Rania Maktabi

• Lindbekk, Monika & Maktabi, Rania (2023). Gender and judging in the Middle East and Africa. Oñati Socio-legal Series. ISSN 2079-5971. doi: 10.35295/osls.iisl.1774.
• Maktabi, Rania (2022). Velkommen inn, fru Justitia! Kvinnelige dommere og statsmakt i golfmonarkiene. In Thorbjørnsrud, Berit Synnøve & Nordenson, Jon (Ed.), Globale Veikryss. Golfmonarkiene i endring. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202757090. Show summary

  Golfmonarkienes herskere frir til kvinner; rettsalenes dører åpnes opp så de kan bli dommere og aktorer. I 2006 oppnevnte kong Hamad av Bahrain den første kvinnelige dommeren i et golfmonarki, Muna al-Kuwari. Drøyt femten år senere, i 2020, finner vi kvinnelige dommere i fire stater til: Emiratene, Qatar, Saudi-Arabia og Kuwait. Kvinner med juridisk embetseksamen har på forholdsvis kort tid fått prestisjetunge stillinger i statens juridiske system i overveiende konservative samfunn. Hvorfor og hvordan har kvinner i golfmonarkiene fått slike betrodde maktstillinger de siste femten årene?

• Maktabi, Rania (2022). Women and Citizenship. In Joseph, Suad & Zaatari, Zeina (Ed.), Routledge Handbook of Women in the Middle East. Routledge. ISSN 978-1-138-05660-2. p. 83–101. doi: 10.4324/9781315165219.
• Maktabi, Rania (2021). Female Lawyers in the Middle East after the 2011 Arab Revolts: Addressing Family Law and Domestic Violence in State Laws. In Björk, Eva Margareta Lambertsson; Eschenbach, Jutta Cornelia & Wagner, Johanna M. (Ed.), Women and Fairness: Navigating an Unfair World. Waxmann Verlag. ISSN 978-3-8309-4365-5. p. 145–160. doi: 10.31244/9783830993650.
• Maktabi, Rania (2021). Courting women in the Gulf monarchies: State power, gender and judging. Oñati Socio-legal Series. ISSN 2079-5971. 13(3), p. 1049–1084. doi: 10.35295/osls.iisl/0000-0000-0000-1185. Full text in Research Archive
• Maktabi, Rania (2021). First Female Law Student and Law Professor in Kuwait: Badria al-Awadhi (1967-2017) opens the door for women in law. In Schultz, Ulrike; Shaw, Gisela; Thornton, Margaret & Auchmuty, Rosemary (Ed.), Gender and Careers in the Legal Academy. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509923113. p. 389–406. doi: http:/dx.doi.org/10.5040/9781509923144.ch-021.
• Maktabi, Rania (2020). Patriarchal Nationality Laws and Female Citizenship in the Middle East. In Meijer, Roel; Sater, James & Babar, Zahra (Ed.), Routledge Handbook of Citizenship in the Middle East and North Africa. Routledge. ISSN 9780367178932. Show summary

  What sheds light on the intra-regional gap between states in North Africa where reforms in patriarchal nationality laws occurred by 2010, and other states in the Middle East where reforms in nationality laws are either absent or opposed? How and why has female citizenship in nationality laws in North African states expanded, while patriarchal nationality laws in Levantine and Gulf states prevail? These are the two main questions discussed in this chapter. In 27 states in the world –of which 14 states are in the Middle East– patriarchal nationality laws specify that male citizens are sole transmitters of nationality. These laws imply that female citizens are unable to pass over their nationality to offspring whose father is a noncitizen. By contrast, male citizens who marry a noncitizen do not face similar juridical impediments. Patriarchal nationality laws impose a heavy social, economic and political price on female citizens not levied on male citizens for marrying a noncitizen. A woman’s legal incapacity from transferring nationality renders her children, as well as the husband/father who reside in the woman’s homeland, in need of renewable residency permits throughout their lives. Family members are excluded from public welfare such as health, education, social security services, and they face disadvantages in the labor and housing markets, including inheritance of assets because of laws that condition proprietors to be nationals. State laws that truncate the membership status of female citizens who marry outside their national group is, historically, not specific to the Middle East. In general, married women’s nationality in the majority of the United Nations member states was subject to the rationale of women’s dependent nationality on husbands; women lost their nationality when they married noncitizens. The assumption shared by authorities at the time was that all family members should have the same nationality and that it is the husband who makes important decisions in the family. With the establishment of the UN Commission on the Status of Women (hereafter, the Women’s Commission) in 1946, women’s rights in political, economic, civil and educational spheres were articulated as political objectives. The Women’s Commission formed the Convention on the Nationality of Married Women in 1957 which strengthened married women’s independent nationality in international law. (...)

• Maktabi, Rania (2020). Institutional Legal Reform in Kuwait after 2011: The Paradoxes of Establishing Rule of Law amidst Authoritarian Upgrading. Hawwa. ISSN 1569-2078. 18, p. 357–395. doi: 10.1163/15692086-12341382. Show summary

  In 2015, Law 12 legislated for the establishment of family courts for the first time in the modern history of Kuwait. The reflections and experiences of stakeholders—judges, lawyers, and administrators—surrounding this law are here contextualized from three perspectives: (1) as an institutional means of strengthening Kuwaiti women’s civil rights in marriage and divorce after women were given political rights in 2005; (2) as part of wide-ranging juridical reforms, including the passing of the Law on the Child in 2015, the expansion of the Kuwait Institute for Judicial and Legal Studies’ powers, and the certification of graduates from the Faculty of Sharīʿa as legal advisors in the state apparatus after 2012; and (3) as an avenue for managing religious pluralism in a state where one-third of the citizenry are Shiʿa Muslim. The sum of these different reforms in the legal sphere are acts of governance that reflect establishing rule-of-law guidelines as a means of centralizing political authority and, by extension, the ruling Āl Ṣubāḥ regime’s grip on power following the 2011 Arab uprisings.

• Maktabi, Rania (2019). Frauenrecht und Familierecht in Nahost und Nordafrika. In Berghahn, Sabine & Schultz, Ulrike (Ed.), Rechthandbuch für Frauen- und Gleichstellungsbeauftragte. Verlag Dashöfer. ISSN 3-931832-44-9. p. 1–24.
• Maktabi, Rania (2019). Women's interests in the Middle East and North Africa: Between Zones of War and Realms of Peace. In Orban, Franck & Larsen, Elin Strand (Ed.), Discussing Borders, Escaping Traps: Transdisciplinary and Transspatial Approaches . Waxmann Verlag. ISSN 978-3-8309-4045-6. p. 111–147. doi: 10.31244/9783830990451. Show summary

  Almost a decade after the 2011 Arab Uprisings, a main divide in the Middle East runs between realms of peace and zones of war. The chain of protests targeted autocratic rulers who had held power for more than three decades. Comparable demands for change resulted in a wide range of political outcomes. Whether people resided in areas distinguished by political stability or in areas where political order had dissolved constitutes a main structural divide in the region. ‘Realms of peace’ are territorial spaces characterized by political order, relative stability and low levels of organized violence. With the exception of Bahrain, and to a lesser degree Kuwait, monarchies in the Middle East –which include the oil-rich Gulf states of Saudi Arabia, Oman, the United Arab Emirates (UAE) and Qatar, along with Jordan and Morocco– remained overtly realms of peace along with some republics, such as Lebanon, Tunisia and Algeria. By contrast, ‘zones of war’ denote here areas where war and armed conflict marked by state repression and extreme violence took place, such as in Syria, Egypt, Gaza, Libya, and Yemen. There, we find the militarized use of arms under authoritarian rule, the fragmentation of central authority, and areas under rebel governance. Do women in the Middle East living under such contrasting conditions after 2011 have shared interests qua women? By extension, what constitutes interests in conflict, given increased variations in women’s living conditions in zones of war and realms of peace over the past decade? These are the two main questions discussed here. Importantly, this chapter concentrates on legal aspects pertaining to women’s interests in state laws. It probes into the overlapping connections and interrelatedness between women’s interests and female citizenship defined as the set of civil, economic, and political rights shared by women within a polity.

• Maktabi, Rania (2018). masaleh al-nisa’ fil-duwal al-amina wa fi manatiq al-hurub [Women's interests in war and peace], Women's involvement in peace, security and transition processes in the Arab world: Research contributions to a conference organized by Friedrich-Ebert-Stiftung & Musawa/Women's Study Center : Beirut, 16-18 November 2017. Friedrich-Ebert-Stiftung. p. 199–217.

