Når du scroller gjennom Facebook eller Instagram, kan du får politisk reklame som er skreddersydd spesielt for deg – basert på data om deg som du ikke engang visste at de sosiale mediene hadde tilgang til. Meta har samlet inn disse dataene og solgt dem videre for å kunne målrette politisk reklame.
Dette er kjernen i forskningsprosjektet til Alsandia.
– Ikke alle er klar over hvilken innvirkning forretningsmodellene bak teknologiene har på våre menneskerettigheter og på demokratiet, sier Alsandia, som er en av over 30 doktorgradskandidater ved høgskolens doktorgradsprogram; Digitalisering og samfunn.
Vi får ikke et helhetlig bilde
Med 15 års erfaring fra både internasjonal og nasjonal offentlig administrasjon, blant annet hos Utlendingsdirektoratet og OSSE, har Alsandia valgt å fordype seg i et forskningsområde som berører oss alle daglig.
– Jeg forsker på reguleringen av online politisk reklame. Jeg ser på hvilken bakgrunnsdata politiske partier bruker for å kunne målrette politisk reklame mot enkeltpersoner, forklarer hun.
Problemet er at ikke alle får se de samme politiske budskapene. Reklamene er målrettet basert på individers digitale atferd. Plattformen bruker algoritmer for å analysere brukeratferd og trekker slutninger om utledede politiske oppfatninger, som deretter brukes til målrettet reklame.
Hun forklarer med et eksempel:
– Dersom noen viser antipatier mot innvandring gjennom sin nettbruk, kan de bli eksponert for reklame fra et parti som lover innstramninger i innvandringspolitikken – uten at de samtidig får innsikt i partiets øvrige program. Budskapene er ofte selektivt utformet med mål om å overbevise, og ikke nødvendigvis gi et helhetlig bilde av partiets politikk, forklarer Alsandia.
«Har vi egentlig gitt informert samtykke?»
Det forskeren vurderer som problematisk er spørsmålet om samtykke og transparens.
– Har vi egentlig gitt informert samtykke til at politiske partier kan bruke våre persondata, ofte innhentet og satt sammen gjennom ulike kilder, for å profilere oss og målrette budskap? spør hun. Samtykke er ett av de viktigste rettslige grunnlagene for behandling av personopplysninger etter GDPR.
Vil skape et mer bevisst samfunn
Målet med forskningen er å bevisstgjøre samfunnet om konsekvensene av målrettet politisk reklame.
– Den praktiske anvendelsen av prosjektet vil være et bedre informert samfunn, der folk er klar over at dataene som samles inn om oss faktisk er våre egne data, og at det kreves vårt samtykke for å bruke dem, sier Alsandia.
Hun håper forskningen kan hjelpe folk til å lettere gjenkjenne politisk reklame på plattformer som Meta, og ta bevisste og informerte valg i stedet for å bli umerkelig påvirket i en bestemt politisk retning.
Endringer i valgloven kan bli aktuelt for å regulere politisk reklame på sosiale medier, eller for å forby den helt – slik det allerede er forbudt om på TV.
Forskningen ser også på større samfunnsmessige konsekvenser av målrettet politisk reklame.
– Disse utfordringene aktualiserer behovet for en grundigere juridisk gjennomgang av regelverkets evne til å beskytte personvern, demokratisk deltakelse og informasjonsfrihet i den digitale tidsalderen, forklarer Alsandia.
Hun ser altså på eksisterende regler, men også behovet for å en ny valglov for å møte utfordringene som digital politisk markedsføring skaper.
For å besvare forskningsspørsmålene bruker hun både kvalitative og kvantitative metoder, og anvender teknologikritisk teori som teoretisk rammeverk – særlig basert på arbeidet til Andrew Feenberg og Shoshana Zuboff.
«Det beste arbeidet jeg har hatt»
Som doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Østfolds nye doktorgradsprogram, beskriver Alsandia hverdagen som inspirerende, om enn krevende.
– Ph.d. er egentlig en utypisk jobb. Det vil si at hverdagen er variert. Det er det beste arbeidet jeg har hatt. Det gir rom for å tenke fritt, og den akademiske friheten er noe som virkelig motiverer meg, sier hun.
Hun oppfordrer andre norske kandidater til å vurdere doktorgradsløpet:
– Er du en kunnskapssøkende person? Da vil jeg virkelig anbefale å vurdere en PhD. Det er kanskje ikke så krevende som det ofte fremstilles. I dagens samfunn blir ikke PhD-løpet alltid løftet frem som en attraktiv vei å gå, og det er synd – for hvis det er noe vi trenger mer av i dag, så er det kunnskap.
Alsandia har en bachelorgrad i jus fra Georgia og en mastergrad i folkerett fra Universitetet i Oslo. Hun har hovedveileder førsteamanuensis Sondre Lindahl og planlegger å være ferdig med doktorgraden høsten 2027.
– Jeg ønsker å fortsette forskningen innen digitale teknologier og jus etter doktorgraden, avslutter hun.
Maka Alsandia
Stipendiat
Høgskolen i Østfold