Tina Gerdts-Andresen

• Hansen, Heidi Aarum & Gerdts-Andresen, Tina (2026). Making Sense of Parental Resistance in Involuntary Child Welfare Relationships: Child Welfare Workers' Perspectives. Child & Family Social Work. ISSN 1356-7500. doi: 10.1111/cfs.70272. Full text in Research Archive Show summary

  ABSTRACT This study explores how child welfare workers make sense of involuntary child welfare relationships. Drawing on qualitative interviews with 11 frontline professionals in Norwegian child welfare services, the study uses reflexive thematic analysis to examine how child welfare workers interpret parental resistance in light of relational, emotional and structural dynamics in child welfare practice. The analysis identifies three interconnected themes: (1) parents' experience of insecurity, (2) feelings of alienation and (3) organizational conditions for relational practice. Drawing on theoretical perspectives on relational recognition and structural constraint in professional child welfare encounters, the study highlights how resistance is not merely a product of individual opposition but rather emerges within asymmetrical, often involuntary professional relationships shaped by limited discretion, procedural demands and organizational pressures. Child welfare workers reflect on how time constraints and administrative requirements hinder their ability to build trust and engage in meaningful dialogue, often reinforcing transactional dynamics. The findings suggest that parental resistance should be understood as both a relational response and a systemic outcome. The study contributes to debates on professional discretion, relational practice and participatory approaches by showing how parental resistance becomes intelligible to child welfare workers at the intersection of relational vulnerability, professional authority and organizational constraint.

• Gerdts-Andresen, Tina; Eriksen, Anette Ødegård & Hansen, Heidi Aarum (2026). How involuntary child removal shapes parents’ everyday lives: implications for child welfare practice. Children and Youth Services Review. ISSN 0190-7409. p. 109074–109074. doi: 10.1016/j.childyouth.2026.109074. Full text in Research Archive
• Hegdahl-Galterudhøgda, Anita & Gerdts-Andresen, Tina (2026). Child Welfare Work with Parents Facing Cognitive Challenges: Practices of In-home Support and Counseling. Nordic Social Work Research. ISSN 2156-857X. doi: 10.1080/2156857X.2026.2679537. Full text in Research Archive Show summary

  ABSTRACT Parents with cognitive difficulties are consistently overrepresented in child protection proceedings and face systematic disadvantages. While previous research has documented risks and outcomes, less is known about how in-home support and counselling are actually carried out in practice. Drawing on qualitative interviews with 15 experienced child welfare professionals in Norway, analysed using thematic analysis, this study examines how these professionals describe their in-home work with parents experiencing cognitive difficulties. The analysis showed that child welfare professionals often began by using standardized methods to support parents, with adaptations introduced only after conventional approaches had proven insufficient. Progress was described as fragile, situational, and difficult to assess, and professionals highlighted the ethical tension of simultaneously supporting and evaluating parents. These findings foreground how issues of timing and adaptation, criteria for meaningful change, documentation practices, and the blending of support and control shape change-oriented practice. The study sheds light on how standardized routines, fragile progress, and dual professional roles influence parents’ opportunities to demonstrate caregiving capacity. This underscores the importance of early adaptation and the recognition of alternative forms of progress, while also drawing attention to the structural and ethical dilemmas inherent in everyday practice.

• Gerdts-Andresen, Tina & Hegdahl-Galterudhøgda, Anita (2026). Supported visitation in out-of-home care: a scoping review of how practices are described, implemented, and experienced. Children and Youth Services Review. ISSN 0190-7409. p. 109042–109042. doi: 10.1016/j.childyouth.2026.109042. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Vassend, Eva Lill Fossli (2026). Causal attribution: a theoretical framework for understanding the significance of children’s perceptions of family violence. Children and Youth Services Review. ISSN 0190-7409. 182. doi: 10.1016/j.childyouth.2026.108801. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Hegdahl-Galterudhøgda, Anita (2025). Identifying Parents with Cognitive Difficulties: How Child Welfare Services Enable Timely and Appropriate Support. Social Sciences. 14(11), p. 2–15. Full text in Research Archive
• Hansen, Heidi Aarum; Bjørktomta, Siv-Britt & Gerdts-Andresen, Tina (2025). Bridging theory and practice in child welfare education: preparing students for practice. European Journal of Social Work. ISSN 1369-1457. p. 14–14. doi: 10.1080/13691457.2025.2554334. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Vassend, Eva Lill Fossli (2025). Samværsvurderinger når barn akuttplasseres grunnet mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 28(3). doi: 10.18261/tfv.28.3.1. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Eriksen, Anette Ødegård (2025). Understanding a Parent’s Visitation Capacity After a Care Order. Social Sciences. 14(4). doi: 10.3390/socsci14040221. Full text in Research Archive Show summary

  The ability of parents to maintain visitation with their child after a care order is a complex aspect of child welfare. While visitation is widely recognized as essential for preserving family bonds and supporting potential reunification, less attention has been given to how broader life circumstances influence a parent’s ability to engage in visitation. This study explores how parents describe their life situation after a care order and examines how different contextual factors may relate to their visitation capacity. The study employs thematic analysis based on interviews with 31 parents whose children were placed in public care. The findings reveal that parents face multiple barriers that affect their ability to sustain meaningful contact with their child, including emotional and psychological strain, social isolation and stigma, trust and cooperation challenges, and shifting parent–child relationship dynamics. Many parents described profound distress following the care order, marked by anxiety, grief, and loss of parental identity. Additionally, strained relationships with child welfare professionals, inconsistent expectations, and systemic barriers further complicate their efforts to remain engaged. These findings highlight that visitation capacity is not merely a matter of legal access but is shaped by broader life circumstances, emotional resilience, and institutional support structures.

