Theo Schewe

• Leick, Birgit; Schewe, Theo & Kivedal, Bjørnar Karlsen (2020). Tourism development and border asymmetries: An exploratory analysis of market-driven cross-border shopping tourism. Tourism Planning & Development. ISSN 2156-8316. 18(6), s. 673–698. doi: 10.1080/21568316.2020.1837230. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper explores whether shopping tourism in the context of cross-border regions may trigger more viable, and long-term, tourism despite persistent border asymmetries (e.g., price and tax differences) which are typically key to luring tourists to short-term shopping visits. While tourism development is often an explicit goal of cross-border policy initiatives, this paper is devoted to the market-driven processes that might drive tourism beyond short-term shopping in borderlands. Based upon a case study from the Norwegian-Swedish border region of Østfold-Fyrbodal, it finds that asymmetric cross-border shopping tourism supports the development of a diversified tourism sector with a variety of tourist attractions and services organised around shopping, longer overnight stays and second-home tourism. Despite persistent border asymmetries, market processes may balance off the short-term shopping visits towards supporting long-term tourism, which provides economic value to the cross-border region.

• Schewe, Theo (2012). Theoretical foundations of modern macroeconomic policies in a small open economy: The case of Norway. I Krämer, Hagen M.; Kurz, Heinz D. & Trautwein, Hans-Michael (Red.), Macroeconomics and the history of economic thought: festschrift in honour of Harald Hagemann. Routledge. ISSN 9780415681476. s. 415–425. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2011). Das skandinavische Modell heute: ein Beispiel moderner keynesianischer Wirtschaftspolitik? I Hagemann, Harald & Krämer, Hagen (Red.), Keynes 2.0: Perspektiven einer modernen keynesianischen Wirtschaftstheorie und Wirtschaftspolitik. Metropolis-Verlag. ISSN 9783895188213. s. 241–280. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2003). Kvalitetsreform som eksperimentell prosess – erfaringer fra undervisning i økonomiske emner, Mellom plikt og rett – tanker om og arbeid med Kvalitetsreformen ved Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk. Høgskolen i Østfold. s. 41–57. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2002). Multilingual Communication in the Global Network Economy, Eva Lambertsson Björk (ed.): Life-long Learning in Business and Industry. Information and Communication Technology (ICT), ENCoDe 2001 13th conference 5-7 July 2001: Proceedings. s. 227–243. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2001). Multilingual Communication in the Global Network Economy, Über Grenzen gehen – Kommunikation zwischen Kulturen und Unternehmen. Crossing Borders – Communication between Cultures and Companies. Festschrift für Ingrid Neumann. Redigert av Jutta Eschenbach og Theo Schewe. Høgskolen i Østfold. s. 195–209. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (1999). Full Employment in the Age of Globalisation? Political-economic Analysis of Effective Employment Policies in the Nineties. The Case of Norway. ?. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Schewe, Theo (2021). Den Norske Grensehandelen – drivkraft for en omfattende grenseturisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2020). Blir det mindre grensehandel når avgiftene kuttes? Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2020). Den norske grensehandelen – et tilbakevendende tema i politisk debatt. Betraktninger rundt omfang, utvikling og betydning i et større økonomisk perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Paulsen, Gunnar & Schewe, Theo (2020). Har forsket på grenseturismen: – Hvorfor er ikke Norge et like attraktivt feriemål for svenskene som Sverige er for nordmenn? [Journal]. Halden. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2020). Avgiftene skal kuttes - blir det mindre grensehandel? Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2018). Frafall og gjennomføring for bachelorstudenter i økonomisk-administrative fag – En empirisk analyse med data fra Høgskolen i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Frafall i høyere utdanning er et tilbakevendende tema i vår sektor. «Kvalitetsreformen» fra 2003 skulle sikre bedre gjennomføring. Men ti år senere er gjennomføring fortsatt svak og frafall høyt (Riksrevisjonen 2015). Dessuten henger Norge fortsatt etter de fleste OECD land til tross for stor ressursbruk (OECD 2017). Empiriske analyser viser stort sett bare grove gjennomsnittstall med lite fokus på enkelte fagområder og utdanningstyper, universiteter og høgskoler. Vi har ved bruk av detaljerte data fra et enkelt årskull bachelorstudenter i økonomisk-administrative fag undersøkt nærmere omfang og utvikling av frafall i et slikt studieløp. Vi fant ut at frafall i løpet av et treårig studium følger et bestemt mønster. Vi sammenligner de detaljerte resultatene for et enkelt studieprogram med indikatorer for gjennomstrømming og frafall ved andre institusjoner og på nasjonalt nivå. Resultatene bør kunne danne et godt grunnlag for en mer helhetlig diskusjon om hvordan – med fokus på interne årsaker for frafall – gjennomføringen kan bli forbedret, med fokus på økonomisk-administrativ bachelorutdanning i Norge.