View all works in Cristin

• Lindbekk, Monika & Maktabi, Rania (2023). Introduction: Gender and judging in the Middle East and Africa. Oñati Socio-legal Series. ISSN 2079-5971. 13(3), p. 1036–1048. doi: 10.35295/OSLS.IISL.1774.
• Maktabi, Rania (2022). Menns formynderskap (wilaya) over kvinner i Midtøsten og Nord-Afrika 1920 – 2020: statsborgerskap, statsbygging og standardisering av rettigheter . Show summary

  Prinsippet om menns formynderskap over kvinner –wilaya på arabisk– er nedfelt i konstitusjoner og statslover i de fleste av de 18 arabiskspråklige medlemsstater i Den arabiske liga. Innen familieretten, kriminal- og straffelovene, samt statsborgerskapsloven er myndige kvinners medborgerskap begrenset av menns autoritet når det gjelder avgjørelser om ekteskap, skilsmisse, foreldreskap, overføring av statsborgerskap til egne barn, bevegelsesfrihet, og rett til å velge utdanning og bolig, samt deltagelse i arbeidslivet på lik linje med menn. Juridiske begrensninger til tross: kvinners medborgerskap i Midtøsten og Nord-Afrika (MØNA) er blitt utvidet gjennom lovendringer som bryter på paradigmatisk vis med klassisk shari’a siden årtusenskiftet. Da Egypts parlament vedtok khul’-loven i januar 2000 fikk egyptiske kvinner for første gang rett til å skille seg uten å ha ektemannens tillatelse. Den egyptiske khul’-loven var startskuddet for en rekke reformer i hele regionen, især i de nord-afrikanske statene Marokko, Tunisia, og Algerie. Før årtusenskiftet var det, eksempelvis, bare Tunisias familierett fra 1956 som tillot kvinner å skille seg på lik linje med menn. Tjue år etter, ble Saudi-Arabia i 2020 den tiende staten som innførte khul’-skilsmisse. Egypts reform av statsborgerskapsloven i 2004 førte også til lignende reformer i Algerie og Marokko henholdsvis i 2005 og i 2007. Hvorfor skjer disse «kvinnevennlige» reformene, og hva har de å si for wilaya-prinsippet som er nedfelt i ulike statslover? På hvilke måter kan reformene i skilsmisse, og i statsborgerskapslovgivningen knyttes opp mot teorier om statsbygging, og utvikling av medborgerskap (citizenship) slik disse ble drøftet av statsviterne Stein Rokkan (1921–1979), og Helga Hernes? I min presentasjon svarer jeg på disse tre spørsmålene ved å benytte historisk metodisk tilnærming for å belyse endringer i kvinners medborgerskap i MØNA mellom 1920 – 2020. Jeg drøfter hvorvidt det er mulig å gjøre det, og hvordan det lar seg gjøre.

• Maktabi, Rania (2022). Female Citizenship in the Middle East and North Africa: Status politics and women’s access to divorce 1995–2020 . Show summary

  This study explores overlapping and distinct features of women’s male mediated citizenship in contemporary Arab states. Through a citizenship-as-legal-status approach, the article seeks to disentangle implicit webs of theoretical connotations that bind womanhood to male kin in Arab states, rendering the specificities of female citizenship hard to distinguish analytically from male citizenship. The ‘woman question’ in Arab states is first explored by shedding light on how female citizens’ male mediated citizenship impacts their civic status. The concepts of ‘women’s interests’ (Vickers 2006), and Htun & Weldon on ‘status politics’ (2018) are then presented as analytical departures for comparing variation in the politics of divorce among 18 states in MENA. An empirical exploration of how and when divorce laws were amended in four states in North Africa –Tunisia, Egypt, Morocco, and Algeria is then presented, followed by a discussion on how change in women’s access to divorce in these states impacted reforms that extend women’s civil rights in nationality law and criminal law. The analysis of the politic sof divorce in MENA provides two observations with potential theoretical value: First, after the turn of the millennium, a spill-over effect in amendments in divorce laws throughout the region can be observed through a ‘bandwagonning’-process (Ikenberry 1990) whereby the khul’ law in Egypt in 2000 impacted divorce law reforms in seven Arab states by 2010. Second, divorce law reforms after the turn of the millennium reveal a gap between monarchies and republics when it comes to one central aspect: female citizens’ legal capacity to initiate and obtain divorce independently of the husband’s acquiescence. It is suggested that policies that expand female citizenship in monarchies can well be seen as measures to centralise state power, strengthen the political power of autocratic rulers, and ensure their survival after the 2011 Arab revolts.

• Maktabi, Rania (2022). Meiner dette møtet viser Putins desperasjon: – Ein frykteleg pinleg situasjon.
• Maktabi, Rania (2022). Kontroversiell prins på rød løper. Show summary

  Røde løpere ble rullet ut da den saudiarabiske kronprinsen besøkte Europa for første gang siden Khashoggi-drapet i 2018. I skyggene ulmer en fryktet energikrise.

• Maktabi, Rania (2022). Boksamtale om "Globale veikryss: Golfmonarkiene i endring". Show summary

  De siste årene har golfmonarkiene, de olje- og gasseksporterende monarkiene på Den arabiske halvøy, stadig oftere preget det internasjonale nyhetsbildet. Inntil nylig ble golfmonarkiene nærmest utelukkende omtalt i forbindelse med energiproduksjon eller den årlige muslimske pilgrimsferden, men i dag anerkjennes de av stadig flere som sentrale aktører i både det regionale og det globale spillet om politisk og finansiell makt. Golfmonarkiene har finansielle muskler og investerer nå voldsomt på nye arenaer innen bank og finans, handel, utdanning og forskning, turisme, reisevirksomhet og sport. De er vertskap for mange millioner mennesker fra hele verden, og både ekstremt rike og svært mange fattige søker til Golfen for å forbedre livet sitt. Golfmonarkiene har utviklet seg til å bli det man kan kalle globale veikryss: De krever å bli sett og anerkjent, og de blir det – også på langt flere måter enn de selv ønsker. I dette seminaret forsøker vi å forstå hva som skjer; hva som ligger bak denne endringen og hvilke konsekvenser den har både internt i golfmonarkiene og eksternt i det regionale politiske spillet. Disse landene har i løpet av få år gjennomgått enorme endringer, hvilke utfordringer skaper dette i forhold til nasjonal og religiøs identitet, menneskerettigheter, politisk stabilitet og ikke minst klima og miljø.

• Maktabi, Rania (2022). Marokko: Et kvinnevennlig land?
• Maktabi, Rania (2022). What Lebanon after the collapse? Show summary

  Lebanon seems to always be at a crossroads. Yet, this time it is surely different. Two overlapping crises have made the present moment unlike any other in Lebanon's recent history. In this seminar, Bassel F. Salloukh from the Doha Institute for Graduate Studies will share his analysis. ​The first crisis involves the post-war sectarian political system anchored in the domestic and geopolitical pacts that took the form of the 1989 Taif Agreement. It is a crisis best expressed in the protests that exploded on 17 October 2019. Albeit the sectarian political elite would use a combination of repression, infiltration, and intimidation to contain the protests, the depth and extent of popular anger with the postwar political elite lingers and is empirically documented through a wide range of pre-election surveys. Left to their own choices, the sectarian political parties would wish the elections away because their control over their sectarian constituencies has reached its lowest point. The failure of the opposition groups and parties. that emerged from the 17 October protests, to gather in one united front, speaks more to their weak organizational capabilities and deep ideological differences than to the confidence of the sectarian elite in their own position. The second crisis takes the form of a complete collapse of the post-war political economy, one upon which the post-war order was erected. It manifests itself in the overlapping fiscal, financial, socioeconomic, and monetary crises underway in Lebanon for more than two years now. It is one that a 2021 World Bank report, 'The Great Denial', considered "is likely to rank in the top 10, possibly three, of the most severe crises episodes globally from the mid-1800s until 2013." The response of the political, economic, and financial elite to this latter crisis was a set of policies that deliberately exacerbated socioeconomic and financial conditions in a bid to retain their political power, defend their material interests, and reproduce the sectarian system. Given the choice between sharing power with anti-sectarian opposition groups and reforming the political system in the direction of a civil state or, alternatively, allowing the socioeconomic and financial freefall of the past years with its disastrous consequences, the postwar elite opted for the latter. The sectarian political elite decided to respond to these twin crises with a combination of sectarian demonizing, societal destruction, and waiting for the side-effects of geopolitical bargains on Lebanon. But what kind of Lebanon will emerge from this present moment of collapse? What are the causes of this overlapping fiscal, financial, monetary and socioeconomic collapse? Are we witnessing the end of the post-Taif order? Will the political elite manage to salvage the sectarian system? Can this be undertaken without substantial political reforms that alter the sectarian balance of power institutionalized in the Taif Accord? What kind of society and economy will emerge from the present collapse? What are the different scenarios to consider as we move forward? And what role can the international community play in shaping these scenarios? Opening remarks from Kristian Berg Harpviken, Research Professor at PRIO and Director of the PRIO Middle East Centre.

• Maktabi, Rania (2022). Hva skjer i Libanon og Midtøsten?
• Maktabi, Rania (2021). Qatar arrangerer valg før fotball-VM: – Feil å snakke om en demokratisering. [Newspaper]. NRK. Show summary

  Ett år før fotball-VM skal Qatar holde sitt første nasjonale valg noensinne. Men egentlig ligger makten stort sett i hendene til emiren, mener Midtøsten-ekspert Rania Maktabi.

• Maktabi, Rania (2021). Norge med ny Qatar-markering. [Newspaper]. Verdens Gang. Show summary

  Det norske landslaget markerte på nytt i forkant av lørdagens kamp mot Tyrkia og holdt opp fem fingrer som et symbol for menneskerettigheter.

• Maktabi, Rania (2021). Militæret tilbyr helikopterturer. [Newspaper]. Verdens Gang.
• Maktabi, Rania (2021). Book Launch: The Palestinian National Movement in Lebanon . Show summary

  Why do Palestinian leaders spend exponential resources to retain political and military control in the camps of Lebanon? This is one of several questions author Erling L. Sogge asks in his new book “The Palestinian National Movement in Lebanon: A Political History of the 'Ayn al-Hilwe camp”.