• Gerdts-Andresen, Tina (2025). Regulating Phone Contact and Digital Communication Between Children in Public Care and Their Parents. Social Sciences. 14(5). doi: 10.3390/socsci14050290. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina (2025). A Child's Right to Family Life after a Care Order Is Issued: An Analysis of the Child Welfare Tribunals' Weighting and Interpretation. NAVEIÑ REET: Nordic Journal of Law and Social Research (NNJLSR). ISSN 2246-7483. 13(13). Full text in Research Archive
• Vassend, Eva Lill Fossli & Gerdts-Andresen, Tina (2025). Hvordan identifiseres vold og overgrep i saker som ender med akuttvedtak. Tidsskriftet Norges Barnevern. ISSN 0800-1014. doi: 10.18261/tnb.102.1.3. Full text in Research Archive
• Hansen, Heidi Aarum & Gerdts-Andresen, Tina (2025). Ensuring successful child-parent visitations for children in public care: perspectives from child welfare workers. Nordic Social Work Research. ISSN 2156-857X. doi: 10.1080/2156857X.2025.2492009. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Eriksen, Anette Ødegård (2025). The Risk of Not Knowing—How Information Sharing Affects Parents’ Ability to Maintain and Develop Family Ties After a Child’s Removal from Parental Care. Social Sciences. doi: 10.3390/socsci14060334. Full text in Research Archive Show summary

  The ability of parents to maintain and develop family ties after a child is placed in public care is a fundamental yet challenging aspect of child welfare. While legal frameworks emphasize the preservation of parent–child relationships, limited research has explored how access to information affects parental involvement over time. This study draws on qualitative semi-structured interviews with 31 parents whose children were placed in public care to explore how parents experience information-sharing structures within child welfare services and how these experiences influence their ability to maintain and develop family ties with their children. A thematic analysis identifies three key themes: (1) lack of information, (2) conflicting and inconsistent information, and (3) bureaucratic barriers and systemic obstacles to information. Findings indicate that restricted and unpredictable access to updates fosters uncertainty, emotional distress, and a weakening sense of parental identity. Moreover, discretionary decision-making and institutional constraints contribute to inconsistencies in communication, further reinforcing parental exclusion. These findings highlight the role of information sharing as more than an administrative function; it is a structuring mechanism that facilitates or hinders ongoing parent–child relationships. The study highlights the importance of establishing clearer and more consistent communication structures to ensure that parents remain informed and can maintain a relationship with their child in public care.

• Gerdts-Andresen, Tina; Andersen, Marie Valen-Sendstad & Hansen, Heidi Aarum (2024). The child's right to family life when living in public care: how to facilitate contact that preserves, strengthens, and develops family ties. Children and Youth Services Review. ISSN 0190-7409. 159, p. 1–8. doi: 10.1016/j.childyouth.2024.107495. Full text in Research Archive Show summary

  This study addresses children’s right to family life when placed in public care and questions how the Child Welfare Service and the Child Welfare Tribunal understand and facilitate this right within a Norwegian context. Based on a thematic analysis of 18 interviews, factors that have the potential to contribute to and challenge the strengthening and development of ties are presented. The implications of these factors for practice are discussed in light of the value of family life, the double role of foster parents, and the use of discretion when balancing children’s right to family life and their need for protection.

• Hansen, Heidi Aarum; Westerhof, Luuk Luitsen & Gerdts-Andresen, Tina (2024). From frozen words to dialogue: turning around involuntary relationships in social work practice. Nordic Social Work Research. ISSN 2156-857X. p. 1–12. doi: 10.1080/2156857X.2024.2395938. Full text in Research Archive Show summary

  Based on relationship-based practice discussed within a theoretical framework of recognition and salutogenic theory, this study draws on eleven experiences of individual child welfare workers. It highlights how to turn a hostile climate into collaboration in cases where families yield strong resistance. To turn resistance into cooperation, the child welfare workers within this study emphasize the importance of investing time and exploring resources within the family. Study findings suggest that the recognition framework may increase and strengthen the child welfare workers understanding of the value of the child and parents’ inherent resources. How a relationship-based practice may enhance cooperation with children and parents is discussed.

• Hansen, Heidi Aarum & Gerdts-Andresen, Tina (2023). Barns rett til medvirkning. Betydningen av barns medvirkning i Barneverns- og helsenemndas beslutningsprosess, når sak om omsorgsovertakelse behandles. Tidsskriftet Norges Barnevern. ISSN 0800-1014. 100(4), p. 260–275. doi: 10.18261/tnb.100.4.5. Full text in Research Archive Show summary

  Flere tidligere studier har omhandlet barnets rett til medvirkning i rettslige beslutningsprosesser i barnevernssaker både nasjonalt og internasjonalt. Denne studien skiller seg fra tidligere studier ved at det rettes fokus mot betydningen av barnets uttalte mening som del av beslutningsgrunnlaget når Barneverns- og helsenemnda vurderer sak om omsorgsovertakelse. Studien baserer seg på intervju med nemndsledere tilhørende ulike nemndsregioner. Det tematisk-analytiske arbeidet genererte tre overordnede tema som bidrar til å forstå betydningen av barns medvirkning i beslutningsprosesser: forståelse og praktisering av medvirkning, betydningen av alder og modenhet, og vekting av barnets mening som del av beslutningsgrunnlaget. Studien reiser spørsmål knyttet til hvordan nemndslederne forstår og forvalter barns medvirkningsrett.

• Vassend, Eva Lill Fossli & Gerdts-Andresen, Tina (2023). Forholdet mellom skjult adresse, samvær og annen kontaktetablering for barn i offentlig omsorg: Barnevernsnemndas begrunnelser og mulige implikasjoner. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. ISSN 1503-2965. 21(4), p. 279–299. doi: 10.18261/fab.21.4.4. Full text in Research Archive Show summary

  Denne studien er en dokumentstudie som ser nærmere på hvordan vedtak om såkalt fortrolig og strengt fortrolig sikkerhets- og beskyttelsestiltak blir begrunnet av barneverns- og helsenemnda. Til tross for at det er få vedtak som aktualiserer bruk av sikkerhets- og beskyttelsestiltak etter barnevernsloven, har denne studien identifisert flere forhold som kan være av betydning for barnets rettssikkerhet, når barnet bor på skjult adresse. Gjennom innholdsanalyse ble det identifisert tre kategorier som synliggjør kompleksiteten ved slike avgjørelser: begrunnelse for skjult adresse, når søsken trenger ulik grad av sikring, og forholdet mellom skjult adresse og annen kontaktregulering. Studien drøfter implikasjonene av funnenes betydning for praksis.

