- Folk som bruker velferdstjenester er sjelden i fokus i velferdsdebatter, noe vi mener de burde være, sier Marjo Kuronen, professor i sosialt arbeid ved Universitetet i Jyväskylä og en av arrangørene av EMER-nettverket (Explorations of Marginalized People's Everyday Resistance). - Derfor ønsker vi å forsterke stemmene deres gjennom vår forskning – velferdsmottakere besitter unik kunnskap som virkelig må løftes frem.
Et eksempel som nettverket har diskutert er hvordan det gikk med eldre mennesker under COVID-19-pandemien. Både eldre som bor i eget hjem og de som bor i omsorgsinstitusjoner møtte betydelige restriksjoner. Mange følte at de ble fratatt evnen til å ta beslutninger om eget liv. Å være voksen, men ikke være i stand til å vurdere risiko selv, kan være nedverdigende. Men ble stemmene til de eldre virkelig hørt under pandemien?
Velferdsmottakere besitter unik kunnskap som virkelig må løftes frem.
Marjo Kuronen, professor i sosialt arbeid ved Universitetet i Jyväskylä
Kommende publikasjoner
Nettverket redigerer et spesialnummer om hverdagsmotstand i velferdssamfunn, som utgis av Journal of Resistance Studies, utlysningen er publisert på tidsskriftets nettside. Nettverket forbereder også et spesialnummer for tidsskriftet Nordic Social Work Research, som utlyses senere i vår - se call for papers. I tillegg jobber nettverket med en større søknad om forskningsfinansiering der de tar sikte på å finne nye måter å løfte disse stemmene frem. Men det er ikke bare i den generelle debatten at velferdsbrukernes stemmer trenger å bli hørt mer; også i forskningsverdenen må metodene som forskerne bruker reflektere hvordan man skaper kunnskap sammen med – og ikke bare om – individer som bruker velferdstjenester.
- Det er av største betydning at vi skaper kunnskap om velferdstjenester sammen med de som er mest berørt, sier Majken Jul Sørensen, førsteamanuensis i samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold. - Når vi snakker om "velferdstjenester" mener vi også barnehager og skoler og barna som går i dem. Barna sitter på helt unik kunnskap, og derfor bør de også ha en aktiv rolle i å produsere forskningen om disse institusjonene. Det er derfor vi ønsker å gi ut disse spesialnumrene og håper vi kan sikre finansiering – for å kunne utvikle effektive metoder for å fremheve de stemmene som så sjelden blir hørt.
Barna sitter på helt unik kunnskap, og derfor bør de også ha en aktiv rolle i å produsere forskningen om disse institusjonene [skoler og barnehager].
Majken Jul Sørensen, førsteamanuensis i samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold
EMER-nettverket holdt en workshop ved Høgskolen i Østfold i Halden i november 2023, hvor forslagene til spesialnummer ble ferdigstilt. Interesserte forskere: hold utkikk etter fremtidige utlysninger, og ikke nøl med å kontakte nettverkskoordinator Majken Jul Sørensen. Kontaktinformasjon finnes på EMER-nettverkets hjemmeside.
EMER-nettverket ble dannet i 2022 og er et samarbeid mellom Karlstad Universitet, Sverige, Universitetet i Oslo, Norge, Høgskolen i Østfold, Norge og Universitetet i Jyväskylä, Finland.
Nettverket var i 2022 og 2023 finansiert av The Joint Committee for Nordic research councils in the Humanities and Social Sciences (NOS-HS).