• Maktabi, Rania (2021). Saudi-Arabias første filmfestival. [Radio]. Studio 2. Show summary

  Saudi-Arabia har fått sin første filmfestival. Hvilken betydning har dette i et samfunn med innskrenket ytringsfrihet?

• Maktabi, Rania (2021). Fattigdom og ulikhet i Marokko. [Internet]. Arabiske filmdager / Digital filmfestival. Show summary

  Inspirert av de store klasseforskjellene vi blir vitne til I Mica inviterer vi til en samtale om fattigdom og ulikhet i Marokko. Er det noe spesielt med fattigdom blant barn i Marokko? Er de store ulikhetene vi blir vitne til i filmen et kjennetegn på regionen som helhet? Og hva skjer med mulighetene til unge som ønsker å bli værende i Marokko når mange velger å prøve lykken i andre land? Med i samtalen er Rania Maktabi, statsviter ved Høgskolen i Østfold, Tony Sandset, forsker ved medisinsk fakultet på Universitetet i Oslo og ordstyrer Maryam Bokdasi, jusstudent ved Universitetet i Agder. Samtalen er arrangert i samarbeid med den marokkanske organisasjonen Mosaic, som jobber med kulturformidling og inkludering. Etter samtalen vil regissøren av Mica, Ismaël Ferroukhi, gi en kort introduksjon til filmen. Filmen kan du se på vår digitale visningsplattform.

• Maktabi, Rania (2021). Libanon under lupen. [Internet]. Arabiske Filmdager. Show summary

  I lys av de mange nyhetene fra Libanon det siste året med massedemonstrasjoner, internasjonal pandemi og den enorme eksplosjonen på havna i Beirut har Arabiske filmdager valgt ut tre filmer som belyser viktige sider ved den spente situasjonen i landet. Vi har invitert Rania Maktabi fra Høgskolen i Østfold til å fortelle sin personlige historie om landet, etterfulgt av en samtale med forsker ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo Rana Issa, som vil dreie seg om ulikhet, klasseskiller og politisk korrupsjon. Samtalen ledes av programsjef Gjermund Granlund.

• Maktabi, Rania (2021). Ny regjering, fortsatt like håpløst. [Internet]. NRK Urix. Show summary

  Korrupt regjering – Landet har i årevis blitt styrt av politikere som også har aksjer i samfunnskritiske bedrifter. Strømleverandører, søppelhåndtering, havnelager. Spesielt det at de har eierskap i strømforsyning har vært katastrofalt for landet, sier statsviter ved Høyskolen i Østfold Rania Maktabi.

• Maktabi, Rania (2021). Hva er et emirat? [Radio]. NRK studio 2. Show summary

  Taliban har sagt at de vil gjeninnføre emiratet i Afghanistan. Men hva er egentlig et emirat, og hva skiller det fra for eksempel et kalifat? Vi spør Rania Maktabi, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

• Maktabi, Rania (2021). The Politics of Citizenship and Women’s Interests in the Middle East and North Africa.
• Maktabi, Rania (2021). Stateformation, female citizenship, and reforms in divorce law in the Middle east and North Africa 2000-2020: A Rokkanian perspective.
• Maktabi, Rania (2021). Codifying protection against harm after 2011:Comparing legislation of laws on domestic violence in Lebanon, Morocco and Kuwait.
• Maktabi, Rania (2021). Global Citizenship Gulf-Style: Nodes of Sustainability, Transnational Education and Cultural Innovation in the Muslim World. Show summary

  What are the similarities and differences we find between ancient and contemporary forms of belonging? Since the turn of the millennium, the oil-rich Gulf city-states have emerged as global nodes of finance, migration, architecture, education and culture in a hyper-mediatized world. In her talk, Rania Maktabi reflects on meanings of citizenship and what ‘sustainability’ implies in a transnational context. Her main focus is how education and architecture represent fundamental venues for molding new forms of global Muslim identities – both religious and secular – which are exclusive and inclusive in intricate ways. The talk is part of the Joint Lecture Series, a joint initiative of AKU-ISMC and the Aga Khan Trust for Culture’s Education Programme; the Aga Khan Agency for Habitat and the Aga Khan Museum are also organizing partners this year. This event is presented by AKU-ISMC’s Governance Programme.

• Maktabi, Rania & Butenschøn, Nils A (2021). Arabiske vårspirer. Klassekampen. ISSN 0805-3839. p. 14–15.
• Maktabi, Rania (2020). Tre ekspertar om Libanon: Ingen har tillitt til kvarandre lenger. [Newspaper]. Framtiden.
• Maktabi, Rania (2020). Har alt å vinne på å fordele skyld. [Newspaper]. Dagbladet.
• Maktabi, Rania (2020). Intervju om eksplosjonen i Libanon. [TV]. Fredrikstad.
• Maktabi, Rania (2020). Beirutshima: Hva skjer i Libanon etter eksplosjonen 4. august 2020? Show summary

  Opptak av intervjuet på NRK TV: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oslo-og-viken/202008/DKOV98080520/avspiller

• Maktabi, Rania (2020). Libanon etter eksplosjonen. [Radio]. NRK. Show summary

  Ei uke etter eksplosjonen i Beirut er nøden stor i Libanon. Rania Maktabi er gjest i "Dagens" i NRK-radio 12.august 2020.

• Maktabi, Rania (2020). Female Citizenship in the Middle East: A decade after the 2011 Arab Spring.
• Maktabi, Rania (2020). Statsfeminisme: Introduksjon. Show summary

  Innledning ved Rania Maktabi: «Hva er ‘statsfeminisme’? Et sideblikk til Midtøsten» Cathrine Holst: «Likestillingspolitikk i et nordisk og europeisk perspektiv» Panelsamtale Cathrine Holst, Elin Strand Larsen og Rania Maktabi: «Hva er likestillingspolitikk i 2020?» Forelesningene og panelsamtalen finnes som podcast: https://hiof.instructuremedia.com/embed/1af2fcac-6ea0-4bf3-b06b-0aac9284d336

• Maktabi, Rania (2020). Kvinner i politisk teori: Hannah Arendt. Show summary

  Introduksjon om kvinner i politisk teori v/Rania Maktabi og gjesteforedrag med Bernt Hagtvet ble tatt opp som podcast i regi av Forskningsgruppen AreaS ved HiØ: https://hiof.instructuremedia.com/embed/96693673-f53f-40ec-b587-5985781a67d6

• Maktabi, Rania (2020). Introduksjon film: Arab Blues. Show summary

  Velkommen til førpremiere på Arab Blues, med innledning ved Rania Maktabi. Om filmen: Psykoanalytikeren Selma vender tilbake til sitt barndomshjem i Tunis etter å ha bodd ti år i Paris, og til familiens store irritasjon vil hun starte sin egen klinikk. På veien møter hun både skepsis i nabolaget, urimelig byråkrati og mange tragikomiske utfordringer. Hvordan får man tak i potensielle pasienter i et samfunn som mener at mental helse er tabu? Arab Blues er en forfriskende, tunisisk komedie, som tar opp tunge temaer på meget elegant vis. Her får man et innblikk i den tunisiske hverdagen etter den arabiske våren, særlig sett fra kvinnenes perspektiv. Gnisningene som oppstår mellom de som har reist fra Tunisia til Europa og de som har blitt boende er gjenkjennelige. Dette er skuespiller Golshifteh Farahanis første rolle i en komedie, og hun briljerer som den nonchalante og egenrådige Selma. Terapitimene hun har med de nye pasientene sine er alt annet en kjedelige, og byr på et fargerikt persongalleri, samtidig som man kjenner alvoret som ligger rett under overflaten. Manele Labidi er en fransk-tunisisk regissør som tidligere har skrevet og regissert for teater, radio og tv. Labidis første kortfilm var A Room of My Own (2018), basert på Virginia Woolfs kjente essay ved samme navn. Arab Blues er hennes første spillefilm.

• Maktabi, Rania (2020). Nord-Afrika Filmprek. Show summary

  Fredrikstad Kino og Filmprek inviterer til en dag du blir kjent med politikk, kultur og samfunn i Algerie og Tunisia gjennom to filmer: Papicha (Algerie) og Arab Blues (Tunisia). Filmene er fra 2019 og viser hvert lands moderne historie sett gjennom kvinners blikk. Opplegget er et samarbeid mellom Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold, Filmprek og Fredrikstad Kino. Program: kl. 15: 00 – ca. 15.15: Intro til Papicha ved Rania Maktabi, Forskningsgruppen AreaS ved HiØ kl. 15.15 – ca. 17.00: Papicha vises (1,50 time) kl. 17.10 – 17.45: Samtale mellom Filmpreks leder Anne Fjellro og kunstner Hanan Benammar. Merk: Samtalen foregår på engelsk.

