care units, and intensive care units during the COVID-19 pandemic. Methods: This study had a cross-sectional design. A total of 290 HCP from Norway participated in the study (RR = 25.8%) between October and December 2021. The questionnaire comprised items concerning respondents’ demographics and quality of care, the latter measured by the short form of the Quality from the Patient’s Perspective—Palliative Care instrument, adapted for HCP. The STROBE checklist was used. Results: This study shows that the HCP scored subjective importance as higher in all dimensions, items and single items than their perception of the actual care received. This could indicate a need for improvement in all areas. Information about medication, opportunity to participate in decisions about medical and nursing care and continuity regarding receiving help from the same physician and nurse are examples of areas for improvement. Conclusion: Study results indicate that HCP from nursing homes, medical care units, and intensive care units perceived that quality of palliative care provided was not in line with what they perceived to be important for the patient. This indicate that it was challenging to provide high-quality palliative care during the COVID-19 pandemic.

• Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Hardeland, Camilla; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Busso, Lilliana Andrea Del & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). The Use of Robotic Technology in the Healthcare of People above the Age of 65—A Systematic Review. Healthcare. 11(6). doi: 10.3390/healthcare11060904. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Femdal, Ingrid (2023). Vurdering av studenters skikkethet for yrket - en kartleggingsstudie i profesjonsutdanningene. Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 46(2), s. 97–114. doi: 10.18261/uniped.46.2.4. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Anker-Hansen, Camilla; Hermansen, Bjørg Elisabeth; Olsen, Liv Berit & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2026). Staff reported person-centred practice in Norwegian home care services a cross-sectional survey using the PCPI-S. Fulltekst i vitenarkiv
• Knudsen, Tina Charlotte; Grønlien, Heidi Kristine; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Krange, Ingeborg Hognestad (2026). Norske sykepleierstudenters evaluering av NorDigHE-utdanningen «Hospital-at-Home» versjon 2.0. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsson, Cecilie; Tillfors, Maria; Boström, Hanna; Vanberg, Charlotta Dagobert; Kling, Elisabeth & Granrud, Marie Dahlen [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). LACK OF PERSON-CENTREDNESS IN END-OF-LIFE HOSPITAL CARE DURING THE COVID-19 PANDEMIC: A patient record review study. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Krange, Ingeborg Hognestad; Helgesen, Ann Karin & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Nordic Digital Health & Education (NorDigHE) – et digitalt utdanningsprogram for helsepersonell som jobber med «Hospital-at-Home». Fulltekst i vitenarkiv
• Anker-Hansen, Camilla; Østnes, Siv-Helene; Torgersen, Kine; Karlsen, Elisabeth Bjørnstad; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2026). Attitudes and experiences of nurses and carers with the carer support needs assessment tool intervention (CSNAT-I). Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Tour de Norden #1 - Erfaringer og aktiviteter fra Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Nystrøm, Vivian; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Nordrum, Anne Marte Toft; Maintz, Corinna; Kornsæther, Hanne Holmgren & Foreman, Hege (2026). Tør du være syk utenfor sykehuset? – Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Knudsen, Tina Charlotte; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Grønlien, Heidi Kristine (2026). Norske sykepleierstudenters evaluering av NorDigHE-utdanningen "Hospital-at-Home" versjon 2.0. Fulltekst i vitenarkiv
• Grønlien, Heidi Kristine; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Knudsen, Tina Charlotte (2026). Evaluering av NorDigHE versjon 2.0 HiØ. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Tillfors, Maria; Bååth, Carina Barbro; Österlind, Jane & Johansson, Christina Melin [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). Palliativ vård under COVID-19 pandemin. Arbetsmiljöns betydelse för vårdpersonalens hälsa och vårdens kvalitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina Barbro; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). Stress of conscience in healthcare personnel caring for patients at the end of life during the covid-19 pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Johnsen, Hege Mari; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, R L Mihaila; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Healthcare Professionals’ Experiences of using Assistive Technologies in Nursing Homes. doi: 10.1093/eurpub/ckaf161.1287. