Både sosialantropologi og sosialt arbeid har vokst ut av gode intensjoner om å bedre sosialt liv, samtidig som begge sliter med en historie av «sivilisering» og «kolonialisering» av «den andre». En sentral tematikk er «den andre», og helst den underpriviligerte andre. Mens sosialt arbeid utviklet seg fra et ønske om å forbedre fattiges livsbetingelser, ville antropologien forstå de «eksotiske» andre, deres kultur, og således skape et utgangspunkt for å kunne iverksette sosiale reformer, renovere «vestlig kultur» og overføre kunnskap til Vesten. Sammen skaper disse tilnærmingene en forståelse av kunnskap og sosial reform som harmoniske tiltak, og utgjør en anvendt og kritisk antropologi
I antropologien holdes kulturrelativisme, forstått som en metodisk relativisme, høyt. Vi skal kontinuerlig etterstrebe å forstå andres livsverden. I sosialt arbeid framheves det at for å hjelpe den andre, må du forstå den andre. Tross slike likheter er det en forskjell ved at sosialarbeideren ser seg som en aktiv ‘endringsagent’ mens sosialantropologen strekker seg mot å utvikle en forståelse, og vil helst intervenere minst mulig. Slike og andre spenningsfelt kan åpne nye konfigurasjoner, nye perspektiver på eget fag, nye produktive arenaer og studiefelt for sosialantropologien og sosialt arbeid.
Vi arrangerer to webinarer i vårsemesteret, og har et fysisk møte knyttet til Norsk Antropologisk Årskonferanse/møte.
Har du lyst til å være med i nettverket, send mail til: chs@hiof.no
Koordinatorer:
Anne Sigfrid Grønseth, Høgskolen Innlandet (anne.gronseth@inn.no)
Christian Sørhaug, Høgskolen i Østfold (christian.sorhaug@hiof.no)
Marianne Rugkåsa, OsloMet (marirug@oslomet.no)