• Maktabi, Rania & Becker Aarseth, Mathilde (2020). Rebellstaten IS, hvordan tiltrakk den seg unge menn fra Lisleby til krigseventyr i Syria? . Fredrikstad Blad. Show summary

  Hva driver opprørere til å bygge opp en egen stat? Hvordan greide ekstremister å styre åtte millioner mennesker i et område på størrelse med Storbritannia mellom 2014 og 2017? Rebellstaten IS – akronymet til ‘Den islamske stat’– ble til parallelt med krigene i Irak etter 2003 og i Syria etter 2011. Det er viktig å minne om at IS var en gruppe opprørske ekstremister som kalte seg en stat. Sommeren 2014 opprettet IS et ‘kalifat’ i landområder som tilhører to eksisterende stater – Irak og Syria. Innenfor sitt langstrakte geografiske territorium overtok IS statens funksjoner. Måten IS bygde og styrte over statlige funksjoner var ikke ulikt bygging av stater opp gjennom historien. Oppgavene IS tok for seg hadde fellestrekk med statsbyggingsprosesser beskrevet av den norske statsviteren Stein Rokkan (1921 – 1979). For det første, IS krevde inn skatt for å beholde makta ved hjelp av kemnere, militsgrupper og ordenspoliti. For det andre, IS presset befolkningen til å ha én sann tro, nemlig deres ekstreme og puritanske forståelse av islam. Her var det ikke rom for religiøse minoriteter som kristne grupper eller jezidier. Sjiamuslimer ble bannlyst som kjettere, noe som banet veien for legitimering av massedrap på sivile, inkludert åndsfrender.

• Maktabi, Rania (2020). Kvinner i Nordafrika. Fredrikstad Blad. Show summary

  Algerie og Tunisia er sjelden i nyhetene. Demonstrasjoner og opprør til tross – der er lite krig, få migranter og forholdsvis grei økonomi. Arbeidsløsheten kunne vært lavere for også algeriere og tunisiere sliter med å få endene til møtes. Likevel, statene og folka der er annerledes enn stater og folk lenger mot øst. Midtøsten-forskere kaster lange blikk på de tre landene i Nord-Afrika. Hva er det som skiller folk som bor i Tunisia, Algerie og Marokko fra folk ellers i for eksempel Syria, Irak og Saudi-Arabia?

• Maktabi, Rania (2020). Marokko - En kvinnevennlig stat?
• Maktabi, Rania (2020). The Rafto Conference 2020: Resisting Egypt’s State of Fear. Show summary

  Enforced Disappearances The ECRF works at ground level across Egypt, using peaceful and legal means. The organization conducts extensive documentation, monitoring and analysis of human rights violations. To do this, ECRF's lawyers and researchers meet with victims, collect testimonies and analyse documents and court verdicts. ECRF has emergency hotlines where relatives and friends can report on arbitrary arrests, and receives on daily basis cases of enforced disappearance. The campaign “Stop Enforced Disappearances” documented 2723 cases over a five-year period. Through the documentation of cases, campaigning and legal aid, the ECRF has contributed to several reappearances. They use the documentation in court defences, as a basis for reports, policy papers, for advocacy, press statements and in social media campaigns to raise awareness around human rights issues. Egypt’s state of fear After a political crisis in 2013, the Egyptian army took control again and General Abdel Fattah el-Sisi has since ruled as president. Under his leadership, the worrying human rights situation in Egypt has deteriorated to a degree not seen before. Government security forces frequently conduct mass arrests and enforced disappearances, and critical voices are detained incommunicado for long periods of time. Thousands of political opponents, including children, have been arrested in sweeping campaigns. The prisoners are often held in overcrowded prisons in poor conditions, without access to satisfactory medical care. The regime has dramatically narrowed the space for civil society and dissent by imposinga number of restrictions on the population such as travel bans, targeting human rights defenders and a range of repressive measures. In August 2019, President el-Sisi approved a law that severely restricts NGOs’ independence. His government uses the “war on terrorism” as a disguise to conceal their abuses. In April 2017, the government declared a state of emergency, which gave the security forces unchecked powers. In 2019 the government passed constitutional amendments that consolidated the authoritarian rule, once again undermining the rule of law.

• Maktabi, Rania (2020). Amalie Skrams ekteskapsromaner: Hvordan kaster de lys på kvinners posisjon i Midtøsten i dag? Show summary

  Hvorfor er Amalie Skrams blikk på ekteskapet stadig aktuelt, både i en norsk kontekst, men også utenfor Norges grenser? Vi inviterer til digital samtale om Amalie Skram med fokus på hennes ekteskapsromaner, Constance Ring (1885), Lucie (1888), Fru Inés (1891) og Forrådt (1892). I panelet sitter Tone Selboe, professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiO, og Rania Maktabi, førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold. Maktabi forsker på politiske forhold i Midtøsten generelt, og arabiske kvinners rettsstilling spesielt. Selboe har blant annet skrevet bøker om Camilla Collet og Karen Blixen. Samtalen ledes av redaksjonsmedlem Andrea Regine Meyer.

• Maktabi, Rania (2020). Statsbygging gjennom Stein Rokkans analytiske briller. Show summary

  Hvordan kunne Al-Qaida og IS få fotfeste i en av verdens eldste sivilisasjoner? Og Hva driver opprørere til å bygge opp en egen stat? Mathilde Becker Aarseth (PhD ) har drevet feltarbeid i Irak og intervjuet irakere i flyktningleire som flyktet fra IS-styret i Mosul. Nå kommer hun til biblioteket for å holde en forelesing om hvordan disse to ekstremist-gruppene kunne vinne fram. Rania Maktabi innleder med tema: «Å bygge stater: Hva er det?». Det blir også en avsluttende panelsamtale med Aarseth og Maktabi. Arrangementet er gratis og åpent for alle interesserte. Mathilde Becker Aarseth har PhD fra Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo (2019). Hun jobber for tiden med en bok basert på avhandlingen, Mosul under ISIS: Eyewitness Accounts of Life in the Caliphate (utkommer i 2021 på I.B. Tauris). Forskningen hennes er basert på feltarbeid i Irak hvor hun har gjort intervjuer i Mosul og blant irakere i flyktningleire som flyktet fra IS-styret i Mosul. Rania Maktabi er førsteamanuensis i statsvitenskap ved HiØ. Hun har redigert Middle East Patriarchy in Transition med Brynjar Lia, Die Welt des Islams (2017) og Brennpunkt Midtøsten (Universitetsforlaget, 2018) med Nils A. Butenschøn. Hun forsker spesielt på arabiske kvinners rettsstilling og har bl.a. publisert «Gender, family law and Citizenship in Syria» (Citizenship Studies, 2010) Det gjøres podcast-opptak av foredraget og panelsamtalen. Foredragene finnes som podcast: https://hiof.instructuremedia.com/embed/7f592d7a-91f7-4dbc-9416-cc43543d6d94 For mer informasjon om foredraget og foredragsholdere finner du her: https://www.hiof.no/oss/forskning/grupper/areas/arrangementer/jihadister-som-statsbyggere-is-versus-al-qaida.html

• Maktabi, Rania (2020). Hva skjer i Libanon? Show summary

  «Hva skjer i Libanon?» Tirsdag 4. august eksploderte flere tonn ammonium nitrat i havnelageret i Beirut sentrum. 178 døde, og halve byen ligger i ruiner. «Det er som om 15 års krigsødeleggelser skjedde samtidig i løpet av få minutter», sa Rania Maktabi på NRK dagen etter. Maktabi er født og oppvokst i Beirut, og har forsket på Libanon og andre stater i Midtøsten i mer enn tjue år. I Abels Hage kommer hun inn på landets moderne historie og det politiske system. Siden 2015 har det gått fra vondt til verre. Det startet med folkeopprør høsten 2019, så kom en pandemi våren 2020. Beirutshima i august har ført et land som tidligere ble sett på som Midtøstens Sveits på randen av kollaps. Hva skjer nå i Libanon?

• Maktabi, Rania (2020). Den nordiske likestillingsmodellen i et flerkulturelt Europa. Show summary

  Norge og de andre nordiske landene var tidlig ute med å innføre demokratiske rettigheter for kvinner, og de nordiske landene er i dag velutviklede velferdsstater med større grad av likestilling mellom kvinner og menn enn i mange andre europeiske land. Hvordan kan vi forklare denne utviklingen historisk? Stemmer det fremdeles at de nordiske landene har en egen likestillingsmodell, som skiller seg fra resten av Europa? Hvilke utfordringer står denne modellen i så fall overfor fremover? For å svare på disse spørsmålene vil vi rette fokuset mot de kulturelle utfordringene den nordiske likestillingsmodellen står overfor i et flerkulturelt Europa, og spesielt på det vi har kalt den religiøse konstruksjonen av kjønnsroller. Er det forskjeller i hvordan religiøse dogmer former synet på forholdet mellom kvinner og menn i de største religiøse kulturene i dagens Europa? I panelet: CATHRINE HOLST, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og seniorforsker ved ARENA Senter for europaforskning. Cathrine har blant annet vært medforfatter og redaktør for boken Europeisering av nordisk likestillingspolitikk, som kom ut i 2019, og skrevet boken Hva er feminisme? for Universitetsforlaget. RANIA MAKTABI, førsteamanuensis ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, Høgskolen i Østfold. Rania forsker på politiske forhold i Midtøsten og spesielt på arabiske kvinners rettsstilling, forholdet mellom dommere og statsmakt og kvinnelige juristers mobilisering for å reformere patriarkalske lover i Midtøsten. JORUNN ØKLAND, professor i humanistisk kjønnsforskning, senterleder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning 2010–2013 og bestyrer ved Det norske institutt i Athen fra 2016. Jorunn har publisert artikler og bøker om feministisk religionskritikk, kjønn og hellige tekster, og diskuterer dette i lys av dagens europeiske likestillingspolitikk fra sitt ståsted i Athen.