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Assistive technologies and person-centred practices are emerging as essential strategies in Western healthcare programs to address the future care needs of people with dementia. Notably, the distinct roles of assistive technologies and healthcare personnel in implementing person-centred practices within nursing homes have received minimal attention. Thus, the present study aims to explore how healthcare personnel experiences the use of assistive technologies within nursing homes for the purpose of supporting person-centred practice. A qualitative approach was employed, and semi-structured interviews were conducted with 17 healthcare personnel from two nursing homes in Norway. A combination of deductive and inductive analysis was used and was guided by the affordance actualization theory. Use of assistive technologies in person-centred practice required a high degree of individual awareness, knowledge, judgement and actions, and depended on residents’ varying cognitive state and interests. The process of realizing potential benefits from assistive technologies was influenced by healthcare personnel's skills, interests, and attitudes, alongside workplace-related factors such as human resources, available technologies, daily routines, and technological fit with residents, and perceived functionality and usability of the assistive technologies. Our results suggest a need for better management practices regarding the information and training of healthcare personnel, assignment of responsibilities, and establishment of formal routines to enhance collective awareness and goal-directed actions in utilizing technology effectively in the two nursing homes. Additionally, assistive technologies in nursing homes should be better tailored to residents with dementia. We believe these insights can contribute to the development and implementation of assistive technologies for individuals with dementia and support technology-driven person-centred practices in nursing homes. Key messages • Fostering person-centred practices, through the use of assistive technologies, requires the establishment of person-centred cultures at both systemic and team levels. • It is essential to collaborate with healthcare personnel in the development of assistive technologies tailored for use in nursing homes and for individuals with dementia.

• Trømborg, Ingrid Winsnes; Anker-Hansen, Camilla; Østnes, Siv-Helene; Torgersen, Kine; Karlsen, Elisabeth Bjørnstad & Helgesen, Ann Karin [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Den viktige samtalen med pårørende – ny studie viser hva som fungerer i palliativ omsorg. Sykehuset Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Enerom og nytt sykehus - Hva erfarer pasientene og sykepleierne? Fulltekst i vitenarkiv
• Persson, Magnus; Svane, Jeff; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Grønlien, Heidi Kristine; Persson, Helene Åvik & Martinussen, Mie [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Evaluating the Design of a Comprehensive Nordic Hospital at Home Education – A Study Protocol. doi: 10.2147/amep.s530331. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Hermansen, Bjørg Elisabeth; Nyland, Elisabeth Dal; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Johansen, Elsie Kristin (2025). Stopp, dette gjelder deg! Kom og snakk med oss! -vi alle er personer og trenger trygghet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av studier gjennomført av forskningsgruppen Personsentrert praksis- og det digitale samfunn.

• Knudsen, Tina Charlotte; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Krange, Ingeborg Hognestad & Grønlien, Heidi Kristine (2025). BEYOND HOSPITAL WALLS: DIGITAL HEALTH SERVICES IN NORWEGIAN PUBLIC HOSPITALS – IMPLICATIONS FOR THE NURSING ROLE. Fulltekst i vitenarkiv
• Eliassen, Anette; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Mapping the nutritional status of older people living at home . Fulltekst i vitenarkiv
• Anker-Hansen, Camilla; Olsen, Liv Berit; Hermansen, Bjørg Elisabeth & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2025). Personsentrert praksis i hjemmesykepleien. Fulltekst i vitenarkiv
• Svane, Jeff Kirk; Martinussen, Mie Hjort; Nielsen, Thyge Lynghøj; Tønnesen, Hanne; Jensen, Ulla Gars & Fange, Agneta Malmgren [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2025). Ny uddannelse skal styrke implementering og skalering af digitale hjemmeindlæggelser i Skandinavien. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Hvordan opplever sykepleiere å jobbe på enerom ved døgnområder på et teknologisk avansert sykehus? Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Present, but absent. Nurses' experiences of how a hospital design with only single bedrooms and the technological shift affect nursing. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2025). Enerom gir bedre pasientkontakt, men øker risikoen for svikt i oppfølgingen. Sykepleien. ISSN 0039-7628. doi: 10.4220/Sykepleiens.2025.99363. Fulltekst i vitenarkiv
• Bredesen, Ida Marie; Johansen, Edda Aslaug; Bååth, Carina Barbro; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Enger, Martine Merete (2025). Riktig behandling av hudflenger reduserer risikoen for alvorlige sår. Sykepleien. ISSN 0039-7628. doi: 10.4220/Sykepleiens.2025.99090. Fulltekst i vitenarkiv