• Schewe, Theo (2017). Sensorveiledninger er en stor fordel for alle parter. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2016). Tjener dårligere enn nabo'n. [Journal]. Sarpsborg Arbeiderblad. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2015). Monetary Policy Regimes and the Nordic Model. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2015). Macroeconomic Policy and the Nordic Model. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2015). Monetary Policy Regimes and the Nordic Model. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2014). "Hva betyr det for oss at Sverige setter styringsrenta ned til 0 prosent?". [Radio]. NRK Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2013). Norwegen: Wohlstand und Vollbeschäftigung in Zeiten der Eurokrise. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2013). Monetary Policy Regimes and the Nordic Model. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2012). Norsk-svensk grensehandel: nye butikker på begge sider av grensen. [Radio]. NRK P1-Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2012). Norsk-svensk grensehandel: Nordby åpner større supermarked. [TV]. NRK 1 - Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2012). From credit market regulation to Taylor’s rule – some reflections on monetary policy regime changes in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2011). Økonomi og samfunnsvitenskap i fusjonsprosessen. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2011). Den tyske sosialstat. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2010). Karakterfordeling i bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I rapporten som er utarbeidet for NRØA, analyseres karakterfordelingen ved 24 institusjoner for 9 obligatoriske emner i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon: Innføring i bedriftsøkonomi; Finansregnskap; Finansiering og investering; Makroøkonomi; Mikroøkonomi; Matematikk; Statistikk; Markedsføring; Innføring i organisasjon. To indikatorer er beregnet spesielt: (a) andelen av de to toppkarakterene A (utmerket) og B (meget god) uttrykt i % av alle besvarelsene som ble vurdert som bestått; (b) andelen av eksamensbesvarelser med karakter F (stryk) i % av alle besvarelser. Verdiene for indikator (a) kan så sammenlignes med prosenttallet fra ?normalfordelingen?. Karaktersettingen i alle emner er preget av stor variasjon når det gjelder begge indikatorene, og det er ikke mulig å utlede enkle forklaringshypoteser for en så stor spredning i tallene som denne statistikken viser. Det analyserte tallmaterialet viser også i hvilken grad karakterfordelingen samsvarer med eller avviker fra en såkalt normalfordeling (?ECTS-norm?). Denne normen er basert på følgende fordeling av bestått-karakterene A-E: A= 10 %, B = 25 %, C = 30 %, D = 25 %, E = 10 %. Analysen viser at gjennomsnittstallene for alle institusjonene ligger nærmere normalfordelingen, mens karakterfordelingen for det enkelte emne ved de ulike institusjonene i stor grad avviker fra normalfordelingen. Diskusjonen om hva som kan forklare forskjellene i karaktersettingen og hvordan man kan oppnå en mer enhetlig karaktersetting i sektoren, bør gå videre.