• Maktabi, Rania (2020). Hva skjer i Libanon? Show summary

  Tirsdag 4. august eksploderte flere tonn ammonium nitrat i havnelageret i Beirut sentrum. Mer enn 170 mennesker døde, og halve byen ligger i ruiner. «Det er som om 15 års krigsødeleggelser skjedde samtidig i løpet av få minutter», sa Rania Maktabi på NRK dagen etter. Rania er Midtøsteneksepert og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Hun er født og oppvokst i Beirut, og har forsket på Libanon og andre stater i Midtøsten i mer enn tjue år. Gudrun Bertinussen er landdirektør for Norsk Folkehjelp i Libanon. Hun leder Norsk Folkehjelps arbeid i et land som er fylt med flyktninger. Kapasiteten er sprengt og nærmest alle flyktningeleirene er fulle for lengst. Kriger i nabolandene påvirker Libanon på mange måter. Libanons mange problemer har ført Libanon på randen av kollaps.

• Aukrust, Kjerstin; Orban, Franck & Maktabi, Rania (2020). Hva betyr Libanon for Frankrike? Med Rania Maktabi. [Internet]. Podkasten Frankrike forklart. Show summary

  Denne uken er tema forholdet mellom Frankrike og Libanon. President Macron var den første utenlandske statsleder som besøkte Libanon etter den store eksplosjonen i Beirut sentrum 4. august og han har tatt en lederrolle i gjenoppbyggingen av landet. Hvorfor en slik interesse for Libanon fra fransk side? Og hva betyr Frankrike for libaneserne? Med oss for å snakke om dette har vi statsviter Rania Maktabi, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

• Orban, Franck; Larsen, Elin Strand; Borgebund, Harald; Maktabi, Rania & Mikkelsen, Robert Lewis (2020). En verden full av nye grenser? Boklansering for AreaS nye bok, Discussing Borders, Escaping Traps, Transdisciplinary and Transspatial Approaches. . Show summary

  Francis Fukuyamas drøm om en grenseløs verden og evig demokrati på begynnelsen av 1990-tallet ble senere avløst av et mer dystert bilde med nye fysiske og mentale grenser. I desember 2019 publiserte forskningsgruppen ved Høgskolen i Østfold AreaS en bok om dette temaet, «Discussing Borders, Escaping Traps: Transdisciplinary and Transspatial Approaches.» På seminaret presenterer AreaS-forskere flere kapitler fra denne boken.

• Maktabi, Rania (2019). Introduksjon før gjesteforeleser Jon Fitje Hoffmann holder foredraget sitt om "Norsk sikkerhet fra et PST-perspektiv".
• Maktabi, Rania (2019). Introduksjon før Bernt Hagtvet: "Hannah Arendt og rettssaken mot Adolf Eichmann: onskapens banalitet".
• Maktabi, Rania (2019). Resistance politics: International Relations and Radical theories. Show summary

  Associate professor at Faculty of Economics, Languages and Social Sciences Rania Maktabi, has invited film director Frøydis Fosslie Moe to the library at Remmen, to lecture about film and politics, and how she conveys political messages through visual mediums.

• Maktabi, Rania (2019). Samtale med tidligere ambassadør Houda Ezra Nonoo fra Bahrain i USA etter visning av filmen "Naila and the Uprising".
• Maktabi, Rania (2019). Samtale med skuespiller Sarah Perles fra filmen "Sofia" (Marokko, 2018) samarbeid med Mosaic, marokkansk venneforening.
• Maktabi, Rania (2019). Introduksjon foran visning av filmen "Kapernaum" (Libanon 2019).
• Maktabi, Rania (2019). Introduksjon filmen "Kapernaum" i Filmprek.
• Maktabi, Rania (2019). "Kapernaum" tema på NRK talkshow Lindmo. Oversetter for hovedrolleinnehaver Zain Al-Rifai norsk-arabisk og arabisk-norsk. [TV]. NRK. Show summary

  Rania Maktabi er med som tolk når Anne Lindmo inviterer til samtale rundt den Oscarnominerte libanesiske filmen «Kapernaum». Hovedrollen i «Kapernaum» spilles av Zain Al Rafeea, en ung gutt som var flyktning da filmen ble spilt inn, men som nå bor i Norge. Han forteller sin egen historie i fredagens Lindmo – med Rania Maktabi fra Fredrikstad som tolk. På rød løper – Det var stas å være på Lindmo-show. Vi ble tatt imot som stjerner. «Vi» besto av Zain al-Rafeea, pappa Ali, Nille Stormoen fra Arthaus og meg som tolk. En halv time i sminkestolen før sending. Det var stas. Alt det for tre sekunder av berømmelse, ler Rania Maktabi. Temaet hos Lindmo er Zain (14) sine opplevelser fra å være gategutt til den røde løper i Cannes sommeren 2018 da Kapernaums regissør, Nadine Labaki, mottok juryens pris.

• Maktabi, Rania (2019). Schpaa på Lindmo: Kapernaum og FN konvensjon SR 1325 om Kvinner, fred og sikkerhet. . Fredrikstad Blad. Show summary

  - Jeg tenker på store ord om kvinner, fred og sikkerhet i forbindelse med morsdagen. Det tok tjue minutter å bevege seg med drosje fra seminaret om Regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet til schpaa på Lindmo. For Zain kommer overgangen fra krig og usikkerhet til en fredeligere tilværelse i Hammerfest til å ta litt lengre tid, skriver Rania Maktabi. Samenes nasjonaldag onsdag 6. februar startet med togtur til Oslo og seminar om kvinner, fred og sikkerhet på Fredsforskningsinstituttet PRIO. På agendaen: sju innlegg om kvinners rettigheter, og hvorfor det er viktig at kvinner er til stede når krigende parter skal løse konflikter. Mitt foredrag om arabiske kvinners rettigheter i krigssoner var sist. Rett etter at jeg var ferdig, sto en taxi klar til å frakte meg opp til NRK og oppdrag som norsk-arabisk tolk i Lindmo-show’et. Der skulle jeg nyte en halv time i sminkestol mens en annen NRK-ansatt strøk skjorta mi før opptak. Du verden! Schpaa på Lindmo, rett og slett. Det liker slitne forskere! Litt glamour er vel og bra, men først litt alvor. På PRIO-seminaret var spesialutsending fra Utenriksdepartementet Marita Sørheim-Rensvik. Hun fortalte om Regjeringens arbeid med den fjerde nasjonale handlingsplanen for Kvinner, fred og sikkerhet (2019 – 2022). Målet med handlingsplanen (tast inn nøkkelord på pc-en, og vips får du den ferske planen) er å ha retningslinjer å gå etter for å sikre kvinners representasjon, deltagelse og påvirkning i krig og fred. Det høres passe svevende ut. Men, det er det ikke. Planen er kreativ og pløyer ny mark. Her er det tenkt at sikkerhet ikke er noe som bare har med utenlandske operasjoner, terror og bomber. Her tenkes på kvinners sikkerhet også nasjonalt. Norge skal jobbe mer systematisk utenlands med kvinner og sikkerhet for å få til fredsavtaler. Men, det skal også jobbes med kvinners sikkerhet i Norge. Metoo-sakene med trakassering av kvinner på arbeidsplassen, på gata, og vold i hjemmet regnes også som del av sikkerhetsarbeidet fra et kvinneperspektiv. Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet 2019–2022 legger opp til en bred definisjon av kvinners sikkerhet innenriks- og utenriks.

• Maktabi, Rania (2019). Women's interests in the Middle East and North Africa (MENA): Between Realms of Peace and Zones of War. Show summary

  The article applies The Women, Peace and Security Index (WPS) by using a comparative approach. Five states are comapred: Egypt, Morocco, Kuwait, Lebanon and Syria. The WPS Index is one of the most comprehensive measures of women’s well-being around the world. While no country is perfectly equal, there are clear global trends in which regions and countries fare best and worst. The WPS Index is a collaboration between PRIO and the Georgetown Institute for Women, Peace and Security (GIWPS) that goes back to 2016. Funded by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the Index ranks countries based on indicators of women’s inclusion, security, and access to justice. The updated 2019 report includes 167 countries. The 2019 launch during Oslo Peace Days marks the first time it is possible to track trends related to women’s safety, inclusion and access to justice around the world. At this event, experts will present the most recent findings showing conflict trends, downward turns, and success stories. The focus will be on the Middle East and Africa, where there have been both major losses and gains.