• Bredesen, Ida Marie; Enger, Martine Merete; Beeckman, Dimitri; Bååth, Carina; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Johansen, Edda Aslaug (2025). Do knowledge levels in skin tear management change following a conference lecture? A pre-post study at the Norwegian orthopaedic nurse congress. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsson, Cecilia; Boström, H; Vanberg, C Dagobert; Kling, E; Tillfors, Maria & Bååth, Carina [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2025). Bristande personcentrering vid vård i livets slut i Värmland - en journalgranskningsstudie under covid-19 pandemin. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina Barbro; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). Stress of Conscience in healthcare personnel working in palliative care during the COVID-19 pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Halvorsrud, Liv; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin & Bååth, Carina [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Forhåndssamtaler i sykehjem for personer med demens – en intervjustudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2024). Forsknings seminar. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Knudsen, Tina Charlotte & Helgesen, Ann Karin (2024). Nordic Digital Health & Education (NorDigHE). Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2024). Nasjonal kartlegging av mat og måltider i hjemmesykepleien - ved ledere og ansatte. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2024). Nasjonal kartlegging av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen blant ledere av sykehjemstjenesten, ansatte i sykehjem og ledere i kjøkkentjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandsdalen, Tuva; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Larsson, Maria & Melin-Johansson, Christina [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2024). Healthcare personnels’ experiences of palliative care quality during Covid-19 pandemic – a cluster analysis of data from a multicentre study. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina Barbro; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2024). Samvetsstress hos vårdpersonal som vårdat patienter vid livets slutskede under Covid-19 pandemin: En tvärsnittsstudie. Cancervården. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Olsen, Liv Berit; Helgesen, Ann Karin; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Person-centred practice - a complex intervention study in two Norwegian nursing homes. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Knudsen, Tina Charlotte (2024). Nordic Digital Health & Education - veien videre i uttesting. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Olsson, Cecilia; Appelgren, Jari; Bååth, Carina; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2024). Stress of Conscience in healthcare personnel caring for patients at the end of life during the COVID-19 pandemic. Fulltekst i vitenarkiv
• Granrud, Marie Dahlen; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro; Olsson, Cecilia & Tillfors, Maria [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2024). Health Care Personnel’s Perspectives on Quality of Palliative Care During the COVID-19 Pandemic A Cross-Sectional Study. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Halvorsrud, Liv Torill; Anker-Hansen, Camilla; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland (2024). Healthcare personnel's experiences with person-centredness and advanced care planning among nursing home residents with dementia. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli; Olsen, Liv Berit & Wevling, Astrid Birgitte (2023). Digital CABNEI International Conference Abstractbook | PDF | Nursing | Health Care. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  cabnei

• Unis, Brian; Abdullah, Asnawi; Kamil, Hajjul; Kydland, Anne Grethe R; Marianthi, Dewi & Abubakar, Suwarni [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Education of nurses in the Scandinavian countries and Aceh Indonesia - differences and similarities. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). A competent nursing force in the future, is dependent on competent nurse educators today. Implementing WHOs nurse educators core competencies in practice - facts and challenges. Fulltekst i vitenarkiv
• Melin-Johansson, Christina; Olsson, Cecilia; Larsson, Maria; Tillfors, Maria; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Palliative care in Sweden and Norway during the COVID-19 pandemic - a combination of a inductive and deductive content analysis. Fulltekst i vitenarkiv