• Hansen, Heidi Aarum & Gerdts-Andresen, Tina (2023). How children’s navigation on digital platforms challenges child welfare assessments. Nordic Journal of Social Research. 14(1), p. 1–15. doi: 10.18261/njsr.14.1.1. Full text in Research Archive Show summary

  When a child is placed in public care, digital platforms create an arena for the child and parents to stay updated on each other’s lives while living apart. However, contact through digital platforms can be unpredictable for some children, resulting in unintended adverse consequences and undermining the placement’s stability. In this context, it is not uncommon for children and parents to have contact through social media or other digital platforms, also known as ‘virtual visitation’. To ensure that restrictions on contact will provide the child with the necessary protection, knowing the child’s navigation and access to digital platforms may provide an understanding of potential contact forms and the need for protection. Based on an online questionnaire addressed to Child Welfare Services in Norway, this study reports on 196 child welfare workers’ views as to what extent children’s navigation on digital platforms is included as part of the professional assessment of the regulation of visitation rights between a child and his or her parents after a care order is issued. The findings indicate a minimal consideration of the child’s access to digital media and their navigation on social media when assessing the regulation of contact rights. The findings from this study highlight the need for a new understanding of the possible connection between virtual and physical visitations after a care order is issued. Protecting children involves professionals understanding and assessing new communication and socialization patterns in which children participate. It is not merely a question of learning how to use digital platforms; it is also a question of professional development and new ways of working with children in public care when meetings between people increasingly take place digitally.

• Gerdts-Andresen, Tina; Hansen, Mette Tindvik & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2022). Educational effectiveness: Validation of an instrument to measure students critical thinking and disposition. International Journal of Instruction. ISSN 1694-609X. 15(1), p. 685–700. doi: 10.29333/iji.2022.15139a. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina; Glømmen, Anne Margrethe; Hjelmeland, Inger; Haug, Erna & Grønlien, Heidi Kristine (2022). Adaptation and Psychometric Properties of an Instrument to Assess Self-Efficacy in Client-Centeredness (SECCQ). Journal of Social Work Education. ISSN 1043-7797. doi: 10.1080/10437797.2021.2019632. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina (2021). Circle of Security - Parenting: A Systematic review on Effectiveness When Using the ParentTraining Program within Multi-Problem Families. Nordic Journal of Social Research. 12(1), p. 1–26. doi: 10.7577/njsr.3482. Full text in Research Archive Show summary

  Introduction: Circle of Security-parenting (COS-p) is a simplified, relationship-based programme with the intention of developing parents’ observation and inferential skills related to understanding their child’s needs, increasing sensitivity to their child, aiding in emotional regulation, as well as decreasing any of their negative attributions to their child. COS-p is a widely used parenting programme that is gaining global popularity, as it is currently being delivered across several continents. Despite being one of the most frequently used interventions in Norwegian child protective services (CPS), no research has been conducted on this programme’s effectiveness when used in the CPS context. This study therefore aims to establish a systematic overview of the programme’s effectiveness for families within the CPS system, regarding both caregivers and benefits for the children. Method: The database searches were originally conducted in June 2018 and updated in April 2020, encompassing 13 international bibliographical databases. The search for grey literature was conducted, and the generated articles these were then manually searched. A non-statistical narrative approach was used to analyse the studies due to the heterogeneity of the outcome measures. Research studies on the effectiveness of COS-p intervention, where the participants reported a minimum of two specifically defined risk factors, were included for further analysis. Results: Seven studies met the inclusion criteria. The studies included in the review focus on a diversity of separate and isolated factors concerning caregivers but not the effect of the accumulation of risk factors and how this may or may not influence the potential effectiveness of COS-p. The findings’ strengths include some improvements in reducing parental stress, increasing self-efficacy and parenting skills, and promoting an understanding of child behaviour. There is no conclusive evidence that COS-p assists in increasing the security of the parent-child attachment relationship. Discussion: Given the limited number of studies, further research is needed to examine if COS-p improves child behaviour, if its effects can be sustained over time and if it is more effective for particular populations.

• Gerdts-Andresen, Tina (2021). Circle of Security-Parenting: A Systematic Review of Effectiveness When Using the Parent Training Programme with Multi-Problem Families. Nordic Journal of Social Research. 12(1), p. 1–26. doi: 10.7577/njsr.3482. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina (2021). A Childs’ Right to Family Life when Placed in Public Care; an Analysis of Whether Current Norwegian Practice is in Systematic Contradiction to Human Rights. The International Journal of Children's Rights. ISSN 0927-5568. 29(3), p. 563–588. doi: 10.1163/15718182-29030002. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina (2021). A Scoping Review of When and How a Child’s View is Weighted in Decision-Making Processes in Law Proceedings. Children and Youth Services Review. ISSN 0190-7409. 129. doi: 10.1016/j.childyouth.2021.106197. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2021). How the Child’s Views is Weighted in Care Order Proceedings. Children and Youth Services Review. ISSN 0190-7409. 129. doi: 10.1016/j.childyouth.2021.106179. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina (2020). Fastsettelse av samvær ved omsorgsovertakelse; En analyse av hvordan fylkesnemnda begrunner sin utmåling. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 46(2). doi: 10.18261/issn.2387-4546-2020-02-05. Full text in Research Archive Show summary

  Med utgangspunkt i 91 fylkesnemndsvedtak fra perioden 1. juli 2018 til 31. desember 2019 ser denne studien på hvordan fylkesnemnda begrunner begrensinger i samværsretten. Studien baserer seg på tekstdata med innholdsanalyse som analyseverktøy. Innholdsanalysen viser at det er grunn til å stille spørsmål ved om fylkesnemndas begrunnelser samsvarer med gjeldende norsk og internasjonal rett når fylkesnemnda regulerer samværsretten mellom barn og foreldre. Fylkesnemndas begrunnelser kan gi et inntrykk av at fylkesnemnda tildeler et (samværs)gode når de fastsetter samvær. Vedtakene synliggjør i liten grad individuelle vurderinger av hvilke samvær som vil være til det enkelte barns beste.

• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2020). Barnets rett til å bli hørt. En analyse av hvordan barnets uttalelser blir vektet av fylkesnemnda når det skal fattes vedtak om omsorgsovertakelse. Tidsskriftet Norges Barnevern. ISSN 0800-1014. doi: 10.18261/ISSN.1891-1838-2020-04-03. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Gerdts-Andresen, Tina & Hegdahl-Galterudhøgda, Anita (2026). Identifying Parents with Cognitive Difficulties: How Child Welfare Services Enable Timely and Appropriate Support [Conference presentation]. European Social Work Research (ESWR). Full text in Research Archive
• Hegdahl-Galterudhøgda, Anita & Gerdts-Andresen, Tina (2026). Child Welfare Work with Parents Facing Cognitive Challenges: Practices of In-home Support and Counseling. European Social Work Research (ESWR). Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2026). Parents’ everyday life after child removal: Implications for child welfare practice. Full text in Research Archive
• Hegdahl-Galterudhøgda, Anita & Gerdts-Andresen, Tina (2025). Barnevernets arbeid med foreldre med kognitive vansker; hjemmebasert støtte og veiledning i praksis. Full text in Research Archive
• Hegdahl-Galterudhøgda, Anita & Gerdts-Andresen, Tina (2025). Endringsarbeid i regi av barneverntjenesten når foreldre har kognitive vansker. Full text in Research Archive
• Vassend, Eva Lill Fossli & Gerdts-Andresen, Tina (2025). How violence and abuse is identified in cases that end with Emergency Child Placements. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2025). Involuntary Collaboration and Parental Resistance: Child Welfare Workers’ Perspectives on ‘High-Conflict’ Cases. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Vassend, Eva Lill Fossli (2025). Faces of Violence: An Analysis of Emergency Child Placements. Full text in Research Archive
• Hansen, Heidi Aarum; Andersen, Marie Valen-Sendstad & Gerdts-Andresen, Tina (2024). The child’s right to family life when living in public care: How to facilitate contact that preserves, strengthens, and develops family ties. Full text in Research Archive
• Vassend, Eva Lill Fossli & Gerdts-Andresen, Tina (2024). Blocked adress and regulation of contact rights when a care order is issued. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2024). From frozen words to dialogue. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2024). How the child welfare tribunal practices a child's right to participate in care order proceedings. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina (2023). Feelings of emotional strain and pressure. How to work towards reunification from a parents' perspective. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2023). How Children's Navigation on Digital Platforms challenges Child welfare Assessments. Full text in Research Archive
• Hansen, Heidi Aarum; Andersen, Marie Valen-Stenstad & Gerdts-Andresen, Tina (2023). Hvordan bidra til å styrke og utvikle bånd mellom barn og foreldre, når barn er i offentlig omsorg. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina; Galterudhøgda, Anita & Vassend, Eva Lill Fossli (2023). Multi-problem Families: Contextual approach to support development of parenting skills. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2023). How children’s navigation on digital platforms challenges child welfare assessments. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina (2023). Feelings of emotional strain and pressure. How to work towards reunification from a parental perspective. Full text in Research Archive
• Grønlien, Heidi Kristine; Haug, Erna; Hjelmeland, Inger; Gerdts-Andresen, Tina; Hansen, Mette Tindvik & Fagerli, Liv Berit [Show all 10 contributors for this article] (2021). Measuring students’ self-efficacy and emotional states in simulation based education as a pedagogical design in health and welfare studies. Full text in Research Archive Show summary

  Introduction: Increased demands on new and more diverse skills are changing the roles and responsibilities in the health and welfare professions, and personnel are expected to perform professionally in a variety of domains and apply new knowledge (Falck-Eriksen et al., 2019; Leonardsen et al., 2018). This creates new challenges for the curriculum and pedagogical methods in health and welfare studies. To meet the demands of applied theoretical knowledge and prepare students for their future role as professional, the use of simulation-based education (SBE) has become an important part of institutions that provide academic majors in health and welfare studies. Increasing skills can have a potentially reciprocal relation to the development of self-efficacy (Gloudemans et al, 2013; Bandura 1997), and that awareness of one’s own physiological and emotional states can promote self-efficacy and adaptation ability (van Dinther et al, 2011; Bandura, 1995). Description: In this descriptive study, we investigated the impact of SBE on development of self-efficacy and on changes in physiological and emotional states. The students represented four different academic major programs in health and welfare (nurse, social educator, child-welfare, work educator) and at different educational level (bachelor, master, post-graduate). Simulation scenarios in the study included a variety of domains adapted to the students’ learning outcomes, e.g. vital signs in circulation, respiration and elimination, pre-operative communication, post-operative situations, mobilization, conflict control communication, sepsis, execution of child welfare, advanced assessment competence and supported employment. To measure students emotional states, a self-assessment manikin (SAM) both initial and after simulation performance was implemented (Bradley & Lang, 1994). In addition, measuring situational self-efficacy before and after the simulation, two items were constructed with a modification. Before simulation, participants were asked ‘How well do you think you will be able to do on the task?’ followed by ‘How confident are you about this?’ After simulation, participants were asked, ‘How well do you think you did on the task?’ followed by ‘How confident are you about this?’ Discussion: Preliminary results show that the effect of simulation on self-efficacy could be influenced by physiological and emotional states and that there are both similarities and differences across the students groups at different studies and educational level. These findings improve our understanding of the effects of SBE on students’ self-perceived skills and the emotional states. The findings influence our thinking of the students’ learning processes and have an impact on how to design future educational methods and assessments. References Bandura, A. Exercise of personal and collective efficacy in changing societies. Cambridge: Cambridge University Press. 1995:1-45 Bandura A. Self-efficacy: The exercise of control. New York: W.H.Freeman/Times. 1997. Bradley, M.M. & Lang, P.J. Measuring emotion: the self-assessment manikin and the semantic differential. J. Behavior Therapy Exp. Psych. 1994; 25(1): 49-59. Falch-Eriksen, A. & Skivenes, M. Right to Protection. In Langord, M., Skivenes, M. & Søvig, K.H. (red.) Children’s Rights in Norway. An implementation paradox? Idunn pp. 107-135. 2019. Gloudemans H.A., Schalk R.M. & Reynaert W. The relationship between critical thinking skills and self-efficacy beliefs in mental health nurses. Nurse Educ. Today. 2013; 33 (3): 275-80. Leonardsen A, Bjerkenes, A. & Rutherford, I. Nurse competence in the interface between primary and tertiary healthcare services. Nursing Open. 2018; 6: 482-492. van Dinther M., Dochy F. & Segers M. Factors affecting students’ self-efficacy in higher education. Educ. Res. Rev. 2011; 6 (2): 95-108.

• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2021). The Child’s Right to Express its View: An Analysis of how the Child’s Views are weighted in care orders. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina (2021). A Childs’ Right to Family Life when Placed in Public Care:an Analysis of Whether Current Norwegian Practice is in Systematic Contradiction to Human Rights. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina (2021). Contact Rights when Children are placed in Public Care: An Analysis of how the County Social Welfare Board justify the Regulation of Contact Rights. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina & Hansen, Heidi Aarum (2021). The Child's Right to be heard before Regulation of Contact Rights, when placed in Public care. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina; Sletten, Marina Snipsøyr & Graarud, Helen (2020). Hvem skal se meg nå? Full text in Research Archive
• Hansen, Asle & Gerdts-Andresen, Tina (2020). Norsk barnevern og menneskerettighetene. Avslører alvorlig brudd mot barn. [Journal]. Dagbladet. Full text in Research Archive
• Syrstad, Ellen; Gerdts-Andresen, Tina; Studsrød, Ingunn; Axberg, Ulf; Slettebø, Tor & Ellingsen, Ingunn Tollisen (2026). Oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse. VID vitenskapelige høgskole. ISSN 9788284561493. Full text in Research Archive Show summary

  Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og undersøker hvordan den kommunale barnevernstjenesten følger opp foreldre etter omsorgsovertakelse og i forbindelse med tilbakeføring av barn. Studien er den første av to rapporter fra prosjektet og retter søkelyset mot oppfølging av foreldre i ulike faser etter et omsorgsvedtak. Datagrunnlaget består av en nasjonal survey blant ledere av kommunale barnevernstjenester, dokumentanalyse av nemnds- og rettsavgjørelser, dybdeintervjuer med foreldre samt fokusgruppeintervjuer med ansatte i barnevernstjenesten og samarbeidspartnere