• Maktabi, Rania (2019). Introduksjon: Stat, Statsborgerskap og Territorialitet. Nordisk tidsskrift for midtøstenstudier Babylon.
• Maktabi, Rania (2019). Opprør i Algerie.
• Maktabi, Rania (2019). Introduksjon foran visningen av filmen "Yomeddine" (Egypt) Fredrikstad Kino.
• Maktabi, Rania (2019). Demonstrasjoner i Gaza. [Radio]. NRK P2 Nyhetsettermiddag.
• Maktabi, Rania (2019). Tøyen Fritidsklubb, hvor er du? Klassekampen. ISSN 0805-3839. Show summary

  Muligens danset Michael Jackson og Madonna bedre enn de 300 ungdommer mellom 13 og 18 år som strømmet inn gjennom døra du ser på bildet. Men, ingen var ivrigere på dansegulvet enn Tøyenungdommen fredager og lørdager på 1980-og 90-tallet. Unge fra Tøyen, Grønland, Tveita og Stovner dro til Tøyen Fritidsklubb. Det var et sted å være og ha det gøy. Cicilie Fagerlid problematiserer bibliotekers rolle. Er de en plass for stille konsentrasjon eller er de sosiale rom, spør hun. Bildet av ungdommer på bydelsbiblioteket på Stovner som ledsaget artikkelen «Plassproblemet» (KK 6. mars) minnet meg om de dager da fritidsklubben, og ikke biblioteket, var stedet å samles for Oslo Øst ungdom. Hvor er det blitt av Tøyen Fritidsklubb der jeg jobbet som ungdomsleder fra 1988 til 1992? Der var det «plassproblem» i form av stinn brakke lørdager! Jens Borgejordet, den visjonære og kloke klubblederen holdt oversyn over køen inn til klubben. Ofte ble jeg tilkalt for å sniffe på ungdom. «Nesa, kan du sjekke her?». Alkoholdunst hadde jeg talent på å spore opp. Christine Koht var også ungdomsleder på Tøyen og skulle ha kustus på ungdom mellom 10 – 13 år. Jeg tror det var omvendt – hun underholdt langt utafor målgruppa si! Bibliotek er bra for ungdom. Men, jeg deler Fagerlids bekymring over at bibliotek som sosial arena for ungdom kan forsterke framfor å utjevne forskjeller. Det er nesten som om det norske samfunnet tilbyr et sted å være for ungdom med en usynlig gul lapp der det står: Gjør nytte for deg når du først er her. Du kan ha det hyggelig, men husk at bibliotek er et sted å lære. Lære hva da? Lære mer av det ungdommen ellers er lei av på skolen? Nei, takke meg til en fritidsklubb der ungdom kommer og bare ER. Der målet er å finne på moro og sprell. Det var et sånt sted Tøyen fritidsklubb var. Betaler det norske samfunnet i dag prisen for nedprioritering av fritidsklubber? Utvilsomt. Det begynte med et kurs i regi av Oslo Kommune rundt 1990. Også vi som var deltidsansatte skulle lære om «målstyring» og forskjellen mellom hovedmål og delmål. Jeg syntes det var noe tull. Året etter hadde jeg målstyring på pensum i statsvitenskap på universitetet. New Public Management var blitt del av kurset i offentlig politikk og administrasjon. Er det noe å gråte over? Fritidsklubber der ungdom bare har ett mål: å ha det gøy? Ja, definitivt. Oslos etater administrerte bort en oase av urban ungdomskultur. Inn kom kontorlokaler for Sporveiene. Oslo Kommune deler ut penger gjennom Tøyenpakken til tiltak for å løfte Oslo Øst. Det tar tid og krever kompetente voksne for å bygge opp det som ble skjært bort og ned to tiår siden. Ungdomskulturen som fikk utagere på Tøyen Fritidsklubb er verdt å grave fram igjen. Jeg vil bruke ordet utagere fordi utagering kan være av det positive gøyale, uskyldig fandenivolske, hoiende og dansende slaget på fredager og lørdager etter skoletid. Det er ikke plassproblem i Oslo. Problemet har med mangel på kule steder å være for ungdom. Bibliotek kan aldri erstatte fritidsklubber. Det er ikke ungdom som er problemet. Det er de som bestemmer bort plasser der ungdom kan være på deres premisser som skaper fiktive plassproblemer i byen.

• Maktabi, Rania (2019). Introduksjon til filmen "3 Kvinner" av Jaafar Panahi i regi av Filmprek, Fredrikstad Kino. Show summary

  Om filmen: 3 kvinner, 3 skuespillere, 3 generasjoner – bli med på en fascinerende reise i Iran. Filmskaperen Jafar Panahi lar seg ikke stoppe. Han har både arbeidsforbud og husarrest, men lager likevel mesterlige filmer som smugles ut og vises på de største internasjonale filmfestivalene. Behnaz Jafari er en av Irans mest populære skuespillere. En dag mottar hun en alarmerende melding på mobilen sin. Det er en liten filmsnutt der en jente truer med å ta sitt eget liv om hun ikke får følge sitt brennende ønske om å bli skuespiller. Hun ber om hjelp fra den kjente skuespilleren. Kanskje kan hun overtale familien hennes, slik at hun kan få følge sitt kall. Behnaz Jafari kontakter venn (og regissør) Jafar Panahi og sammen legger de ut på en reise for å finne den desperate jenta.

• Maktabi, Rania (2019). What Can Rokkan Tell Us About Women in the Middle East? State Formation and Female Citizenship After 2000. . Show summary

  Stein Rokkan can tell us fairly little about women in the Middle East. Nevertheless, Rokkan’s theoretical approaches on state formation and political developments regarding the establishment of equal rights under the law provide fruitful entries to analyzing conflictual societal arenas where law, religion, state power and politics intersect. Female citizenship constitute such an arena addressed by Rokkan’s disciple Helga Marie Hernes in her works on state feminism and the development of women’s citizenship in Western liberal states. In my paper, I propose that the theoretical legacy of Rokkan and Hernes provide useful mental maps and analytical tools for investigating historical trajectories pertaining to female citizenship in the Middle East after the establishment of territorial states in 1920. More specifically, Rokkan and Hernes can tell us a whole lot about three central aspects regarding the conflictual, gradual and ongoing inclusion of female citizens as full members of the state in the Greater Middle East (GME). 1) First, the centralization of state power and the impact of pressures and counter-pressures at the domestic level related to equalization of women’s civic status and ensuing civil rights, along with women’s political, and socio-economic rights. Inasmuch as Rokkan dealt with the concept of rights, these were primarily seen in terms of political rights. His main focus was thus on aspects of citizenship seen as a desirable activity where the “equalization of rights of participation” was particularly emphasized. The biased focus on political rights which Rokkan displayed in the chapter published as part of The Formation of National States in Western Europe in 1975 was later enriched and refined with a more sensitive discussion on the significance of legal equality in civil rights in the chapter written jointly with Reinhardt Bendix and published in 1977. 2) Secondly, the establishment of type of court system after independence in each state has impacted female citizenship in significant and varying ways. In multi-religious states, the historical legacy of clerical autonomy in religious courts has proved to be a structural challenge to equalizing between women’s and men’s civil rights. My comparative study of pressures to reform family law in Morocco, Egypt, Syria and Lebanon reveals that changes that strengthened women’s civil rights in marriage and divorce occurred in Egypt and Morocco –two Muslim majority states with civil unitary courts for Muslim citizens who constitute a majority of inhabitants. By contrast, little change occurred in Syria and Lebanon, partly due to dual courts systems where clerical forces have autonomy in regulating and adjudicating family law. In these states, pressures for establishing a non-sectarian civil status law (in Lebanon), and raise the marital age to 18 years (in Syria), met with considerable opposition from religious forces in alliance with citizens who supported status quo. 3)Transnational and international women’s movement Thirdly, the transnational and international women’s movement have since the 1920s represented significant drivers for expanding female citizenship. Today, two United Nations conventions – The 1979 Convention on the Elimination of All forms of Discrimination (CEDAW) and the 1989 Convention on the Rights of the Child– have made their toll as legal and normative standards for human rights. Almost all Arab states have ratified these conventions, albeit with reservations to important articles regarding marriage, divorce and state recognition of extra-marital motherhood. Human rights groups and women’s groups at the domestic level have since the turn of the millennium pressured for changes in patriarchal state laws with support from transnational organizations. Such pressures have produced ad hoc campaigns and targeted issue-based claims for change which characterize women's citizenship.