• Melin-Johansson, Christina; Olsson, Cecilia; Larsson, Maria; Tillfors, Maria; Granrud, Marie Dahlen & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2023). Palliativ vård i Sverige och Norge under Covid-19-pandemin - en kombination av en induktiv och deduktiv innehållsanalys. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Tjøstolvsen, Inger Marie & Busso, Lilliana Andrea Del (2023). Developing a Mentoring Scheme for Junior Women Researchers in Academia: Best Practice Recommendations. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Pasientes perspektiver i spesialist- og kommunehelsetjenesten, og utvikling av sykepleierutdanning i Indonesia. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsson, Maria; Tillfors, Maria; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Helgesen, Ann Karin; Bååth, Carina Barbro & Olsson, Cecilia [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2023). Sömn hos vårdpersonal på sjukhus och särskilda boenden under Covid-19 pandemin - en svensk-norsk tvärrsnittstudie. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Pharmaceutical care in primary healtcare. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørling, Josefine & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Unge med hjertefeil har behov for å prate om sykdommen. Sykepleien. ISSN 0039-7628. doi: 10.4220/Sykepleiens.2023.92004. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjellebæk, Camilla; Femdal, Ingrid; Tjøstolvsen, Inger Marie; Busso, Lilliana Andrea Del & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Fra «best i klassen» til systematisk arbeid for kjønnsbalanse (BESK). Fulltekst i vitenarkiv
• Håkon, Johansen; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Ressurssykepleieren i palliasjon og kreftomsorg - et uutnyttet potensial? Fulltekst i vitenarkiv
• Fagerli, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Hansen, Anette Woldheim; Johansen, Håkon & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2023). Forhåndssamtaler i sykehjem og aktivitetssenter for personer med demens - helsepersonells erfaringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Femdal, Ingrid (2023). Er studentene skikket for yrket? Fulltekst i vitenarkiv
• Olsen, Liv Berit; Wevling, Astrid Birgitte; Tjøstolvsen, Inger Marie; Gregersen, Anne-Grethe; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin Helgesen [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Capacity Building in Nursing Education in Indonesia (CABNEI) -presentasjon SHB-lunch. Fulltekst i vitenarkiv
• Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland; Anker-Hansen, Camilla; Johansen, Håkon; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Bååth, Carina Barbro & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Sykehjem og høgskole samarbeider om å innføre personsentrerte tiltak. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. doi: 10.4220/Sykepleiens.2023.90796. Fulltekst i vitenarkiv
• Johansen, Håkon; Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Ressurssykepleieren i palliasjon og kreftomsorg - et uutnyttet potensial? Hvordan ser de på sin funksjon? Resultater fra to kvalitative studier. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Skaug, Eli-Anne & Helgesen, Ann Karin (2023). Presentasjon for forskningsgruppemøte- kvalitativ forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Person-centred practice and the quality of health care. The patient’s perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Anker-Hansen, Camilla; Olsen, Liv Berit; Helgesen, Ann Karin Helgesen; Rummelhoff, Guri Kirsten Rosseland & Halvorsrud, Liv Torill [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Person-centred practice - a complex intervention study in two Norwegian nursing homes. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Johansen, Håkon & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). The role of the resource nurse in supervising and sharing knowledge and experience with nurse colleagues. Fulltekst i vitenarkiv
• Asniar, Asniar; Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Local Workshop: Socio-cultural theories of learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). WP 2.2.1. Socio-cultural theories of learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). The first three steps of the didactic relationship model. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Active learning such as problem based and project based learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Project-based learning and Problem-based learning: What's the difference? Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Lev S. Vygotsky's "Sociocultural theory of learning". Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Dorothea Orem's major assumptions of the "Self-Care Deficit Theory". Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Kirsti Lauvli; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Albert Bandura's "Social learning theory". Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin; Andersen, Kirsti Lauvli & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). The three last steps of the didactic relationship model. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). Bloom's taxonomy as a foundation for developing learning outcomes: Knowledge, Skills and Competencies at bachelor and master level. Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen; Andersen, Kirsti Lauvli & Helgesen, Ann Karin (2022). The use of Bloom's taxonomy to structure learning outcomes regarding the subject: "The difficult conversation". Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Har løsning på feilmedisinering. [Radio]. NRK-P1 Østfold Distriktsprogram . Fulltekst i vitenarkiv
• Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Mener de har løsningen på feilmedisinering. [Radio]. NRK-P1 Østfold Distriktsprogram. Fulltekst i vitenarkiv
