2024

I en lederartikkel i Kommunal økonomi nr. 10 2024 konstaterer førstelektor Asbjørn Pedersen at kommuner over hele landet sliter. I følge Pedersen er det som hele ketchup-flaska kommer på en gang. Det er krig i Europa, den norske kronen er stabil ustabil, rentene er stabile høye, det blir et dårligere kollektivtilbud, skoler og skoletilbud over hele landet legges ned, vann- og kloakkgebyrer som øker voldsomt, stabile høye priser og mer til. Hva er det neste som kommer? Kommunene har ikke hatt så dårlig råd som de nå har på svært lang tid ifølge Pedersen. KS har regnet seg frem til at det i hvert fall blir et underskudd i år på 15 milliarder år.

I en lederartikkel i Kommunal økonomi nr. 9 november 2024 skriver førstelektor Asbjørn Pedersen at  Oslo-byrådets egne anslag viser at vann- og avløpsavgiften i Oslo over de neste fire år vil øke med 3 500 kroner for en gjennomsnittlig husholdning. Byrådet legger opp til en økning i vann- og avløpsgebyrene på mer enn 16 prosent i 2025, og årene som følger. For boliger på 120 kvadratmeter øker gebyret fra 5.656 kroner i år til 10.527 kroner i 2026 Hovedårsaken er kostnadssprekken knyttet til hovedstadens nye reservevannforsyning.

I en lederartikkel i Kommunal økonomi nr. 8 oktober 2024 skriver førstelektor Asbjørn Pedersen at det er kommunenes ansvar å finansiere pensjonsutgiftene, men det er departementet og Stortinget sitt ansvar å sørge for at kommunens frie inntekter er høye nok til å finansiere disse pensjonsutgiftene. I følge Pedersen har pensjonsutgiftene i kommunene vokst til astronomiske høyder uten inngripen fra departementet. Pedersen slår fast at ordningen med premieavvik må avvikles og det er nødvendig å gå tilbake til å bokføre pensjonsutgiftene.

Førstelektor Asbjørn Pedersen etterlyser flere skattekontroller og mer bruk av straffeskatt. Dette skriver han om  i en lederartikkel i Kommunal økonomi nr. 7 september 2024. Før het det «bokettersyn». Da møtte Skatteetaten opp for å bla gjennom permer og datamaskiner for å sjekke etter juks og tull i regnskapene. Sentraliseringen har påført det norske velferdssamfunnet et milliardtap.

Høgskolen i Østfold har fått millionstøtte til å utvikle klimasmarte bygg. Forskere skal bruke analyser av nylig konstruerte leiligheter for å finne ut hvordan vi kan bli bedre på gjenbruk av materialer og redusere klimagassutslipp fra bygninger.

Forskning baner nå vei for en innovativ tilnærming til å avdekke dyp venetrombose (DVT), også kjent som blodpropp, ved hjelp av kunstig intelligens. Denne metoden har potensial til å revolusjonere diagnostisering av en tilstand som kan være livstruende.