• Schewe, Theo (2010). Det nye samarbeidsprosjekt «Økonomi og samfunnsvitenskap» i Oslofjordalliansen. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2010). Karakterrapport for 2009 med spesiell fokus på masteroppgaver i økonomi og administrasjon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I en rapport som er utarbeidet for NRØA og UHR, analyseres karakterfordelingen for masteroppgavene i masterstudiene i økonomi og administrasjon ved ni medlemsinstitusjoner. Raporten som bygger på karakterdata fra DBH for året 2009, er en oppfølging og sammenlingning med en tidligere, omfattende undersøkelse med data for studieåret 2006-07. Hovedresultater i korthet: Gjennomsnittskarakteren for alle masteroppgaver og institusjoner samlet sett er noe høyere i 2009 enn i 2006/07. Også forskjellene mellom institusjonene mindre i 2009. Andelen A+B i 2009 (88,6 %) er høyere enn i 2006-07 og også tydelig høyere enn for gjennomsnittet for andre masterstudier (jfr. UHRs karakterundersøkelser). Fordelingen er også i 2009 ?venstretung? i gjennomsnitt og ved de fleste institusjonene. Seks av ni institusjoner har imidlertid i 2009 en høyere andel med karakter B enn med karakter A. Ved sensurering av masteroppgaver brukes karakteren D i forsvinnende liten grad, og karakterene E og F brukes ikke.

• Schewe, Theo (2009). Das skandinavische Modell heute : ein Beispiel moderner keynesianischer Wirtschaftspolitik? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Die Anfänge einer als skandinavisches Modell bezeichneten Wirtschaftspolitik liegen in den dreißiger Jahren des letzten Jahrhunderts. Bereits damals wurden insbesondere in Schweden und Norwegen unter der politisch-ideologischen Führung der sozialdemokratischen Arbeiterpartei und der wissenschaftlichen Unterstützung durch einheimische Ökonomen der Stockholmer Schule bzw. Osloer Schule eigenständige wirtschaftspolitische Konzeptionen entwickelt. Diese waren maßgeblich geprägt von der Adaption keynesianischer Wirtschaftstheorie, gingen aber gleichzeitig weit darüber hinaus. Von den einen bewundert, von den anderen kritisiert, erwies sich das skandinavische Modell im Zeitablauf als sowohl überlehensfähig wie auch anpassungsfähig an die sich drastisch ändernde Umweltbedingungen im Zuge der steigenden Internationalisierung und Globalisierung. Wir wollen in unserem Beitrag anhand des Beispiels Norwegen die Frage näher untersuchen, inwieweit die Wirtschaftspolitik auch heute noch wissenschaftlich begründet ist und dabei auf Kernelementen einer keynesianischen Wirtschaftstheorie und politik basiert. Danach ließe sich dann der Frage nachgehen, ob und inwieweit es sinnvoll ist, das skandinavische Modell von heute auf andere Länder zu übertragen.