• Roos, Anne Karine Østbye; Skaug, Eli-Anne; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Helgesen, Ann Karin (2022). Hvordan opplever pasienter å bo på fellesrom på et gammelt sykehus og enerom på et nytt sykehus. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2024). Mat og måltider i hjemmesykepleien 2. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278254660. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboken (1) som gir nasjonale føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten, sammen med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (2), utgjør sammen med lov og forskrift rammeverket for god ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten i Norge. Handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2023 (3), påpeker behovet for å kartlegge i hvilken grad Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten følges opp, som et grunnlag for eventuell revidering. I Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester (4) fremheves at «kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten». I kunnskapsoppsummeringen til innsatsområdet "Mat og måltider" i Leve hele livet fremkom det at det behøves mer kunnskap, forskning og pilotering både når det gjelder ernæringspraksis blant eldre og tiltak for å fremme måltidsglede og appetitt (5, 6). Studien er en nasjonal kartlegging av mat og ernæringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien der ledere av hjemmesykepleien og ansatte i hjemmesykepleien har svart på spørreskjema. Kartleggingen vil bidra til mer kunnskap om samarbeidet mellom hjemmesykepleien og kjøkkentjenesten, serveringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien, vurdering av maten som tilbys, rutiner og tiltak knyttet til brukernes ernæringsstatus og kompetanse i ernæringsarbeidet. Kartleggingen sees i sammenheng med tidligere oppdrag «Mat og måltider i hjemmesykepleien» (7). Studien har et kvantitativt design og er gjennomført som en nasjonal tverrsnittstudie bestående av to datainnsamlinger. Data ble samlet inn ved hjelp av to strukturerte spørreskjemaer tilpasset målgruppene. Målgruppe for delstudie 1 er faglige ledere/ledere for hjemmesykepleien i landets kommuner og målgruppe for delstudie 2 er helsepersonell som arbeider i hjemmesykepleien. Beskrivelse av utvalget: Det var totalt 268 ledere for hjemmesykepleien fra alle landets fylker og 261 helsepersonell fra samtlige fylker med unntak av Oslo, som svarte på spørreskjemaundersøkelsene. Totalt 60 prosent av lederne og 56 prosent av helsepersonellet arbeider i en landkommune. Gjennomsnittlig var det rapportert å være 162 brukere i den enkelte sone/distrikt, og gjennomsnittsalderen til brukerne var nesten 80 år. Flesteparten av lederne for hjemmesykepleien har sykepleierutdanning, mens det blant helsepersonell er en liten overvekt av helsefagarbeidere/hjelpepleiere. Samarbeidet mellom hjemmesykepleien og kjøkkentjenesten: Majoriteten av både lederne og helsepersonalet rapporterer at brukerne i kommunene hadde mulighet til å få tilkjørt ferdiglaget mat fra et eksternt kjøkken eller en matombringingstjeneste. Lederne og helsepersonalet i hjemmesykepleien vurderer samarbeidet med de som lager maten til brukerne som bra/meget bra. Det er større variasjon i svarene når det gjelder samarbeidet med de som leverer maten. Kun henholdsvis 16 prosent av lederne og 22 prosent av helsepersonalet svarer at ordningen med matverter eksisterer. Der hvor ordningen eksisterer stilles det i liten grad krav til faglige kvalifikasjoner eller stillingsinstruks til stillingen. I underkant av 30 prosent av lederne svarer at klinisk ernæringsfysiolog er en samarbeidspartner i ernæringsarbeidet. De vanligste samarbeidspartnerne er sykepleier, helsefagarbeider/hjelpepleier, lege og kokk. Ledere og helsepersonell er noe delt i synspunktene på hvem som har ansvar for at brukere i hjemmesykepleien får riktig kost. Over 80 prosent av helsepersonellet mener at brukeren selv og/eller helsefagarbeider/hjelpepleier har ansvar for at brukeren får i seg riktig kost. Over 90 prosent av lederne mener at dette var sykepleieres ansvar etterfulgt av helsefagarbeider/ hjelpepleier. Pårørende vurderes å ha et stort ansvar for at bruker får riktig kost. Serveringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien: Kosttypene som hyppigst tilbys er nøkkelrådskost/ hverdagskost, diabetes kost og energi- og næringstett kost. Kun en av fem av respondentene oppgir at brukerne vanligvis får kostveiledning/undervisning om mat og kosthold. Middagsmaten er i hovedsak ferdigprodusert mat som varmes opp. Nærmere 60 prosent av lederne oppgir at brukere som har behov for det kan få selskap under måltidet, kun 35 prosent av helsepersonellet oppgir at dette er mulig. Flestepartene av respondentene svarer at det vanligvis gis tilstrekkelig spisehjelp til brukere som ikke kan spise selv. Majoriteten av respondentene oppgir at det vanligvis eller noen ganger er mer enn 11 timer mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag. Vurdering av maten som tilbys: Flertallet av respondentene er helt eller delvis enig i at maten er appetittvekkende og delikat og at maten tilfredsstiller kravene til standardkoster i Kosthåndboken. Kun 35 prosent av lederne og 22 prosent av helsepersonellet er helt enige om at