• Eide, Ketil; Krane, Vibeke; Øvergård, Kjell Ivar; Follesø, Reidun; Vassend, Eva Lill Fossli & Kvello, Øyvind [Show all 8 contributors for this article] (2024). Flyttinger i regi av barnevernet. Skriftserien fra Universitetet i Sørsøt-Norge. ISSN 9788272068539. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten handler om flyttinger av barn i regi av barnevernet. Forskningsprosjektet har to overordnede fokusområder: 1) plasseringer i familie˗ og nære nettverksfosterhjem og 2) tilbakeføring til foreldrehjemmet etter plassering i fosterhjem eller institusjon. I oppdraget fra Bufdir er det bestilt til sammen 22 problemstillinger for disse to fokusområdene som skal undersøkes og besvares. Oppdraget er gjennomført av forskere ved Universitetet i Sørøst˗Norge, Institutt for helse˗, sosial˗ og velferdsfag. Formålet med studiene har vært å få kunnskap om hvordan familie˗ og nettverksplasseringer fungerer og virker for de involverte. Likeledes å skape kunnskap om tilbakeføringer, slik som hvor mange barn som tilbakeføres etter et opphold utenfor hjemmet, hvordan tilbakeføringen foregår, og hvilke tiltak som tilbys barn og foreldre der tilbakeføring gjennomføres. Andre formål har vært hvordan vurderinger dokumenteres, og hvordan forberedelser og gjennomføring av tilbakeføringer etter en plassering i fosterhjem eller institusjon foregår. I tillegg har prosjektet gjennomført to systematiske litteraturstudier på de samme områdene. Disse studiene er fremstilt i to forskningsrapporter (Gerdts˗Andresen et al., 2022a; Gerdts˗Andresen et al., 2022b). Datamaterialet i rapporten er basert på to kilder: kvalitative intervjudata og kvantitative retrospektive journaldata. Dataene fra intervjuene ble først kodet etter de problemstillingene som lå i oppdraget. Disse ble lagt inn i NVIVO og analysert i samsvar med prinsipper i tematisk analyse. De kvantitative dataene fra journalene ble bearbeidet gjennom bruk av et kodeskjema for de 1324 journalene. Det ble benyttet ulike statistiske analysemetoder for å belyse de relevante problemstillingene som lå i oppdraget. Hovedfunn når det gjelder familie˗ og nettverksplasseringer er at familiefosterhjem har vært plasseringsalternativ i cirka 1/3 av utvalget som er studert via journaldata. Journaldatastudien viser også at ved svært mange av disse sakene foreligger mangelfull dokumentasjon. Videre mangler dokumentasjon av politiattest i 69 prosent av sakene, mens godkjenningsrapport for familiefosterhjem kun er dokumentert i 10 prosent av de studerte sakene. Barn er i liten grad tatt med på råd i spørsmål om hvor de skal bo, også ved familie˗ og nettverksplasseringer. I saker der barn var fylt 6 år på tidspunkt for flytting, var barnets mening dokumentert i 13 prosent av tilfellene, mens i de resterende 76 prosent forelå ingen dokumentasjon på at barnet hadde blitt spurt. Der barnets mening er dokumentert, ser vi at de var enig i flytting i 80 prosent av sakene. Barn fortalte at det kjennes trygt å komme til noen de kjenner, samtidig som de kan føle at de forstyrrer familien de kommer til. Fosterforeldre i slekt og nært nettverk opplever gjerne å bli kontaktet av barnevernet når en situasjon blir akutt, og plasseringen gjøres ofte midlertidig. Når dette gjelder familie, kan det være vanskelig å si nei, selv om oppgaven gjerne er større enn det man er klar til å ta på seg. Flere opplever å stå alene i oppfølging både av barnet og av foreldre. Hovedfunn når det gjelder tilbakeføringer viser at både barn, foreldre, beredskapsforeldre, fosterforeldre og samarbeidsinstanser opplever fravær av planlagte tilbakeføringer. Dokumentasjon av mål for plassering mangler i 71 prosent av de studerte tilfellene. Lignende funn gjelder manglende oppfølging av foreldre og mangel på hjelpetiltak som kan muliggjøre tilbakeføring. I 84 prosent av sakene der barnet bor i fosterhjem eller nært nettverk, foreligger ingen dokumentasjon på tilbakeføringsplan. Barn og foreldre opplever i liten grad å bli involvert i planlegging og gjennomføring av tilbakeføring. Journalstudiene viser imidlertid at i et flertall (72 %) av sakene er det dokumentert at barna har blitt spurt om de vil tilbakeføres. Dokumentasjon på hvorvidt foreldre er spurt om sine tanker rundt tilbakeføring, foreligger i mindre enn halvparten av sakene. Det er lite dokumentasjon på at foreldre er informert om hva en tilbakeføring vil innebære, eller spurt om hvilken hjelp og støtte de ville trenge i en slik prosess. De sakene der barnevernstjenesten har snakket med foreldrene i forbindelse med tilbakeføringen, viser seg å ha tre ganger så høy andel av planlagte tilbakeføringer som der dette ikke er dokumentert. Igangsatte hjelpetiltak i forkant av tilbakeføringen er assosiert med fire ganger så stor sannsynlighet for planlagt tilbakeføring. Årsakene som hyppigst begrunner tilbakeføring, er oppsigelse av plass (12,6 %), fulgt av at barn blir værende i foreldrehjemmet og motsetter seg å dra tilbake til plasseringshjem (9,7 %). Til sammenligning oppgis endringer i foreldrenes omsorgsevne som årsak i åtte prosent av sakene. Barnevernsansatte fremhever at foreldrenes medvirkning avhenger av om de jobber i riktig retning mot å få en tilbakeføring, blant annet om de har akseptert at barna er omsorgsplassert, eller om de primært fører saken videre i rettsapparatet. Institusjonsansatte på sin side beskriver et systematisk samarbeid med foreldre i saker hvor det er planlagt tilbakeføring. De knytter god praksis ved tilsiktet tilbakeføring til om samarbeidet i forkant har vært godt, at det har skjedd positive endringer i holdninger til tilbakeføring, betydningen av teamarbeid og at det er en helhetlig plan for gjenforeningen og oppfølging i ettertid. Dokumentasjonsgraden på barnevernets samarbeid med andre instanser er gjennomgående lav. Barnevernsansatte uttrykker et sterkt ønske om gode samarbeid med øvrig hjelpeapparat, men erfarer at dette er krevende å få til i praksis. Når det lykkes, fremstår det mer som skippertak enn som følge av en helhetlig plan. Enighet mellom barnevernet og alle de andre partene øker sannsynligheten for en tilbakeføring. Ved enighet om ikke å tilbakeføre er det kun enighet mellom barnevernet, barnet og fosterforeldre som har en statistisk signifikant assosiasjon. Studiens konklusjoner og implikasjoner som presenteres i rapportens del IV, kan oppsummeres som følger: Skadevirkninger ved mange og utilsiktede flyttinger. Det er knyttet bekymring og et stort alvor til at barn utsettes for en ustabil oppvekst under det offentliges omsorg. Det er viktig at disse barna og ungdommene får trygghet, stabilitet og forutsigbarhet i nære relasjoner og omsorgsbase, da dette en forutsetning for å kunne ivareta barnet og bidra til positiv utvikling. De mange flyttingene er nært forbundet med barns mangelfulle medvirkning i de beslutninger som fattes. Ansatte i barnevernet påpeker at barn er sårbare, og at medvirkning må vurderes opp mot risiko for følelser av skyld, skam, dårlig samvittighet, ansvar og lojalitet. Det stilles spørsmål ved om hvorvidt spesialiserte funksjoner bidrar til at barn i større grad får medvirke i flytteprosessene. Viktigere enn spesialisering er at det skapes en kontekst for medvirkning som tar hensyn til barnets alder, modenhet, sårbarhet og tillit. Studien viser mangelfull dokumentasjon og oppfølging av familie˗ og nettverksplasseringer. Plassering i slekt og nært nettverk skjer ofte brått, noe som kan gjøre det vanskelig å følge vanlige rutiner. I de undersøkte sakene finner vi at det mangler dokumentasjon på politiattest i 69 prosent av tilfellene. Studien viser også at det er manglende oppfølging av disse omsorgsplasseringene. Dette er bekymringsfullt, da det er viktig at også disse fosterhjemmene får nødvendig veiledning og oppfølging for å kunne sikre barnet en stabil og god omsorg. Utskifting av kontaktpersoner fører til mangel på kontinuitet i oppfølgingen av og kontakten med barn, foreldre og øvrige samarbeidspartnere. Stadige utskiftinger bidrar til uforutsigbarhet. Dette kan være med å forsterke inntrykket av at beslutninger om flyttinger og tilbakeføringer styres av tilfeldigheter og uforutsigbarhet. Manglende oppfølging hindrer samarbeid om planlegging av tilbakeføring. Forholdet mellom barnevernstjenesten og foreldre er ofte preget av konflikt og lange perioder med pågående saker i rettssystemet. Dette kan vanskeliggjøre et samarbeid om planlegging av tilbakeføring. I studien mangler dokumentasjon på tilbakeføringsplan i 84 prosent av de studerte sakene der barnet bor i fosterhjem. Stabilitet og kontinuitet i kontakten mellom barnevernet og familien mens barnet er plassert, vil kunne bidra til mer planlagte, mer skånsomme og mer vellykkede tilbakeføringer. Udekkede hjelpebehov i etterkant av tilbakeføring. Studien viser at lite støtte fra hjelpeapparatet er på plass når barn tilbakeføres til foreldrene. Foreldre opplever at oppfølging etter tilbakeføring er lite systematisk og helhetlig, og at det består av fragmenterte, kortvarige og noe tilfeldig bruk av både interne og eksterne tjenester. Det er et stort behov for en større grad av oppfølging og støtte av foreldre og barn, både i tilbakeføringsprosessen og etter tilbakeføring. Videre er det behov for at flere tjenester kobles på, og at hjelpen koordineres. Faglige anbefalinger: Prosjektrapporten avsluttes med faglige anbefalinger ved plassering i familie˗ og nettverksfosterhjem, og ved tilbakeføring til hjemmet etter plassering i fosterhjem eller institusjon. Likeledes beskrives anbefalinger på systemnivå i barnevernstjenestene og anbefaling når det gjelder fremtidig statistikk innen barnevernsfeltet.