• Schewe, Theo (2009). Karakterrapport for bachelorstudiene i økonomi og administrasjon 2008. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2009). Regjeringens økonomiske krisepakke av 27.1.2009 : virkninger for norsk økonomi og næringsliv i Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2008). Universitetet på Ås eller høgskolen i Halden? Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2008). Studieportefølje - noen betraktninger om høgskolens strategiske utfordringer og muligheter de kommende år - med fokus på konkurransesituasjon og ressursbruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2007). Publiseringsvirksomhet ved Høgskolen i Østfold 2004-2006. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2007). Vollbeschäftigungspolitik in Norwegen als Erfolgsmodell? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegen ist zu einem der reichsten Länder in der Welt aufgestiegen. Seit mehreren Jahren rangiert die UNO in ihrem Human Development Report Norwegen als die Nr. 1 in der Welt, gemessen am Human Development Index. Norwegen ist vom Armenhaus Europas noch im 19. Jahrhundert zum modernen skandinavischen Wohlfahrtsstaat aufgestiegen. Das "norwegische Wunder" ist ein Resultat vieler unterschiedlicher Faktoren, exogener und endogener. Der wichtigste exogene Faktor sind die beträchtlichen Naturressourcen über die das Land verfügt, insbesondere die exorbitant hohen Einnahmen aus dem Erdölsektor. Die wichtigsten endogenen Faktoren sind jedoch spezielle politische und institutionelle Faktoren, insbesondere in der Zeit nach 1945. Der Kern dieses spezifischen norwegischen Modells einer "sozialdemokratischen politischen Ökonomie " war stets der Vorrang der Vollbeschäftigung als wirtschaftspolitisches Hauptziel. Starkes Gewicht wurde auf die Einkommenspolitik und Kooperation zwischen den Arbeitsmarktparteien gelegt. Dieser "korporative Kompromiss" ist ein ganz entscheidender Bestandteil der Norwegischen Wirtschaftspolitik gewesen. Von 1945 und bis heutigen Tag, ist der politische Konsensus ausschlaggebend dafür gewesen, dass die internationale Wettbewerbsfähigkeit der exportabhängigen Wirtschaft erhalten und verbessert werden konnte ohne den sozialen Frieden zu gefährden. Während der siebziger und der achtziger Jahre kam dieses Politikregime jedoch unter Druck. Als die kleine, offene Volkswirtschaft Norwegens mehr und mehr integriert wurde in die globale Weltwirtschaft, änderte sich auch die wirtschaftspolitische Grundkonzeption stufenweise in Richtung auf verstärkte Deregulierung und Liberalisierung. Trotzdem, auch während der neunziger Jahre und in den ersten Jahren des neuen Jahrhunderts akzeptierte man weiterhin, dass die korporative Lohn- und Einkommenspolitik der Schlüsselfaktor zur Erhaltung der Vollbeschäftigung zu sein hatte, weil diese die Erhaltung der internationalen Wettbewerbsfähigkeit im Exportsektor zu sichern hatte. Es ist eine bemerkenswerte Tatsache, dass die Wirtschaftspolitik in Norwegen - schrittweise und mit sichtlichem Erfolg - den neuen Rahmenbedingungen der Globalisierung angepasst wurde. Erweist sich die politische Ökonomie Norwegens als besonders reformwillig und reformfähig im Hinblick auf neue Herausforderungen im globalen Wettbewerb? In diesem Referat wollen wir uns auf die neuere akademische und politische Debatte in Norwegen konzentrieren. Dabei wollen wir herausarbeiten, was die wirtschaftstheoretischen Grundlagen der norwegischen Wirtschaftspolitik, insbesondere der erfolgreichen Vollbeschäftigungspolitik, heute - das heißt unter den Rahmenbedingungen der fortschreitenden Globalisierung - sind. Dabei lässt sich abschließend dann auch die Frage diskutieren, inwiefern die politische Ökonomie Norwegens von heute für die anhaltende Diskussion über Strategien zur Wiedergewinnung der Vollbeschäftigung in den alten europäischen Ländern als Erfolgsmodell gelten könnte.