• Maktabi, Rania (2019). Feminisme i Islam. [Radio]. Verdibørsen NRK P2. Show summary

  Samtale med religionsforskerne Marianne Hafnor Bøe og Lena Larsen og statsviteren Rania Maktabi: Fotball, skilsmisse, voldtekt -hva slags kampsaker har muslimske feminister verden over? Hvordan leser de Koranen for å forbedre sin stilling i samfunnet? Vi snakker med

• Maktabi, Rania (2019). Om statsreligion og politikk i Marokko: I Norge og flere andre land er det et ønske om å holde religion og politikk tydelig adskilt. Idéen om en sekulær stat står derimot ikke særlig sterkt i landene i Midtøsten, og i Marokko er religion og politikk helt sammenblandet. I Marokko er kong Mohammed VI sjefen for alt. Finnes det da religionsfrihet i landet? I denne episoden av religion og politikk-serien forteller statsviter Rania Maktabi om Marokko. [Radio]. Verdibørsen NRK P2. Show summary

  Episodebeskrivelse: I Norge og flere andre land er det et ønske om å holde religion og politikk tydelig adskilt. Idéen om en sekulær stat står derimot ikke særlig sterkt i landene i Midtøsten, og i Marokko er religion og politikk helt sammenblandet. I Marokko er kong Mohammed VI sjefen for alt. Finnes det da religionsfrihet i landet? I denne episoden av religion og politikk-serien forteller statsviter Rania Maktabi om Marokko

• Maktabi, Rania (2019). Qatar: Gjennomsnittsinntekten er over en million per hode, men 80 % av innbyggerne er gjestearbeidere. VM i friidrett har igjen satt vertsnasjonen Qatar på kartet, verdens rikeste land som alle nabolandene elsker å hate. [Radio]. NRK Studio.
• Maktabi, Rania (2019). Hva skjer i Libanon? Statsminister Saad Al Hariri varsler avgang. [Radio]. Dagsnytt 18 NRK.
• Maktabi, Rania & Amadou, Christine (2019). Antikken - evig moderne? Show summary

  Idéhistoriker og forfatter av boka Hva er antikken? Christine Amadou, viser oss hva antikken var og hvordan den er blitt det den er for oss i dag. Hun forteller historien om hvordan ulike deler av antikken er blitt formidlet, oversatt, rekonstruert og anvendt i ulike sammenhenger opp gjennom historien. Antikken har en særegen status. Det er derfor keisere har fått slept hjem tonnevis av stein og omhyggelig rekonstruert antikke bygninger i hagene sine. Og når Ajax i dag er mer kjent som skuremiddel enn som trojansk helt, og gudene Hermes og Nike som dyre vesker og raske sko, har merkevarebyggerne gjort det samme som vi har holdt på med i over 2000 år: Brukt antikken til å gjøre inntrykk på folk. Introduksjon ved Rania Maktabi (HiØ). Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset Fredrikstad og Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold (HiØ).

• Maktabi, Rania (2019). Panelsamtale: Algerie, Tunisia og Marokko. Samfunn, politikk og kvinner etter 2011. Show summary

  De tre nord-afrikanske statene – Algerie, Marokko og Tunisia – er medlemmer av Den arabiske liga sammen med 19 andre arabiske stater. De har mange likheter. Blant annet har kvinner bedre rettigheter i disse statene enn i andre land i Midøsten. Samtidig er de tre statene påfallende ulike. Tunisia er landet der Den arabiske våren først startet i 2010. Politiske endringer etter 2011 har gjort landet til et skjørt men stabilt demokrati. Kvinner har for eksempel kjempet seg til, og nyter, de beste sivile rettighetene i hele den arabiske verden. Marokko er et monarki der kong Mohammed VI nedstammer fra et dynasti som har styrt landet siden 1600-tallet. Etter 2004 har kongedømmet hatt en kvinnevennlig politikk innad, og kongen har eksportert religiøs pragmatisme utad. Algerie er Afrikas største land. Det er praktisk talt styrt som en ett-partistat siden 1962 under ledelse av frigjøringsbevegelsen FLN. Siden våren 2019 har det vært demonstrasjoner i gatene. Unge og eldre krever reformer i landet. Hva er likhetene og forskjellene mellom de nord-afrikanske statene? Hvorfor og hvordan har kvinner i disse tre muslimske landene fått bedre rettsstilling, sammenlignet med andre stater i Midtøsten? De tre nord-afrikanske statene skiller seg markant fra de andre multi-religiøse og krigsherjede statene i Midtøsten (som Syria og Irak), så vel som de oljerike monarkiene i Gulfen (som Saudi-Arabia og Kuwait). Ragnhild Johnsrud Zorgati, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, introduserer Tunisia. Sara Merabti Elgvin, PhD-student og forskningsassistent ved Norsk utenrikspolitisk institutt, introduserer Algerie. Rania Maktabi, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, introduserer Marokko. Introduksjonene på ca. ti minutter etterfølges av samtale under ledelse av Houmad Achour, leder for Mosaic. Det blir anledning til å stille spørsmål etter panelsamtalen. Opplegget arrangeres i samarbeid mellom den den marokkanske venneforeningen Mosaic og Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold.

• Maktabi, Rania (2019). Statelessness and Female Citizenship: Lebanon and Kuwait after 2011. Show summary

  In March 2011, women in Lebanon and Kuwait mobilized demanding reforms in patriarchal nationality laws. In both states, nationality is conferred through paternal jus sanguinis – that is, through the blood of male kin. Article 1 of the Lebanese nationality law formed in 1925 states that ‘[e]very person born to a Lebanese father is Lebanese’. In Kuwait, Article 2 of the 1959 Kuwaiti nationality law states that ‘[a]ny person born in, or outside, Kuwait whose father is [a] Kuwaiti national shall be a Kuwaiti national himself.’ In short, the exclusion of women from full membership in the state is shared by Lebanon and Kuwait. Around 27 states in the world have patriarchal nationality laws, whereof around nearly half, are found in the Middle East. The main question addresses is: Why do we find substantial segments of stateless people in Kuwait – a tribalist merchant Gulf state – as well as in Lebanon, a multi-religious Levantine state characterized by sectarian cosmopolitanism?

• Maktabi, Rania (2019). Women and Patriarchal State Laws: Pressures to Reform in Syria. Show summary

  Abstract: Female citizenship for most women in Syria, as well as in other states in the Middle East, is constrained by patriarchal state laws and kinship structures that privilege male authority over women and children. Women’s citizenship is, for instance, hampered by principles of male guardianship (wilāya) embedded in family law (qanun al-ahwal ash-shakhsiyya) where men are custodians of women in matters related to marriage, divorce, alimony and child custody. In registration practices and social security laws, the head of household (rabb usra / mu’il) is defined as a male breadwinner. This practice denies a Syrian woman the capacity to be registered as head of household. In criminal law, domestic violence is seldom defined as an atrocity in legal terms. Finally, patriarchal nationality laws premise that Syrian nationality be passed over to children through fathers, not mothers. In 2003, Syria signed the Convention Against All forms of Discrimination Against Women (CEDAW). Syrian women’s groups mobilized to reform family law and criminal law. Their efforts was opposed by orthodox clerical forces within the state apparatus. The Ministry of Justice along with the Ministry of Religious Endowments (al-awqaf) opposed efforts at reforming the 1953 Syrian family law while the Ministry of Social Affairs supported claims made by women to raise marital age to 18 years and prosecute ‘honor killing’ more forcefully. The eruption of war in Syria in 2011 exacerbated female citizenship dramatically. Notwithstanding great human suffering, the lecture focuses on legal aspects pertaining to the persistence of patriarchal state laws on Syrian women’s citizenship in and outside Syria. ستتدحدث الدكتورة رانيا مكتبي عن وضع المراة السورية من جانب حقوقي- تتناول في المحاضرة عن التحديات التي تواجه الفتاة والمراة السورية في قانون الحوال الشخصية وقانون العقوبات وقانون الجنسية

• Maktabi, Rania (2019). Courting Women in the Gulf Monarchies: State Power, Gender and Judging. Show summary

  Abstract Rulers in Gulf monarchies are courting women in the sense that they are opening the doors of courts for female citizens to be appointed as judges and prosecutors. In 2006, King Hamad of Bahrain issued a decree which saw the appointment of Muna Al Kawari as the first woman judge in a GCC state. Roughly a decade later, female citizens with a law degree have been admitted as prosecutors and judges in court in five of the six Gulf monarchies. This paper highlights the appointment of women as adjudicators in court. The main question addressed is: What are the driving forces behind the inclusion of women in the judiciary in Gulf monarchies over the past decade? Two circumstances are explored: First, the rise in the number of female lawyers (muhāmiyāt) along with the appointment of professional women in law as deputy public prosecutors (nāʾibat muddaʿī ʿām or wakīlat niyāba) and as judges (qāḍiyāt). These processes reflect questions related to how women have obtained positions as prosecutors and judges. Secondly, the paper looks at factors that shed light on the inclusion of women as adjudicators in court. This part addresses questions related to why women have obtained high-ranking positions as prosecutors and judges in courts. Courts are powerful arenas of arbitration and decision-making, and represent core institutions in modern states closely related to the exercise and dispersion of power.

• Zorgati, Ragnhild Johnsrud; Maktabi, Rania & Elgvin, Sara Merabti (2019). Algerie, Tunisia og Marokko: Samfunn, politikk og kvinner etter 2011.
• Maktabi, Rania; Skare, Erik & Sogge, Erling Lorentzen (2018). Forord som redaktør for spesialnummer av Babylon - Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier: "Stat, statsborgerskap og territorialitet" - Festskrift for Nils A. Butenschøn 70 år. Babylon - Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. ISSN 1503-5727.
• Maktabi, Rania (2018). Østfoldpatrioten Jon Michelet (1944 - 2018) i et nøtteskall. Fredrikstad Blad. Show summary

  Jon M. – hans signatur – tilkjennega titt og ofte at hans hjerte banket for Østfold. Og det banket med snert, stil og historisk brodd: «Østfold er Norges California!», minnet han oss om, og forklarte at «på 1930-tallet ble Østfold omtalt som Norges California. Det synes jeg fortsatt passer bra. Det er fint klima her, og vi har en ubrutt kystlinje fra svenskegrensa til Son i Akershus», forklarte han i et intervju i Dagsavisen Moss høsten 2016. De som har lest John Steinbecks roman Vredens druer og kommet inn i livet til hovedpersonen Tom Joad, kjenner igjen metaforene som Jon M. siktet til: rikdom, frodig jord, innvandring, fattigdom og klassekamp.