• Gerdts-Andresen, Tina (2023). Barns rett til familieliv etter omsorgsovertakelse. En analyse av Barneverns- og Helsenemndas vekting og fortolkning. UiT Norges arktiske universitet. Full text in Research Archive Show summary

  Denne avhandlingen undersøker hvordan barnets rett til familieliv etter omsorgsovertakelse ivaretas i omsorgsovertakelsen. Avhandlingen består av fire studier: Tre studier som analyserer fylkesnemndas vedtak fra periode 1. juli 2018 til 31. desember 2019, og en studie som gir en oversikt over forskning på hvordan barnets syn vektlegges i domstolssaker, basert på et databasesøk utført i juli 2020. Avhandlingen undersøker i hvilken grad dagens norske praksis fremstår som i strid med menneskerettighetene, med en fordypning i hvordan nemnda begrunner regulering av samværsrett og begrensning av telefonkontakt, og bruk av digitale kommunikasjonsplattformer ved omsorgsovertakelse. Videre utforsker denne avhandlingen når og hvordan et barns syn vektlegges i beslutningsprosesser i domstolsprosesser. Denne avhandlingen utvider vår kunnskap om hvordan verdien av familieliv tolkes når et barn plasseres i offentlig omsorg. Gjennom avhandlingens drøfting argumenteres det for at økt synliggjøring av den faglige vurderingen kan ha positiv betydning for forvaltningen av barnets rett til familieliv, da de skrevne ordene i omsorgsovertakelsen påvirker hvordan barneverntjenesten forstår og tilrettelegger for barnets familieliv etter at omsorgsovertakelse er vedtatt. Videre reiser oppgaven spørsmål om barns medvirkning og forståelse av barns autonomi i beslutningsprosesser. Det er ingen tvil om at barn, ved å være barn, ikke er helt autonome i de fleste beslutningsprosesser. Avhandlingen søker å reflektere over hva som påvirker om vi forstår barn som autonome, og hvordan vår tolkning av barn som generelt sårbare – og barn i offentlig omsorg som særlig sårbare – indirekte påvirker hvordan barn tolkes i en større sammenheng.

• Gerdts-Andresen, Tina; Eide, Ketil; Krane, Vibeke & Kvello, Øyvind (2022). Tilbakeføring til foreldrehjemmet etter en plassering i fosterhjem eller institusjon: En oppsummering av hovedtrekkene i forskningslitteraturen. Flyttinger i regi av barnevernet. Delrapport 2. Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg. ISSN 9788272066931. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn: Det er et grunnleggende prinsipp i både nasjonal og internasjonal lovgivning, at barn har best av å vokse opp med sine foreldre. Plassering utenfor hjemmet er bare aktuelt dersom barnets behov for oppfølging og beskyttelse tilsier nødvendighet av en slik plassering. Omsorgsovertakelsen skal som hovedregel anses som et midlertidig tiltak, hvor barnevernet plikter å iverksette tiltak etter plassering med sikte på en tilbakeføring så snart det lar seg gjøre uten at hensynene til barnets beste blir tilsidesatt. På denne måten kan man si at en gjenforeningsprosess starter i det barnet er plassert, ved mindre gjenforeningsspørsmålet defineres oppgitt. Formål: Å utforme en kunnskapsoppsummering med hovedtrekkene for hva forskningslitteraturen sier om ulike strategier, metoder og tilnærminger som tas i bruk ved tilbakeføring etter plassering i fosterhjem eller institusjon. Metode: Kunnskapsoversikten er utarbeidet innenfor rammene av en modifisert scoping review. I utviklingen av søkestreng ble det vektlagt å gjøre søket bredt nok til å fange opp litteratur som belyser ulike sider ved tilbakeføring av barn som har vært plassert i fosterhjem eller på institusjon. Med utgangspunkt i systematiske søk i utvalgte databaser ble det identifisert 954 potensielt aktuelle studier. Etter fjerning av duplikater og screening ble det inkludert 65 studier for videre tematisk analyse som utledet fire analytiske hovedkategorier: (1) Tid fra plassering til tilbakeføring; (2) Prediktorer for tilbakeføring; (3) Strategier som fremmer tilbakeføring; (4) Oppfølging og metoder ved tilbakeføring. Resultat: De inkluderte studiene baserer seg på forskning på amerikanske, spanske, australske, nederlandske, portugisiske, britiske, og canadiske forhold. Dette er land som i større grad er forbundet med et risikoorientert barnevernsystem, sammenlignet med det norske barnevernet. Studiene aktualiserer likevel forhold ved det barnevernfaglige arbeidet som kan være av betydning for norske forhold. De inkluderte studiene identifiserte ulike oppfølgingsformer og metoder som var vurdert i lys av tilbakeføringsprosesser, men hvor validiteten i metodene fremstår uklar. Samlet er det imidlertid mulig å utlede noen fellesnevnere for hva som menes å være strategier som fremmer tilbakeføring når barn skal tilbakeføres etter plassering i fosterhjem eller på institusjon. Av særlig interesse er bruk av oppfølgingsplaner i endringsarbeid med barn og foreldre når barn er plassert, og ettervernsoppfølging etter at et barn er tilbakeført. Dette er forhold som foreslås utredet ytterligere med vurdering av om barnevernloven bør justeres.