• Schewe, Theo (2007). Høgskolen ønsker BI-studenter velkommen. s. 39–39. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2007). Makroøkonomi : har vi kontroll med utviklingen? / Per Halvor Vale. - 2. utg. Økonomisk forum. ISSN 1502-6108. 61(9), s. 44–46. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2007). Paradigmeskifter i norsk makroøkonomisk politikk : betraktninger om sammenheng mellom økonomisk teori og politikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra å være "Europas fattighus" på 1800-tallet, har Norge tatt steget opp til å bli et av verdens rikeste land og en typisk representant for den moderne skandinaviske velferdsstaten som med tilstrekkelig fleksibilitet tilpasser seg nye rammebetingelser i globaliseringens tidsalder. Norges velstand er resultat av flere faktorer - både eksogene og endogene. Den viktigste eksogene faktor er store naturressurser som landet disponerer, i første rekke store inntekter fra petroleumssektoren. Men i tillegg kommer viktige politiske og institusjonelle rammebetingelser som endogene faktorer, spesielt i perioden etter 1945. I det som betegnes som den "norske modellen", har målet om full sysselsetting alltid hatt høy prioritet. Sterk fokus på inntektspolitikk og samarbeid mellom arbeidsmarkedspartene istedenfor konflikt har hatt stor vekt. Gjennom det "korporative kompromiss" skulle internasjonal konkurranseevne i en liten, åpen økonomi sikres. På 70- og 80-tallet kom det økonomisk-politiske regime, som var tuftet på mye regulering, i økende grad under press. Dette skjedde i takt med den økende globalisering, liberalisering og deregulering. En rekke politiske og institusjonelle reformer ble gjennomført. Den korporative inntektspolitikken ble imidlertid opprettholdt og opplevde med det såkalte "solidaritetsalternativet" på 90-tallet en ny renessanse. I dag fremstår den norske økonomien sterkere enn på lenge, samtidig som viktige handelspartnere, som Tyskland, sliter med lav vekst og stor arbeidsledighet. Vi vil i dette bidraget undersøke nærmere det faglige grunnlaget, hentet fra økonomisk teori, som ligger til grunn for dagens makroøkonomiske politikk i Norge, en politikk som - tilsynelatende - har bidratt til nødvendig fleksibilitet, tilpasningsdyktighet og dermed vedvarende konkurranseevne i en globalisert økonomi.

• Schewe, Theo (2006). Økonomisk seminar - en ny form for tverrfaglig og interaktiv læring i bachelorstudiets tredje år. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2006). Kvalitetsreform som eksperimentell prosess : erfaringer fra undervisning i økonomiske emner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvalitetsreformen fra 2001 kan gi inntrykk av at studentene ved universitetene og høgskolene her i landet ikke har fått en utdanning av god kvalitet tidligere. Dette er ikke tilfelle. Spesielt for de regionale høgskolene har nærhet til studentene, tettere oppfølging, mindre klasser, bruk av varierte lærings- og eksamensformer, sterkere praksisorientering, fra før vært viktige kvalitetselementer og konkurransefaktorer. Slik sett betyr Kvalitetsreformen fra 2001 primært en institusjonalisering og formalisering fremfor en ekte nyskaping av utdanningsmetoder. Derfor er det for oss faglærere viktig ikke å bli for mye opptatt av endring og fornyelse som mål i seg selv. For det faglige personale ved høgskolene er det viktig å ta vare på de positive elementene i undervisningen man allerede fra før har utviklet og utprøvd, og å videreutvikle og bygge disse inn i et mer helhetlig konsept. Slik kan Kvalitetsreformen bli en spore til kreativitet og økt innsats og sterkere bevissthet om at ?Studenten skal lykkes?. I mitt innlegg drøfter jeg positive erfaringer fra egen undervisning for et konkret økonomisk emne. Hensikten er å dele erfaringer med kolleger. Å skape høy motivasjon for et emne hos studentene, bør være det primære pedagogiske målet for det praktiske kvalitetsarbeidet. Også et variert kursopplegg og bruk av moderne pedagogiske hjelpemidler bidrar til å opprettholde høy motivasjon og kvalitet. Dette blir bekreftet av systematiske målinger av studiekvaliteten: kontinuerlige analyser av eksamensresultater, regelmessige kursevalueringer fra studentene selv og registrering av studentenes aktive deltakelse.