• Maktabi, Rania (2018). Me-too-kampanjen: Også i Midtøsten!
• Almestad, Ida Nicolaisen & Maktabi, Rania (2018). Saudi-Arabia som økonomisk og regional stormakt.
• Maktabi, Rania (2018). Saudi-Arabia som økonomisk og regional stormakt. Show summary

  AreaS inviterer til bokbad om Saudi-Arabia som økonomisk og regional stormakt. Boka «Brennpunkt Midtøsten: Byene som prisme» er utgangspunktet for dagens AreaS-seminar, som finner sted 10. april 2018 ved Høgskolen i Østfold, Halden/Biblioteket (kl. 12:00 – 12:30).

• Maktabi, Rania (2018). Gendering Family Court in in Kuwait: Between Autonomy and Authority . Show summary

  Abstract In 2015, Law 12 legislated the establishment of family courts for the first time in the modern history of Kuwait. The article probes into the background of the establishment of family courts in the oil-rich Emirate. How was the family court law formed, and how does the new institutional setting impact adjudication of family law issues in form and content three years after Law 12 was passed? These are the two main questions discussed in this article. The experiences and reflections of central actors in implementing and carrying out the family court reform – judges, lawyers, institutions and administrators related to the Ministry of Justice and Religious Endowments in Kuwait – are contextualized by looking at the establishment of family courts from three perspectives: i) as means to strengthen Kuwaiti women’s civil rights in marriage and divorce after female citizens were enfranchised in 2005; ii) as avenue for managing religious pluralism in family law adjudication; and iii) as part of wide-ranging juridical and legal reforms initiated as institutional responses to the 2011 Arab uprisings through which the ruling Al Sabah regime strengthened its authoritarian rule over Kuwait. A main finding is that the 2015 family court reform in Kuwait cannot be seen isolated from other juridical acts and law reforms which occurred after 2012. These acts and reforms include the admitting of 22 female lawyers to entry-level positions as public prosecutors, the introduction of new legislation on the Law of the Child, a more visible role of state authorities in addressing domestic violence, standardizing and regulating non-codified Ja’fari (Shi’a) personal status affairs of one third of the Kuwaiti citizenry, and co-opting high numbers of graduates from the Faculty of Shar’ia as legal advisors in the state’s administrative structure.

• Maktabi, Rania (2018). Panelsamtale om Midtøsten sammen med Nils A. Butenschøn og Lena Larsen. Show summary

  Konflikter på alle kanter. Jerusalem, Bagdad, Mekka, Kairo. Ekspertene stikker hånda inn i verdens vepsebol. Nils Butenschøn, Rania Maktabi, Lena Larsen i samtale med Frode Rekve.

• Maktabi, Rania (2018). Forskar om Qatars Kongsbergavtale: – Vil vise verda makt. [Internet]. NRK. Show summary

  Forskar om Qatars Kongsbergavtale: – Vil vise verda makt I Kongsberg jublar dei over 15.000 nye arbeidsplassar med den nye avtala med Qatar. Mens Audun Lysbakken er skeptisk til at Noreg bidreg til diktaturets prosjekt om å vise verda musklar.

• Maktabi, Rania (2018). Saudi-Arabia og kampen for ytringsfriheten. Show summary

  Oljesalg, våpenkjøp og terrorkrig knytter Saudi-Arabia til Vesten. Det eneveldige kongedømmet spiller en nøkkelrolle i Midtøsten. Men hva er motsetningene innenfor landets grenser? Vi møter Saudi-Arabias kritiske stemmer. De unge saudi-araberne bruker mobil, blogg og bilnøkler i sin kamp for ytringsfrihet. En av dem er den fengslede Raif Badawi som fikk tildelt Sakharovprisen i 2015 og var nominert til Nobels fredspris samme år. Regimet tyr til Gud, olje og maktbruk. Mye står på spill. Friheten til de som ytrer seg, men også landets og regionens fremtid. Norge deltar med ord og handling: Støtte til de som forsvarer menneskerettighetene, men også investeringer som bidrar til at de samme menneskene blir dømt som terrorister. Ina Tin er menneskerettighetsaktivist og seniorrådgiver i Amnesty International. Hun har nylig kommet ut med boka «Saudi-Arabia: Sverdet og stemmene». Ina Tin har bakgrunn fra studier i arabisk og arbeid som journalist, redaktør og kommunikasjonssjef. Du møter Ina Tin i samtale med statsviter Rania Maktabi, Høgskolen i Østfold (HiØ), Forskergruppen AreaS.

• Maktabi, Rania (2018). State Feminism and Authoritarian Rule in the Middle East: Strategies for Including Women as People in the Middle East.
• Maktabi, Rania (2018). Innledning foran visning av filmen "Tårnet" av Mats Grorud. Etterfulgt av samtale mellom Rania maktabi og regissør Mats Grorud. Show summary

  Spesialvisningen får besøk av regissør Mats Grorud i samtale med Rania Maktabi, statsviter, og forsker på Midtøsten ved Høgskolen i Østfold, etter visning. Det blir også musikkinnslag av Firas Amin. Om filmen: Fire generasjoner palestinske flyktninger. Ett håp. Den 15 mai 1948 ble staten Israel opprettet, til tross for omfattende protester fra palestinerne som bodde i området fra før. Store deler av den palestinske befolkningen ble fordrevet fra sine hjem og over 500 palestinske landsbyer ble ødelagt . Palestinerne kaller 1948-krigen for "al-Nakba", som betyr "katastrofen". Tårnet er en varm og spennende fortelling om den elleve år gamle jenta, Wardi, og hennes oldefar Sidi, som bor sammen i et høyt tårn i en flyktningleir i Beirut, Libanon. Helt siden Sidi kom til flyktningleiren i 1948 har han holdt fast på håpet om å returnere til sitt kjære Palestina, men nå er tiden i ferd med å løpe ut. Filmen tar oss med på Wardis reise til fortiden gjennom historiene til de fire generasjonene som bor i tårnet, i søken på Sidis tapte håp og hennes egen fremtid. Filmen er basert på ekte historier fra intervjuer, samtaler og observasjoner gjort av regissør og manusforfatter, Mats Grorud, mens han bodde i en flyktningleir i Beirut, Libanon.

• Maktabi, Rania (2018). Paneldiskusjon, førpremiere "Kapernaum": Libanons filmbidrag til Oscar 2018. Show summary

  Velkommen til førpremiere på Nadine Labakis Cannes-vinner og Libanons Oscar-kandidat Kapernaum (Capharnaüm) på Gimle kino torsdag 13. desember kl. 17.30. Visningen er en del av Global Migration Film Festival. Etter filmen vil det være en samtale mellom: - Rania Maktabi - Forsker, Høgskolen i Østfold. - William Paintsil - Leder av IOMs arbeid med kulturorientering og -integrering i Norge. - Nora Hidoussi – Rådgiver, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

• Maktabi, Rania (2018). Selger våpen til konflikt-land. [Newspaper]. Dagens Næringsliv. Show summary

  Konsgberggruppen inngår kjempekontrakt med Qatar som er i konflikt med flere land – deriblant Saudi-Arabia. Forsker mener våpensalget kan skape problemer for salg av norske varer til Saudi-Arabia.

• Maktabi, Rania (2018). Who controls the arms trade? Show summary

  Who controls the arms trade? With corruption hunter and author Paul Holden. Corruption hunter and author Paul Holden is coming to Bergen to talk about the workings of the global arms trade. Holden is the editor of the book Indefensible – Seven myths that sustain the global arms trade, where he argues that change in the arms industry is possible. The presentation by Holden will be followed by a panel debate focusing on Norway’s responsibility as an exporter of arms. In 2016 Norway sold military equipment worth 319 billion

• Maktabi, Rania (2018). MIDT-ØSTENS HISTORIE FORTALT GJENNOM BYENE. [Radio]. Verdibørsen, NRK P2. Show summary

  MIDT-ØSTENS HISTORIE FORTALT GJENNOM BYENE. Hva tenker du når du hører navn som Kairo, Mekka, Jerusalem, Bagdad? Kanskje muskat, kameler, korstog, karavaner, basarer, safran …. eller 1000 og en natt… Disse eksotiske byene gir flere assosiasjoner enn navnene på landene de ligger i. Forskerne Rania Maktabi og Nils A. Butenschøn kaller Midt-Østens byer for kulturelle prismer. Reporter Karen Frivik.

• Maktabi, Rania (2018). Doha, fra perledykkernes by til mektig mediemakt. [Radio]. Verdibørsen, NRK P2.
• Maktabi, Rania (2018). Brennpunkt Midtøsten: Samtale med redaktør Rania Maktabi og leder av AreaS forskningsgruppe, Franck Orban. Show summary

  Byene er Midtøstens nervesystem, og har alltid vært det. Statene er skjøre, men byene består, og de rommer viktige deler av vår sivilisasjonshistorie. Hvorfor og hvordan har byene i Midtøsten overlevd som kultur- og maktsentra? Hvordan lever Midtøstens folk sammen, i harmoni og i konflikt? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i samtalen mellom Rania Maktabi og Franck Orban – begge fra Høgskolen i Østfold. Rania Maktabi er medredaktør av boka “Brennpunkt Midtøsten” som kom ut våren 2018.

• Maktabi, Rania (2018). "Gender and Sexuality in the Middle East".

View all works in Cristin