Galina Shavard

• Risan, Maiken & Shavard, Galina (2026). Mellom akademisering og profesjonsrelevans: Vurdering av lærerstudentenes kunnskap i pedagogikk og elevkunnskap. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis. 20(2), s. 292–310. doi: 10.23865/up.v20.7874. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker hvilke former for kunnskap som etterspørres i summative vurderinger i fellesemnet Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i norsk grunnskolelærerutdanning, og hvilke kunnskapskoblinger det forventes at lærerstudentene demonstrerer. Studien bygger på en kvalitativ dokumentanalyse av dokumenter tilknyttet summativ vurdering fra to lærerutdanningsinstitusjoner. Med utgangspunkt i at vurdering i stor grad styrer studenters læring, retter analysen søkelyset mot spenningen mellom akademisering og profesjonsrelevans innenfor et fag som både skal være identitetsskapende og integrerende. Funnene viser at vurderingskriteriene i hovedsak vektlegger akademiske aspekter ved skriftlige vurderinger, særlig knyttet til tekststruktur, begrepsbruk og anvendelse av pensumlitteratur. Det vil si at selv om oppgaveformuleringene inviterer studentene til å integrere teoretisk og praktisk kunnskap, er slike koblinger i begrenset grad eksplisitt operasjonalisert i vurderingskriteriene. Vurderingsformer som innebærer vurdering av simulert profesjonsutøvelse forekommer sjelden, mens praktisk kunnskap i hovedsak vurderes gjennom studentenes skriftlige refleksjoner og begrunnelser. I tillegg fremstår forventninger til progresjon og kumulativ kunnskapsutvikling på tvers av PEL-emner som svakt artikulert i vurderingsdokumenter. Studien peker ikke nødvendigvis mot behovet for nye vurderingsformer, men primært mot en mer presis operasjonalisering av kunnskapsintegrasjon i vurderingskriterier og sensorveiledninger.

• Risan, Maiken & Shavard, Galina (2025). A systematic scoping review of empirical research on assessment practices in initial teacher education. International Journal of Educational Research. ISSN 0883-0355. doi: 10.1016/j.ijer.2025.102753. Fulltekst i vitenarkiv
• Shavard, Galina; Afdal, Hilde Wågsås & Mausethagen, Sølvi (2024). Redefining teacher quality in the context of increased accountability in Norway: Professional ethics as practiced. I Knudsen, Lars Emmerik Damgaard; Wiberg, Merete; Petersen, Karen Bjerg & Haastrup, Lisbeth (Red.), Teacher Ethics and Teaching Quality in Scandinavian Schools: New Reflections, Future Challenges, and Global Impacts. Routledge. ISSN 9781032509303. s. 19–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Shavard, Galina (2022). Teacher agency in collaborative lesson planning: stabilising or transforming professional practice? Teachers and Teaching: theory and practice. ISSN 1354-0602. 28(5), s. 555–567. doi: 10.1080/13540602.2022.2062745. Fulltekst i vitenarkiv
• Shavard, Galina (2022). Teachers’ Collaborative Work at the Boundaries of Professional Responsibility for Student Wellbeing. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. s. 1–13. doi: 10.1080/00313831.2022.2042851. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Wellbeing is a current theme in educational policy. However, responsibility for ensuring student wellbeing is an underexplored aspect of teacher professionalism. Although the scope and boundaries of those responsibilities are becoming to a greater extent defined externally, this does not make teachers’ work more straightforward. This article examines how teachers handle ambiguity and tensions in order to find practical solutions in routine work with issues of student wellbeing. Extended observations of collaborative work in a Norwegian primary school and interviews with teachers form the dataset. The analysis centres on different patterns of handling ambiguity and tensions in everyday work. The conclusions highlight the significance of workplace collaborative contexts oriented toward making the complexity and underlying normative tensions of wellbeing work more visible and approachable.

• Shavard, Galina (2021). From school improvement to student cases: teacher collaborative work as a context for professional development. Professional Development in Education. ISSN 1941-5257. s. 1–13. doi: 10.1080/19415257.2021.1879216. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research has extensively linked teacher collaborative work with opportunities for both explicit and implicit professional development. However, while teachers work together more often than before, little is known about how workplace collaborative contexts are structured in terms of who and how frames the problems of practice. Drawing on an ethnographically inspired case study, this article examines three common collaborative contexts and discusses how and why different ways of structuring them through problem framing mattered for professional development. The findings reveal that the context intended for school improvement offered only incidental opportunities for teachers to engage in problem framing. The ‘work works’ question was central in structuring the contexts intended for professional development and often acted as a limiting frame. In contrast, teachers’ work with student cases involved broader opportunities for explorative problem framing. The analysis emphasises the role of framing questions in structuring teacher collaborative work.