de kunne tenke seg å spise denne middagsmaten hver dag. Det er stor variasjon i svarene på påstandene om maten er tilpasset den enkeltes energibehov og proteinbehov. Her er færre enn en av fem helsepersonell helt enig i påstanden. Rutiner og tiltak knyttet til brukernes ernæringsstatus: Nærmere 70 prosent av lederne og helsepersonell oppgir at det er brukere i risiko for underernæring eller som er underernærte i hjemmesykepleien der de arbeider. Fire av ti ledere og fire av ti helsepersonell svarer at de benytter de nasjonale faglige retningslinjene fra Helsedirektoratet knyttet til vurdering av underernæring. Kosthåndboken benyttes av en av ti ledere og en av 20 helsepersonell. Vurdering og oppfølging av risiko for underernæring hos brukerne er rutine ifølge tilnærmet åtte av ti ledere og helsepersonell i hjemmesykepleien. Dette blir fulgt opp hver måned ifølge knapt fire av ti ledere av hjemmesykepleietjenester og vel tre av ti helsepersonell. De tre hyppigst brukte screeningsverktøyene er ernæringsjournal, mini nutritional assessment (MNA) og malnutrition screening tool (MST). Majoriteten av lederne og helsepersonellet i hjemmesykepleien svarer at de har tilgang til vekter som kan benyttes av brukerne. Rundt 90 prosent svarer at det er rutine å veie brukerne ved faste intervaller. Mest vanlig er å veie brukerne en gang pr måned. Over 30 prosent av lederne og 40 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på om det er rutine å beregne KMI. Henholdsvis 53 prosent av lederne og 44 prosent av helsepersonellet beskriver at oral helse kartlegges ved oppstart av tjenester fra hjemmesykepleien. Samtidig svarer 40 prosent av lederne og 50 prosent av helsepersonellet nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine for å regelmessig følge opp brukerens orale helse. Omtrent 26 prosent av lederne og 42 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine å kartlegge om brukeren har sykdommer som påvirker hva slags kosthold eller ernæring brukeren bør tilbys. I underkant av 20 prosent av lederne og 25 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine å regelmessig vurdere og følge opp brukerens medikamentbruk i samarbeid med lege. Nærmere 45 prosent av lederne og over 50 prosent av helsepersonellet oppgir at de ikke vet eller at det ikke er standardprosedyre å innhente brukernes matvaner ved oppstart av hjemmesykepleie. Rundt 50 prosent av både lederne og helsepersonellet rapporterer at brukerne systematisk får gitt tilbakemelding på maten som tilbys. Omtrent 50 prosent av både lederne og helsepersonellet oppgir at det vanligvis blir utarbeidet ernæringsplan for brukere med dårlig ernæringstilstand, og majoriteten svarer at vekten registreres. Rundt 40 prosent av respondentene oppgir at det vanligvis gjennomføres en legemiddelgjennomgang, mens to av ti ledere og en av ti helsepersonell oppgir at munnhulen til brukere med dårlig ernæringstilstand vanligvis inspiseres. I underkant av 50 prosent av respondentene oppgir at pårørende vanligvis involveres i vurdering av tiltak når brukeren har dårlig ernæringstilstand. Omtrent fire av ti av respondentene svarer at matinntaket og væskeinntaket vanligvis blir registrert. Næringsdrikker oppgis å være det mest benyttede tiltaket blant både lederne og helsepersonellet hvor 75 prosent sier at dette vanligvis benyttes. Energi- og næringstett kost benyttes ifølge seks av ti ledere og fem av ti helsepersonell. Mellommåltider og ønskekost benyttes i mindre grad. Kompetanse i ernæringsarbeid: Flesteparten av respondentene ønsker seg mer kunnskap om ernæring. Flest ønsker seg mer kunnskap om kost tilpasset ulike medisinske diagnoser. Andre områder helsepersonellet ønsker mer kunnskap om er hvordan beregne brukerens energibehov, hvordan bruke ulike verktøy/ernæringsscreening for å kartlegge brukerens ernæringsstatus og hvilke tiltak som bør settes inn overfor brukere som spiser lite/mye eller feil. Lederne for hjemmesykepleien ønsker fortrinnsvis at opplæringen skal foregå via nettbaserte kurs, mens helsepersonellet ønsker kurs internt i kommunen. Rundt 40 prosent av respondentene ønsker å tilegne seg mer kunnskap gjennom et samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Den aller viktigste forutsetningen for å få til gode rutiner og oppfølging av brukernes ernæringstilstand er ifølge lederne av hjemmesykepleien kunnskap, mens helsepersonellet mener at det er tid. Andre viktige forutsetninger er ressurser, organisering og engasjement. Et mindretall av respondentene svarer at det er rutiner i kommunene for systematisk opplæring for å sikre god ernæringspraksis. Undersøkelsen er gjennomført av professor Ann Karin Helgesen og professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl ved Høgskolen i Østfold. Vi ønsker å takke ledere og helsepersonell i hjemmesykepleien i landets kommuner. Samtidig ønsker vi å takke masterstudenter ved Høgskolen i Østfold (Anette Eliassen og Julie Tangen) og Universitetet i Tromsø (Liv-Unni Presley) for innspill til spørreskjema, hjelp til rekruttering og videreformidling av spørreskjema til tildelte fylker. En stor takk også til Kent André Iversen Crantz og Tore Buarøy ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold for hjelp til publisering.