• Schewe, Theo (2006). Makroøkonomiske problemer i en liten, åpen økonomi med stor råstoffeksport. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norge er i dag blant de land i verden med høyest inntekt og lavest arbeidsledighet. Mange påstår at dette i hovedsak er et resultat av landets store petroleumsrikdom. I dette bidrag skal vi imidlertid ikke gå nærmere inn på spørsmålet om hvor stor andel av velstanden nordmenn i dag kan takke olje- og gassfunnene for. Vi skal drøfte et annet interes¬sant spørsmål: Hvilke spesielle stabiliseringspolitiske styringsproblemer skaper en stor råstoffsektor og en (for) rask utvinning av ressursene i en liten åpen økonomi som den norske, en økonomi som er velutviklet og har en sektoralt bredt diversifisert produksjonsstruktur? Et fremherskende tema i den norske debatten de senere år har vært spørsmålet om hvor mye man skal bruke og hvor mye man skal spare fra de enorme statlige inntektene fra petroleumssektoren, og hvilke formål man skal bruke disse inntektene til. Man savner imidlertid en diskusjon om hvor stor selve omfanget på olje- og gassproduksjonen og eksporten skal være. Det dreier seg altså om den intertemporale fordeling av selve råstoffproduksjonen! Vi vil påstå at det ikke er det samme i hvilket omfang og i hvilket tempo man utvinner en enorm realformue og transformerer den til finansformue. Vi savner vitenskapelige bidrag til denne diskusjonen i Norge. Et argument for en raskest mulig utvinning av råstoffene har vært, at dette betyr mindre risiko og større avkastning enn å la realformuen ?hvile? under havbunnen. På den annen side viser vekstteoretiske studier at en rask utvinning av ikke fornybare natur¬ressurser kan føre til svakere økonomisk vekst (?The curse of natural resources?). Økte inntekter fra en rask utvinning vil da til syvende og sist ikke nødvendigvis føre til økt velstand, men kan ha negative nettovirkninger over tid. Dessuten bekrefter også hypotesen om den ?hollandske syken? at et (for) stort omfang av råstoffproduksjon kan føre til negative realeffekter. Et mer moderat tempo av olje- og gassutvinningen i Norge kunne være en alternativ politikk i forhold til å ha en så stor produksjon som mulig. Kan dette tema muligens være ?tabu? i den offentlige debatten i dag? Vårt bidrag konkluderer med følgende påstand: Selv om tesen om ?råstoffrikdommens forbannelse? (foreløpig?) ikke lar seg bevise for Norges vedkommende, kan vi allikevel vise at Norge er et godt eksempel for at en ekspansiv råstoffsektor skaper spesielle styringsproblemer for den makroøkonomiske politikken.

• Schewe, Theo (2005). Metodeundervisning i økonomistudiene ved Høgskolen i Østfold - organisering og erfaringer hittil. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2005). Vollbeschäftigungspolitik im Paradigmenwechsel. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2004). Høgskolen klarer seg i tøff konkurranse. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2004). Implementierung des Bolognaprozesses im Hochschulstudium in Norwegen und das Studienangebot an der Hochschule Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2004). Multilinguale Kommunikation internationaler Unternehmen im Internet. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2003). Kommuneøkonomiens og velferdsstatens fremtid. s. 8–8. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2002). Statens petroleumsfond – til hvilken nytte? Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2002). Høgskolen i Halden eller Fredrikstad? Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2002). Skal Norge bytte kronen med euro? Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2002). Gjør oljerikdommen Norge fattigere? Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2002). Statens petroleumsfond – eierskap og risiko. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2001). Den brysomme konkurranseevnen. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2001). Multilingual Communication in the Global Network Economy. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2001). Standardisation versus adaptation and the choice of language strategies in international web marketing. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2001). Oljerikdommens synlige paradoks. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo; Neumann, Ingrid & Billeau, Jacky (2000). Bruk av Internett ved leting etter faguttrykk og paralleltekster. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  World Wide Web øker stadig i omfang. Hundretalls millioner tekstdokumenter i mange ulike språk gjøres tilgjengelig for alle og enhver som er tilkoblet det verdensomspennende Internett. WWW er for lengst blitt en mediekanal for mange ulike bruksområder. Ved hjelp av avanserte søkemaskiner og søketeknikker kan man også bruke Web som en gigantisk tekstsamling for å finne frem til parallelltekster om bestemte emner og for å finne riktig skrivemåte og riktig betydning av fagtermer og utvalgte ordfraser. I vår analyse presenterte vi en rekke eksempler som skal vise at man i forbindelse med forskning, utredning og undervisning kan bruke WWW som en tekstsamling i et bredt spekter av problemstillinger innen fagterminologi, oversettelser og fagspråklig tekstproduksjon.