• Gerdts-Andresen, Tina; Eide, Ketil; Krane, Vibeke & Kvello, Øyvind (2022). Fosterhjemsplassering i familie og nære nettverk – En oppsummering av hovedtrekkene i forskningslitteraturen. Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg. Full text in Research Archive
• Gerdts-Andresen, Tina; Eide, Ketil; Krane, Vibeke & Kvello, Øyvind (2022). Fosterhjemsplassering i familie og nære nettverk – En oppsummering av hovedtrekkene i forskningslitteraturen Flyttinger i regi av barnevernet. Delrapport 1. Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg. ISSN 9788272066924. Full text in Research Archive Show summary

  Bakgrunn: Det følger av barnevernloven at barnevernet alltid skal vurdere om det er noen i barnets familie eller nært nettverk som kan velges som fosterhjem, når barn skal plasseres i offentlig omsorg. Likevel er fosterhjem utenfor familie og nettverk den vanligste formen for fosterhjem. De siste fem årene har imidlertid antallet barn som bor i fosterhjem i familie eller nært nettverk økt jevnt, og hvor det ved utgangen av 2020 opplyses at det er i overkant av 3500 barn som bor i fosterhjem hos familie eller personer de kjente før plassering. I forbindelse med at det er innført en nasjonal målsetting om at to tredjedeler av alle fosterhjem skal være familie eller nært nettverk, er det behov for oppdatert kunnskap om hvordan slike plasseringer virker og fungerer for de involverte. Formål: Å utforme en oppdatert kunnskapsoppsummering med hovedtrekkene for hva forskningslitteraturen sier om hvordan fosterhjemsplassering i familie og nære nettverk fungerer og virker for de involverte. Metode: Kunnskapsoversikten er utarbeidet innenfor rammene av en modifisert scoping review. I utviklingen av søkestreng ble det vektlagt å gjøre søket bredt nok til å fange opp litteratur som belyser ulike sider ved hvordan fosterhjemsplassering i familie og nettverk fungerer og virker for de involverte. Inkluderte studier skulle både bidra til å skape en oversikt over hvem som inngår i denne typen av plasseringer, samt hva som ligger i begrepene virker og fungerer. Det innledende søket identifiserte 1736 potensielt aktuelle studier. Etter fjerning av duplikater og screening ble det inkludert 85 studier for videre tematisk analyse som utledet åtte analytiske hovedkategorier for hvordan fosterhjem i familie og nære nettverk virker og fungerer for de involverte: (1) Hvem er fosterhjem i familie og nære nettverk; (2) Barnets opplevelse, behov, utvikling, og oppfølging; (3) Biologiske foreldrenes opplevelse, behov og oppfølging; (4) Fosterforeldrenes opplevelse, behov og oppfølging; (5) Fosterhjemmets egne barns’ opplevelse, behov og oppfølging; (6) Betydningen av saksbehandlers holdninger; (7) Familiekontakt under plasseringen; og (8) Sammenligning av «kinship» fosterhjem og andre omsorgsordninger. Resultat: Basert på de inkluderte studiene i denne kunnskapsoppsummeringen er det ikke mulig å utlede særlig økt innsikt i eller kunnskap om årsakssammenhenger for hvordan plasseringen fungerer og virker for de involverte, når barn fosterhjemsplasseres i familie eller nært nettverk. Manglende karakteristika i flertallet av de inkluderte studiene, for hvem som representerer fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk gjør det utfordrende å identifisere hvem som er involverte i fosterhjemsrollen. Svakheter i forskningsdesignet i flertallet av de inkluderte studiene gjør at man heller ikke får særlig økt innsikt i eller kunnskap om årsakssammenhenger for hvordan plassering av fosterbarn i familie eller nettverk fungerer og virker for de involverte, versus andre plasseringsformer, eller hvilken påvirkningsstyrke det har for barnets psykososiale utvikling å bo i det ene hjemmet fremfor det andre, årsaker til tilfredshet, kvaliteten og varigheten på samværene, samt årsakene til økt sannsynlighet for tilbakeføring til biologiske foreldre. Det synes imidlertid å være en konsensus at «kinship» fosterhjem og fosterbarn mottar mindre oppfølging og støtte generelt, sammenlignet med ordinære fosterhjem. Selv om studiene ikke bidrar til informasjon om hvordan vi kan forstå årsaken til den varierende tiltaksoppfølgingen gir studiene en klar indikasjon på at det er behov for tettere oppfølging fra barnevernet for å avklare både «kinship» fosterforeldre og barnets faktiske oppfølgingsbehov under plasseringen, og gjennom dette bidra til utviklingsfremmende oppvekstvilkår.ett inn en oppsummering av avhandlingen.

• Gerdts-Andresen, Tina; Eide, Ketil; Krane, Vibeke & Kvello, Øyvind (2022). Tilbakeføring til foreldrehjemmet etter en plassering i fosterhjem eller institusjon: En oppsummering av hovedtrekkene i forskningslitteraturen. Universitetet i Sørøst-Norge/Universitetet i Søraust-Noreg. Full text in Research Archive

View all works in NVA