• Martinsen, Randi; Nilsson, Jan; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen & Suwarni, Abubakar (2023). CABNEI International Conference Guide and Abstract book. Quality Improvement of Nursing Education. Inland Norway University of Applied Sciences. ISSN 9788283804195. Fulltekst i vitenarkiv
• Helgesen, Ann Karin & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). Mat og måltider i sykehjem 3. Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Sammen med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring og tiltakspakkene om underernæring fra I trygge hender 24-7 (1, 2) utgjør Kosthåndboken (3) hovedrammeverket for god ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboken (3) gir nasjonale føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Et oppfølgingspunkt som løftes fram i Handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2023 (4), er behovet for å kartlegge i hvilken grad Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten følges opp, og for å vurdere om det er grunnlag for eventuell revidering. I Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester (5) fremheves at «kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten». Studien er en nasjonal kartlegging av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen blant ledere av sykehjemstjenesten, ansatte i sykehjem og ledere av kjøkkentjenesten. Kartleggingen vil bidra til mer kunnskap om ernæringspraksis på sykehjem, rutiner for hvordan det legges til rette for at mat- og ernæringsoppfølgingen er tilpasset den enkeltes behov, og hvordan brukerne kan medvirke i utformingen av mat- og ernæringsoppfølgingen. Kartleggingen sees i sammenheng med tidligere oppdrag «Mat og måltider i sykehjem» (6, 7). Studien har et kvantitativt design og gjennomføres som en tverrsnittstudie bestående av tre datainnsamlinger. Data ble samlet inn ved hjelp av tre strukturerte spørreskjemaer tilpasset målgruppene. Målgruppe for delstudie 1 er faglige ledere/leder av sykepleietjenesten ved det enkelte sykehjem, målgruppe for delstudie 2 er helsepersonell ved utvalgte sykehjem, og målgruppe for delstudie 3 er ledere av sentralkjøkken/kjøkkentjenesten i kommunen/sykehjemmet. Resultatene viser at samtlige av landets 11 fylker er representert i studien. Totalt deltok 350 ledere av sykehjem, 108 helsepersonell og 231 ledere av kjøkkentjenesten. Blant ledere av sykehjem var ni av ti sykepleiere, og helsepersonell bestod av cirka like mange sykepleiere som helsefagarbeidere/hjelpepleiere. Ledere av kjøkkentjenesten ledet i sju av ti tilfeller kjøkken på sykehjem og sju av ti hadde utdanning som kokk. Samarbeidet mellom sykehjem og kjøkkentjeneste: over halvparten av ledere for sykehjemmene og helsepersonellet sier at ordningen med matverter eksisterer, mens kun fire av ti kjøkkenledere svarer ja på dette spørsmålet. Det ble i liten grad stilt krav om faglige kvalifikasjoner for å være matvert, og pr i dag er de stor sett knyttet til det enkelte sykehjem. Samarbeidet mellom sykehjem og de som lager maten, ble vurdert til å være godt av alle tre parter. Serveringstilbudet: nøkkelrådskost og kost tilpasset allergier tilbys hyppigst i sykehjem, mens kost tilpasset religion/livssyn, vegetarkost og vegansk kost tilbys sjeldnest. Kjølt mat som kommer til avdelingene, blir varmet opp av helsepersonell i fire av ti tilfeller ifølge helsepersonellet. De fleste sykehjemmene tilbyr både et tidlig morgenmåltid og et sent kveldsmåltid, men under 20 prosent av lederne for sykehjem og 10 prosent av helsepersonellet sier at tiden mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag er mindre enn 11 timer. Vurdering av maten: Et mindretall av helsepersonellet er helt enige om at maten som serveres er tilpasset beboerens energibehov og proteinbehov. Maten som serveres