• Schewe, Theo (1999). Globalisering, merkantilisme og tønsethisme. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (1998). Norwegen und die Europäische Union. ?. 4(2), s. 14–15. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2015). Monetary policy regimes and the Nordic model. Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In many contexts, the Nordic countries are regarded as a natural bloc of nations that have common political, cultural and economic characteristics. Open to globalisation, the small Nordic countries are exposed to strong global competition and cyclical influences. Therefore, the basis of the model may be to combine collective risk sharing and openness to globalisation. Studies of the Nordic model do not focus on the question whether the monetary policy regime is a constitutive element of the model. While the core elements of the model have proved to be quite robust and stable, the monetary regimes were exposed to fundamental changes and are quite different today. According to the “incompatible trinity” (Mundell 1968), a country can only choose two of the three following goals: independent monetary policy, fixed exchange rates and free capital movements. As EU-member states, Finland adopted the Euro and Denmark became a member of the ERMII, pegging the Danish Crown to the Euro at a fixed rate. Contrary to a fixed exchange rate regime, the third Nordic EU-member Sweden, as like as the non-EUmember Norway, introduced flexible exchange rates combined with inflation targeting. In his study, I explore the question whether and how the monetary policy regimes are significant to the success of the Nordic Model given the fact that monetary policies in the Nordics were designed quite differently during the past fifteen years In some way, all four Nordic countries have been conducting a monetary policy regime of flexible inflation targeting since the 1990s (Norway as late as from 2001). In a way, all four Nordics have limited power to conduct an independent monetary policy. In order to keep the own country’s international competitiveness, they have to get help from the parties in the labour marked to adapt wage setting compatible to the external inflation target.

• Schewe, Theo (2010). Das skandinavische Modell heute : ein Beispiel moderner keynesianischer Wirtschaftpolitik? Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278253151. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Die Anfänge einer als ?skandinavisches Modell? bezeichneten Wirtschaftspolitik liegen in den dreißiger Jahren des letzten Jahrhunderts. Bereits damals wurden insbesondere in Schweden und Norwegen unter der politisch-ideologischen Führung der sozialdemokratischen Arbeiterpartei und der wissenschaftlichen Unterstützung durch einheimische Ökonomen der ?Stockholmer Schule? bzw. ?Osloer Schule? eigenständige wirtschaftspolitische Konzeptionen entwickelt. Diese waren maßgeblich geprägt von der Adaption keynesianischer Wirtschaftstheorie, gingen aber gleichzeitig weit darüber hinaus. Von den einen bewundert, von den anderen kritisiert, erwies sich das skandinavische Modell im Zeitablauf als sowohl überlehensfähig wie auch anpassungsfähig an die sich drastisch ändernde Umweltbedingungen im Zuge der steigenden Internationalisierung und Globalisierung. In diesem Beitrag wird anhand des Beispiels Norwegen die Frage näher untersucht, inwieweit die Wirtschaftspolitik auch heute noch wissenschaftlich begründet ist und dabei auf Kernelementen einer keynesianischen Wirtschaftstheorie und Politik basiert.