• Shavard, Galina (2016). Public pedagogy and the city : museums, libraries, and cultural centers as sites for multicultural education. FLEKS - Scandinavian Journal of Intercultural Theory and practice. 3(2), s. 1–13. doi: 10.7577/fleks.1831. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Shavard, Galina (2025). A systematic review of empirical research on assessment practices in initial teacher education. NERA 2025. Helsinki. Fulltekst i vitenarkiv
• Shavard, Galina (2024). Professional ethics in the context of increased accountability in Norway. NERA 2024. Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Shavard, Galina (2023). Faglige problemstillinger drøftes ikke nok innad i skolen. [Journal]. Utdanningsforskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lærersamarbeid regnes som en viktig strategi for å utvikle lærerprofesjonalitet. En ny studie viser imidlertid at utviklingsarbeidet taper i forhold til mer løpende oppgaver i skolehverdagen.

• Mausethagen, Sølvi; Shavard, Galina; Knudsmoen, Hege; Lorentzen, Marte & Osland, Oddgeir (2019). Regelverksetterlevelse i grunnopplæringen. Senter for profesjonsstudier. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med dette prosjektet har vært å få økt kunnskap om regelverksetterlevelse i norske fylkeskommuner, kommuner og skoler, og å utlede noen anbefalinger for hvordan kompetanse og arbeid med regelverket kan styrkes i skoler, kommuner og lærerutdanning. Gjennom analyser av tilsynsrapporter og intervjuer av fylkeskommunale ledere og kommunale ledere, rektorer og lærere ved ti skoler i fem fylker og kommuner har vi vist til delvis ulike forståelser og praksiser knyttet til bruk av regler, men også at det er mange likhetstrekk med hensyn til hvordan skoler og kommuner jobber med regelverket. Likhetstrekkene handler særlig om hva aktørene ser som sentrale utfordringer knyttet til bruk av regelverket, og om rutiner og prosedyrer som har blitt etablert som måter å håndtere skjønnsrommet på. Etablering av rutiner følger som konsekvens av tilsynene som fylkesmennene gjennomfører, og som konsekvens av fylkeskommunale eller kommunal kvalitetsvurderingssystemer og lokalt utviklingsarbeid. Vi har i prosjektet sett spesielt på spesialundervisning og skolemiljø, der individuelle rettigheter er gitt tilelevene samtidig som saksområdene representerer områder der rommet for skjønnsutøvelse er relativt stort. Begge områdene blir da også av informantene vurdert som spesielt krevende og «tunge», mens det er spesialundervisning og grenseoppgangen til tilpasset opplæring som oppfattes som særlig utfordrende. Denne kompleksiteten har sannsynligvis sammenheng med at det er større diskrepans mellom elevenes rettigheter og hva ressurssituasjonen gjør det mulig å få til rent faglig. Dette betyr også at minimumsprosedyrer som etableres på disse områdene, bare til en viss grad kan støtte aktørene i deres streben etter å etterleve reglene. Tilsynet som en bestemt type kunnskaps- og resonneringsform vil støtte opp om fylkenes, kommunenes og skolenes etablering av rutiner og prosedyrer – og dermed bidra til å sikre regelverksetterlevelse i form av minstestandarder, men gir i mindre grad støtte til rettslig og fagligpedagogisk resonnering lokalt. Når vi også ser at utviklingsarbeidet i varierende grad blir knyttet både til regelverket i seg selv og til sentrale områder i loven, kan dette da gi seg utslag i mange adaptive rekontekstualiseringsprosesser der søkelyset først og fremst er satt på å etablere rutiner og prosedyrer i en mer standardisert form enn tidligere. Dette vil i mange sammenhenger være gode og tilstrekkelige tiltak for å styrke regelverksetterlevelsen på mange saksområder i opplæringsloven, men vil i varierende grad kunne representere tiltak som stimulerer til mer transformerende prosesser der skolene lager seg nye mål og strategier for hvordan de skal arbeide med å utvikle god praksis innenfor ulike saksområder i regelverket.

Se alle arbeider i NVA