ble i overveiende grad vurdert å være delikat og appetittvekkende av både ledere og helsepersonell, men kun en tredjedel av helsepersonellet kunne tenkt seg å spise maten som serveres hver dag. Rutiner og tiltak knyttet til beboernes ernæringsstatus: de to hyppigst brukte verktøyene for å kartlegge og identifisere beboernes ernæringsmessige risiko ved innkomst er mini nutritional assessment (MNA) og ernæringsjournal. Flere av lederne og helsepersonellet sier at de har gått over til malnutrition screening tool (MST), og nærmere 50 prosent oppgir at det er beboere i risiko for underernæring ved deres sykehjem. Kosthåndboken brukes som oppslagsverk av fire av ti ledere for sykehjem, sju av ti ledere for kjøkkentjenesten og i underkant av 15 prosent av helsepersonellet. Kun seksti prosent av helsepersonellet beskriver at oral helse kartlegges ved innleggelse på sykehjemmet, mens medikamentbruk følges opp i samarbeid med lege av tilnærmet alle. I alt 20 prosent av lederne og 30 prosent av helsepersonellet sier at de ikke vet eller at det ikke er rutine å regne ut beboerens KMI ved innkomst, og i underkant av 20 prosent oppgir at det er rutine å måle beboerens overarmskrets. Hos beboere med dårlig ernæringstilstand benyttes vanligvis mellommåltider, næringsdrikker og ønskekost ifølge rundt 70 prosent av lederne. Tilsvarende tall fra helsepersonellet viser at i underkant av 50 prosent svarer at mellommåltider og ønskekost vanligvis benyttes, mens seks av ti vanligvis tilbyr næringsdrikker. Munnhulen blir kun inspisert ved halvparten av tilfellene, ifølge lederne, og ifølge helsepersonellet kun i 35,5 prosent av tilfellene. Beboernes deltakelse i ernæringsarbeidet og miljøet rundt måltidene: beboerne kan vanligvis velge om de vil spise alene eller sammen med andre, men bare fire av ti ledere og tre av ti helsepersonell svarer at beboerne kan velge hvem de vil sitte sammen med å spise. Nærmere 20 prosent svarer at flere beboere mates samtidig av samme pleier. Samtidig svarer tre av fire ledere og helsepersonell at beboerne får lang nok tid til å spise og får den hjelpen de har behov for. Kompetanse i ernæringsarbeidet: nesten seks av ti ledere av sykehjem, sju av ti helsepersonell og ni av ti ledere av kjøkkentjenesten ønsker seg mer kunnskap om ernæring, og da fortrinnsvis mer kunnskap om kost tilpasset ulike medisinske diagnoser. Ledere for sykehjem og kjøkkentjeneste ønsket primært at opplæringen skulle foregå via nettbaserte kurs, mens helsepersonellet ønsket kurs internt på sykehjemmet. Henholdsvis vel 30 prosent av ledere og helsepersonell på sykehjemmet og vel 40 prosent av lederne av kjøkkentjenesten ønsket mer samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Halvparten av lederne sier at det er rutiner i sykehjemmene for systematisk opplæring for å sikre god ernæringspraksis, mens kun to av ti helsepersonell sier at sykehjemmet deres har rutiner for systematisk opplæring. Den aller viktigste forutsetningen for å få til gode rutiner og oppfølging av beboernes ernæringstilstand er kunnskap. Andre viktige forutsetninger er tid, ressurser, organisering og engasjement. Undersøkelsen er gjennomført av professor Ann Karin Helgesen og professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl ved Høgskolen i Østfold. Vi ønsker å takke ledere av sykehjem, helsepersonell og ledere av kjøkkentjenesten som deltok i studien. Samtidig ønsker vi å takke Verona Salihu som har bidratt til å kartlegge sykehjemstjenesten i Norge, Trine Tingelholm Karlsen og Grethe Gluppe ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold som har bidratt til søk etter og innhenting av relevant litteratur og Kent André Iversen Crantz og Tore Buarøy ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold for hjelp til publisering.

Se alle arbeider i NVA