• Schewe, Theo (2005). Makroökonomische Probleme des extensiven Rohstoffexports in einer entwickelten Volkswirtschaft - analysiert am Beispiel der norwegischen Erdölwirtschaft. Universität Hohenheim, Universität Oldenburg, Evangelisches Studentenwerk e.V. Villigst. Fulltekst i vitenarkiv
• Eschenbach, Jutta & Schewe, Theo (2001). Über Grenzen gehen - Kommunikation zwischen Kulturen und Unternehmen : Festschrift für Ingrid Neumann Crossing borders - communication between cultures and companies. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278250921. Fulltekst i vitenarkiv
• Schewe, Theo (2001). Jutta Eschenbach & Theo Schewe (Hrsg.): Über Grenzen gehen – Kommunikation zwischen Kulturen und Unternehmen. Festschrift für Ingrid Neumann Jutta Eschenbach & Theo Schewe (Eds.): Crossing Borders - Communication between Cultures and Companies. Festschrift für Ingrid Neumann. Høgskolen i Østfold. ISSN 9788278250921. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Festskriftet ble overrakt dosent Dr. Ingrid Neumann i november 2001. Boken er en artikkelsamling og inneholder i alt 20 bidrag skrevet av kolleger fra inn- og utland på fire forskjellige språk (engelsk, fransk, norsk og tysk). Utgivelsen er ment som en hyllest og takk for Ingrids mangeårige virke ved Høgskolen i Østfold og for hennes sterke faglige innsats i både undervisning og forskning innenfor disiplinene fagspråk og interkulturell kommunikasjon. Bidragene er sentrert rundt tre områder: (1) Genre- og diskursanalyse; (2) Interkulturell kommunikasjon; (3) Språktilegnelse og språkundervisning. Festskriftet inneholder også en oversikt over Ingrid Neumanns faglige forfatterskap. The Festschrift was dedicated to professor Dr. Ingrid Neumann in November 2001 and contains a collection of 20 articles written by colleagues from Norway and abroad, in four different languages (English, French, German and Norwegian). The publication is issued in honour of Ingrid's many years' work at Østfold University College, and is a tribute to her important contributions to education and research in the fields of language for special purposes and intercultural communication. The articles are grouped together in three thematic fields: (1) Genre and discourse analysis; (2) Intercultural communication; (3) Language learning and language teaching. Finally, the Festschrift gives an overview of Ingrid's academic publications.

• Schewe, Theo (1998). Konkurransesituasjon og markedsføring for økonomistudiene ved Høgskolen i Hedmark på Rena. Høgskolen i Hedmark. ISSN 9788276710359. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Notatet tar opp spørsmålet om behovet for markedsføring av høgskolen på Rena, og her spesielt med fokus på de økonomisk-administrative studier. Mye både analyseresultater og forslag i rapporten vil imidlertid også gjelde for andre studietilbud ved samme avdeling og for øvrig gi viktig bakgrunnsmateriale for tilsvarende drøftinger ved andre regionale høgskoler med sammenlignbar struktur. Arbeidet består av tre hoveddeler: Først presenteres studietilbud, søker- og studenttall for Høgskolen i Hedmarks avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk. Deretter diskuteres resultater fra en detaljert empirisk analyse av nyere statistisk materiale som er samlet inn i forbindelse med samordnet opptak for landets høgskoler og universiteter. Også nyere data fra utdanningsstatistikken fra Statistisk Sentralbyrå analyseres, spesielt med hensyn til studenter i Hedmark og Oppland og deres regionale fordeling. All e disse analysene bekrefter at Høgskolen i Hedmark, for øvrig i likhet med flere andre høgskoler i distriktsnorge, blir spesielt utsatt for nedgang i student- og søkertallene i disse årene. Dette krever spesiell innsats for utvikl This paper has been written as a contribution to the strategic planning process at Hedmark College, Department of economics, social sciences and computer sciences when the author was associate professor of Economics at the same department in 1996-97. The paper deals with the question whether there is a need for more and better marketing efforts in order to attract more students to study programmes in business and administration. The analysis may also give useful information to educational marketing planning at other business colleges. The paper is divided into three parts: (I) First, we give a brief presentation of the study programmes, numbers of students and applicants. (II) A more extensive investigation of recenteducational statistics is focussing on the young peoples’ choice of location when applying for study programmes and starting their studies. The analysis gives strong support to the hypothesis that Hedmark College, like other colleges in the rural areas of the country, compared to colleges in the larger cities, is suffering from a decrease in student supply in accordance with demographic movements. (III) This fact ing av gode studietilbud og for bedre markedsføring av høgskolens programmer og konkurransefortrinn. Dette blir drøftet nærmere i siste del av denne rapporten som avsluttes med en oversikt over tiltak for målrettet markedsføring.

Se alle arbeider i NVA